Statens Landbruksforvaltning. Utredning Digitalt markslagskart (DMK) Utgave: 4.0 Dato: 2009-01-27

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) Utgave: 4.0 Dato: 2009-01-27

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utredning Digitalt markslagskart (DMK) Utgave/dato: 4.0 / 2009-01-27 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 519935 Utredning av Digitalt markslagskart Utrede framtidig ajourhold av DMK Bernhardsen Tor GIS/IKT GIS / geografiske analyser Rapport / utredning Tor Bernhardsen, Tone Kristiansen og Frank Haugan Frank Haugan www.asplanviak.no

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av Statens landbruksforvaltning for å gjennomføre Utredning om Digitalt Markslagskart. Tor Bernhardsen har vært Asplan Viak s oppdragsleder. For øvrig har Tone Kristiansen, Frank Haugan og Jørund Aasetre også deltatt i arbeidet. Håvard Gulliksen har vært kontaktperson i Statens landbruksforvaltning. Oppdraget er utført i perioden oktober 2008 til januar 2009. Arendal, januar 2009 Tor Bernhardsen Oppdragsleder Frank Haugan Kvalitetssikrer

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 4 ORDLISTE AR5 - Arealressurskart i målestokk 1:5 000 AR50 - Arealressurskart tilpasset bruk i målestokker fra 1:20 000 til 1:100 000 DEK - Digitalt eiendomskart DMK - Digitalt markslagskart EUREF89 - European Reference Frame 1989 er et geodetisk referanse system FDV - Forvaltning, drift og vedlikehold FKB - Felles kartdatabase GIS - Geografiske informasjonssystemer GPS - Global Positioning System HW - Hardware/maskinvare KOSTRA - Et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet (KOmmune-STat-RApportering) KU - Konsekvensutredninger LMD - Landbruks- og matdepartementet N50 - Den mest detaljerte av de landsdekkende kartdatabasene, egnet for bruk og presentasjon i målestokksområdet 1:25 000-1:100 000 Ortofoto - Rektifisert/målestokkriktig flybilde SLF - Statens landbruksforvaltning SOSI 4.0 - Samordnet opplegg for stedfestet informasjon versjon 4.0 SW - Software/programvare

