Tema i dag. Tvangsmulkt Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen

Tema i dag Bakteppet for nytt kap 9A i opplæringsloven Grunnloven 104 og barnekonvensjonen Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - 9A-2 Aktivitetsplikten - 9A- 4 og 9A-5 Håndhevingsordningen - 9A- 6 Andre endringer Tvangsmulkt Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen

Å høyre til Vondt er av alle andre Bli trakka på og trengd. Men vondare å veta At du er utestengd Det er så mangt i livet Du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, Er det å høyre til. Jan Magnus Bruheim

Den etiske fordring (K.E. Løgstrup) Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående stemning, en oplagthed, man får til at visne, eller som man vækker, en lede man uddyber eller hæver. Men det kan også være forfærdende meget, så det simpelthen står til den enkelte, om den andens liv lykkes eller ej

En utvidet definisjon av mobbing «Mobbing av elever i skolen er handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» Lund, Helgeland & Kovac, 2017)

Fem utfordringer fra Djupedalsutvalget 1. Rettssikkerhet elevenes rettigheter blir ikke oppfylt 2. Skolekultur skolekulturen fokuserer for lite på nulltoleranse for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering 3. Involvering og samarbeid elever og foreldre involveres ikke godt nok i skolens arbeid med det psykososiale miljøet 4. Ansvarliggjøring og systematikk skoleeiernes og skoleledernes kapasitet og kompetanse til å jobbe systematisk og langsiktig med å utvikle skolemiljøet er mangelfull 5. Organisering ansvarsfordelingen i støttesystemet er for utydelig

Nyere forskning peker på: Endringer i utfordringene fra utagerende til innagerende «Blinde flekker», relasjonelle krenkelser under lærernes radar Langt fra alle utsatte elever melder i fra til en voksen Behovet for å bygge klassen som «gyldig vi» Mobbing et systemisk problem som krever intervensjon mot hele skolekonteksten, «whole-school approach» Det er de kollektivt orienterte skolene som klarer seg best. Her jobber lærerne sammen og lærer av hverandre. (Thomas Nordahl) Behovet for en større kompetanse i skolen for å kjenne igjen ulike typer krenkelser og negative dynamikker i elevmiljøet Konsekvensene for den som blir utsatt for mobbing mer alvorlig enn først antatt Saker avsluttes for tidlig

Målsettinger for videre arbeid og satsinger i sektor Styrke eiers, barnehagers og skolers kompetanse til å skape og opprettholde trygge miljøer i barnehager og skoler, og forebygge, avdekke og håndtere mobbing og andre krenkelser. Innsatsen er bygget opp rundt seks konkrete mål og prinsipper: Det skal ikke skje Det skal nytte å si fra Regelverket skal virke Kompetansen skal nå helt ut Barnehage- og skoleeier er avgjørende Barn og unge skal stå i sentrum

Grunnloven og barnekonvensjonen Grl. 104 og 109 og barnekonvensjonen Grunnlov og barnekonvensjon har høyest rang Det kommer til å stilles høye forventninger om at kapittel 9A tolkes i samsvar med barnekonvensjonen. Dersom det er tvil om hvordan bestemmelser skal tolkes bør/ må konvensjonen trekkes inn.

«Å høre til» (Djupedalsutvalget) FNs barnekonvensjon gir barn grunnleggende menneskerettigheter Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Nulltoleranse og nullvisjon for krenkelser, mobbing, trakassering og diskriminering

Summeoppgave Med utgangspunkt i kommunens og skolenes systematiske arbeid med elevenes læringsmiljø og kap 9A Hvordan er tilstanden i kommunene i dag? Planer for forebyggende og systematisk arbeid Systematisk kartlegging av læringsmiljøet Systemer/rutiner for håndtering av mobbesaker Kompetanse

Om kapittel 9A

Kap 9A i Opplæringslova - historikk 18. mai 2000 stortinget ber regjeringen om å fremme forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for for elever og studenter 2002 Regjeringen foreslår nytt kapittel (kap 9A) i Opplæringslova: Alle elevar i grunnskolar og videregående skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring (Opplæringsloven 9a-1) 18. mars 2015 Etter to års arbeid legger Djupedalsutvalget fram sin rapport 17. februar 2017 Prop. 57 L legges fram for Stortinget 22. mai 2017 - Stortingsbehandling Nytt kap 9a skal gjelde fra 1. august 2017 NB! Forslag til barnehagemiljøregler sendes sannsynligvis på høring sent 2017/tidlig 2018

Formålet med endringene Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.

