Per Bjergli

1 (13) Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Ref 200701944 Att: Thor Erik Grammeltvedt SVAR PÅ HØRINGSDOKUMENT FEBRUAR 2011 - AVANSERTE MÅLE OG STYRINGSSYSTEMER 1 INNLEDNING... 2 2 UTDYPEDE KOMMENTARER TIL HØRINGSDOKUMENTET... 3 2.1 Kommunikasjonsløsningen... 3 2.2 Ombygging av sikringsskap... 4 2.3 Finansiering av AMS i Norge... 4 3 KOMMENTARER TIL ENDRING AV FORSKRIFTSTEKSTER... 5 3.1 3-3. Avlesning av målepunkt... 5 3.2 3-4. Nettselskapers og sluttbrukers adgang til timemåling... 6 3.3 3-6. Dekning av kostnader ved timemåling... 6 3.4 6-1. Fakturering av husholdninger på bakgrunn av virkelig forbruk... 6 3.5 8-4 Ikrafttreden... 6 4 KOMMENTARER TIL NYTT KAP. 4 AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER... 7 4.1 4-1. Plikt til å installere AMS... 7 4.2 4-2. Funksjonskrav... 7 4.3 4-3. Måleverdier... 9 4.4 4-4. Distribusjon og presentasjon av informasjon... 10 4.5 4-5. Lagring av måleverdier... 11 4.6 4-6. Display... 11 4.7 4-7. Krav til installering og rapportering... 12 4.8 4-8 Overgangsbestemmelser... 12 Postadresse Besøksadresse Phone/Fax P.O. Box 124 N-1713 Grålum Rådmann Siras vei 1 1712 Grålum Tlf. 06910 Faks 69 97 35 99 www.fortum.no

2 (13) 1 INNLEDNING Fortum er generelt positiv til innføring av AMS, og vi støtter flere av forslagene som ligger i høringsutkastet. Fortum ser det som svært positivt at NVE vil ha forskriften ferdig til 1.7.2011. Under forutsetning av at det ikke gis krav som dagens målere ikke kan håndtere, vil dette gi nettselskapene nødvendig tid for gjennomføring av sine utrullingsprosjekter. I tillegg vil det muliggjøre en god dialog mellom NVE og Justervesenet slik at nettselskapene ikke må foreta en storstilt utskifting av målere innefor en meget kort tidshorisont. Vi ser det som viktig at NVE ikke forskriftsfester uklare eller ukjente krav. Dersom NVE ikke kan godkjenne bruk av AMS teknologi som i dag finnes på markedet, vil den foreslåtte tidsfristen måtte utsettes. Høyst sannsynlig vil arbeidet med EU mandat M/441 ikke resultere i én anbefalt standard, teknologi eller infrastruktur, men flere. Det er også positivt at NVE er tydelige på at det ikke skal forskriftsfestes særnorske løsninger som vil være fordyrende for nettselskapene og våre kunder. Det er viktig at NVE fastholder dette, slik at det vil være best mulig samsvar mellom kostnadsøkningen på grunn av AMS og den nytten kundene vil oppleve gjennom timemåling. Vi vil samtidig påpeke at høringsdokumentet innenfor enkelte områder har et urealistisk ambisjonsnivå. Vi ser det som feil å bygge opp en ny kommunikasjonskanal gjennom AMSsystemet når det allerede finnes utviklede og innovative internettløsninger. Kommunikasjonskanalen frem til AMS- utstyret må være forbeholdt nettselskapet. Krav til presentasjon av måledata for kundene og kraftleverandørene, må gjenspeile behovet og kostnaden det vil innebære og realisere dem. Kravet om avregningsklare data kl 09:00 neste virkedag er et slikt krav som vil være svært kostbart. Vi vil også nevne at det må utarbeides krav til automatiserte løsninger for blant annet avvikshåndtering sammen med regler for anvendelse av estimerte verdier. Vi vil også påpeke viktigheten av at forkriften utformes slik at den fanger opp, og ivaretar de endringene som vil kunne komme gjennom en harmonisering av det nordiske sluttbrukermarkedet. I høringsutkastet fastholder NVE at finansieringen skal skje gjennom eksisterende regulering. Fortum vil påpeke at det er NVEs ansvar å påse at alle selskaper skal ha mulighet til å få en rimelig avkastning på denne investeringen uavhengig av det enkelte selskaps effektivitet i driften av nettet. Utrangeringskostnadene må bli fullt ut kompensert i reguleringsmodellen. NVEs ønsker ikke å differensiere kravene til AMS avhengig av kundegruppe. Til dette vil vi nevne at systemene som i dag benyttes for kunder med forbruk over 100.000 kwh ikke er de samme som de nye systemene som vil bygges opp ved en fullskala AMS utrulling. Noen funksjonskrav som for eksempel bryterfunksjonalitet, vil ikke være aktuelle for større kunder med transformatorkoplete

