Loggbok fra Thailand Hei. Velkommen til min Loggbok fra Thailand. Noen vil kanskje hevde at dette er en dagbok. Det er det IKKE. En dagbok er noen skriblerier nedskrevet av småjenter. Dette er en loggbok. En loggbok er altså en slags form for dagbok, bare det at den er skrevet av en mann og er derfor mye tøffere og mer maskulin enn en dagbok. Bare for å ha det klart liksom. Hvis du leser litt fra andres reisebrev fra Thailand vil du enkelt finne ut hva du må gjøre for å skaffe visum og lignende ( jeg fant det i det minste ut). Jeg har derfor ikke skrevet noe om dette er. Men hvis du ønsker å finne ut av noe av det man kan oppleve i Thailand ønsker jeg deg lykke til med loggboklesingen. PS: Fant ut etter å ha lest gjennom loggboka mi at det kan synes om jeg har mistrivdes i Thailand. Det har jeg IKKE, jeg har derimot hatt en kongetur som jeg kommer til å huske for livet. Så hvis du leser dette for å finne ut om du bør søke deg til Thailand, ikke tvil, søk. Du kommer aldri til å angre. Litt info: Baht NOK del på 10 og gang med 2 ( 100 = 100/10*2= 20 Kroner)(egentlig 16 kroner) 17 Juni - -Ankomst Bangkok. Etter en ultrakjedelig flytur på et fly fullt av norske menn med deres respektive thailandske koner ( var faktisk ikke et eneste rent vestlig par på flyet!!). - -Ble møtt på av to representanter fra IAESTE som tok med til universitetet hvor jeg skulle være et par dager. - På skolen bodde det allerede flere IAESTE folk som jobbet i byen. Samme dag som meg ankom også en engelskmann, Simon. Den samme kvelden stakk vi og Kob, en fra det lokale IAESTE kontoret og spiste. Konge førsteinntrykk av maten i Thailand. Vi på et ganske bra sted, allikevel kom regninga på ca 200 (ca 40 NOK) Baht per pers. Som en ekstra bonus var det live underholdning av noen utrolig, ehh, smarte dansere. 18 Juni - Drog sammen med en gjeng til helgemarkedet. Dette er rett og slett et enormt svært marked på størrelse på fem fotballbaner. - Betalte ca 160 Baht (32 NOK) for ei skjorte, noe som må sies å være en ok pris.
- Kjøpte også noen boxere som var såkalt one size fits all, men det kan jeg si med en gang, det gjelder ikke for 193 høye nordboere. Er sikker på at min evne til reproduksjon synker som en stein hver gang jeg bruker disse. - Festet på et sted som tydeligvis var for rike folk i Thailand - Drakk store mengder Whisky med vann og brus, the Thai way 19 Juni - sightseeing dagen. Besøkte Grand Palace og The sleeping Buddha. Må ha kostet en formue å lage og ikke minst vedlikeholde - Tok en båttur på elva og det er rett og slett helt sykt å se forskjellene i levestandard i Thailand - Spiste på en kongerestaurant ved elva kalt In Love ( når noe i Thailand har et engelsk navn betyr det at det er ekslusivt) 20 Juni - Besøkte Thailands største skyskraper, her spiste vi en konge buffet med kinesisk, japansk og europeisk mat ( her begynt også problemene, trur sushien tok knekken på magen min) - Avreise til Lampang, reiste på sovekupe med AC, noe som var vel og bra, er nok dog litt for lang etter thailandsk målestokk og sov med bena godt stikkende ut 21 Juni - Kom meg av toget av ren flaks ( ingen beskjed om ankomst her nei) ble møtt av to fra EGAT som knapt kunne et ord engelsk ( det skulle vise seg at dette gjaldt for nesten alle på jobben) - Fikk litt problemer på jobben da de trudde at de skulle få en Mekanisk Ingeniør student. Klarte delvis å ro meg unna ved å si at Energiteknikk var en blanding av Mekanisk og Elektrisk ingeniør. En liten hvit løgn har aldri skadet - Møtte en annen IAESTE kar på som også Jobbet der. Michael fra Tyskland, han hadde alt vært der i tre uker og virket glad for å møte noen som snakket noenlunde engelsk - Tja, gjorde ingenting hele dagen bortsett fra å fra å snakke om Norge og dra dårlige spøker av typen: I Norge er det faktisk så kaldt at kvinnene går gravide i 15 måneder osv osv. - 22 Juni - Ble tatt med til en fyr som tydeligvis var ansvarlig for Trainees, han snakket faktisk bra engelsk og han forklarte meg oppbyggingen til kraftverket - Litt info om kraftverket o 10 kjeler (units), 4 på 150 MW og 6 på 300 MW