De store forslagene til endringer Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En bedre håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

9A-1 Verkeområde for kapitlet Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av 9 A-10 og 9 A-11.

9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Kapittel 9A skolemiljøbegrepet Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. I 9A-2 brukes skolemiljø istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø Skolemiljø er summen av både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen, og disse vil påvirke hverandre gjensidig. Fortsatt felles overordnet bestemmelse. I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer. Det psykososiale skolemiljøet består av psykologiske og sosiale forhold på skolen, og samspillet mellom dem. Det psykososiale miljøet påvirkes både av enkeltindividene og grupper, som direkte eller indirekte deltar i det, skolekulturen og samfunnet det er en del av. For en person vil både de sosiale og individuelle forholdene ha betydning for hans eller hennes opplevelse av det psykososiale skolemiljøet. Skolemiljø omfatter også læringsmiljø Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing

Aktivitetsplikten

Rendyrket aktivitetsplikt i skolen Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Tydelige krav til hva som skal gjøres Lovfester et todelt dokumentasjonskrav Enkeltvedtak for noen tiltak fordi tiltaket krever det Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte mobber

Virkeområdet - Når gjelder aktivitetsplikten? Repetisjon se tidligere lysark Alle elever Årsaken til at eleven ikke har det trygt og godt har ingen påvirkning på skolens aktivitetsplikt (Årsaken kan imidlertid påvirke hvilke tiltak som settes inn)

9 A-4 Aktivitetsplikt [ ] (1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

«Alle som arbeider på skolen» Ment å skulle omfatte alle ansatte og andre som utfører tjeneste eller arbeid for skolen. Lovteksten skal tolkes utvidende det vil si at vi legger mer i ordlyden enn vi ville gjort i dagligtalen.

«Alle som arbeider på skolen» grensetilfeller Personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen «det sentrale i denne sammenheng må etter departementets oppfatning være at plikten omfatter personer som jevnlig oppholder seg på skolen, SFO og leksehjelpen, har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen». S 20 Omfatter også personer med ansettelsesforhold hos ekstern tjenesteleverandør. Ikke avgjørende om vedk. mottar lønn for arbeidet. Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfattet av plikten

Summeoppgave Hvordan skal vi gjøre «Alle som arbeider på skolen» kjent med sine plikter etter det nye regelverket?

«Alle som arbeider» Følgende er ikke omfattet av aktivitetsplikten 1) Personer som bare mer tilfeldig eller nå og da befinner seg på skolen. Eks. personer som henter avfall, håndverkere som utfører enkeltoppdrag, bud eller andre som leverer varer til skolen. 2) Foreldre, slektninger eller andre som regelmessig følger eller henter elevene på skolen.

Hva med skoleeiers rolle? Ansvaret i 9A-4 er utformet med tydelig identifisering av hvem som har ansvaret, for at det skal vises på hvilket nivå oppgaver skal utføres og hvem som skal utføre dem. Bevisst valg at dette ikke er lagt til skoleeier. KD mener at det er nødvendig at den personkretsen eller det nivået som faktisk utfører en oppgave tydelig er fremhevet som pliktsubjekt i loven. MEN: KD understreker at det ALLTID er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at oppll. oppfylles på den enkelte skole, jf. 13-10 (1).