3 (13) målere. Enten må denne gruppen kunder unntas, eller det må legges opp til en overgangsordning slik at dette kan gjennomføres etter at det nye systemet er etablert. 2 UTDYPEDE KOMMENTARER TIL HØRINGSDOKUMENTET Det er viktig at NVE tar en gjennomgang av tilgrensende forskrifter og at det gjøres henvisninger til andre forskrifter der det er nødvendig. Videre er det viktig å ta mest mulig hensyn til utviklingen av et fremtidig felles nordisk sluttbrukermarked hvor det mest sannsynlig blir gjennomført en leverandørsentrisk modell. NVE må kunne innvilge overgangsbestemmelser som sikrer en effektiv utrulling av AMS uavhengig av kommunikasjonsbærer. 2.1 Kommunikasjonsløsningen Generelt vil vi påpeke at høringsdokumentet er for ambisiøst med hensyn til bruk av AMS som kommunikasjonsbærer. Vi ser det som feil å bygge opp en ny kompleks kommunikasjonskanal gjennom AMS-systemet og inn i kundens anlegg, når det allerede finnes utviklede og innovative internettløsninger. Servicetjenester fra kraftleverandører/tredjepart bør utvikles og tilbys kundene gjennom allerede etablerte kommunikasjonsbærere. Utbredelsen av internett er svært omfattende i Norge, og potensielle selgere av tjenester vil kunne tilby dette gjennom denne kanalen. De fleste aktuelle kunder som vil etterspørre dette vil ha internett-tilgang gjennom pc, iphone eller tilsvarende. Ved at nettselskapene presenterer måledata via for eksempel " Min side" vil utviklingen av tjenester kunne følge den raske teknologiske utviklingen som dette markedet har. Vi er ikke kjent med at den foreslåtte løsningen kan leveres av de aktuelle leverandørene av AMS i Norge, noe som betyr at vi får særnorske løsninger som vil forsinke utrullingen. En annen utfordring er at dagens PLC - teknologi som benyttes av måleleverandørene har en begrenset båndbredde. Dette vil kunne begrense alternative overføringsteknikker. Ved hjelp av dagens moderne 3G og 4G - nett med fast internett så bør kraftleverandørene og andre tredjepartsaktører kunne styre mye enklere direkte mot sluttbrukeren. Det er også viktig å forholde seg til at måleren er bygget for 15 år, mens utviklingen innen dette kommunikasjonsområdet går veldig fort.