o bygget av japanske og canadiske deler o Kullet i gruva er av svært dårlig kvalitet noe igjen medfører at kraftverket slipper ut store mengder dritt i lufta ( Han sa kanskje ikke det rett ut, men det stemmer i stor grad) 23 Juni - Hadde i flere dager gått rundt med jalla mave, den slo til for full nå. Våkna med feber og måtte holde meg hjemme - Ble vekket i 12 tiden av to meget bekymra kollegaer som ville ha meg med til en lege - Klarte å overbevise dem om jeg ville vente til neste dag for å se om jeg var like ille. Litt feber er jo tross alt bare kroppens måte å fikse problemet selv på 24 juni - Mye bedre enn i går, noe som jo passet bra siden jeg og Michael skulle reise til Chang Mail, Thailands nest største by - Opplevde faktisk strømbrudd på jobben, noe som jo er lett ironisk når det blir produsert 2400 MW 100 meter unna, de andre på jobben la seg rett og slett for å sove. Dette er et godt eksempel på den Thailandske bedageligheten. Det er aldri noe stress. - Tok bussen fra jobb til Lampang og da vi ankom busstasjonen rakk vi så vidt bussen til Chang Mai. Da vi gikk inn i bussen skjønte vi at vi hadde gjort en aldri så liten tabbe. Bussystemet i Thailand er nemlig bygd av tre forskjellige busser, Regular, Air Condition og VIP. Den bussen vi tok var en regular, dvs fem personer i bredden og seter definitivt tilpasset små Thai folk og ikke storvokste nordboere. Men billig det var det, 52 Baht ( 10 kroner) for en to timers busstur. - Etter å ha ordnet oss et dobbeltrom ( med separate senger!!!!!) til 300 baht (60 kroner) per natt var det bare komme seg ut og oppleve Chang Mai. - VELKOMMEN TIL TURIST HELVETE - Nattmarkedet var rett og slett grusomt, fullstappet av feite amerikanere og sykt innpåslitne selgere. Nei jeg trenger ingen billig rolex, Ja, jeg har allerede en polyester dress, jeg trenger ikke en dyr håndsydd en. Så ille var det faktisk. Skal dere noen gang til Chang Mai så hold dere milevis unna nattmarkedet 25 Juni - Denne dagen vandret vi heller litt rundt i resten av byen og vi trengte bare å gå 200 meter fra nattmarkedet før gatene var helt tomme for turister. Vi fant store markeder med lave priser, vi spiste en konge middag til 60 baht på toppen av et
stort kjøpesenter og det beste var at det nesten bare var lokale som handlet på disse stedene. - Senere på dagen ble vi stoppet av en Tuk Tuk sjåfør som ville ta oss med på en tempelomvisning. Vi sier vanligvis nei til slikt men denne karen var en bedre salgsmann enn gjennomsnittet. Han hadde med seg anbefalingsbrev fra andre turister, både på tysk og norsk. Men tre templer senere ble jeg ganske lei av templer, har man sett ett har man sett alle liksom. - På kvelden stakk vi til Riverside Cafe, et sted som har en flott blanding av turister og lokale besøkende samt et absolutt helt ok live band. - Møtte noen lokale jenter som jobbet på en lokal Honda fabrikk og løy litt om at jeg kjørte en Civic. - Lærte en lokal fyr som insisterte å spandere Whisky på meg hva Bottoms Up betyr. Etter 5-6 glass måtte han si stopp. - Møtte noen andre jenter som ville ta meg med til en lokal bule kalt Easy, de var derimot ikke så gira på å ta med Michael som på dette tidspunktet var langt forbi sans og samling (og jeg som trudde at tyskere kunne drikke) - Easy visste seg å være et gigantisk hotell med minst tusen besøkende, hvorav samtlige var lokale folk, tydelig at i Thailand gjelder de strenge åpningstidene (alt stenger klokka ett eller to) kun for turistene. - Kom meg hjem i fire tiden og fant Michael delvis sovende på senga og delvis på gulvet. Men skjorta var faktisk perfekt hengt opp. 26 Juni - Var i en grusom dagen derpå form og helt til bussen gikk vandret vi bare rundt i tåka på for å slå i hjel litt tid. - Siden den forrige bussturen var litt vel ukomfortabel valgte vi å kjøpe oss VIP billetter tilbake til Lampang. VIP bussen var mildt sagt mye bedre, brede komfortable skinnseter, tre stoler i bredden, og ei søt dame som ga oss forfriskninger. - Vel tilbake til leiligheten fikk jeg feber igjen og lå og vred meg det meste av natta. 27 Juni - Stakk på jobben bare for å komme meg til en Lege. Ganske spesielt å få utlevert antibiotika av en lege som knapt snakker engelsk. Men ved hjelp av fingerspråket og fraseboka mi klarte jeg da tilslutt å finne ut av doseringen - Stakk rett hjem til leiligheten etter legebesøket, dopet meg ned på en rekke medisiner og la meg til og sove. - Klokka 2400, har sovet så mye at jeg sikket ikke får meg en blund på et par dager og registrerer at jeg er plent nødt til å kjøpe noe maurmiddel. Har nå prøvd å ta knekken på utyskene ved hjelp av 200 kroners parfyme, vaskemaskinpulver ( som jeg trudde var noe av sterkeste som var å oppdrive) samt såpe, men det blir bare