Differensiert ansvar for ulike grupper Alle ansatte har en plikt til å følge med, varsle, og til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig. Prop. 57 L - samtidig må det konkrete innholdet i aktivitetsplikten fastsettes ut fra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den ansatte har på skolen. Kreves mer av en ansatt som har en omsorgsrolle overfor elevene, enn det kreves av ansatte med andre typer arbeidsoppgaver. Vil f. eks. kreves en større og mer effektiv årvåkenhet fra en lærer, assistent, miljøarbeider eller rektor, enn hva som kreves av vaktmester eller renholdsarbeider. Merk! Undersøkelsesplikten og tiltaksplikten hviler på skolen, ikke den enkelte ansatte. Noen ansatte vil ut fra sin rolle, kompetanse eller stilling ved skolen ha en mer sentral posisjon og i større grad være involvert i oppfyllelsen av disse delpliktene. Hvilke ansatte som faktisk skal gjennomføre et tiltak i en sak, må fastsettes konkret. Dette skal også skrives ned i skolens aktivitetsplan Rektor har ansvaret for å varsle skoleeier.

Delplikt 1 - «følgje med..» Må tolkes i lys av formålet med bestemmelsene i kap 9A. Alle elever alltid En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes. For å oppfylle følge med-plikten skal skolen gjøre det som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes. Skolens ansvar at den ansatte kjenner sin plikt og har nødvendig kompetanse, jf. 10-8. Se 9A-3. Må ses i sammenheng med kravet om systematisk arbeid, ny 9A-3.

Hvordan fange opp at elever ikke har det trygt og godt? Mange kilder, sammensatt bilde: Samtaler med eleven eller andre elever Observasjoner Kartleggingsundersøkelser Sosiale medier Foreldre Endret adferd hos elevene: innesluttethet, aggressivitet, trøtthet, manglende konsentrasjon, dårligere skoleresultater, skolevegring, urovekkende atferd eller blir asosialt. Noen barn blir stille og trekker seg tilbake, mens andre trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige. Endringer i klassedynamikken.

Særskilt sårbare elever Prop. 57 L - enkelte grupper elever er overrepresentert blant de som krenkes. Høyesterett: skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta disse elevene. (Rt. 2012 s. 146) Ulike årsaker til sårbarhet (emosjonelt, etnisk, religiøst etc) At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.

Bagatellisering - vilje og evne til å se. Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. 9A-2. Må være villig til å se. Handler om holdninger, verdier og barnesyn. Forskning og enkeltsaker har vist at bagatellisering av elevenes opplevelse også forekommer ved skoler der personalet har en eksplisitt og bred tilslutning til prinsippet om nulltoleranse, og til at det er elevenes opplevelse som skal ligge til grunn. Eks. Eriksen og Lyng (2015) Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse.

Case jenter 3. trinn Jente, elev på 3. trinn. I svømmeopplæringen blir jenta holdt under vann av to andre jenter slik at hun får panikk. Ingen voksne ser hendelsen. Foreldrene varsler skolen, men holder jenta hjemme fra de neste timene i svømmehallen. Skolen setter i gang observasjon av jentene, og ser at jenta oppsøker og leker med de to andre jentene i alle friminutt. Hun kaller den ene av de to andre jentene for sin beste venninne. I samtaler med kontaktlærer sier jenta at hun har det bra på skolen. Skolen får helsesøster til å snakke om mobbing og utestenging i klassen, men setter ikke inn andre tiltak. Foreldrene til jenta mener at de to andre jentene fortsatt er slemme med datteren når de voksne ikke ser, og forteller at jenta forteller om dette hjemme. Foreldrene krever at skolen flytter den ene av de to andre jentene til en annen skole.

Oppsummert En aktiv plikt Hvordan følger vi med? Hva ser vi etter? Når og hvor er elevene sårbare? Risikovurdering Hva gjør vi for å minske risikoen vi har funnet? Hvem er våre sårbare elever?

Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig Viderefører dagens plikt til å gripe inn overfor krenkelser med en liten endring i ordlyden. «Nødvendig» er tatt ut. Må skille mellom plikten til å gripe inn og tiltaksplikten. «Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er forholdsvis akutt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen.

Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap KD foreslo i høringen en plikt til å varsle skoleledelsen «om det trengs». Fikk mye kritikk. I Prop. 57 L: viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor.

Å løse saken på rett nivå Varsling er avgjørende for at saken skal løftes til rett nivå. Det er ikke et mål å løse den på lavest mulig nivå. Ved at rektor har oversikt over krenkelser som har skjedd, kan dette også trekkes inn i undersøkelsene og gi et mer fullstendig bilde. Dersom det viser seg at et barn er utsatt for en rekke krenkelser fra ulike personer, vil dette gi et bilde av hvor innsatsen må settes inn.

Forsvarlig delegasjon Rektor kan delegere oppgaven Rektor kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Delegasjonen må ivareta formålet om å gi en overordnet og fullstendig oversikt, samt at informasjonen brukes både til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.

Hvor raskt må det varsles? Ikke regulert i 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje. Skjønnsmessig vurdering Prop. 57 L - forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole finner frem til gode rutiner, jf. 9A-3 Jo raskere, jo bedre

Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller Alvorlig tilfelle skjønnsmessig vurdering Eksempler: Krenkelsene er særlig voldelige og/eller svært integritetskrenkende Saken gjelder flere elever/flere mot en. Skolens ledelse har ikke klart å løse saken. Digital mobbing på tvers av skoler. Grove trusler via for eksempel sosiale medier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever, ikke en høyere terskel.

Oppsummert Varslingen har som formål å forhindre mobbing og andre krenkelser Å løse saken på lavest mulig nivå er ikke nødvendigvis det beste Et helhetlig bilde er viktig i skolemiljøarbeidet

Delplikt 4 - undersøke En videre undersøkelsesplikt enn i dag: Skolen = rektor I dag : «utsett for krenkjande ord eller handlingar». August: mistanke eller kjennskap til at en elev ikke har det trygt og godt Undersøkelsesplikten er en nødvendig forutsetning for videre arbeid

Metodikk Eksempler på avdekkingsmåter: Samtaler med de barn og unge det gjelder, andre barn og unge, ansatte og foreldrene Strukturerte observasjoner. Bruk av ikke-anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy og sosiogram Disse må gjennomføres på en måte som ikke er i strid med barn og unges personvern, jf. barnekonvensjonen artikkel 16. I undersøkelsesfasen er samarbeid i kollegiet og kollektivt ansvar nødvendig. Resultatet analyseres bl.a. med sikte på tiltak Særlig om å høre barnet konkret og dokumentert

Case Er barnet hørt tilstrekkelig? Pia har siden skolestart gått på Lia barneskole, Steinerskolen, Lia barneskole og Skogen barneskole, som er nåværende skole. Foreldrene ønsker at datteren skal tildeles skoleplass på Lia barneskole. Ytre kommune har avslått søknaden, og foreldrene har klaget på vedtaket. Kommunen har vurdert klagers anførsler, men besluttet å opprett-holde sitt tidligere vedtak. Saken er dermed oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Pia går nå på 6. trinn. Pia har diagnosen Downs syndrom.

Innsendt dokumentasjon Utdrag av uttalelse fra rektor ved Skogen barneskole: «9. Pias ønske om skolebytte De som arbeider med Pia på Skogen har observert en jente som ikke ønsker å bytte skole. I tillegg viser hun oss på Skogen stor glede ved å kjøre drosje. Derfor er vi sterkt uenige med foresatte om at det er riktig med skolebytte nå. Vårt ståsted er at det ikke er til barnets beste med nytt skolebytte. Hun bør vente til oppstart på ungdomsskolen. Dette blir i så tilfelle skolebytte nr. 5.» Utdrag fra foreldrenes klage: «Pia ønsker også selv å komme tilbake til Lia barneskole. Hun uttrykker det flere ganger pr. uke og har gjort det siden hun sluttet der. Hun har sagt det til andre personer rundt seg også som støttekontakt og skole, avlastere og øvrig familie. Skolen har valgt å tolke det som at hun ikke har lyst til å slutte på Skogen, men når man spør henne er hun veldig klar på hva hun vil. Hun sa det klart og tydelig til veilederne fra Statped, også da de var hjemme hos oss til en samtale i september.»