4 (13) NVE's modell Alternativ modell Som alternativ til foreslått modell vil en løsning basert et "lukket" AMS i all hovedsak dekke kundens behov. Tjenesteleverandørene vil kunne utvikle løsninger gjennom etablerte kommunikasjonskanaler som også er i stadig utvikling. Dette vil også øke datasikkerheten i overføringskanalen. I dag fines det ikke målere med IP-basert gateways. Det er vanskelig å se hvordan den tekniske løsningen skal bli med bakgrunn i kravene for gateway, kommunikasjon og tilleggstjenester. Gateway som det refereres till finnes, men det finnes ingen standard. Dette blir en særnorsk løsning som blir fordyrende for kundene. Ved beregning av realtidsinformasjon til kunden bør forbruksdata komme fra måleren og prisinformasjon via Internett. 2.2 Ombygging av sikringsskap Historisk har en del nettselskaper benyttet en spesiell liten trefase-måler ved ombygging av installasjoner for å spare kunden for kostnader til ombygging av sikringsskapet. Ved etablering av AMS vil det derfor være rimelig at denne kostnaden er kundens ansvar. Fortum støtter prinsipielt NVEs synspunktet, men vi ser at dette kan gi negativ fokus på hele AMS prosjektet. Ombygging av et sikringsskap vil kunne innebære betydelige kostnader. Noen ganger kan det etablere nok plass ved å endre fra "skrusikringer" til automater I noen tilfeller kan det etableres bedre plass ved at større skap etableres "på utsiden" av eksisterende. Spesielt vil det kunne bli store diskusjoner med kundene i tilfeller hvor sikringsskapet krever ombygging. En slik ombygging vil raskt kunne passere 10-15.000 kroner. Kostnadene med dette kan variere fra selskap til selskap og dersom nettselskapene må ta denne kostnaden selv, vil det slå skjevt ut. Vi er enige med NVE at nettselskapene skal være restriktive med hensyn til unntak. For å få til en løsning som alle parter kan akseptere anbefaler vi at NVE vurderer en løsning hvor: Nettselskapene rapporterer inn antall ombygginger og de samlede kostnadene. NVE behandler disse kostnadene på utsiden av rammen, tilsvarende eiendomsskatten. 2.3 Finansiering av AMS i Norge Vi vil igjen påpeke at det er NVEs ansvar at selskapene får en rimelig avkastning på investeringene gitt en effektiv drift. Utrulling av AMS er desidert den største investeringen Fortum Distribution AS har gjennomført. Investeringen utgjør ca 1/3 av selskapets totale bokførte verdier. Vi forstår at NVE vil håndtere AMS-kostnaden innefor dagens regulering, men at NVE i løpet av våren vil analysere alternative metoder for eventuelle korrigeringer for investeringene.

5 (13) Tatt i betraktningen at denne investeringen må det vurderes om variablene i DEA-analysene er de mest egnete. Videre vil vi anmode NVE om at de selskap som er tidlig ute ikke kommer dårligere ut enn de som tar kostnaden sist. 3 KOMMENTARER TIL ENDRING AV FORSKRIFTSTEKSTER 3.1 3-3. Avlesning av målepunkt NVEs forslag til nytt tredje ledd, 3-3 For målepunkt med timemåler skal timeverdier benyttes ved måling og avregning. Bestemmelsen foreslås å tre i kraft fra 1.7. 2011. Det må her være åpent for overgangsordninger eller dispensasjonsordninger. For at et anlegg med timesmåler skal kunne avegnes må følgende være på plass: Timesmåleren Konsentratorer ( eks i nettstasjoner ved PLC løsninger ) Innsamlingssystemer Sentralsystem Avregningssystem. For å få en effektiv utrulling av AMS er det viktig at det er en fleksibilitet rund oppsetting av måler, og at det ikke er låst til etter at AMS - kjeden er på plass. Fortum vil starte utrulling av AMS målere raskest mulig etter at forskriften er vedtatt for også å ivareta krav fra Justervesenet om utskifting av underkjente målere. Målerne vil opptre som ordinære målere inntil hele infrastrukturen er på plass. Vi kan ikke aktivere måleren for innsamling av timeverdier før alle de øvrige systemer er på plass. Kravet innebærer at vi må sette opp vanlige målere når vi skifter ut underkjente målere og i forbindelse med målere til nyanlegg. Dette vil føre til en betydelig økning av kostnadene for hele bransjen. Vår erfaring fra AMS prosjektene i Sverige og Finland har vist at det i en overgangsfase vil være nyttig med månedsavlesning i en periode før etablering av timeavlesning. Dette vil skje i en testperiode, Fortums forslag til nytt tredje ledd, 3-3: For målepunkt med aktiverte timemålere skal timeverdier benyttes ved måling og avregning. Et alternativ til vårt forslag er at det under definisjoner i 1-3 blir lagt til: Timemåler: måler som er aktivert for innhenting av timeverdier

