YM-plan Ytre miljøplan Prosjekt/kontrakt nr: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet for optimal fiskevandring i Mærradalsbekken/ 2012023983
Versjon 2010-04-16 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV YM-PLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet for optimal fiskevandring i Mærradalsbekken/ 2012023983 Hjellnes Consult AS v/eirik Rudi Wærner Dato: 20.03.2013 Godkjent av: Jens Petter Raanaas Signatur: DISTRIBUSJON OG AJOURFØRING AV YM-PLAN Byggherren har ansvar for ajourføring, komplettering og distribusjon av YM-plan. Alle parter involvert i prosjektet/kontrakten har plikt til å melde fra om forhold som ikke er i overensstemmelse med planen, eller som bør behandles og innlemmes i planen. Distribusjonsliste Navn Firma/kontor/seksjon mv Ajourføring Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av: YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 2 av 18
INNHOLDSFORTEGNELSE Utarbeidelse og godkjenning av YM-plan...2 Distribusjon og ajourføring av YM-plan...2 Innholdsfortegnelse...3 1 Prosjektet/kontrakten...5 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten... 5 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål... 5 1.3 Forankring av YM-plan... 5 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø... 5 2 Organisering...6 2.1 Byggherre... 6 2.2 Prosjekterende... 6 3 miljøtema...7 3.1 Naturmiljø... 7 Nærmiljø og friluftsliv... 7 Plante- og dyreliv (land og vann)... 7 Områder for sjeldne arter... 8 Biologisk mangfold... 8 Fremmede arter (spredning)... 8 3.2 Kulturminner... 9 3.3 Forurensning... 9 Utslipp til luft... 9 Utslipp til vann... 9 Utslipp til jord... 10 Støy og vibrasjoner... 10 3.4 Ressursbruk... 11 Energiforsyning... 11 Materialbruk... 11 Avfallsminimering, -håndtering og -planer... 12 4 Risikovurdering...13 5 Tiltak...13 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag... 13 5.1 Permanente løsninger og tiltak... 13 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen... 13 5.3 og restriksjoner for entreprisearbeidet... 13 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav... 13 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer... 13 5.6 Overlevering... 13 6 Tids- og framdriftsplan...14 7 Forhold på anleggsområdet/kontraktsområdet...14 7.1 Hendelsesberedskap... 14 YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 3 av 18
7.2 Varslingsplan... 14 8 Avviksbehandling...15 9 Dokumentasjon...16 10 Begreper/definisjoner...17 YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 4 av 18
1 PROSJEKTET/KONTRAKTEN 1.1 Beskrivelse av prosjektet/kontrakten Dette oppdraget omfatter prosjektering av utbedringer for kulverten ved Radiumhospitalet i Oslo som Mærradalsbekken renner gjennom. Oppdragsgiver er Statens Vegvesen (SVV), som i samarbeid med Bymiljøetaten (BYM) har blitt oppmerksom på behovet for oppgradering i denne kulverten. Slik som kulverten er i dag, et den en vandringsbarriere for bekkeørreten. Det finnes naturlige bestander av innlandsørret både oppstrøms og nedstrøms kulverten, og den aktuelle strekningen var uten vandringsbarrierer før vegutbyggingen. En full gjenåpning vil være svært omfattende, men justeringer kan gjøres inne i kulverten, samt ved innløpet og utløpet, slik at den ikke lenger blir vandringshindrende /en vandringsbarriere. Delstrekninger inne i selve kulverten har enten for høy vannhastighet, for lav vannstand eller en kombinasjon av begge deler. Det etableres terskeler gjennom hele kulverten for at vannet skal stuves opp og gi fisken mulighet til å hvile underveis gjennom kulverten. Innløpet er en vandringsbarriere, mens utløpet er et vandringshinder. Ved utløpet av kulverten etableres det en terskel for at høydeforskjellen opp til kulverten minskes