Utdrag fra Fylkesmannens sammenfatning: Foreldrene opplyser om de valgte å flytte Pia til Skogen barneskole i 2014, da de tenkte at dette var det rette for datteren og familien på dette tidspunktet. Foreldrene opplyser at «Beslutningen ble tatt etter råd fra Kari Normann fra habiliteringstjenesten som bisto oss i en veldig vanskelig periode ved Lia barneskole». [ ] I følge foreldrene vil ikke en fortsatt skolegang på Skogen barneskole gagne Pia mer enn å tilhøre nærskolen sin. Foreldrene vil videre at Pia skal slippe å ta taxi til og fra skolen. Foreldrene opplyser at Pia misliker denne ordningen, og foreldrene føler den utrygg. [ ] Foreldrene opplyser om at «Pia er et ensomt barn og det er trist å se på. Hun vil ha venner som alle andre og vi tror at det vil bli enklere for henne å oppnå det hvis hun kan komme tilbake til Lia barneskole.» Foreldrene opplyser om Pias venninne, som også har Downs syndrom, er elev ved denne skolen. Foreldrene opplyser videre at Pia selv er klar på at hun ønsker å komme tilbake til Lia barneskole, og at hun sier ofte fra om dette. [ ] I følge kommunen observer de ansatte på Skogen barneskole at eleven ikke ønsker å bytte skole. Videre viser Pia ifølge skolen, stor glede ved å kjøre drosje. Alle navn er fiktive.

Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste lovfestes i 9A-4. Retten til å bli hørt: Prop. 57 L - å regulere høring av elever har både en opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes. Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig. Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/ har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt. Elevens beste vurderingen: Understreker dette sentrale prinsippet.

Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten) I dagens 9a-3 er ikke plikten til å sette inn tiltak uttrykkelig nevnt. Kun når en elev eller foreldrene ber om tiltak at lovteksten legger en slik plikt på skolen, jf. 9a-3 (3). Skolen skal ha plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. «skal skolen så langt det finst eigna tiltak» Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på faglig vurdering.

Lav terskel for at tiltaksplikten utløses Eleven sier fra: Det skal ikke stilles strenge krav til hva det innebærer å si fra i denne sammenheng. Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte verbalt gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Vurderingen av hvilke tiltak? Skolen plikter å sette inn tiltak som er egnet til å løse elevens problem og sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø Tiltakene må tilpasses den konkrete saken, bl.a. årsaken til problemet og valg av tiltak må bygge på konkrete og faglige skjønnsvurderinger. Vil ofte være behov for flere tiltak i sammenheng for at tiltakene i sum skal være egnet til å løse problemet (tilstrekkelig) Tiltakene behøver ikke være rettet mot enkeltelever, men kan rette seg mot et større eller mindre problem eller miljøutfordringer på skolen Valg av tiltak skal baseres på faglige vurderinger forutsetter at de ansatte har oppdatert og tilstrekkelig kompetanse om skolemiljø og arbeid mot mobbing og andre krenkelser Godt faglig skjønn baserer seg på kunnskap, prinsipper og verdier som er utviklet og anerkjent av kompetente fagmiljøet. Skoleeiers ansvar at de ansatte har denne kompetanse, jf. 10-8 og 13-10.

Ulike tidsspenn Tiltak bør vurderes i korte og lange tidsspenn. Eksempler på tiltak i et kort tidsspenn kan være; Direkte inngripen, konfronterende samtale med de involverte og samtaler med foreldrene. På skolen kan også sanksjoner være aktuelt. Bruk av sanksjoner på skolen skal ha hjemmel i ordensreglementet, og det er ikke tillatt å bruke andre sanksjoner enn det som er fastsatt der. I saker på skolen hvor det er avdekket mobbing, bør normalt konfronterende samtaler være et av tiltakene for å stoppe mobbingen. I oppfølgingen bør det vurderes om det er behov for å sette inn tiltak rettet mot langtidsvirkningen eller de senskadene som mobbing kan medføre.