6 (13) Dette vil innebære at timeverdier ikke benyttes før alt er på plass. 3.2 3-4. Nettselskapers og sluttbrukers adgang til timemåling Fortum er enig at 3-4 fjernes samtidig med at forskriften trer i kraft. De kundene som i dag krever timesmålere blir knyttet opp på systemet for kunder med forbruk over 100.000 kwh. Dette er en dyrere løsning med mindre funksjonalitet enn det som vil gjelde i den nye forskriften. 3.3 3-6. Dekning av kostnader ved timemåling Denne endringen er en konsekvens av at endringen i 3-4 gjennomføres, og må ikke endres uavhengig av det. 3.4 6-1. Fakturering av husholdninger på bakgrunn av virkelig forbruk 6-1. Fakturering av husholdninger NVEs forslag til endring av 6-1, tredje ledd: Det kan faktureres på bakgrunn av stipulert forbruk dersom innhenting av målerstand medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet. Det skal opplyses på fakturaen at forbruket er stipulert. Husholdninger med timemåler skal faktureres på bakgrunn av faktisk forbruk Som tidligere nevnt er det ingen sammenheng mellom oppsetting av måler og muligheten for avregning basert på timeverdier. Fortums forslag er: Det kan faktureres på bakgrunn av stipulert forbruk dersom innhenting av målerstand medfører urimelig kostnad eller ulempe for nettselskapet. Det skal opplyses på fakturaen at forbruket er stipulert. Husholdninger med aktivert timemåler skal faktureres på bakgrunn av faktisk forbruk Et alternativ til vårt forslag er at det under definisjoner i 1-3 blir lagt til: Timemåler: måler som er aktivert for innhenting av timeverdier 3.5 8-4 Ikrafttreden 4-1 til 4-6 trer i kraft 1.1.2017

7 (13) 4-7 trer i kraft 1.1.2012 4-8 trer i kraft 1.1.2014 Øvrige forskriftsendringer oppfattes som at de trer i kraft samtidig med at forskriften blir endret. 4 KOMMENTARER TIL NYTT KAP. 4 AVANSERTE MÅLE- OG STYRINGSSYSTEMER 4.1 4-1. Plikt til å installere AMS Nettselskap skal i hvert enkelt målepunkt installere AMS. Nettselskapene har ikke plikt til å installere AMS dersom: a) forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, b) installasjon er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges Norges vassdrags- og energidirektorat til avgjørelse. Norges vassdrags- og energidirektorat kan dispensere fra nettselskapenes plikt til å installere AMS i særlig tilfeller. Vi er enige med NVE i at det må eksistere unntaksbestemmelser. NVE bør i kommentarene eksemplifisere unntakene som vil ha veldig liten betydning. Dette kan være Parkeringsautomater og antenneforsterkere, Enkeltstående lampepunkter El-ømfindlige personer NVE skriver i sine kommentarer at " et generelt vilkår for å gjøre unntak er at kostnadene ved å installere AMS vurderes å være urimelig store i forhold til de gevinster som kan oppnås ved installasjon." Dette punktet bør også tas med som en tredje unntaksbestemmelse. Regelverket bør være klart i forkant av utrullingen. Spesielt gjelder dette håndtering av anlegg der det ikke er plass til AMS målere. 4.2 4-2. Funksjonskrav AMS skal: a) lagre måleverdier med en registreringsfrekvens på maksimalt 60 minutter, og kunne stilles om til en registreringsfrekvens på minimum 15 minutter,

8 (13) b) være innrettet slik at måleverdiene kan innhentes momentant av nettselskapet, c) kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr gjennom et standardisert basert på Internett-protokoller, d) kunne tilknyttes og kommunisere med andre typer målere, e) registrere og lagre data også ved spenningsavbrudd, f) kunne bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt, g) kunne sende og motta informasjon om priser, tariffer, totalkostnader og laststyring, samt kunne overføre alarm- og jordfeilsignal, h) gi sikkerhet mot misbruk av data og uønsket tilgang til styrefunksjoner og i) registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger. c) Det stilles det krav om at AMS skal kunne tilknyttes og kommunisere med eksternt utstyr gjennom et standardisert IP-basert datagrensesnitt. I dette grensesnittet skal det være mulig å tilkoble ulike typer kommunikasjonsmoduler, der kommunikasjonsprotokollene og grensesnittene skal være basert på åpne, ikkediskriminerende og allment tilgjengelige standarder. Vi mener at Internett skal være transportveien for HAN. Grensesnittet mellom måleren og Gateway/hjemmenett må være begrenset til å lese informasjon. All annen prisinformasjon etc bør komme via internett. Skal NVE opprettholdes sitt forslag må det spesifisere klart og tydelig hva som ligger i et standardisert IP-basert datagrensesnitt slik at målerleverandørene vet hva de skal forholde seg til. Dette vil innebære særnorske løsninger og forsinke utrullingen av AMS i Norge. Det er ikke slike krav i Norden i dag, og vi kjenner heller ikke til andre land. Vi forslår at teksten endres til gjennom et standardisert grensesnitt. f) Fortum ser det positivt at NVE forskriftsfester et generelt krav om at AMS skal ha funksjonalitet som kan bryte og begrense effektuttaket i det enkelte målepunkt. Fjernstyrt bryte- og strupefunksjonalitet er en av de viktige og konkrete nytteverdier ved AMS, og innebærer funksjonalitet som vil kunne løse mange oppgaver bedre og mer effektivt enn i dag. Det er viktig at det utarbeides kjøreregler som sikrer bruken av denne funksjonaliteten. Vi ser det som naturlig at bransjen selv utarbeider slike standarder. g) Det stilles det krav til at AMS skal kunne sende og motta informasjon om priser, tariffer, totalkostnader og laststyring, samt kunne overføre alarm og jordfeilsignal. Dette innebærer at nettselskapet skal legge til rette for at kraftleverandører og andre leverandører av energitjenester kan kommunisere gjennom AMS. For å muliggjøre dette mener NVE at kommunikasjonsløsningen må være IP-basert. Vi mener at dette kravet bør tas bort og at dette leveres fra kraftleverandøren eller andre tredjepartsleverandører via internettbaserte tjenester. Skal kravet om å bruke AMS som gateway må

