ESERO AKTIVITET BEREGNING OG BYGGING AV MODELLRAKETTER. Lærerveiledning og elevaktivitet. 15 år og oppover. Utviklet av

Like dokumenter
ESERO AKTIVITET BEREGNING OG BYGGING AV MODELLRAKETTER. Elevaktivitet. 15 år og oppover. Utviklet av

AKTIVITET. Modellraketter for ungdomstrinn. Lærerveiledning og elevaktivitet trinn

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

AKTIVITET. Baneberegninger modellraketter. Elevaktivitet. Utviklet av trinn

ESERO AKTIVITET 6 år og oppover

Modellrakett. Gi en innføring i raketteknikk, samt analyse av en rakettbane ved bruk av fysikkens lover for krefter og bevegelse MÅL/HENSIKT

ESERO AKTIVITET BYGGING AV TRYKKLUFTRAKETT. Elevaktivitet. 6 år og oppover. Utviklet av

Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?

3. Stikk den korte enden av klipset (A) inn i snittet du skar på den brune tuben, og før en av senterringene over der igjen.

RF3100 Matematikk og fysikk Regneoppgaver 7 Løsningsforslag.

ESERO AKTIVITET 0-99 år

Få en innføring i raketteori og relatere dette til Newtons lover

UNIVERSITETET I OSLO

Kapittel 4. Algebra. Mål for kapittel 4: Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 26/3 2019

ESERO AKTIVITET STØRRELSEN PÅ MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

Kjenn på gravitasjonskraften

Løsningsforslag til øving 3: Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Løsningsforslag til midtveiseksamen i FYS1001, 19/3 2018

ESERO AKTIVITET LAG DITT EGET TELESKOP. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjoner. Massesenter.

Eksempeloppgave REA3024 Matematikk R2. Bokmål

Newton Camp modul 1190 "Luftige reiser, Newton-camp Vest-Agder 2015"

Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.

Eksamensoppgave TFOR0102 FYSIKK. Bokmål. 15. mai 2018 kl

Løsningsforslag Øving 1

Newtons lover i én dimensjon

Raketter og romskip. Prosjektarbeid for barnehage

Del 1. 3) Øker eller minker den momentane veksthastigheten når x = 1? ( )

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO

ESERO AKTIVITET UNIVERSETS HISTORIE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010

ESERO AKTIVITET DE ÅTTE PLANETENE. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

SG: Spinn og fiktive krefter. Oppgaver

ESERO AKTIVITET SOLEN, JORDEN OG MÅNEN. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

Keplers lover. Statikk og likevekt

VEDLEGG : Grunnkurs vindforhold

Kap. 8 Bevegelsesmengde. Kollisjoner. Massesenter.

Newtons lover i én dimensjon

Krefter, Newtons lover, dreiemoment

Vi skal se på: Lineær bevegelsesmengde, kollisjoner (Kap. 8)

Eksempelsett R2, 2008

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Newtons lover i én dimensjon

EKSAMEN Styring av romfartøy Fagkode: STE 6122

Prøve i R2. Innhold. Differensiallikninger. 29. november Oppgave Løsning a) b) c)...

ESERO AKTIVITET HVA ER EN KONSTELLASJON? Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 7-8

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-0100

Eksamen REA3024 Matematikk R2

Kap. 1 Fysiske størrelser og enheter

Faglig kontakt under eksamen: Navn: Anne Borg Tlf BOKMÅL. EKSAMEN I EMNE TFY4115 Fysikk Elektronikk og Teknisk kybernetikk

Kapittel 4. Algebra. Mål for Kapittel 4, Algebra. Kompetansemål. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Kollisjon - Bevegelsesmengde og kraftstøt (impuls)

Simulerings-eksperiment - Fysikk/Matematikk

ESERO AKTIVITET Grunnskole

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 9

Flervalgsoppgaver. Gruppeøving 1 Elektrisitet og magnetisme

Løsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002

Oppsummert: Kap 1: Størrelser og enheter

UNIVERSITETET I OSLO

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110 våren 2010

UNIVERSITETET I OSLO

TFY4106 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Løsningsforslag til øving 4. m 1 gl = 1 2 m 1v 2 1. = v 1 = 2gL

Løsning, gruppeoppgave om corioliskraft og karusell, oppgave 7 uke 15 i FYS-MEK/F 1110 våren 2005

ESERO AKTIVITET KJENNE PÅ GRAVITASJON. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 3-4

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1001

Løsningsforslag til Øving 6 Høst 2016

4.201 Brønndyp. Eksperimenter. Tips. I denne øvingen skal du lage en modell for beregning av fallhøyde teste modellen

a) Blir produktet av to vilkårlige oddetall et partall eller et oddetall? Bevis det.