slik at fisken kan komme seg inn i kulverten. I tillegg etableres det en mindre trapp i eksisterende betongplate for å samle vannet i større grad enn ved dagens tilfelle. Ved innløpet etableres en fisketrapp for at fisken skal kunne vandre videre oppstrøms kulverten. Kulverten er bygd i flere etapper underveis med vegutbyggingen ved Radiumhospitalet. Delstrekningene av kulverten er bygd opp ulikt, noen med betongrør, noen med korrugerte stålrør og andre med flat bunn. Noen av strekningene har grus/stein som skaper tilfredsstillende forhold for fiskevandring per dags dato, mens de fleste strekningene ikke har noe bunnsubstrat. Vannhastigheten er for høy gjennom store deler av kulverten. Oppstart er planlagt sommer 2014. 1.2 Prosjektets/kontraktens miljømål Prosjektets miljømål er å oppgradere kulverten ved Radiumhospitalet, slik at fisk kan passere gjennom kulverten. Det skal brukes miljøvennlige materialer, og avfall fra byggefasen skal kildesorteres på stedet. Ulemper for naboene til prosjektet skal søkes minimert i anleggsfasen. Byggherren skal utarbeide en ytre miljø-plan (YM-plan) for alle prosjekter. YM-planen skal legges til grunn for beskrivelsene i konkurransegrunnlaget. 1.3 Forankring av YM-plan YM-planen er først og fremst hjemlet i internkontrollforskriften (Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter). YM-planen omfattes av den rekke andre lover for forskrifter: Avfallsforskriften, kulturminneloven, naturmangfoldloven og en rekke andre. 1.4 Andre systemer for ivaretagelse av miljø Det er utarbeidet ROS-analyse for prosjektet. Entreprenøren skal ha egne systemer for å sikre at det ikke skjer negative påvirkninger av miljøet i anleggsfasen. YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 5 av 18
2 ORGANISERING 2.1 Byggherre Prosjekteier: Prosjektleder: Byggeleder: Kontrollingeniør YM-koordinator: Statens vegvesen region Øst Anders Aaram Eirik Wærner 2.2 Prosjekterende Interne ressurser Enhet Oppdrag Kontaktperson Miljø Fagansvarlig Eirik Wærner YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 6 av 18
3 MILJØTEMA I det etterfølgende er alle vurderingstemaer satt opp med samme inndeling, selv om ikke alle faser er like relevant i alle temaer. Under overskriften beskrives gjeldende krav i lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. Under har vi delt opp i fasene «Prosjekt» (som betyr vurderinger som må gjøres i prosjekteringsfasen), «Anlegg» (som er tiltak som må gjøres i anleggsfasen), og «Drift» (som er tiltak som er relevante i driftsfasen av prosjektet). 3.1 Naturmiljø Nærmiljø og friluftsliv Nærmiljø og friluftsliv omfatter alle store og små områder som benyttes av alle aldersgrupper til lek, annen fysisk aktivitet og rekreasjon i nærmiljø eller langt fra bebyggelse. Områdene kan være spesielt tilrettelagt for formålet eller intakte og ubebygde naturområder. Skoler, idrettsplasser, barnehager og barneparker omfattes av denne gruppen. Hovedproblemstillingen er å lokalisere tiltaket i landskapet slik at det ikke fører til forringelse av områdenes kvalitet eller endringer i den fysiske utstrekningen. Endringer i områdenes funksjonelle areal. Fragmentering av store sammenhengende naturområder. Etter PBL 11-9 pkt. 5 har kommunen egne bestemmelser til kommuneplanens arealdel om bl.a. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28-7 og utnytting av boligmassen etter 31-6. Temaet vurderes som lite relevant i dette prosjektet, fordi tiltaket skal i hovedsak skje inne i kulverten. Plante- og dyreliv (land og vann) Naturmangfoldloven 1 slår i 4 og 5 fast at mangfoldet av arter og naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde, og at økosystemer ivaretas så langt det anses rimelig. I 8 12 gis det regler om offentlige beslutninger: De skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters utbredelse og effekten av påvirkninger. Ved manglende kunnskap skal føre var prinsippet brukes. Tiltakshaver skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet. Viltlovens 2 1 slår fast at viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares (med vilt menes alle viltlevende landpattedyr og fugler, amfibier og krypdyr.) Lov om laksefisk og innlandsfisk 3 7 krever at det tas hensyn til fiskens leveområder i kommunale planlegging etter plan- og bygningsloven. Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag 4 regulerer inngrep i vassdrag som har betydning for naturlige produksjonsforhold i et vassdrag, 1 LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 2 LOV-1981-05-29-38 Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) 3 LOV-1992-05-15-47 Lov om laksefisk og innlandsfisk mv. (lakse- og innlandsfiskloven) 4 FOR 2004-11-15 nr 1468: Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 7 av 18
for eksempel bygging av kulverter eller terskler. Forskriften gjelder også bygging av kulverter eller utfylling i vassdrag. Et negativt tiltak kan kreves fjernet. Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Kartlegging av plante- og dyrelivet er foretatt. Områder for sjeldne arter Naturmangfoldloven gir i 23 mulighet for å utpeke arter som prioriterte arter, dette gjelder arter i sterk tilbakegang, arter som Norge har et spesielt ansvar for, eller arter hvor internasjonale avtaler gjelder. I kapittel VI gis det regler om utvalgte naturtyper. En egen forskrift er også gitt 5. Bestemmelsene er også fulgt opp i TEK 9-4. Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Det er funnet tre forekomster av den rødlistede mosearten «pelsblæremose» (Frullania oakesiana) i bekkekløften nedstrøms kulverten. Vi vurderer at tiltaket ikke vil påvirke denne lokaliteten, da det ikke er planlagt noe hogst av trær. Biologisk mangfold Samme krav som under «plante- og dyreliv».. Områdene rundt Indre Oslofjord tilhører de mest artsrike og biologisk verdifulle områdene i landet. Områdene i Oslo vest er spesielt artsrike pga kalkholdig jordsmonn. Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Tiltaket vil styrke det biologiske mangfoldet ved at fisk kan vandre gjennom kulverten. Tiltaket vil også høyst sannsynlig gjøre det lettere for amfibier å komme gjennom kulverten. Fremmede arter (spredning) Naturmangfoldlovens 6 kapittel IV sier bla: Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette. 5 FOR 2011-05-13 nr 512: Forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven 6 LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 8 av 18
Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Fremmede arter kan spres i forbindelse med transport av jordmasser inn og ut av tiltaksområdet. For å redusere risikoen for spredning av fremmede arter bør mottaker av massene gjøres kjent med problemstillingen slik at massene hygieniseres før videre distribusjon. Ikke relevant 3.2 Kulturminner Kulturminnelovens 7 1 slår fast at Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Kulturminner fra før 1537 er automatisk fredet. Etter 3 er det forbudt å skade, grave osv i kulturminner. Utbyggere har plikt til å foreta arkeologiske undersøkelser ( 9). Dersom man støter på kulturminner under gravearbeider skal arbeidene stanses og myndighetene varsles ( 8). Det vurderes at tiltak ikke vil påvirke noen kulturminner. 