flere og flere av disse beista for hver dag og jeg innbiller meg at de bare blir større og større. 28 Juni - Helt utrolig. Dette var lønningsdagen på jobb og derfor drog nesten samtlige hjem ved lunsjtider. - Møtte flere fra jobben på den lokale restauranten, da var feiringen godt i gang. - La meg med feber uten å klare å sove noe særlig 29 Juni - Fire andre på jobben drog meg med på en rundtur til Kullmina og det er rett og slett utrolig hvor stor den er. Leste et sted at 20000 tusen så langt har måttet flytte for å rydde mer plass!! - Det skal da også litt kull til når en føder tilfører ca 50 tonn i timen og det er fire fødere per kjele og ti kjeler. - Det visste seg også at dette var dagen da vi skulle feire lønningen ( var visst en fet bonus også). Dermed bar det til restauranten for å spise. Spisingen skulle senere utvikle seg til en fire timers lang karaoke fest. Musikkvideoene er virkelig spennende, de består helt enkelt av ei pen og mer eller mindre lettkledd Thai dame som vi følger i forskjellige omgivelser. - De skulle selvfølgelig også ha meg til å synge og da jeg tilslutt lot meg overtale til å synge Hotel california visste deg seg at dama som vandret rundt i filmen befant seg i Norge!!. - Ellers har faktisk fått ordna internett i leiligheten og på tross av at det er en ustabil og treg modem forbindelse er det MYE mer enn jeg hadde forventet på forhånd 30 juni - Gjorde ingenting på jobb før lunsj, etter lunsj ( og en time med bordtennis) ble jeg med bort til kraftverket for å ta noen bilder og så surfet jeg resten av arbeidsdagen. - Etter jobb tenkte jeg at jeg skulle prøve å få en oversikt over området hvor jeg bor så jeg gikk meg en tur på campen, og den er rett og slett enorm. Et lett anslag kan være at det bor 1500-2000 her og alle jobber eller er i familie med noen som jobber i EGAT. - Hørte også i dag at det jobber 3000 personer i tilknytning til EGAT. Med en maksproduksjon på 2400 MW skulle det tilsi at det produseres 0.8 MW per person. Jeg kjenner ikke noen tall fra andre kraftverk, men disse imponerer ikke. - Regnet meg for gøy fram til at dette ved en antatt gjennomsnittslast på 60 % skulle tilsi at en arbeider produserer 1.92 MW/H per arbeidet time
- Med en KW/H på 0.2 kroner ( kan aldri tru at de kan kreve mer en det i thailand, må sjekke i morra) skulle dette tilsi at EGAT tjener 384 kroner per arbeider og noe sier meg også at det aldri ville ha funket i Norge. 1 Juli 2 Juli 3 Juli 4 Juli - ble med et par andre på jobben og tok noen bilder av ei kjele som er avslått grunnet driftstans ( brennerene var for tildekket av sot til å kunne bevege seg) - Kjelen hadde i et par dager blitt kjørt på kull med 30% kalsium ( vanlig er 25 %). Dette ble gjort fordi man om ca ti år kan bli nødt til å kjøre alle kjelene på dette (man går tom for dårlig kull og må gå over til veldig dårlig kull) - Sjekket litt på internett og fant ut at Statkraft har en produksjonskapasitet på ca 10000 MW og ca 2000 ansatte. Det burde sette ting litt i perspektiv. - Etter jobben stakk vi til Lampang. Fant oss et bra og rent hotell hvor vi betalte 400 baht for et stort rom med to enkeltsenger. - Stakk på en lokal bar og snakket endel med noen lokale jenter, selv om samtalene her ofte foregår med enstavelsesord - fikk shoppet en god del denne dagen, på tross av at det ikke akkurat er enkelt å finne klær i min størrelse her. Har grunnet dette endret fremgangsmåten litt når jeg shopper sko, jeg spør ganske enkelt om hvilke sko de har i str 45 ( den absolutt største størrelsen de har her, og selv de er ofte for små) - Drog på pub til pub hopping om kvelden. Endte tilslutt opp på det samme diskoteket som dagen før. Hadde egentlig håpt at jeg skulle treffe noen andre turister slik at jeg kunne føre en samtale uten å måtte ty til fingerspråket, men i Lampang er det tydeligvis helt raka for turister. - På diskoteket var det også mange transseksuelle ( menn som kler seg som damer), noe som faktisk er et vanlig syn i Thailand - Stod opp, spiste mat og drog tilbake til leiligheten - Nok en rolig dag på jobb, men det skal sies at det gjaldt for samtlige - En av kollegaene mine (Mr. Nattawuth) foreslo at hvis jeg var trøtt kunne jeg bare gå å legge meg inne på konferanserommet, jeg takket høflig nei men en halvtime senere møtte jeg han søvndrukken på vei ut av konferanserommet - Etter lunsj ble jeg med to andre kolleger til et sted for munker litt oppe i lia, inne i fjellet hadde de stilt opp et par og tjue buddha statuer i forskjellige størrelser. Dessuten var gulvet fliselagt og det føltes unektelig litt sært å vandre rundt på sokkelesten inne i et fjell
