Hedmark fylkeskommune Regnskapet 2015 Orientering for komiteen v/fylkesrådsleder Per-Gunnar Sveen 7. juni 2016
sammendrag Driftsregnskapet for Hedmark fylkeskommune i 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på 139,9 mill. kroner. Overskuddet kan i hovedsak forklares med: Besparelser i fylkeskommunens enheter og virksomheter Lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn budsjettert Høyere skatteinngang enn budsjettert Mindreforbruket på 139,9 mill. kroner er etter at årets premieavvik fra pensjonsordningene er avsatt til pensjonsfond iht. fylkestingets vedtak i FT-sak 49/14.
Regnskapsresultatet 2015 fordelt pr hovedtjeneste: Hovedtjeneste (mill kroner) Rev budsjett 2015 Regnskap Avvik i kroner Forbruk i % 1 Sentraladm./fellestiltak 214,6 197,0 17,6 91,8 2 Utdanning 1 221,9 1 169,4 52,6 95,7 3 Tannhelse 100,1 95,0 5,0 95,0 4 Samfunn, plan og miljø 22,8 21,1 1,7 92,5 5 Kultur 77,5 73,3 4,2 94,6 6 Næringsutvikling 28,8 22,8 6,0 79,1 7 Samferdsel 636,4 628,1 8,3 98,7 8 Fylkesskatt/rammetilskudd mv -2 419,5-2 444,1 24,7 101,0 9 Finanstjenester 117,4 97,5 19,9 83,0 Sum 0,0-139,9 139,9
Hovedtjeneste 1 Sentraladm./fellestiltak: Mindreforbruk på 17,6 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til: Politisk virksomhet (1,4) Administrasjon (vakanser mm) (5,2) Fylkeskommunale lærlinger (0,9) Sentrale opplærings-/utviklingstiltak (0,9) Drift av fylkeshuset/eiendomsforhold (2,7) Forsikringer (bygnings- og personforsikringer) og pensjonsutgifter (6,5)
Hovedtjeneste 2 Utdanning: Samlet mindreforbruk på 52,6 mill. kroner er fordelt slik: Mill. kr Videregående skoler 28,8 VGO/sentrale opplæringsutg. 23,2 Fellesutgifter 0,9 Sentral eiendomsforvaltning -0,3 Sum 52,6 Mindreforbruket på 23,2 mill. kroner knyttet til VGO/sentrale opplæringsutgifter er knyttet til: spesialundervisning (5,8) institusjonsundervisning inkl gjesteoppgjør (1,0) eksamensordningen (2,2) oppfølgingstjenesten (0,5) sentrale utviklingsmidler (2,4) omstillingsmidler (1,6) fellestiltak (1,7) sentralt budsjetterte tilbudsmidler (5,3) finn din vei (2,3)
Forts. hovedtjeneste 2 Utdanning: Videregående skoler har et samlet mindreforbruk 28,7 mill. kroner. I 2014 var mindreforbruket på 36,3 mill. kroner. Årsakene til skolenes mindreforbruk er sammensatt, men omfatter bl.a. planlagt behov for utstyrsanskaffelser, lavere energikostnader enn budsjettert, vakanser i administrative funksjoner og aktivitetstilpasninger knyttet til endret elevtall. Det er tre skoler med merforbruk i 2015 (Trysil, Jønsberg og Storhamar vgs). Merforbruket ved disse skolene er forklart og følges opp av skolene.
Hovedtjeneste 3 Tannhelse: Samlet mindreforbruk på 5,0 mill. kroner. Resultatet er fordelt med et mindreforbruk på 4,6 mill. kroner for Fylkestannlegen og 0,4 mill. kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen knyttet til husleie/eiendomsdrift ved tannklinikkene. Mindreforbruket til Fylkestannlegen er i hovedsak knyttet til økte pasientinntekter og besparelser på lønn.
Hovedtjeneste 4 Plan og miljø: Samlet mindreforbruk på 1,7 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til: Drift av regionkontorene for Fjellregionen, Sør-Østerdal, Glåmdal og Hamarregionen (0,5) Oppfølging av regionplaner og partnerskapsmidler (0,8) Kommunal veiledning og miljø (1,0) Kulturvern/arkeologi (mindre inntjening enn forventet) (-1,2) Folkehelse (0,6) Hovedtjeneste 5 Kultur: Samlet mindreforbruk på 4,2 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til: Bibliotektjenester (1,2) Museumstiltak (0,3) Kunst/kunstformidling (0,3) Andre kulturtiltak (2,4), hvorav Handlingsplan/flerkulturelle Hedmark (1,2)
Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling/internasj. samarb.: Samlet mindreforbruk på 6,1 mill. kroner. Mindreforbruket er i hovedsak knyttet til: Fylkeskommunale næringsutviklingsmidler (2,1) Avslutning av div prosjekter/opprettinger av feilføringer i 2014 (2,4) Omstillingsmidler (0,9) Interreg/internasjonalisering (0,4) Reiseliv (0,2) Hovedtjeneste 7 Samferdsel: Samlet mindreforbruk på 8,2 mill. kroner. Mindreforbruket er knyttet til: Fylkesvegvedlikehold (4,0) Prosjekter under kollektivtransport (4,4), fordelt på tilskuddsmidler til lade-stasjoner El-bil (1,9), godstransportanalyse (0,5), adkomst Rv2/Siva-anlegget (1,5) og frad-sak 118/15 Fv 215 Rena (0,5). Merforbruk på løyver (-0,2) Tilskuddet til Hedmark Trafikk er utbetalt i sin helhet.