3.3 Forurensning Utslipp til luft Temaet omfatter lokal, regional og global luftforurensning fra bygging, samt utslipp fra vedlikehold og drift. Global luftforurensning defineres som klimagassutslipp (hovedsakelig CO 2 ), regional luftforurensning defineres som hovedsakelig stoffer som gir sur nedbør (hovedsakelig NO x ) mens lokal luftforurensning defineres som stoffer som påvirker menneskers helse og trivsel (hovedsakelig PM 10 og NO 2 ). Utslipp av klimagasser, utslipp av regionale luftforurensninger og utslipp av lokal luftforurensning. Forurensningsforskriftens 8 kapittel 7 stiller krav til lokal luftkvalitet. Forskriften har konkrete grenseverdier for luftkvalitet. Tiltaket vil ikke ha påvirkning på lokal luftkvalitet. Utslipp til vann Temaet omfatter beskyttelse av vannforekomster (grunnvann, innsjøer, bekker elver, våtmarker, myr etc) og grunn (løsmasser/jord, berggrunn, deponier) mot utslipp, utvasking eller flytting av forurensende stoffer som kan påvirke vannlevende og jordlevende organismer (flora, fauna, etc) kjemisk tilstand, og egenskaper som reduserer muligheter for fremtidig bruk. 7 LOV-1978-06-09-50 Lov om kulturminner (kulturminneloven) 8 FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 9 av 18
Utslipp fra anleggsområdet, som for eksempel fra vaske-, oppstillings og reparasjonsområder for maskiner, uhellsutslipp av for eksempel kjemikalier og oljer, sprengstoffrester, partikler, høy ph og andre forurensninger fra sprengningsarbeid etc. Utslipp av tunnelvaskevann som inneholder såper, metaller og miljøgifter Avrenning av overvann fra veg som inneholder salt, metaller og miljøgifter. Forurensningslovens 9 7 har et generelt forbud mot forurensning, men vanlig forurensning i forbindelse med anleggsvirksomhet er tillatt. Hva som er vanlig forurensning må likevel vurderes individuelt. Oslo kommune har krav til maks innhold av partikler og tungmetaller i vann som pumpes ut av byggegrop, eller vann fra boring av grunnvannsbrønner, og som slippes i overvannsledninger eller avløpsnettet. Det stilles bl.a. krav om maks 400 mg/l suspendert stoff. Sedimenteringstank er ofte nødvendig. Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Det prosjekteres ikke med noen tiltak som skal kunne påvirke vannkvaliteten. Betongarbeider i bekken bør begrenses til et minimum for å forhindre utslipp. Påvirkning kan kun skje ved uhell i anleggsperioden. I anleggsfasen kan det (pga at vegetasjon fjernes og jorden blottlegges) forekomme jorderosjon med påfølgende økning i utslipp/påslipp til vann/bekk. Uhell kan skje ved fylling/tømming av olje, diesel osv. Flytende betong kan ved uhell slippes i bekken. Tiltak for å redusere slike utslipp til et minimum skal innarbeides i alle relevante rutiner og planer for SHA, SJA o.l Utslipp til jord Temaet omfatter utfylling med masser som kan frigjøre forurensende stoffer. Inngrep i områder med forurenset grunn. Inngrep i innsjøer eller kystområder med forurensede sedimenter. Endring av vannstrømmer som medfører erosjon og/eller frigjøring av forurensninger Forurensningsforskriftens 10 kapittel 2 hjemler opprydding i forurenset grunn, og krav om undersøkelser og tiltak dersom det er mistanke om forurensninger. Det er ikke registrert forurenset grunn i tiltaksområdet. Støy og vibrasjoner Temaet omfatter lokal støyforurensning innenfor prosjektets influensområde. Støy kan gi søvnforstyrrelser og andre helseplager og vurderes i forhold til støyfølsom bebyggelse ved/langs veganlegget, samt støy i rekreasjonsområder. Vibrasjoner i anleggsfasen (f. eks. sprenginger) kan gi setningsskader på bygg, samt føre til forstyrrelser, sjenanse og virke skremmende på berørte naboer. Støy er regulert gjennom Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 11 9 LOV-1981-03-13-6 Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) 10 FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) 11 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 10 av 18
Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Tiltaket vil ikke påvirke støysituasjonen i området. Støy i forbindelse med anleggsarbeidene vil medføre noe støy. Tiltak for å redusere disse ulempene for naboer og andre berørte skal innarbeides i SHA-plan for området Transport inn/ut av området bør beskrives i en transportplan for å unngå unødig belastning for naboer og nabovirksomheter. Vi antar at tiltaket er så lite at det ikke vil påvirke støysituasjonen i området. 3.4 Ressursbruk Energiforsyning Temaet omfatter bruk av energi både fra fossile og fornybare kilder. Det omfatter direkte energibruk til aktiviteter og indirekte energibruk gjennom produkter som brukes i utbygging, vedlikehold og drift. Negative effekter fra bruk av fossil energi omtales i energibruk (dette temaet) og i tema luftforurensing (klimagassutslipp). Temaet vurderes som ikke relevant i dette prosjektet. Materialbruk Temaet omfatter alle typer materialer som skal brukes i prosjektet/kontrakten. Dette gjelder for eksempel kjemikalier og materialer. Det gjelder også ekskludering av bruk av visse materialer som f.eks. tropisk tømmer, kvikksølv, PCB, asbest osv. Byggteknisk forskrift 12 9-2 hjemler at det skal velges produkter til byggverk uten, eller med lavt, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. 9-5 sier at byggverk skal sikres en forsvarlig og tilsiktet levetid slik at avfallsmengder over byggverkets livsløp begrenses til et minimum. Dette betyr at man skal velge byggematerialer med lang levetid. Produktkontrollovens 13 3 lyder: Virksomhet som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre virkning som nevnt i 1 skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet, hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Fase Prosjekt Anlegg Beskrivelse Det er ønskelig at tersklene/slissene inne i selve kulverten skal være av tre. Trevirke som står i konstant kontakt med vann råtner fort, særlig når det også er oksygen til stede. Trevirke som er helt nedsenket i vann råtner i liten grad. For å sikre lengst mulig levetid, bør trevirket være saktevokst malmfuru. Jo tettere årringer, desto bedre. Det skal aktivt og rutinemessig gjøres substitusjonsvurderinger for å dokumentere at de mest miljøvennlige løsningene og/eller produktene benyttes i forhold til funksjon. 12 FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 13 LOV 1976-06-11 nr 79: Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 11 av 18
Drift Trekonstruksjoner har begrenset levetid, så det må påregnes at de skal skiftes ut ca. hvert 10. år. Avfallsminimering, -håndtering og -planer Temaet omfatter bla å forhindre forurensning og spredning av avfall, herunder farlig avfall. Redusere avfallsmengde (inkl. restavfall (dvs. øke kildesorteringsgraden) og rester av materialer) og miljøfarlighet på avfallet. Øke varigheten på konstruksjonene som følge av godt materialvalg. Forebygge framtidig forurensning og gjennomføre livsløpsvurderinger. Byggteknisk forskrift (TEK-10) 14 9-6 hjemler at det skal lages avfallsplan ved byggetiltak over 300m 2, riving og rehabiliteringstiltak over 100m 2, og ved tiltak på anleggstiltak som genererer mer enn 10 tonn avfall. 9-1 krever at byggverk skal prosjekteres, oppføres, driftes og rives på en måte som medfører minst mulig belastning på naturressurser og miljø. Ved riving av byggverk og anleggskonstruksjoner skal det lages en miljøkartleggingsrapport. Dette er hjemlet i TEK-10 9-7. I hht TEK 10 9-8 skal det kildesorteres minst 60 % vektprosent avfall på byggeplassen. 9-9 slår fast at det skal lages en sluttrapport for avfallsgenereringen på byggeplassen. I hht TEK 10 12-12 skal det tilrettelegges for kildesortering i de ferdige byggene. Avfallsforskriftens 15 kapittel 11 regulerer hva som defineres som farlig avfall, og hvordan dette skal håndteres. Fase Prosjekt Anlegg Drift Beskrivelse Tiltaket genererer svært lite avfall. Trolig vil den største avfallsmengden være forskalingsmaterialer, så det burde være lett å komme opp i 60 % kildesorteringsgrad. Men svært lite avfall oppstår i dette prosjektet, så det er lite sannsynlig at tiltaket rammes av bestemmelsene om avfallsplan. 14 FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) 15 FOR 2004-06-01 nr 930: Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 12 av 18