9 (13) det være en tydelig spesifikasjon på grensesnittene. Dette vil, som tidligere nevnt, medføre særnorske løsninger som vil forsinke og øke kostnadene ved gjennomføringen. Vi stiller også spørsmålet om det er en regulators oppgave å gjennomføre en markedsmodell for informasjonsutvikling? NVE må i så fall utarbeide klare regler for hvordan nettselskapene skal integrere nettinformasjon og kraftinformasjon for å realisere ønskede målsettinger. Alarm bør ikke omfattes av denne forskriften. Ansvarsspørsmål i forbindelse med alarm vil være uklar. Det vil stilles andre krav til kommunikasjonsprotokoller for å muliggjøre alarmer. Ansvar ved kommunikasjonsbrudd er et annet moment som gjør at dette bør tas bort. Problemstillingene rundt jordfeilsignal kan med dagens systemer løses, men vi mener det ikke er nødvendig å forskriftsfeste. 4.3 4-3. Måleverdier Måleverdiene skal registreres og lagres i målepunktet inntil måleverdiene er overført til nettselskapet. Måleverdiene skal overføres til nettselskapet etter at driftsdøgnet er avsluttet. Måleverdiene skal være tilgjengelig for sluttbruker og eventuelt for kraftleverandør med fullmakt fra sluttbruker innen kl. 09.00 neste dag. Kraftleverandør skal ha tilgang på samlet forbruk per time for alle sine kunder i det aktuelle nettområdet innen kl 09.00 neste dag. Det kan være ulike metoder for overføring av måleverdier og det bør ikke forskriftsfestes at dette først skal skje etter at driftsdøgnet er ferdig. Ved at det beskrives etter at driftsdøgnet er ferdig vil overføringsmetodene begrenses. Kravene til innsamling etter første døgn må sees i sammenheng med hvilket formål det skal tjene og hvilke ressurser som skal benyttes for å oppnå dette. NVE bør gjøre en vurdering av nytten for kunden å få dataene kl 09:00 første virkedag - da er jo alle på jobb. Videre må det ses på om disse dataene skal benyttes til avregning eller er det for å og en oversikt for kunden? Ett alternativ kan være at alle verdier behandles som rådata i f.eks 48 timer og at måleverdier i denne perioden IKKE er å anse som fakturaunderlag. Dette ville løse noe, men ikke utfordringene med prossesering og hardware. Det vil fra naturens side ikke være mulig med 100 %. Det kan være feil på måleren, være planlagte eller ikke planlagte utkoplinger, støy på kommunikasjonssveien etc. Etter at innsamlingen er foretatt, må verdiene kvalitetssikres, og det må foretas nødvendige estimeringer. Det er viktig at det settes opp regler for blant annet manglende timesserier. Disse reglene må mest mulig være samkjørt med utviklingen mot et felles nordisk sluttbrukermarked.