Evaluering og oppfølging Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert. Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet.

Dokumentasjonsplikten

Skolens aktivitet skal dokumenteres KDs formuleringer om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Foreslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop. 57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen.

Mål for dokumentasjonsplikten Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit. I tillegg vil dokumentasjonen i en sak også kunne være en styrke i forbindelse med andre saker, f. eks tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff.

Dokumentasjonsplikten To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: 1. Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: 2. Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

Dokumentasjon 1 - Aktivitetsplanen Hjemmel 9A-4 (6). Aktivitetsplanen er til erstatning for enkeltvedtaket At det finnes dokumentasjon på hvordan skolen vil ta tak i en sak, er i tråd med hva som er en hensiktsmessig måte å arbeide på og hva som er faglig forsvarlig praksis på en skole. Prop. 57 L: mest formålstjenlig å stille krav til: Når dokumentasjonskravet utløses Et minimum av innhold Dokumentasjonskravet skal være i samsvar med aktivitetspliktens delplikter og det skal være enkelt å forstå og praktisere kravet (s 32) Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten. Aktivitetsplanen vil være en naturlig plass å oppsummere en korrespondanse, en samtale eller et møte med elever og foreldre samt skolens vurderinger og planer videre.

Forts. aktivitetsplanen Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere -Ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: 1) Hvilket problemet tiltakene skal løse 2) Hvilke tiltak som skal settes inn 3) Når tiltakene skal gjennomføres 4) Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene 5) Når tiltakene skal evalueres Omfanget av opplysninger under punkt a) til e) tilpasses den enkelte saken Aktivitetsplan behøver dessuten ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere. Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter 9A-4 (7).

Dokumentasjon 2 Dokumentere det som blir gjort Hjemmel: 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen. Hva som dokumenteres og hvordan, må tilpasses den enkelte virksomhet og ikke minst formålet med dokumentasjonen. Behandling av personopplysninger må skje i samsvar med personopplysningslovens regler.

Forholdet mellom 9A-4 (7) og 9A-3 Kravet i 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, og ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles. Dette skiller dette dokumentasjonskravet fra de kravene til etterprøvbarhet som knyttes til kravet om systematisk arbeid etter ny 9 A-3.

Skjerpet aktivitetsplikt 9A-5 Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Håndhevingsordningen

9A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker Ikke lenger klageorgan for enkeltvedtak Hybridløsning mellom førsteinstans og klageorgan det beste fra to verdener? Skolen fatter (i hovedsak) ikke enkeltvedtak

Vilkår for behandling hos Fylkesmannen 9A-6, første og andre ledd. Saken må gjelde en elevs rett til et trygt og godt skolemiljø Saken må ha vært tatt opp med rektor minimum en uke før saken blir meldt til Fylkesmannen. Saken må gjelde skolemiljøet på skolen der eleven går når saken blir meldt til Fylkesmannen. Elev eller foresatte (eller fullmektig) må selv melde saken ikke FAU el.l.

Hva er håndhevingsorganets oppgave? Fylkesmannen skal avgjøre om aktivitetsplikten etter 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Vurdering: Har skolen satt inn egnede tiltak? Har skolen gjort det som med rimelighet kan forventes for å oppfylle plikten?

Forts. Fylkesmannen kan vedta hva skolen/skoleeier skal gjøre for å sikre elevens rett. Elevene har klagerett Skoleeier har ikke klagerett Fylkesmannen kan vedta tvangsmulkt, jf. 9A- 12

Informasjonsplikten 9A-9: «(1) Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter 9 A-6.» Veiledningsplikten i forvaltningsloven 11 gjelder også.