- Forsøkte å få gjennomført en treningsøkt etter lunsj, men trykkende hete og hodepine etter for mye internettsurfing gjorde dette litt vanskelig. 5 Juli - Rolig dag på jobben, for alle - Fulgte kollegaens råd om å ta meg en lur og klarte faktisk å slukne et par minutter (Nattawuth lå allerede og sov da jeg gikk inn i konferanserommet) - En unit gikk ned ( en kjele) og siden vi må vente til den blir kjølig nok før den kan inspiseres, drog vi ikke ut og kontrollerte den før i fire tiden. Mens vi ventet på dette satt vi nede hos verkstedgutta ( gutta på gulvet) og drakk øl ( dvs, de drakk, jeg takket høflig nei) - Det visste seg at femti meter med vannrør var ødelagte og måtte fikses. Dette måtte visst også gjøres i en viss fart fordi man tapte ca 9 mill baht for hver dag en unit var nede. Endel av kollegaene ble derfor igjen og jobbet overtid. - Gjennomførte en joggeøkt etter jobb, trur det er første gang på over et år. 6 Juli - Tja, en svært rolig dag på jobben - Fant ut det går en buss fra kraftstasjonen til Bangkok hver fredag klokka to, det er selvfølgelig geniale nyheter siden jeg kan spare mange timer på å ta den bussen. Det at den koster 100 baht er selvfølgelig heller ingen ulempe - Drakk øl på jobben i dag, noe med at det tross alt bare var en time igjen av arbeidsdagen så da passet det med øl. De siste to dagene har jeg altså for første gang i midt liv sovet og drukket øl på jobben. Ehh, sovet har jeg forresten gjort flere ganger på jobb i forsvaret. 7 Juli - For å ta EGAT bussen til Bangkok måtte jeg kjøpe en billett og dette måtte selvfølgelig gjøres gjennom chain of command. Min sjef hadde ingen problemer med dette, men billettkontoret nektet meg å kjøpe billett siden jeg ikke var ansatt hos EGAT. - Nå har det jeg jo slik at jeg faktisk er ansatt hos EGAT men jeg fikk ingen gjennomslag for mine argumenter. - Ble så irritert at jeg tok meg fri neste dag slik at jeg kunne ta en tidlig buss til Bangkok om morgenen. - Ellers gjorde jeg lite denne dagen bortsett fra å bli med bort til den defekte boileren og ta en titt på de hva de gjorde for å fikse denne. Det var visst ganske mange vannrør som hadde gått og disse måtte skiftes. - Tok også et bilde inne i boileren som viser to arbeidere som sitter på noen vannrør ca fem meter over bakken, den ene hånda bruker de til å holde seg fast og den andre til å operere vinkelsliperen, sikkerhetsutstyr er fullstendig fraværende.
- Gjennomførte noe som nesten kan kalles en styrkeøkt, svetten fosset etter bare to armhevinger men jeg fikk da gjort litt - 8 Juli - Tok den første bussen som gikk til Bangkok den morgenen og ankom Bangkok i 5 Tiden. - Klokka sju var jeg ferdig innlosjert på rommet og på vei i en taxi på vei til fest. - Vi ( Bryan, Kob, + mange flere) drog til det samme stedet som for tre måneder siden. Som vanlig ble det mye dansing og svært mye Whisky og cola - Da stedet stengte i to tiden foreslo de lokale at vi skulle dra til et annet sted som hadde åpent, for å komme dit kjørte to av de lokale vi hadde festet med - Det er faktisk noe av det mer skremmende jeg merker med meg selv når jeg er her, for hvis noen i Norge hadde tilbudt meg skyss etter når jeg visste at de hadde drukket hadde jeg ikke engang vurdert å si ja. Men her i Bangkok, et av de verste trafikkpunkter i hele verden er det liksom ikke så farlig - Vi festet på det andre stedet til rundt 5 tiden, da måtte jeg dra for å møte Michael som kom med nattoget fra Lampang. 9 Juli - Møtte Michael på universitet i seks tiden. - La meg for å sove i 30 minutter før vi måtte dra for å møte de andre. - Var hele dagen på sightseeing i Ayutthaya, et sted fullt av veldig gamle templer, elefanter og Japanske turister på chartertur. - Satt elefant for første gang, noe som var sabla fett - Om kvelden ( fremdeles med 30 minutter søvn) drog vi på pub igjen. - Vi var nå en enda større gruppe på sikkert 15 personer av alle nasjonaliteter ( Norge, Tyskland, USA, Ecuador, Østerrike, Tadjikistan, Thailand). - Da utestedet stengte drog vi hjem til to av jentene for Nachspiel. De bodde 4 mil unna, noe som gjorde at vi måtte betale hele 250 Baht for taxien - Slukna i seks tiden 10 Juli - Meg og Michael drog tilbake til universitetet i 9 tiden og la oss for å sove et par timer - Resten av dagen brukte jeg på å rusle rundt på Weekend markedet. Jeg trur jeg var der i ca 4 timer, uten å gå et sted to ganger. - Kjøpte bare et belte og ei garantert helt ekte Diesel skjorte for 150 baht - AC en var defekt i bussen jeg skulle ta, så etter litt fram og tilbake ble vi omdirigert til en annen buss og litt senere kom ei dame for å gi meg en ny billett påstiftet 108 baht i retur. 11 Juli