10 (13) Som eksempel kan det være at 97 % skal være innsamlet (3 % estimert) og være tilgjengelig for kundene kl 16:00 etter at driftsdøgnet er ferdig. I Finland er nettopp kravet kl 16:00, men det er ikke satt krav til prosenter. Kravet om kl 0900 vil i verste fall kunne bety at Nettselskap må velge andre og dyrere kommunikasjonsbærere enn ønsket. Kravet om levering av måleverdier kl 0900 vil medføre at vi til enhver tid ha en betydelig andel av estimerte verdier i omløp med alt det fører med seg av endringer i ettertid for kunder og kraftleverandører. Videre må det også tas hensyn til andre regler for helligdager etc. Forskriftsteksten kan være kl 16:00 første virkedag etter driftsdøgnet. Fullmaktshåndteringen må gjøres effektiv. Et nettselskap kan ikke til enhver tid håndtere hvilke kraftleverandører den enkelte kunde til enhver tid har gitt sin fullmakt til. En måte å omgå dette problemet er at kravet kan settes via omsetningskonsesjonen til kraftleverandøren. Et annet forhold er at NVE krever at kunder med timesmåler skal avregnes med bakgrunn i timeverdier. Dette kan ikke gjennomføres uten at kraftleverandøren får timeverdiene. Det vil da være nok at kunden har inngått kontrakt. Kraftleverandørene har også konsesjon for omsetning av kraft. Forhold mellom kraftleverandør og kunden kan reguleres i omsetningskonsesjonen. Avvik på dette vil være brudd på konsesjonsvilkårene. Kraftleverandørene vil måtte ha denne fullmakten som en del av kontrakten. Prodat kan brukes til informasjon fra kraftleverandør om det er gitt fullmakt eller ei. Dette vil trigge om det skal leveres times eller månedsverdier for den enkelte kunde. Reglene for håndtering av disse forholdene vil ikke være ferdig til 30. juni, men kan komme på et senere tidspunkt. Det er viktig at dette arbeidet blir utført og blir tatt hensyn til i utformingen av forskriften. Samtidig er det viktig at ikke forskriften som sådan blir ytterligere forsinket. 4.4 4-4. Distribusjon og presentasjon av informasjon Måleverdiene, jf. 4-3, tredje ledd, skal vederlagsfritt gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren via Internett. Nettselskapet skal via Internett også presentere informasjon om forbruk i det enkelte målepunkt. Informasjonen skal presenteres på en slik måte at det er mulig å sammenligne forbruket, priser og kostnader over tid. Leverandører av energitjenester, herunder kraftleverandører skal ved fullmakt fra kunden vederlagsfritt få tilgang til måleverdiene fra nettselskapet. Kravet om kundeinformasjon fra 1.1.2014 bør legges senere siden nettselskapene i første omgang må konsentrere seg om en god og effektiv utrulling og kvalitetssikring av måleverdikjeden. Se for øvrig de generelle kommentarene om kommunikasjonsveier. Igjen er det viktig ikke å legge opp til løsninger som vil gjelde et fåtall og som vil medføre dyre særnorske løsninger.

11 (13) Vedrørende fullmaktshåndteringen se kommentar til 4-3 4.5 4-5. Lagring av måleverdier Nettselskap skal lagre måleverdier med tidsoppløsning på 60 minutt i minimum 3 måneder og inntil 15 måneder. Nettselskapet skal lagre måleverdier med tidsoppløsning på en måned for de foregående 3 kalenderår. Nettselskapet skal lagre måleverdier med tidsoppløsning på ett år for de foregående 3 kalenderår. I mange sammenhenger vil håndtering av sletting av data være mer kostnadsdrivende enn å ta vare på dataene. NVE bør vurdere om dataene kan lagres lenger og om begrensningen kun skal gjelde for husholdninger. Det bør også gjelde samme regler for kraftleverandører som for nettselskaper. I dag kan det etterregnes siste tre år, men også lenger. Vi har situasjoner som går lenger. Det vil også være aktuelt å skille mellom husholdningskunder og næringskunder. 4.6 4-6. Display Nettselskapet skal tilby display dersom sluttbruker ønsker dette. Sluttbruker må selv dekke kostnaden for displayet, inklusive kostnadene for kommunikasjonsmodulen mellom display og AMS. Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet. Nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon til displayet. Displayet skal synliggjøre kraftprisen, nettariffen og totalkostnaden ved det løpende forbruket. I utgangspunktet mener vi at displayet ikke skal tilbys av nettselskapet, men av kraftleverandøren. Kraftleverandørene vil ha et naturlig kundegrensesnitt og vil kunne utvikle både display og andre tjenester. Nettselskap bør ikke bygge opp en supportenhet for å håndtere denne type oppgaver. Kravet bør begrenses til at måleren skal kunne levere forbruksinformasjon til displayet. Måleren skal vare i 12-15 år og utviklingen fremover bør skje utenfor måleren. Det viktige er at måleren kan levere informasjon om forbruket på et standardisert grensesnitt uten krav til IP. Et annet argument for at kraftleverandørene bør lever displayet er at de naturlig vil ha et supportapparat for denne type tjenester. Et display vil kunne sendes i posten på samme måte som digitalbokser til for eksempel kabel-tv. Support kan skje telefonisk eller på stedet ved hjelp av kraftleverandøren. Dette vil samtidig fjerne problemstillingene knyttet til unbundling. Det er bedre at måleren kommuniserer oppstrøms, fra måler til nettselskap til kunden.