Implementeringsplan Hovedmål: Implementere nytt kapittel 9A slik at elevene har trygge og gode skolemiljø og et effektivt rettsvern om rettighetene ikke oppfylles. Innsatsområder: Statlig kvalitet og kompetanse Sektors regelverksetterlevelse Informasjon og veiledning av elever og foreldre og bygge tillit til ny håndhevings-ordning

Implementeringsplan (forts) Noen sentrale tiltak: Felles regionale skoleledersamlinger i Hedmark i september Nytt kap 9A med håndhevingsordning, Nye krav til praksis av kap 9A. Forventningsavklaringer særlig med fokus på aktivitetsplikten Workshops? Utvikle og distribuere felles info.materiell som kan brukes i veiledning og info: sektor, elever og foreldre Felles digital meldeløsning for saker

Summeoppgave (2) 1. Hvordan skal vi på best mulig måte implementere nytt kap 9A og en forbedret praksis som sikrer alle våre barn et trygt og godt barnehage/skolemiljø? Beredskap og forebyggende og tverrfaglig arbeid Nødvendig kompetanse Systemer og rutiner for å oppfylle aktivitetsplikten som sikrer barns medvirkning og barets beste 2. Hva ønsker dere at Fylkesmannen skal bidra med? Hvordan sammen implementere ny praksis i skolene?

SKAL VI TA MED NOE AV DET FØLGENDE?

Straff- og erstatningsansvar 9A-13 straffansvar Gjelder brudd på 9A-4 første og andre femte ledd, samt 9A-5 Det vil si «alle som arbeider på skolen» sin plikt til å følge med, gripe inn og varsle. I tillegg den skjerpede aktivitetsplikten 9A-14 erstatningsansvar Alminnelige regler om erstatningsansvar Bevisbyrden ligger hos skoleeier vedrørende overholdelse av kap 9A.

Særlig om digital mobbing Offentlig/åpent for alle - anonymitet og lukkede grupper. Digital mobbing er i mange tilfeller enkelt å bevise. Eks. utskrifter, skjermdump. Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig - Om undersøkelser og bevis ol. Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 Innhenting av samtykke fra eleven - Når bør/må samtykke innhentes? Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker/ samarbeider. I saker hvor eleven ikke samtykker - husk stort overlapp mellom tradisjonell mobbing og digital mobbing. Kan være aktuelt å ta kontakt med politiet om håndtering av saken.

Tiltak digital mobbing Kan være aktuelt med tiltak rettet mot; De som har mobbet andre digitalt Den/de som har blitt utsatt for digital mobbing Tilskuere, de som har «liket» etc. Klassemiljøet, foreldregruppen etc. Inndragelse av telefoner I håndteringen av digital mobbing kan tiltak for å øke en elevs digital dømmekraft være et nødvendig tiltak. Teknologisk kompetanse > digital dømmekraft Forebyggingen må ses i sammenheng med håndteringen. Det kan være nødvendig å gjenopprette klassemiljøet. Samarbeid med foreldrene bør ofte være en del av tiltakene

Aktuelle straffebud digital mobbing Noen aktuelle straffebud ikke uttømmende liste: Hatefulle ytringer (knyttet til diskrimineringsgrunnene) - strl. 185 Identitetskrenkelse (identitetstyveri) strl. 202 Trusler (true med straffbare handlinger) - 262 Hensynsløs atferd (skremmende, plagsom eller annen hensynsløs atferd) strl. 266 Krenkelse av privatlivets fred (gjennom offentlig meddele) - strl. 267 Utpressing strl. 330 Innbrudd i datasystem (datainnbrudd) - strl. 204 Krenkelse av retten til privat kommunikasjon strl. 205 Spredning av porno - strl. 317 Fremvisning / fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn strl. 310 og 311 Misbruk av bilde - åndsverkl. 45c

Varslingsregler i arbeidsmiljøloven og opplæringsloven Varsling i opplæringsloven kan sammenlignes med alminnelige regler om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet, jf. aml. 2-4. Forskjellen er at etter opplæringsloven får de ansatte en plikt til å varsle. Arbeidsgiver plikter å legge til rette for varsling, jf. aml. 3-6.