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 5 SAMMENDRAG Rapporten utreder følgende hovedpunkter: Kartlegging av behovet for og nytten av AR5/DMK for jordbruksforetakene og forvaltningen for øvrig Vurdering av kvalitetsnivået på AR5/DMK sett i forhold til de ulike brukerbehovene Angivelse av nivået på ajourholdet (og ajourholdsgrunnlaget) i forhold til nytte/behov og kostnader, deres geografiske variasjoner, samt organisering av ajourholdsarbeidet Det er gjennomført intervjuer med 37 brukere av AR5/DMK, og vi har gruppert brukerne i fire relativt homogene brukergrupper: Jordbruksforetak og forsøksringer bonden Kommunale brukere Regionale brukere Nasjonale brukere I tillegg til intervjuer med brukere er det innhentet informasjon fra Skog og Landskap og fra ressursgruppen som ble satt ned for å bidra i arbeidet. Spesifikasjon for FKB-AR5, AR5 registreringsinstruks og andre skriftlige kilder er også benyttet. I forbindelse med utarbeiding av intervjuguiden ble det utformet tre kvalitetsnivåer for vedlikehold; Lavt kvalitetsnivå, Middels kvalitetsnivå og Høyt kvalitetsnivå. På lavt nivå er det definert et regime hvor man ikke utfører fremtidig vedlikehold. Middels kvalitetsnivå representerer i stor grad den situasjonen en har hatt de siste årene i forbindelse med kvalitetsheving av jordbruksområdene. Høyt kvalitetsnivå er definert som en variant med flere betydelige kvalitetsforbedringer. Det er benyttet seks kvalitetselementer for å beskrive kvalitetsnivåene. Disse kvalitetselementene er fullstendighet, ajourholdsregime knyttet til frekvens og geografi, ajourhold av geometri og egenskaper, geometrisk nøyaktighet i arealgrenser, geografisk dekning og geometrisk detaljering.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 6 Brukernes behov, bruksområder og nytte av AR5/DMK er omtalt. Volummessig er det illustrert med figuren nedenfor: Nasjonale Regionale brukere Kommunale brukere Brukere knyttet til landbruksforetak og bonden Sentrale bruksområder for bonden er knyttet til arealtilskuddssøknadene, gjødselsplanlegging, næringsutvikling og utvikling av miljøplaner. De øvrige brukergruppene benytter AR5/DMK stort sett i forbindelse med myndighetsutøvelse, som kontroll av arealsøknader, forvaltning av lover, arealplanlegging, utredning og produksjon av arealstatistikk. Det er drøftet 3 alternative løsninger for gjennomføring av framtidig ajourhold av AR5. Positive og negative sider ved de tre kvalitetsnivåene for vedlikehold er drøftet med hensyn på problemstillingene: Tilgang til et nasjonalt datasett for arealressurser Kapitalverdien av DMK/AR5 Arealtilskudd Arealstatistikk Planlegging, utredning og rådgivning Saksbehandling på ulike nivå.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 7 Bortsett fra at kostnadene, isolert sett, faller omtrent helt bort er det ikke funnet noen positive effekter ved å bevege seg ned på et lavt kvalitetsnivå. Tvert i mot er det funnet en hel del negative effekter på dette nivået. Vår anbefaling er derfor å se bort fra et lavt kvalitetsnivå på AR5/DMK. I all hovedsak ser vi at middels kvalitetsnivået dekker de fleste behovene nevnt i vår brukerundersøkelse og i vurderingen av positive og negative effekter er det listet opp en rekke positive effekter ved å følge dette kvalitetsnivået. Vi anbefaler å se på mulighetene for å sette et mål på kvalitetselementet fullstendighet og legge til rette for gode rutiner for løpende vedlikehold i kommunene. Ved høyt kvalitetsnivå oppnår man alle de gode effektene som man får ved middels kvalitetsnivå. I tillegg økes omløpshastigheten for periodisk vedlikehold, geometrisk nøyaktighet ved periodisk vedlikehold i intensive områder økes og geografisk dekning økes til hele landet. Dette er svært kostnadskrevende (dobling i forhold til middels kvalitetsnivå) og det gir trolig liten nytteverdi i å øke kvalitetsnivået fra middels til høyt. Vi anbefaler derfor ikke et høyt kvalitetsnivå på AR5/DMK. Det anbefales at et løpende ajourhold gjennomføres i kommunene, knyttet til registrering av nedbygd mark i både jord- og skogbruksområder. Det stilles imidlertid spørsmål om alle kommuner ressursmessig og kompetansemessig er i stand til å gjennomføre et slikt ajourhold. Det anbefales derfor at man viderefører fokus på kurs og kompetanseutvikling i kommunene, samt interkommunalt samarbeid. I tillegg til løpende ajourhold anbefales et periodisk ajourhold gjennomført av Skog og landskap. Det periodiske ajourholdet skal sikre et homogent nasjonalt datasett, og rette opp feil på grunn av gjengroning, rydding, og unøyaktigheter i det løpende ajourholdet. Et periodisk ajourhold bør i starten ha en frekvens på 4 7 år, men vurdert justert til en litt senere frekvens når det løpende ajourholdet i kommunene fungerer godt. I praksis vil et slikt periodisk ajourhold måtte tilpasses til fotografering i regi av Geovekst og til omløpsfotograferingen. Et slikt løpende ajourhold vil trolig ha en årlig kostnadsramme på 17,5 mill. Når det gjelder organiseringen av ajourholdsarbeidet så er Skog og landskap den eneste institusjonen i landet som har vesentlig kompetanse og erfaring mht. markslagsklassifisering og håndtering av ajourhold/kvalitetsheving og drift av AR5/DMK. Det vil derfor være hensiktsmessig at de i framtiden også har hovedansvaret for dette arbeidet. Brukere har da også gjennom intervjuene uttrykt tilfredshet med det arbeidet som Skog og landskap har utført i forbindelse med gårdskartprosessen. Lokalt organiserer hver enkelt kommune arbeidet på den måten de mener er mest hensiktsmessig. Det bør oppfordres til samarbeid mellom kommuner om løpende ajourhold. Både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå må det videreutvikles gode rutiner slik at arbeidet utføres effektivt, og at ulike databaser i størst mulig grad inneholder siste versjon (eller samme versjon) av AR5/DMK.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 8 FORORD ORDLISTE SAMMENDRAG INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...9 1.1 Oppdragets mandat...9 1.2 Metoder og gjennomføring...9 1.3 Rapportens struktur og grunnlag...14 2 Behovet og bruksområder for AR5/DMK (mandatets punkt 1)...15 2.1 Generelt om bruksområder og oppgaver...15 2.2 Brukerne deres behov og bruksområder...16 3 Vurderinger ajourholdsregime og kvalitetsnivå (mandatets punkt 2 og 3)...24 3.1 Litt om kvalitetsnivåene...24 3.2 Vurdering av ajourholdsregime...24 3.3 Positive og negative effekter av lavt kvalitetsnivå...31 3.4 Positive og negative effekter av middels kvalitetsnivå...34 3.5 Positive og negative effekter av høyt kvalitetsnivå...38 4 Anbefalinger...42 4.1 Anbefalinger angående kvalitetselementer og kvalitetsnivå...42 4.2 Anbefaling til framtidig ajourhold...44 4.3 Anbefalinger angående organisering av ajourholdsarbeidet...45 Vedlegg 1: Intervjuguide