4 RISIKOVURDERING Det er ikke gjort noen risikovurderinger i dette prosjektet, da både sannsynlighet og miljøkonsekvens virker relativt små. 5 TILTAK 5.0 Utfordringer og tiltak er beskrevet i kapittel 3. YM-planen er et levende dokument som hele tiden skal videreutvikles i alle fasene i prosjektet. 5.0 Mangler ved inngående prosjektgrunnlag Dette er ikke relevant i denne fasen. 5.1 Permanente løsninger og tiltak Terskler i kulverten. Justering av nivå for bekkeløp ved utløpet. Fisketrapp ved innløpet. Tiltakene er beskrevet i kap 3. 5.2 Midlertidige løsninger og tiltak for entreprisen Ingen. 5.3 og restriksjoner for entreprisearbeidet Begrensninger på nattarbeid og støyende aktivitet pga nærhet til boliger og sykeshus. Minimalt med betongarbeider i bekken. Egenkontroll av støy og vibrasjoner. Egenkontroll av materialvalg og avfallshåndtering. Egenkontroll utføres av entreprenørens miljøansvarlige. Varslingsrutiner ved uhell. 5.4 Kontroll av miljømessig kvalitet: Opplegg/krav Miljøspørsmål skal være et fast punkt på alle byggemøter og verne/miljørunder. Entreprenøren skal utpeke en egen miljøansvarlig for prosjektet, som skal ha det daglige ansvaret for miljøoppfølgingen. Det skal utarbeides en avfallsplan for prosjektet. Alle planer for ytre miljø skal godkjennes av byggherren. 5.5 Kontroll av miljømessig kvalitet: Utførendes prosedyrer Kapittelet skal suppleres ved oppstart med entreprenørens beskrivelse av eget miljøsystem. 5.6 Overlevering Dette må beskrives senere i prosjektet. YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 13 av 18
6 TIDS- OG FRAMDRIFTSPLAN Konkurransegrunnlaget skal ut på anbud før sommer 2014. Det tas sikte på anleggsstart sommer 2014. Ferdigstillelse av hele anlegget er satt til høst 2014. 7 FORHOLD PÅ ANLEGGSOMRÅDET/KONTRAKTSOMRÅDET 7.1 Hendelsesberedskap Entreprenør skal utarbeide beredskapsplan som skal omhandle beredskap i forhold til ytre miljø. Gjelder spesielt for utslipp til bekk. 7.2 Varslingsplan Entreprenør skal utarbeide varslingsplan for utførelsesfasen YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 14 av 18
8 AVVIKSBEHANDLING Avvik i forhold til krav i YM-plan og kontrakt samt uønskede ytre miljøhendelser skal rapporteres skriftlig til byggeleder og behandles på byggemøter. Entreprenøren skal sørge for at informasjon og erfaringsoverføring fra avviksbehandlingen kommer fram til alle som arbeider på prosjektet/kontrakten. Flytskjemaet til høyre viser prosessen for avviksbehandling. Strakstiltak: Midlertidig tiltak: Endelige tiltak: Tiltak som gjennomføres umiddelbart etter hendelse for å fjerne et avdekket avvik (hjelpe, sikre skadested, begrense skadeomfang, mm) Tiltak som gjennomføres i nær tid etter hendelse, men før full analyse av hendelse er foretatt, for å muliggjøre videre arbeid på stedet og hindre tilsvarende hendelser (opprydding, reparasjoner, informasjon, mm) Endelige tiltak som gjennomføres på grunnlag av analyse av hendelsen (analyse av data) for å fjerne avvik (eventuelt sikre kontroll med produkt med avvik), samt bidra til kontinuerlig forbedring (korrigerende tiltak og forebyggende tiltak, dvs endre prosess og metode, endre system for å ivareta ytre miljø, informasjon, mm) YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 15 av 18