- Ankom Lampang bussterminal klokka halv seks om morran og måtte vente i to timer før bussen til jobb gikk - Klarte selvfølgelig å miste bussen da jeg stod på feil sted og ventet, heldigvis hadde jeg nummeret til en på jobb ( han ene som faktisk kunne engelsk) og han kom og henta meg - I ti tiden drog jeg og to kollegaer for å se på et hus, for meg så det ut som et helt ordinært og kjedelig hus men han ene knipsa det han var god for. - Etterpå bar det til en restaurant for mat og Shinga ( øl). Vi var sikkert på restauranten i to timer og jeg noterte da også for første gang ( når jeg tenker meg om har jeg sett det før) hvor direkte og ofte frekt thailandske menn snakker til damer. Hun som tydeligvis var sjefen der var ei ganske fyldig dame og kollegaene mine ( som tydeligvis kjente henne godt) kommenterte dette titt og ofte, de ville til og med ha meg til å være enig med dem. - Han ene sa til og med at han ikke likte fyldige damer og sa at han likte de små, samtidig som han pekte på ei av serveringsdamene ( ei søt jente på kanskje 20 år). - Det skal sies at alle lo og syntes at dette var veldig artig ( ja damene også), men jeg fant det hele ganske usmakelig ( kollegaen min har forresten ei datter på rundt 18 år) 12 juli - gjorde ingenting hele arbeidsdagen men jeg skaffet meg msn adressen til 8 andre IAESTE studenter ( de jobber seg ofte ikke i hjel de heller) så jeg fikk chattet litt og avtalt neste langhelg. ( skal dykke i tre dager ) 13 juli - Var og henta den første lønningen i dag. Fikk betalt for perioden 20/06/2548 til 30/06/2548, ti dager med andre ord. Så i helga skal jeg slå meg helt løs, har 2200 baht som brenner i lomma mi. - Fant ut at EGAT har 7000 ansatte og ikke 3000, det gjør at bergningene mine må justeres ørlite grann - Fikk låne en motorsykkel på jobben i dag. Hjelm er det litt dårlig med så jeg tok på meg plasthjelmen som jeg bruker på kraftverket og et munnbind. - Jeg og Michael kjørte oss en tur etter jobben og det var rett og slett sykt hvor mye oppmerksomhet vi fikk. Vi stoppet etter en stund og spiste fried fish på en ok restaurant, de kunne selvfølgelig ikke engelsk og vi hadde glemt frasebøkene, men heldigvis fikk de tak i en kar som kunne litt og maten smakte godt den - Sykkelen jeg lånte var en 125 kubikk, men den var faktisk overraskende kvikk. Klarte å få den opp i 110 på nåla med to på ( fremdeles med en plasthjelm på hodet og kortarmet skjorte, ikke bra) 14 Juli
- Meg og Michael stakk til Lampang rett etter jobben for å spise Pizza. Dette var min første pizza på over en måned og den smakte rett og slett herlig - Etterpå drog vi til et stort kveldsmarked som rett og slett solgte alt mellom himmel og jord. Dvs : mc deler, brukte sko, verktøy, mobildeksler, klær osv osv - Siden en ukomfortabel tur med en pickup tilbake til leiligheten koster ca det samme som et hotell rom (300-400 baht) sjekket vi like greit inn på ett hotell for natta 15 Juli - Klarte å finne den rette bussen fra lampang til jobb - Gjorde lite bortsett fra å sende litt mail o.l på Jobb - Senere på dagen klarte Michael å glemme nøklene når vi gikk for å spise og han måtte derfor, etter at jeg hadde løftet han opp på verandaen, klatre inn gjennom baderomsvinduet ( bra bilder ble tatt). 16 Juli - Avreise med EGAT sitt Maratonlag til Pattaya. - Klarte nesten å forsove meg til bussen men våknet ti på fire ( bussen skulle gå klokka fire) av at Michael banket i taket. - Bussen gikk selvfølgelig ikke klokka fire, men derimot rundt klokka fem. Deretter var det start og stopp i en evighet for å hente folk på de mest bortgjemte steder i Lampang. Ca klokka syv forlot endelig bussen Lampang, da var det selvfølgelig tid for frokost, og slik fortsatte det hele turen, Pissepause, tanke diesel, lunsj, SHOPPE!!!, ny pissepause ( pissing kan visst ikke kombineres med spising ). Det skal selvfølgelig sies til bussjåførens forsvar at han gjorde sitt ytterste for å ta igjen det tapte ved å kjøre som om han hadde stjålet både buss og drivstoff. - Vi ankom Pattaya ca halv seks. Dvs tretten og en halv time på en reise som lett kan gjøres på ti timer. - Pattaya: dette stedet må være et av de sykeste, mest overdrevne og kvalmeste steder på jord. I det ene øyeblikket kan du se en småbarnsfamilie spise mat på en restaurant, idet neste står du rett siden av en feit gammel mann mens han diskuterer pris med ei Thai jente på maks atten. Prisene var også mye høyere her enn jeg har sett noen andre steder i Thailand ( for klær og mat!!!). Så såfremt du ikke er en patetisk, moralsk forkvaklet middelaldrene mann kan jeg ikke se noen hensiskt med å dra til Pattaya, hvis det da ikke kun er for en dagstur ( som det var i mitt tilfelle ) - Siden Michael skulle løpe maraton klokka fire neste dag og jeg hadde problemer med å finne en bar der ingen fortalte meg at jeg var en hansom sexy boy hvert andre sekund, gikk jeg tidlig til seng. 17 Juli - Stod opp klokka syv siden jeg hadde lovet å ta bilder av Michael s målgang. Den ble det dog lite av da han måtte bryte halvveis med skadet kne.