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 9 1 INNLEDNING 1.1 Oppdragets mandat Mandatet for oppdraget er gitt i konkurransegrunnlaget: (1) Vurdere behovet for AR5, arealressurskart, hos jordbruksforetakene og til den nasjonale, regionale og den kommunale forvaltningen. I den forbindelse er det også viktig å kartlegge bruk knyttet til krav i lover og forskrifter samt ulike sektorers bruk av AR5. AR5 brukes også i sammenheng med nasjonal og regional arealstatistikk og som grunnlag for en rekke andre utredninger av tema knyttet til eiendomsforhold, ressursgrunnlag, samt status og endringer i arealtilstand, arealbruk og landskap, noe som også må fanges opp i utredningen. (2) I samband med behovsvurderingen skal det vurderes hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlaget AR5 som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder som både jordbruksforetakene og de ulike forvaltningsnivåene har. (3) Vurdere hvordan videre ajourhold av kartgrunnlaget for jordbruksareal best kan gjennomføres ut fra bl.a. kostnader og de krav til kvalitet og den brukernytte som er kartlagt i punkt 2. Her vurderes blant annet hyppighet av og kvalitet på ny flyfotografering, ulike modeller for organisering av løpende og periodisk ajourhold, samt forholdet mellom disse to. Videre vurderes en eventuell differensiering av kvalitetskravene som er tilpasset omfanget av endringene i arealgrunnlaget i ulike geografiske områder. Vurderingene skal i all hovedsak bygge på eksisterende datamodell for AR5, og aktuell teknologi for vertikalopptak og analyser. Det skal legges fram minst 2 ulike alternative løsninger for organisering og gjennomføring av framtidig ajourhold av AR5. 1.2 Metoder og gjennomføring 1.2.1 Kvalitet, behov og nytte Intervjuguide, kvalitetsnivåer og intervju Det ble laget en veiledende intervjuguide med følgende hovedpunkter: a. Informasjon om intervjuobjektet b. Arbeidsoppgaver og dagens bruk av AR5/DMK c. Framtidig kvalitetsnivå/ajourhold av AR5/DMK d. Konsekvenser av ulike kvalitets/ajourholdsnivåer positive og negative e. Metoder og organisering f. Annet I forbindelse med utarbeiding av intervjuguiden ble det laget tre pakker med ulike kvalitetsnivåer, se tabell 1. Hensikten med disse tre pakkene var å sette fokus på kompleksiteten i kvalitetsbegrepet for AR5/DMK, men også et forsøk på å forenkle