9 DOKUMENTASJON Følgende dokumentasjon skal overleveres byggherre ved anleggsslutt: Risikovurderinger Tiltak Dokumentasjon av avfallshåndtering, kvitteringer etc. Hendelser som har påvirket ytre miljø Evt. utslipp til vann Avviksbehandling YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 16 av 18
10 BEGREPER/DEFINISJONER Begrep Definisjon Referanse Miljø Omgivelsene for en organisasjons NS-EN ISO 14001:2004 virksomhet, inklusive luft, vann, jord, naturressurser, planteliv, dyreliv, mennesker og deres innbyrdes forbindelse Miljøaspekt Den av en organisasjons aktiviteter eller NS-EN ISO 14001:2004 produkter eller tjenester som kan innvirke på miljøet Miljøegenskap Målbart resultat av et prosjekts miljøpåvirkning NS 3644:2009 Miljømål Overordnet mål i samsvar med miljøpolitikken som en organisasjon har pålagt seg selv å oppnå MERKNAD: Miljømålet kan gjelde egen virksomhet eller et prosjekt. NS-EN ISO 14001:2004 Miljøoppfølgingsplan Miljøpolitikk Miljøprogram Miljøpåvirkning Plan som fastsetter hvordan prosjekter skal følge opp miljøprogrammets miljømål i prosjektets ulike faser MERKNAD: Miljøoppfølgingsplanen omhandler temaer som organiseringen av miljøoppfølgingen hos prosjekteier og hvilke handlinger, prosedyrer, løsninger og tiltak som til sammen skal gi måloppnåelse. Overordnede intensjoner og retningslinjer for en organisasjon i forhold til miljøprestasjon som på forhånd er uttrykt av toppledelsen MERKNAD: Miljøpolitikk danner rammen for handling og fastsettelse av miljømål og miljødelmål. Program som er utformet på et strategisk, overordnet nivå og som fastsetter miljømål for et bygg-, anleggs- eller eiendomsprosjekt Enhver endring i miljøet, enten den er ugunstig eller fordelaktig, som helt eller delvis skyldes en organisasjons miljøaspekter NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 NS 3644:2009 NS-EN ISO 14001:2004 Miljøtema Tema som underinndeler begrepet miljø NS 3644:2009 Prosjekt Alt som er et resultat av bygge- og anleggsvirksomhet MERKNAD: Termen dekker både bygg og anlegg. Den refererer til hele byggverket, innbefattet bærende og ikke-bærende deler samt geotekniske arbeider mm. NS 3644:2009 Risiko Risikoanalyse Kombinasjon av sannsynligheten for en hendelse og konsekvensen av den. MERKNAD: Risiko kan uttrykkes med ord (kvalitativt) eller være tallfestet (kvantitativt). Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser samt konsekvenser av og årsaker til disse. MERKNAD: NS 5815 NS 5814 YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 17 av 18
Risikoevaluering Risikoreduserende tiltak Risikovurdering Tiltak Uønsket hendelse Ytre miljøplan (YM-plan) Risikoanalyse er første del av risikovurdering. Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning. MERKNAD: Risikoevaluering kan brukes som en hjelp til å foreta en beslutning om å akseptere eller hvordan man håndterer en risiko. Tiltak med sikte på å redusere konsekvensen av og/eller sannsynligheten for en uønsket hendelse. Samlet prosess som består av risikoanalyse og risikoevaluering. Utførelsesmetode, utforming eller design med formål å innfri miljømål nedfelt i et prosjekts miljøprogram Hendelse som kan føre til eller kunne ha ført til personskade, arbeidsbetinget sykdom, skade på/tap av eiendom eller skade på miljøet. MERKNAD: Omfatter også skade på og ulempe for tredjepart. Inkluderer ulykke, farlig forhold, farlig handling og tilløpshendelser (nestenulykker). Del av prosjektets kvalitetsplan. Plan utarbeidet for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag samt ivaretatt under gjennomføringen av prosjektet. NS 5815 NS 5815 NS 5815 NS 3644:2009 NS 5815 Svv håndbok 151 YM-plan: Utbedring av kulvert ved Radiumhospitalet/ 2012023983 Side 18 av 18