- Senere drog vi til en strand som var for ferierende Thai folk. Jeg og Michael var faktisk de eneste vestlige under 40 på hele stranda ( var flere vestlige menn med sine Thai koner der) - Selve stranda var endel annerledes enn det jeg er vant til. Thailenderne soler seg aldri, og det var derfor plantet mange trær tett inntil vannet slik at man kunne sitte i skyggen. - Oppdaget også at ingen kunne svømme, noe som fort gjorde meg til en liten attraksjon når jeg var ute og svømte - Ellers bestod resten av dagen av mye mat og store mengder Whisky, ikke en av de sikkert 50 Thailenderne som var med på turen kunne engelsk, så samtalene ble lett amputerte, men det kom seg etter hvert som whisky flaska ble tommere. - Litt etter at det hadde blir mørkt fikk Michael det for seg at han ville ta seg en svømmetur. Da ble det full oppstandelse blant de lokale som fysisk måtte hindre han fra å svømme. Jeg skal glatt innrømme at svømming i mørket i beruset tilstand ikke er det smarteste du kan gjøre, men at et folkeslag som glatt fyllekjører i rushtrafikken eller pakker tjue stykker bak på planet av en pickup skulle bry seg så hardt om en liten svømmetur er jo smått ironisk. - Etter Michaels forsøk på å svømme fikk vi to vakter som passet på oss og mer eller mindre førte oss til rommet vårt i ti tiden. Etter å ha ventet der en halvtime stakk vi ut til stranda igjen og tømte ei whisky flaske som vi hadde liggende. 18 Juli - Vi hadde dagen i forveien fått beskjed ( ved hjelp av fingerspråket) om at bussen skulle gå klokka åtte. Denne gangen visste det seg at de mente åtte presis, for da de så meg gående mot dusjen tjue minutter før bussen skulle gå, ble de meget bekymret. - Jeg rakk selvfølgelig bussen med glans og jammen drog vi ikke klokka åtte på slaget, bare for å stoppe en halvtime senere. Og slik foreløp den dagen. Jeg og Michael talte totalt ni stopp før vi ankom Lampang ( og begynte på slippe av folk stoppene ). Denne turen tok derfor femten timer. 19 Juli 20 Juli - En unit på jobben hadde stoppet i helga og ingeniørene måtte derfor opp for å ta bilder. Jeg visste på forhånd hva som var feil og at de bare skulle opp og ta bilder for så å returnere til kontoret, så jeg var derfor ikke så veldig gira på å blir med, men siden jeg ikke akkurat sliter meg ut på jobb blir det kanskje litt feil om jeg ikke blir med når de spør. - Fikk en kollega på jobben til å kjøre meg og Michael til busstasjonen slik at vi kunne komme oss avgårde i rimelig tid:
21 Juli 1. 1115: Blir kjørt fra jobben til nærmeste busstasjon 2. 1130: rekker akkurat en minibuss som tar oss med til busstasjonen i Lampang 3. 1230: Rekker en buss til Bangkok med 5 minutters margin, det at bussen bare koster 320 baht er et faresignal som vi absolutt burde oppfattet. Etter en time får vi motortrøbbel og det viser seg at viftereima har røket, men siden bussen har med seg mer verktøy enn et verksted, tar det bare 40 min og fikse problemet (hos den gruppa som drog fra Bangkok ryker fjæringen på bussen, dette blir også fikset på under en time av sjåføren). Bussen humper seg videre og stopper til vår store fortvilelse på nesten alle holdeplasser som finnes på veien. På veien mister bussen også et speil som blir erstattet på neste stasjon. 4. 2250: Etter flere forsinkelser ankommer vi Bangkok samtidig som at nattoget til Chumpong skal gå. Siden det er ca 40 min med taxi til togstasjonen bestemmer vi oss for å gi opp toget og stikke til busstasjonen for sørgående busser. 5. 2330: Konstanterer at siste buss forlengst hat gått og siden neste buss ikke går før i åtte tiden neste dag noe som innbærer at vi må leie et hotellrom ( dyrt i Bangkok) samt at vi svært gjerne ønsker å rekke båten fra Chumpong klokka 0730, bestemmer vi oss for å finne ut hvor mye enn taxi vil koste. 6. 2400: Vi befinner oss i en taxi med retning Chumpong. Etter endel pruting har vi fått prisen ned til 3500 baht, noe som ikke akkurat kan kalles dyrt for en 500 km lang taxitur. 7. 0600: 500 km og for sjåførens del minst 6 Red Bull senere ankommer vi Chumpong togstasjon en halvtime før toget ankommer 8. 0800: Båten som blir kalt en fast boat viser seg å være en gammel passasjerbåt som nok har blir kassert som utbrukt i et annet land for så å bli solgt til Thailand. Det at båten ikke er særlig kjapp og at den blir fylt fullstendig helt til randen med folk gjør det ikke akkurat noe bedre. Vi ankommer Koh Tao klokka 1130, men siden det er lavvann må vi vente på at andre mindre båter kommer og henter oss. Jeg er på dette tidspunktet både våt av sjøsprøyt og solbrent, det er i slike øyeblikk det er hyggelig å oppdage at gruppa som hadde reist fra Bangkok har befunnet seg på båten hele turen. De hadde betalt seg inn på VIP avdelingen for 30 baht, noe som innbefattet komfortable seter og AC. - Siden dykketurene er fulle denne dagen slapper jeg av resten av dagen mens de andre som skal ta dykkerkurs ser på PADI videoer - Har skrevet meg opp for fire dykk denne dagen ( 2 dykk på formiddagen og 2 på ettermiddagen) - På det første dykket som også er mitt første på ni måneder får jeg se HAI!!! Noe som definitivt gjør det verdt å stresse som en gud for å komme hit.
