Moderne ressurskartlegging i skog

Like dokumenter
Flybåren laser for skogkartlegging

Skogbruksplanlegging i Norge en historieberetning

Utvalgskartlegging med laser

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Arealbasert lasertakst: takstopplegg og erfaringer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Skogbruksplanlegging Seminar april Bestemmelse av virkekvalitet. Vegard Lien

Ny oversikt over skogressursene i Norge Basert på data fra satellitt og nasjonal detaljert høydemodell.

Bruk av hogstmaskin som taksator

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

NOTAT. Oppdatering av skog i FKB-AR5. 1. Innledning. 2. Skogopplysninger i FKB-AR Markslag. 2.2 Skogareal i FKB-AR5

Nye trender i fjernmåling

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål

Institutt for Naturforvaltning (INA)

Fjernmålingsdata: Hva kan vi «se» i skogen?

Fra arealbasert takst til diameterfordelinger og enkelttrær

Detaljert høydemodell, nyttig redskap for tilpassing til et klima i endring? Arne Bardalen Direktør, Norsk institutt for skog og landskap

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Sør-Odal kommune. Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skog og klima. Petter Nilsen

Balsfjord kommune for framtida SKOGRESSURSENE I NORD-NORGE

Kystskogbruket ide og tanke

ENERGIPOTENSIALET FRA SKOGEN I NORGE

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

P R O T O K O L L. til styremøte (2/2016)

MILJØREGISTRERING I SKOG

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Bruk av laserscanner for kartlegging av kraftnettet. Floris Groesz

Sluttrapport for prosjekt Bruk av bildedata i skogbruksplanleggingen. for NMBUs del av prosjektet

Nasjonal detaljert høydemodell Bruk og nytte av detaljerte høydedata Teknologiforum

Helgelandsplattformen. en truet «regnskog» under havet

Anvendelse av laserscanning i skogbruksplanleggingen hvor står vi og hvor går vi: noen tanker om situasjonen i Norden

Kurs i automatisk skog kartlegging 5-7 september 2018

Klage til Kringkastingsrådet

Tron Eid Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap

Bildematching vs laser i skogbruksplantakst. Hurdalsjøen Hotell, 16. november 2016 Terje Gobakken og Stefano Puliti

Foryngelse etter hogst hva vet vi om status? Aksel Granhus Avdelingsleder - Landsskogtakseringen Norsk institutt for bioøkonomi

Næringsutvikling i de trebasserte verdikjedene

Muligheter for gjenbruk av prøveflatedata på tvers av tid og rom i skogplantakster etter arealmetoden

Skogplanteforedling i Norge Nå og i fremtiden!

Forskningsrådets vurdering av funnene fra kartleggingen. Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik

Myter og fakta om biodrivstoff

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Bærekraftig biodrivstoff og flytende biobrensler - status for krav og regelverk Skog og tre juni 2013

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

Hvordan innfris plankravet i revidert Norsk PEFC Skogstandard i praksis. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

Norsk skogpolitikk 21

Skog som biomasseressurs

Hvem trenger hvilke typer NiN-data? Hvordan kan disse kartlegges?

Undergrunnskartlegging Georadar (GPR) i anvendelse. Tobias Jokisch

Melding om kystskogbruket skritt videre

Areal høgd og ikkje planta (raudt)

Hvilken nytte har vi av standarder ved kjøp og salg av biobrensel?

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Skogeier er beslutningstaker og ansvarlig for utforming av skogbruks- og miljøtiltak på egen eiendom.

Velkommen! Den første konferansen om klimaet og fiskeri- og havbruksnæringen. SINTEF Fiskeri og havbruk NINA - Veterinærinstituttet

Den spektrale skogen og byen

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD?

Bærekra'ig skogråstoff 0l biodrivstoff i Norge potensial og miljøhensyn

Skånsom arkeologi avansert teknologi Arkeologiske undersøkelser med georadar

Overvåking av jordbrukslandskapet Akershus, Vestfold og Østfold. Grete Stokstad

Deres ref Vår ref Dato 12/

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Levekår i Stavanger. Geografisk fordeling - Rapport nr. 5

Skogproduksjon - fokus på klimatilpasset skogbruk. Aksel Granhus & Gunnhild Søgaard, Kvisler,

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

2010 Framdriftsplan og suksesskriterier

Skogtiltak i klimameldingen

Skogkart og statistikk basert på satellittbilde, digitalt markslagskart og Landsskogtakseringens prøveflater

Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng

ITC, Individual Tree Crown Technology 2006 ictrees inc.

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?

Hva har vi i vente? -

Universitetet for miljø- og biovitenskap

RESSURSSITUASJONEN I HEDMARK OG OPPLAND

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Hule eiker i villahager

PEFC vs FSC - to veier til samme mål?