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 10 intervjuobjektenes vurdering av nytten i forhold til kvalitet/ajourhold, samt gjøre det enklere med hensyn til videre bearbeiding av materialet. De tre kvalitetsnivåene ble konstruert slik at Lavt nivå ikke har noe ajourhold og heller ikke noen andre kvalitetsendringer. Middels kvalitetsnivå representerer i stor grad den situasjonen en har hatt de siste årene i forbindelse med kvalitetsheving av jordbruksområdene, men er ingen kopi av denne. Høyt kvalitetsnivå er definert som en variant med flere betydelige kvalitetsforbedringer, som periodisk ajourhold hvert 3. år, dekning både i byer/tettsteder og over skoggrensen, både jords- og skogtema holdes à jour. Det understrekes at disse tre pakkene blir justert senere i forhold til brukernes uttalte behov og nytte, men i hovedsak representerer de tre alternativene ajourholdsregimer som skal legges fram og vurderes.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 11 Tabell 1 Kvalitetselementer og kvalitetsnivå ELEMENTER 1. Fullstendighet (mht. innhold og geometri) KVALITETSNIVÅ LAVT MIDDELS HØYT Ikke dårligere enn 95 % Ikke dårligere enn 98 % Ikke dårligere enn 99,5 % 2. Ajourholdsregime - frekvens og geografi Ingen endringer registreres Alle områder holdes løpende a jour, snittid 2 år. Intensive områder holdes periodisk a jour hvert 4. år. Alle områder hvert 7. år. Løpende. Full oppdatering hvert 3 år for hele dekningsområdet. 3. Ajourhold av geometri/ figurgrenser og egenskaper Ingen endringer registreres Fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite ajourholdes. Andre egenskaper og geometri ajourholdes ikke, bortsett fra endringer pga. nedbygging. All geometri og alle egenskaper (også skog) holdes à jour. 4. Geometrisk nøyaktighet i arealgrenser Som i dag (2 m.) 5-10 m for løpende ajourhold. 2 m for periodisk ajourhold. 5-10 m for løpende ajourhold. Periodisk: 1 m i intensive områder, 2 m i ekstensive områder 5. Geografisk dekning Som i dag (180 000 da. hele landet minus fjell over skogrensen og byer/tettsteder) Som i dag (180 000 da. hele landet minus fjellet over skogrensen, og byer/tettsteder) Utvides til også å dekke helle landet: alle arealer i fjellet (dyrkede og dyrkbare, skog etc.) og alle arealer i byer/tettsteder 6. Geometrisk detaljering Som i dag (minsteareal 2 da. jordbruksareal 0,5 da.) Som i dag (minsteareal 2 da. jordbruksareal 0,5 da.) Som i dag (minsteareal 2 da. jordbruksareal 0,5 da.) Med 1 Fullstendighet ønsket vi å sette fokus på hvor stor grad av forvitring av datasettet brukerne kunne akseptere. I praksis vil det vel si hvor mange overskytende eller manglende figurer som forekommer på grunn av nedbygging og tilgroing/rydding, samt egenskapsnøyaktighet angitt ved feilklassifisering på enkeltfigurer på grunn av de samme hendelsene. De angitte % -verdiene er kun testverdier brukt under intervjuet. Med 2 Ajourholdsregime menes hvor ofte det skal ajourholdes og i hvilke typer områder. Lavt nivå har ikke noe ajourhold, Middels har løpende med snitt tid 2 år fra endring i marka og periodisk hvert 4. til 7. år. Høyt nivå har løpende og periodisk hvert 3. år. Ajourhold av 3 Geometri/figurgrenser og egenskaper gjelder hvilke markslagsegenskaper som skal ajourføres. Ved Lavt er det altså ikke noe ajourhold, ved Middels er det i hovedsak jordbruskarealene som ajourføres, men også nedbygging av skogarealene, men for Høyt ajourholdes både jord- og skogarealer. 4 Geometrisk nøyaktighet angir kravene til ajourføringsnøyaktigheten. En tenker seg her at det skal være lov å registrere løpende ajourhold med så dårlig nøyaktighet som 5 10 m, ut

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 12 fra tanken om en ikke har noen andre datakilder som direkte gir markslagsgrenser og at fullstendighet ofte er viktigere enn nøyaktighet. 5 geografisk dekning gjelder den nasjonale dekningen av datasettet, og om det eventuelt skal utvides til å dekke også byer/tettsteder og fjellområder, som angitt for Høyt nivå. Med 6 Geometrisk detaljering menes minsteareal på figurerer som skal registreres. Her er det ingen variasjoner mellom nivåene alle har generelt 2 da, men 0,5 da på dyrket mark (grense 0,2 da for å ta ut ikke jordbruksareal inne i overflatedyrket jord som i AR5 klassifikasjonssystem). Nytte/kostnadsberegning I vårt tilbud hadde vi angitt at vi ville gjennomføre en enkel nytte/kostnadsberegning for de ulike kvalitetsnivåene. Det ble innledningsvis gjort en slik beregning, men datagrunnlaget for nytteberegningene viste seg å være for usikkert, og det ble besluttet å ikke ta dette med i utredningen. Relevante nytteanslag gitt av intervjuobjektene og kostnadsanslagene er imidlertid tatt inn i vurderingene av de tre kvalitetsnivåene. Kvalitetsnivå og ajourhold Det er angitt i konkurransegrunnlaget at det skal vurderes hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlaget AR5 som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder som både jordbruksforetakene og de ulike forvaltningsnivåene har. Det er ikke presist angitt hva som her menes med kvalitetsnivå. Vi har stort sett avgrenset dette til omtale av punkter hvor brukerne har omtalt behov ut over siste versjon av spesifikasjonen for AR5/DMK, eller angitt spesielle behov som ikke er omtalt direkte i spesifikasjonen. Ajourholdet er ikke noen separat kvalitetsparameter, men er en viktig faktor for å oppnå ønsket fullstendighet. Løpende ajourhold av AR5/DMK er sikret gjennom Geovekst-avtaler i mange kommuner, samt periodisk ajourhold som skal utføres av Skog og landskap. Det er imidlertid foreløpig relativt liten erfaring med ajourholdet av AR5, men ut fra intervjugrunnlaget og informasjon fra ulike parter har vi foretatt en vurdering hvor vi har tatt hensyn til nytte og kostnader, samt organisering av arbeidet. 1.2.2 Gjennomføring av intervjuene I alt ble det foretatt 37 Intervjuer. Intervjuene ble gjennomført som direkte intervjuer og som telefonintervjuer. Intervjuobjektene ble inndelt i fire grupper. I hver gruppe ble følgende institusjoner intervjuet: Nasjonale brukere Staten landbruksforvaltning, Arealtilskudd Staten landbruksforvaltning, Arealplansaker Statistisk sentralbyrå, Miljøstatistikk Direktoratet for naturforvaltning