- Resten av dykkene blir litt antiklimaks, men det jo mye fint å se på, koraller, rare fisk osv 22 Juli - Skal ikke dykke før på ettermiddagen så jeg og Jurgen, en tysker som heller ikke tar kurset stikker på en motorsykkel for å utforske øya ( koster 150 baht for å leie en sykkel) - Etter å ha kjørt på noen veier som jeg er så dårlige at jeg nesten ikke vil kjøre på dem, kommer vi til en perle av et sted med en liten restaurant plassert helt nede ved bryggekanten. Spiser et herlig Tunfisk smørbrød med et glass mango juice mens jeg ser på utsikten, en helt grei start på dagen. - Etter det første dykket var instruktøren min (ei svensk jente som hadde vært her så lenge at hun hadde glemt hvordan man prater svensk) ganske oppjaget. Det visste seg at hun hadde vist meg signalet for triggerfisk (altså en fisk som angriper når den blir provosert) uten at jeg hadde reagert. Men jeg fikk i det minste et par gode nærbilder av triggerfisken. 23 Juli 24 juli - Tok to nye dykk denne dagen. Helt ok dykk uten at det var den store opplevelsen - Selskapet som solgte oss billettene har tydeligvis gitt oss feil billetter til returen, så i stedet for å ta den gamle jolla så befinner vi oss i en ny og moderne katamaran med retning chompong. Hvis dere noen gang skal til Koh Tao så husk KATAMARAN!!!, dette er den eneste ok måten å komme seg til øya, den eneste!!!!! - Billetten inkluderte også en busstur på en ny flott buss til bangkok, vel og bra det. Men denne bussen brøt selvfølgelig også sammen like før vi ankom Bangkok. Noe som understreker problemet med transportsystemet i Thailand. Det er mye nytt og fint. Men siden ingen bryr seg om vedlikehold blir alt brukt til det bryter sammen og så reparert på stedet. - Ringer sjefen min om morgenen og sier at jeg ikke kunne rekke jobben fordi bussen brøt sammen. Dette er jo for så vidt sant. Men jeg hadde aldri rukket nattbussen til Lampang, uansett hva som hadde skjedd med bussen. 25 Juli - Bruker nesten hele arbeidsdagen på å lete etter billetter til Hongkong, fin måte å slå i hjel noen timer på - Ble overført til Turbine sekjonen denne dagen, virker bra så langt. Kollegaene mine kan faktisk litt engelsk
26 Juli - Ble tatt med en tur rundt for å se på turbinene og kjøletårnene 29 Juli - Drog tidlig fra jobb for å rekke en buss til BKK - Party i Bangkok hele natta 30 Juli - Vi drog tidlig til busstasjonen ( rett fra fest) og sov der i et par timer før vi leide en minibuss og drog til Khantanbureklgjslkdgjds ( umulig navn ) - Der leide vi en husbåt, altså et hus på vannet, med dansegulv og egen DJ - Elva var faktisk full at slike husbåter, og på samtlige var det full fest. - Prøvde når jeg ble full nok å lære ei femti år gammel dame å danse swing ( siden jeg i fylla innbiller meg at jeg er veldig god til å danse) 31 Juli - Etter at båten at utpå morgenen ble dratt tilbake til brygga drog vi tilbake til Bangkok. Etter å ha betalt for alt ble prisen per pers ca 900 baht ( 160 kroner), ikke dårlig for to dager med minibuss og sjåfør, leie av to husbåter, samt alkohol og mat. - Tok nattbussen tilbake til Lampang 1 August - Gjorde vel egentlig ingenting på Jobb 2 August - Drog til Lampang rett etter jobb og klarte å forklare skredderen som ikke snakket et ord engelsk at jeg skulle ha to dresser, hvit og grå, tre skjorter samt ei jakke. Totalt kom dette på 13000 baht - Kjøpte også et par nye briller samt nye glass til de jeg har, ca 10000 baht 3 August - Surfet hele dagen
- Jeg og Michael klarte å slå ny rekord på den lokale restauranten. 