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Jobben som gjøres i Norge. Tom Heldal med flere, NGU

Saker i tiden - en jobb for oss. SABIMA-seminar, Kristiansand 17. mars 2012

SKOGEN I TROMS TILSTAND OG UTVIKLING. Stein M. Tomter Balsfjord 30. juni 2019

Utslipp av klimagasser fra norske magasin og utviklingen i verden innenfor dette tema

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

SKOGEN I STATSKOG. Langsiktig strategi for bærekraftig forvaltning og fornyelse av skogressursene

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

Natur i Norge (NiN) og Landskapstyper

Planting av skog på nye arealer som klimatiltak - Opplegget for gjennomføring av pilotfasen. Audun Rosland, Skog og Tre 2015,

DIGITALISERING OG INNOVASJON I VANNBRANSJEN GJENNOM 40 ÅR STEINAR MURI

Effekter av flyhøyde, sensorinnstillinger m.m ved laserbasert skogtakst

Transkript:

Moderne ressurskartlegging i skog Avslutningskonferanse for Forskningsrådets program Natur og Næring Torsdag 19. april 2012 Erik Næsset Universitetet for miljø og biovitenskap Institutt for naturforvaltning 2111 2005

Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien

Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien Noen sitater: Statens skogkommisjon 1849: Skoven i alle landets egne, paa saare faa untagelser nær, ere betydelig forringede Skogforvalter Agnar Barth tidlig 1900: Norges skoger med stormskritt mot undergangen

Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Forhistorien Den første Landsskogtaksten 1919-1929... markarbeidet i Østfold startet 20. august og ble avsluttet 14. november 1919. Taksten skulle gjennomføres som linjetakst der det etableres takstbelter gjennom hele fylket

Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Vår tids utfordringer UN-REDD: Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation in Developing Countries 20% av de menneskeskapte karbonutslippene stammer fra tropisk avskoging og degradering Norge bruker opp mot 15 mrd kroner på REDD-relaterte aktiviteter Overvåking av tropisk skog er viktig for å dokumentere endringer i karbonlager (grunnlag for kreditter) og måle effekter av tiltak

Hvorfor skal vi kartlegge skogressursene? Samfunnets behov: en bærekraftig ressursforvaltning Nasjonal skogpolitikk Utholdende virkeproduksjon verdiskapning og økonomisk aktivitet Biomangfold Karbon/klima, internasjonal rapportering (Kyotoprotokoll m.m).. Den enkelte grunneiers behov Rasjonell forvaltning av virkeressursene, nyttemaksimering (profitt etc.) Viltressurser/jakt Biomangfold Kulturminner

Hvordan skal vi kartlegge skogressursene? Nasjonal og regional kartlegging Vi kan ikke telle alle trær i skogen Utvalgskartlegging er en hensiktsmessig metode Landskogtakseringen gir oss nasjonale data Sluttprodukt: ett tall

Hvordan skal vi kartlegge skogressursene? Lokal kartlegging; kommune, eiendom, den enkelte forvaltningsenhet Vegg-til-vegg kartlegging Bruk av tolkning Subjektive metoder Kostbart Sluttprodukt: Oversikt over ressurser på hver enhet Kart

Moderne fjernmålingsteknikker i skogkartleggingen Påstand: Moderne fjernmåling fra fly og satellitter kan bidra til å.. Automatisere skogkartleggingen Redusere kostnadene Bedre nøyaktighet Framskaffe nye produkter (nye typer informasjon om ressursene)..på alle relevante geografiske skalaer

Moderne fjernmålingsteknikker i skogkartleggingen Flybåren laser-scanning: Typiske parametre for datafangst 10,000-400,000 pulser/sek 15-30 cm footprint 0.2-2.0 m avstand 100-1.000 m stripebredde Nøyaktighet (x,y): 20-30 cm

Laser-scanning

meters 100.00 0 2 4 7 9 11 13 15 18 20 22 24 26 28 31 33 35

meters 100.00 Produkter: Arealdekkende ressurskartlegging Estimater for tømmervolumer, biomasse, GROT etc. Grunnlag for forvaltningsplaner (skogbruksplan) Et feilnivå på ca 50% av tradisjonelle metoder Det tilsvarer et kostnadsforhold på 1:20!!! Øket kapitalverdi av skogeiendommen (mindre tap som følge av bedre beslutninger) Første operative og kommersielle kartlegging: Nordre Land kommune (2002) Dominerende metode i Norge og Norden Eksempel Finland: 30.000 km 2 i 2011 Andre land: Europa, Australia, USA, Canada.. 0 2 4 7 9 11 13 15 18 20 22 24 26 28 31 33 35

Laser-scanning: observasjoner på trenivå

Laser-scanning: observasjoner på trenivå Produkter: Enkelt-tre relaterte parametre: Dimmensjonsfordeling Stamme-egenskaper Kvistegenskaper Treslag De dominerende trærne i skogen klarer man å karakterisere men fortsatt en utfordring å finne ikke-dominerende trær

Laser-scanning: kartlegging av regioner og nasjoner Utvalgskartlegging med laser-scanning (2005-2012, NFR/SKOGEN, NFR/NORAM-SAM)

Laser-scanning: kartlegging av regioner og nasjoner Utvalgskartlegging med laser-scanning (2005-2012, NFR/SKOGEN, NFR/NORAM-SAM) Hovedfunn: Kan gi hyppige oppdateringer av regionale estimat med høy nøyaktighet (karbonrapportering) Kan gi en feil i estimater på virkevolum og biomasse/karbon ned mot 40% av tradisjonell feltkartlegging Er svært kostnadseffektivt

Laser-scanning: kartlegging av regioner for REDD Utvalgskartlegging med laser-scanning Overvåking av skogbiomasse i Tanzania 2012-2014

Oppsummering Moderne fjernmåling (laser-scanning) er allerede tatt i bruk kommersielt for operativ vegg-til-vegg kartlegging av skog for forvaltningsformål Metodene er i bruk på alle fem kontinenter Kartleggingsmetoder for å karakterisere skog på trenivå er i operativ bruk, men fortsatt utfordringer knyttet til å finne alle trær Betydelig potensial for regional, nasjonal og sub-kontinental overvåking av skog basert på laser-scanning Virkeressurser Biomasse/karbon klima (rapportering)