Repetisjonsoppgaver kapittel 3 - løsningsforslag

Newtons lover i én dimensjon (2)

Eksamen i FYS Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

NORGES TEKNISK- SIDE 1 AV 3 NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR KJEMISK PROSESSTEKNOLOGI EKSAMEN I FAG TKP4100 STRØMNING OG VARMETRANSPORT

Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning BOKMÅL 25. mai 2012

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

Hva betyr noen kilo mindre sykkel og bukfett på Birkebeinerrittet.

NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN FYS119 VÅR 2017

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

Kinematikk i to og tre dimensjoner

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Fredag 29. mai 2009

Løsningsforslag til MEF1000 Material og energi - Kapittel 2 Høsten 2006

2P-Y eksamen våren 2016 løsningsforslag

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

ELEVARK. ...om å tømme en beholder for vann. Innledning. Utarbeidet av Skolelaboratoriet ved NTNU - NKR

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN STE 6251 Styring av romfartøy

Arbeid mot gravitasjon mekanisk energi (lærerveiledning)

Kap. 3 Arbeid og energi. Energibevaring.

Del 1. Skisse av reguleringsteknisk system

Både besvarelsene du leverer inn og det du gjør underveis blir vurdert. (Gruppe 1 starter med oppgave 1, gruppe 2 starter med oppgave 2 osv.) 10.

FY0001 Brukerkurs i fysikk

Newtons lover i én dimensjon (2)

Fysikk 3FY AA6227. Elever. 6. juni Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Eksamensoppgave. FYSIKK Bokmål. 2. juni 2017 kl

Transkript:

ESERO AKTIVITET 15 år og oppover BEREGNING OG BYGGING AV MODELLRAKETTER Utviklet av Lærerveiledning og elevaktivitet

Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 4 timer Gi deltagerne mulighet til å bruke teori fra et foredrag i raketteknikk og sette det i praksis. Kalkulator Skrivesaker Trelim Teip Linjal Saks/skalpell Sandpapir Wadding Modellrakett byggesett Rakettmotor Sammendrag Elevene/studentene skal i denne øvelsen gjøre forskjellige regneøvelser på raketten. De skal også bygge en modellrakett som skal skytes opp. Innhold Innhold Lærerveiledning... 2 Introduksjon... 4 Regneoppgaver [2t]... 4 Bygge modellraketten [2t]... 7 Notater... 11 1

Lærerveiledning Løsninger til regneoppgavene Dette er basert på tre motorer fra en bestemt leverandør, men andre kan også brukes. Motortype Total impuls (Ns) Delay (s) Brenntid (s) Tot motorvekt (kg) Drivstoffsvekt (kg) B4-4 5 4 1,1 0,021 0,00833 C6-3 10 3 1,6 0,0249 0,01248 D9-5 20 5 2,1 0,028 0,018 Total vekt 0,100 kg 0,035 kg 0,100 kg 0,055 kg 0,100 kg 0,130 kg Oppgave Avion Payloader 2 Egg 1 A) Motor B4-4 B4-4 C6-3 C6-3 D9-5 D9-5 1 B) I_t 5 5 10 10 20 20 1 C) t_b 1,1 1,1 1,6 1,6 2,1 2,1 1 D) F 4,55 4,55 6,25 6,25 9,52 9,52 1 E) m_d 0,0083 0,0083 0,0125 0,0125 0,018 0,018 1 F) q_d 0,00757 0,00757 0,00780 0,00780 0,0857 0,0857 1 G) Isp 600,2 600,2 801,3 801,3 1111,1 1111,1 m_snitt (m ) 0,0958 0,0308 0,0938 0,0488 0,091 0,121 2 A) V_i 52,2 m/s 162,2 m/s 106,7 m/s 205,1 m/s 219,7 165,2 2 B) V_max 41,4 m/s 151,4 m/s 91,0 m/s 189,4 m/s 199,1 144,6 2 C) h_b 22,8 m 83,2 m 72,8 m 151,5 m 209,0 151,9 2 D) t_flukt 4,2 s 15,4 s 9,3 s 19,3 s 20,3 14,7 2 E) h_flukt 87,3 m 1167,7 m 421,7 m 1828,2 m 2020,4 1065,7 2 F) h_tot 110,0 m 1251,0 m 494,5 m 1979,7 m 2229,4 1217,6 5 a) 52,2 m/s 163,2 m/s 106,8 m/s 206,2 m/s Løsningsforslag for oppgave 1 og 2 med formler: 1) Motortype Total impuls It [N s] Brenntid tb [s] Mildere skyvekraft F [N] Drivstoffmasse md [kg] I tabell I t = F t b I tabell F = I t t b I tabell 2