Hovedtjeneste 8 Frie inntekter (skatt og rammetilskudd): Samlet merinntekt på 24,7 mill. kroner. Merinntekten er knyttet til høyere skatteinngang i 2015 (i hovedsak 2. halvår) enn budsjettert og anslått av regjeringen. Hovedtjeneste 9 Finanstjenester (renter, avdrag, utbytte mv.): Renter og avdrag. Netto innsparing på renter på 18,7 mill. kroner (både lavere renteutgifter og høyere renteinntekter enn budsjettert). Utgift (+)/Inntekt (-) Rev Regnskap Avvik (mill. kr) budsjett i kroner Avdrag langsiktig gjeld 81,4 81,4 0,0 Renteutgifter langsiktig gjeld 52,5 35,9 16,6 Renteinntekter bank og fond -12,0-11,8-0,2 Andre renteinntekter -73,1-75,4 2,3 Sum netto avdrag og renter 48,8 30,1 18,7 Historisk lave renter i mange år. Planlagt/budsjettert rente for fylkeskommunens lån i 2015 var på 3 %, mens den faktiske gjennomsnittsrenten var på 1,99 %. Planlagt fremover: 3 % i 2016, 3,5 % i 2017, 4 % i 2018 og 4,5 % i 2019.
Investeringer og finansiering - 2015 Investeringer Finansiering Fylkesveginvesteringer 201,5 Bruk av lån 151,4 Ringsaker vgs nybygg/rehab 87,1 Overført fra driftsregnskapet 175,4 Storhamar vgs. - nybygg 37,5 Mva-kompensasjon fra investeringer 68,3 Trysil vgs ventilasjonsanlegg/div oppgradering 7,2 Salg av anleggsmidler 44,7 Jønsberg vgs. internat (tak, div oppgraderinger) 7,4 Tilskudd til investeringer 9,1 Elverum vgs rehab./nybygg 6,4 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 0,7 Utstyr og inventar skoler, tannh. mm 16,5 Brannforebyggende, enøk, UU 13,6 Planlagt vedlikehold 9,8 Diverse 6,1 Avsetninger, kjøp av aksjer mv. 56,6 SUM 449,7 SUM 449,7 Samlet lånegjeld i 2015: 1,793,1 mill. kroner Gjeldsbelastning på 60,2 % av driftsinntektene.
Fylkeskommunens regnskapsresultat de siste ti årene
Netto driftsresultat blir brukt som en indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er trukket fra. Netto driftsresultat er et uttrykk for fylkeskommunens økonomiske handlefrihet og benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Et netto driftsresultat over tid på 4% blir ofte brukt som et mål på en fylkeskommunal økonomi i balanse.
12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 1,4 1,5 1,5 2,1 Netto driftsresultat i % av driftsinntekter 3,8 4,0 4,2 4,4 4,8 5,0 5,1 5,4 5,8 6,5 7,1 7,3 7,6 9,0 0,0-2,0-4,0 Landsgj.snitt ekskl Oslo (4,5%) Kilde: KS - regnskapsundersøkelse (foreløpige tall) Årsaken til det høye netto driftsresultatet i 2015 er i hovedsak knyttet til besparelser i fylkeskommunens enheter og virksomheter, høyere skatteinngang enn budsjettert og besparelser på renter. Hedmark fylkeskommune har i 2015 et høyere netto driftsresultat (9,0%) enn gjennomsnittet for alle fylkeskommuner/ekskl Oslo (4,5%).
Fordeling av fylkeskommunens brutto driftsutgifter Mill. kroner Brutto driftsutgifter på 2,9 mrd. kroner fordelt på hovedtjeneste 1-7, pluss rente- og avdragsutgifter.
Gjennomsnittlig likviditetsbeholdning er beregnet til om lag 862 mill. kroner i 2015. I henhold til fylkeskommunens finansreglement har fylkeskommunen plassert størsteparten av sine midler i bankinnskudd og korte pengemarkedsfond, men også i korte obligasjonsfond og aksjefond.
Utfordringer Positivt at fylkeskommunen har en solid økonomi står overfor store utfordringer i årene som kommer Full effekt av nytt inntektssystem i 2019 total nedgang 139,8 mill. kroner (minus tapskompensasjon på ca. 22 mill. kroner) Fallende inntekter pga. befolkningsutvikling og elevtallsutvikling Usikkerhet knyttet til skatteinngang og renteutvikling Men offentlig forvaltning har ikke et mål om overskudd utover anbefalt nivå på netto driftsresultat (4 %) Vårt mål: Best mulig tjenester for innbyggerne og god oppnåelse i forhold til målene vi har satt oss