315 Baht for middag ( tre forskjellige retter), is og to øl. 4 August - Var og så på overhaling av en turbin. De skal holde på i to uker så det blir faktisk litt spennende å se når alt er plukket i småbiter. - Tok meg fri på fredagen og tok nattoget til BKK. 5 August - Jeg og Michael drog direkte til Ko Chang ( stor øy nærme Kambodia), der leide vi en Bungalow på ei strand som mest hørte hjemme på et postkort - Drakk på stranda hele kvelden før jeg stupte i seng 6 August - Våkna i kongeform klokka sju om morran og oppdaget at resten allerede hadde kommet til øya men til et helt annet sted. Klokka ni satt jeg og Michael på sykkelen på vei til White Sand Beach - Resten som hadde reist fra Bangkok om natta var allerede booket inn på et hotell. - Resten av dagen bestod av å utforske øya med Motorsykkel ( leide meg en CBR 400, sykkelen var et eneste vrak, med utslitte sprukne dekk, elendige bremser og knallhard clutch og gir. Men den gikk fort rett fram, så litt morro var det jo) 7 August - Reisedag, båt til Trat, elendig treg møkkabuss til Bangkok ( den stoppet i tillegg på feil stasjon), rakk så vidt buss til Lampang, men fikk i det minste tatt en ordentlig buss ( VIP 24) tilbake til Lampang 8 August - Leide motorsykkel av en på jobben og bytta seksjon, noe som var helt greit. 9 August - Var inne i boileren, et sted som definitivt er laget for små thaifolk - Tok motorsykkelen til Lampang og spiste middag ( pizza ) 11 August
- Planen denne helga var å dra til Chang Rai, leie en motorsykkel og reise rundt i et tre dager ( fredag var helligdag). Men siden det visste seg at alt som fantes av busser var fulle hoppet vi på en buss til Bangkok. 12 August - Siden vi kom til Bangkok klokka 0500 om morgenen vandret jeg og Michael rundt for å slå i hjel litt tid. Kom da over minst 200 Tuk Tuker som stod klare for å kjøre til Kongepalasset og feire dronningens bursdag. - Drog senere på dagen til dreamland Thailands største fornøyelsespark. Artig nok, men ikke akkurat noe å rope hurra for. 13 August - En gjeng av oss drog til Kaoh Yai nasjonalpark, så litt på noen fossefall og noen rådyr. - På kvelden drakk vi oss alle dumme og fulle ( vi handlet cola og whisky for 1000 baht og det var mer enn nok til 11 stykker ) 14 August - Da jeg våkna opp så jeg at et lass med thailendere hadde parkert utenfor hytta vår. De drev og gjorde seg klare for å sykle inn i nasjonalparken. Samtlige hadde flekk nye rådyre offroadsykler, fancy tøy og camelbak. Men det var knapt så de kunne sykle. - Drog og rafta - Drog tilbake med nattbussen til Lampang 15 August - Ingenting 16 August - Flyttet til Lampang for å bo på et hotell den siste uka 17 August - Hentet to dresser og tre skjorter hos skredderen ( hvit dress er porno) - Gikk på fylla med Michael og oppdaget på nytt at Lampang er full av ladyboys. Holder meg faktisk av den grunn helt unna damer her, du vet rett og slett aldri hva du får. 18 August
- Forsov meg til jobb og måtte derfor ta en minibuss et stykke og deretter haike med en pickup. 19 August - Tok en tidlig buss til bangkok og sjekket inn i Fran s leilighet ( IAESTE student fra Irland. - Om kvelden drog vi for å til et sted som heter Astra hvor det visstnok var en DJ som var sååå bra. - Det kostet 500 baht i CC og 140 baht for en liten øl. Musikken var etter min mening helt standard dunk-dunk musikk men ifølge de andre var visst dette utrolig bra 20 August - Feiret Øyvinds avskjed (hjemreise), 21 August - Nattbuss til Lampang. Regnet meg fram til at i på 10 uker har tilbrakt 12000 km i buss. 22 August - Avskjedsfest på jobben. Sjefen sa at alle måtte si farvel til meg på Engelsk, og siden de to som kunne engelsk begynte ble resten av talene en forkortet versjon av det de sa. 23 August - Min siste dag på kraftverket. Nesten litt trist da jeg tross alt begynner å bli ganske godt kjent med de som jobber der. - Nattbuss til Bangkok 24 August - sjekket inn på universitetet i Bangkok hvor jeg skal bo den siste uken i Thailand - Avskjedsfest for Bua og Pum på kvelden. Litt usikkert det med Bua siden hun egentlig skulle ha dratt for en måned siden men er nødt til dra til Singapore for å få Visum. Trur de andre bare ble lei av å vente og fant ut at det på tide å ha avskjedsfesten. 25 August
- Gjorde ingenting. Svært deilig. 26 August Pokker. Oppdaget ved gjennomgang av loggboka nå tre uker etter at jeg har kommet hjem at jeg har glemt å skrive noe fra den siste uken i Thailand. Vel her kommer kortversjonen: Shoppe, drikke, ofre livet livet i Bangkoks taxier, drikke litt mer, shoppe litt mer, irritere meg over tyskere som ikke skjønner at man må prate engelsk til folk som ikke kan tysk, drikke, og en siste shoppingrunde for å være sikker på at kontoen er helt tom, hjemreise.