Mildere drivstofforbruk qd [kg/s] Spesifikk impuls Isp [N s/kg] = [m/s] q d = m d t b I sp = I t I sp = F m d q b 2) Ideell slutthastighet vi, brennsluttmasse mb og midlere masse m v 0 = 0 F = m a a = F m v i = v 0 + a t b v i = v 0 + F m tb m b = M m d m = M+m b 2 Slutthastighet vmax med gravitasjon v = v 0 + a t, v 0 = 0 a = F m g v max = ( F m g) t b Brennslutthøyde hb s = 1 2 at2 + v 0 t + s 0, s 0 = 0, v 0 = 0 h b = 1 2 ( F m g) t b 2 h b = 1 2 v max t b Friflukttid tf v = v 0 + a t, v = 0, v 0 = v max, a = g v = v max + ( g)t f = 0 t f = v max g Friflukthøyde hflukt s = v 0 t + 1 2 at2 + s 0, s 0 = 0, v 0 = Totalhøyden Htot v max, a = g h flukt = v max t f + 1 2 ( g) t f 2 h flukt = v max 2 1 g 2 (v max h flukt = 1 2 g v max g 2 H tot = h b + h flukt g )2 3

Introduksjon Før oppskytning av større raketter bruker man å gjøre sikkerhetsmessige beregninger både på rakett og motoren som skal brukes. Det samme gjøres ved modellraketter. I denne øvelsen skal dere bruke matematikken dere har lært til å gjøre beregninger på deres modellrakett. Dette inkluderer alt fra høyde, hastighet, stabilitet osv. Før raketten er ferdig skal dere bruke en teoretisk masse som er satt til 0,1kg. Etter ferdigstilling av rakett skal reell vekt settes inn i beregningene deres og beregnes på nytt. Sikkerhetskrav Rakettog motor 18 års aldersgrense på modellrakettmotorer https://www.apogeerockets.com/, http://elefun.no Regneoppgaver [2t] Tips til oppgavene Regn akselerasjon og motorkraft som konstant. Dvs. at skyvekraften F = F, for t = t b Sett opp bokstavuttrykk der det lar seg gjøre! Faktiske verdier for raketten regnes ut i oppgave 6, etter at den er ferdig bygget og veiet. Frem til oppgave 6 settes derfor den initiale startmassen til M = 0,1 kg Husk å benytte SI-enheter i alle utregningene. Spør gjerne om hjelp om du står fast! :-) 1) Motor- og rakettkarakteristikk: a) Finn rakettens motortype (motordesignasjon fra tabell) b) Finn motorens totale impuls, også kalt I t c) Finn motorens brenntid, kalt t b d) Kalkuler motorens midlere skyvekraft, F e) Finn motorens drivstoffmasse, m d f) Kalkuler motorens midlere drivstofforbruk, kalt q p (masse per sekund) g) Kalkuler motorens spesifikke impuls, kalt I sp (eksoshastighet) 4

2) Baneberegninger for raketten: a) Anta at raketten befinner seg i verdensrommet, uten påvirkning av luftmotstand eller gravitasjon. Bruk bevegelseslikningene og Newtons lover til å beregne ideell slutthastighet v i etter at rakettmotoren har brent ut. (NB! Bestem brennsluttmassen, m b og finn så et uttrykk for m ) b) Anta så at raketten skytes rett opp fra jordas overflate. Beregn nå slutthastighet v Max med gravitasjon. (Vi ser fremdeles bort fra luftmotstanden). c) Beregn så brennslutthøyden h b, basert på svaret fra forrige oppgave. d) Kalkuler friflukttiden t f. Hvordan passer dette med forsinkelsesladningen til motoren? e) Etter at motoren er brent ut vil raketten fortsette oppover i fri flukt. Bruk Newtons lover og bevegelseslikningene til å beregne friflukthøyden h flukt (dvs. høyden fra brennslutt til maksimal banehøyde, på fagspråket kalt apogeum). f) Beregn så den største flyhøyden, H tot. Kommenter resultatet. 3) Aerodynamiske betraktninger: a) Beregn rakettens største frontareal, A max, og kalkuler så rakettens luftmotstandsfaktor: β = 1 2 C dρa max Anta at lufttettheten ρ = 1,14 kg m 3, og luftmotstandskoeffisienten C d = 0,5 b) Kalkuler den maksimale luftmotstanden basert på v Max : F drag = βv 2 Er resultatet sannsynlig? Kommenter. 4) Stabilitetsberegninger: 5