12 (13) Kunden vil kunne få en enkel tilgang via internett. Det er stor sannsynlighet for at den kundegruppen som ønsker denne informasjonen vil ønske å få den gjennom sin PC, App eller tilsvarende. En smarttelefon vil i mange tilfeller konkurrerer med et display i pris. Utbredelsen av internett er i dag meget høy i Norge og ved hjelp av denne kanalen kan det utvikles mye bedre og mer anvendelig funksjonalitet enn på displayet. 4.7 4-7. Krav til installering og rapportering Nettselskap skal innen 1.1.2017 ha installert AMS i alle målepunkt i sitt konsesjonsområde. Nettselskap i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre- og Romsdal skal ha installert målere i minimum 80 % av sine målepunkter innen 1.1.2014. Nettselskapene i resten av landet skal ha installert målere i minimum 80 % av sine målepunkter innen 1.1.2016. Nettselskap skal innen 1.1.2012 levere en plan for innkjøp og installasjon av målere til Norges vassdrags- og energidirektorat. Dersom nettselskap kan godtgjøre at det er svært utfordrende å etterleve 4-7 andre ledd kan Norges vassdrags- og energidirektorat gjøre vedtak om dispensasjon. Gjennomføring innen 1.1.2017 er uproblematisk gitt at det ikke kommer uklare krav i forskriften som betinger at vi må avvente utrulling til det er klart om de nye standardene vil kreve nyutvikling av målere. Gjennomføring for Midt-Norge betinger at eksisterende løsninger velges. Forskriften kan tydeliggjøres på hva som skal gjøres når. Videre bør definisjonen av AMS inn i 1-3. 4.8 4-8 Overgangsbestemmelser Når nettselskap har installert AMS i henhold til 4-7, skal a) sluttbruker ha tilgang til måleverdier lokalt, b) nettselskapet å tilby display dersom sluttbruker ønsker dette. Sluttbruker må selv dekke kostnaden for displayet, inklusive kostnadene for kommunikasjonsløsning mellom display og AMS. Kraftleverandør skal kunne sende prisinformasjon til displayet. Nettselskapet skal kunne sende tariffinformasjon til displayet. Displayet skal synliggjøre kraftprisen, nettariffen og totalkostnaden ved det løpende forbruket, c) nettselskapet vederlagsfritt tilby sluttbrukeren informasjon om sitt forbruk på Internett og d) nettselskapet skal legge til rette for at sluttbrukerne i Nord-Trøndelag, Sør- Trøndelag og Møre- og Romsdal kan inngå kraftpriskontakter basert på timeverdier.

13 (13) Vi er enige med NVE om at sluttbrukerne må kunne dra nytte av informasjonsmulighetene som ligger i AMS før 2017. Det må imidlertid ikke settes krav som ikke er praktisk gjennomførbare. AMS blir et sentralt begrep og vi foreslår at definisjonen blir beskrevet under 1-3 Definisjoner: AMS er et automatisk målesystem som inkluderer timemåler, kommunikasjonssystemer og sentralsystemer for måle for måleverdihåndtering og avregning. I tråd med tidligere kommentarer anbefaler vi at punkt b utgår. Dersom NVE har spørsmål eller ønsker ytterligere kommentarer stiller Fortum gjerne opp. Med vennlig hilsen sign Per Bjergli Head of Customer Relation Norway