Dersom raketten nå er ferdigbygget kan vi bestemme massesenteret. Merk at rakettmotor, «recovery wadding», fallskjerm og eventuelt også høydemåler først må monteres i raketten, slik at den er i «flyklar» tilstand i det vi tar fatt på disse oppgavene: c) Bestem rakettens massemiddelpunkt («Center of Gravity» - CG), ved å balansere raketten på en linial eller lignende. Noter plasseringen som en avstand målt fra rakettens nese (ok å benytte cm her) d) Ved hjelp av «cardboard cut-out» metoden (tegner omrisset av raketten på en papplate), beregn Center of Pressure CP for raketten. Klipp ut papirmodell av raketten sett «ovenfra». Papirmodellens massemiddelpunkt vil da være det punktet der de aerodynamiske kreftene («vindkreftene») vil være i balanse. Noter målt avstand til CP fra rakettnesen. e) Med CG og CP bestemt, kan vi bestemme om raketten er stabil eller ikke. Dersom stabilitetsmarginen er mindre enn en (dvs. avstanden mellom CG og CP er mindre enn en ganger rakettens diameter), må dere benytte metodene fra forelesningen for å stabilisere raketten! f) Beregn så stabilitetsmarginen (avstand mellom CG og CP dividert med rakettdiameter). 5) Rakettlikningen: Raketteknikkens far, -russeren Konstantin Tsiolkovsky, er blant annet kjent for å ha vært først ute med å utlede den såkalte rakettlikningen. Denne likningen kan vi nå benytte for å beregne den ideelle slutthastigheten v i til raketten i vakuum, uten påvirkning av tyngdekraft. I likningen angir M rakettens initielle masse, mens m b angir massen ved brennslutt. a) Regn ut rakettens ideelle hastighet v i ved hjelp av rakettlikningen: 6) Oppdater beregningene: v i = I sp ln m b M Benytt den elektroniske vekten til å veie den ferdige raketten. Oppdater så høydeberegningen for H Max. Høydeberegningen kan senere presenteres for de andre gruppene på oppskytingsdagen. 6

Bygge modellraketten [2t] Modellrakettene er ferdige byggesett som inneholder egne instruksjoner. Bruk verktøy som sandpapir, skalpell eller saks, trelim og teip for å sette sammen raketten. Et tips er å vente med å lime på finnene til slutt, så sparer du tid. Preflight Presentation: Før oppskyting kan gruppen deres presentere raketten dere har bygget for de andre: Presenter raketten med navn, type og oppdrag. Presenter de viktigste baneberegningene dere gjort, herunder v Max og H Max. Dere skal også angi stabilitetsmarginen til raketten. NB! De nye verdiene skal være basert på målinger av rakettens startmasse etter byggeslutt! Launch Schedule: Det hender at det blir litt kaldt å sende opp rakettene ute, så det er derfor i alles interesse at forberedelsene går mest mulig knirkefritt! Vi må derfor sørge for kontinuitet ved at neste gruppe står klar med sin rakett i det gruppen foran har sendt opp sin. Hver gruppe bør på forhånd velge ut en «Pad Supervisor» til å trykke den røde knappen under nedtelling. Gruppene er ansvarlige for å berge rakettene og bringe dem tilbake etter oppskytning. Oppskytingstips til alle gruppene: Når det er kaldt ute er det ekstra stor risiko for at fallskjermen ikke folder seg ordentlig ut (fryser/klumper seg lett sammen). Dersom dere unngår å pakke fallskjermen i forveien, og i stedet holder den varm frem til launch, så vil sjansen for en vellykket deployment være adskillig høyere! Oppskytingstips til høyde-gruppene: Dere må aktivere høydemåler og montere denne i raketten straks gruppen foran dere har sendt opp raketten sin! 7

8

9

Rakettnavn og modell: 1 a) Rakettmotortype: 1 b) Total impuls, It 1 c) Motorens brenntid, tb 1 d) Motorens midlere skyvekraft, F 1 e) Motorens drivstoffmasse, md 1 f) Motorens midlere drivstofforbruk, q d 1 g) Kalkuler motorens spesifikke impuls, Isp 2 a) Ideell brennslutthastighet, vi 2 b) Brennslutthastighet (med gravitasjon), vmax 2 c) Brennslutthøyde, hb 2 d) Friflukttiden, tf 2 e) Friflukthøyden, hflukt 2 f) Flyhøyden, Htot 3 a) Luftmotstandsfaktor, β 3 b) Maksimal luftmotstand, Fdrag 4 a) Center of Gravity Avstand fra nesen, CG 4 b) Center of Pressure Avstand fra nesen, CP 4 c) Stabilitetsmargin (målt i rakettdiameter) Rakettlikningen 5 Rakettlikningen - Ideel hastighet vi 10

Notater 11

12