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 13 Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) og Statens kartverk ble også kontaktet, men bruken av AR5/DMK i denne oppgavens kontekst var der så liten at intervju ikke var aktuelt. Statens kartverk har uansett en rolle knyttet til AR5/DMK gjennom Geovekst-samarbeidet. Regionale brukere Fylkesmannen i Aust-Agder, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Vestfold, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelingen Fylkesmannen i Østfold, Miljøvernavdelingen Jordskifteretten på Hamar, nasjonalt Geodatakoordineringskontor Østfold jordskifterett Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag, Kulturminnevernet Kommunale brukere Ski kommune, Geodataavdelingen Enebakk kommune, Landbruksavdelingen Ringerike kommune, Landbrukskontor Ringerike kommune, Plan, Byggesak og Geodata Lier, felles landbrukskontor for Lier, Drammen, Røyken og Hurum Lier kommune, Skogbruk Fredrikstad kommune, Geodataavdeling Steinkjer kommune, Landbrukskontoret Snillfjord kommune, Landbrukskontoret Oppdal kommune, Landbrukskontoret Trondheim kommune, Miljø og landbruk Kvæfjord kommune, Landbrukskontoret Hjelmeland kommune, Landbrukskontoret Arendal kommune, Landbrukskontoret Landbruksforetak etc.: Flere bønder Vestfold forsøksring Østfold forsøksring Forsøksringen Hordaland AT Plan Mjøsen skogeierforening AllSkog Norsk landbruksmegling Agromatic AS (leverandør av programvare for gjødselsplaner etc.) ble også kontaktet, men ordinært intervju ble ikke gjennomført.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 14 1.3 Rapportens struktur og grunnlag Rapporten er strukturert slik at mandatets punkt 1 angående kartlegging av behovet for og nytten av AR5/DMK for jordbruksforetakene (grunneierne) og forvaltningen for øvrig omtales i kapittel 2. I kapittel 3 foretas vurdering av mandatets punkt 2 hvor en vurdering av kvalitetsnivået på AR5/DMK sett i forhold til de ulike brukerbehov er gjort. Her blir også mandatets punkt 3 om ajourhold også diskutert. Kapittel 4 presenterer noen grunnleggende konklusjoner og anbefalinger. Informasjonen fra brukerintervjuene er ikke samlet i ett kapittel, men inngår som elementer i kapittel 2 og 3. Det er kun utvalgt informasjon fra intervjuene som presenteres i rapporten. Det er tatt med en del utsagn fra brukerne som ikke alltid reflekterer siste spesifikasjon for AR5/DMK. Dette kan tolkes som at brukerne ikke har tilstrekkelig kunnskap om datagrunnlaget, og at det er grunnlag for kompetanseheving, som på sikt vil kunne gi økt bruk og økt nytte av datasettet. Vurderingene i rapporten er basert på datagrunnlaget i intervjuene, informasjon fra Skog og landskap, studier av ulike dokumenter, møte med oppdragsgiver, møter med Ressursgruppen, samt egne generelle kunnskaper om geodata og infrastruktur for geodata.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 15 2 BEHOVET OG BRUKSOMRÅDER FOR AR5/DMK (MANDATETS PUNKT 1) I følge mandatets punkt (1) så skal det gjøres en vurdering av behovet for AR5, arealressurskart, hos jordbruksforetakene og til den nasjonale, regionale og den kommunale forvaltningen. Dette er utført hovedsaklig gjennom brukerintervjuer, og blir presentert i dette kapittelet. 2.1 Generelt om bruksområder og oppgaver Brukerne er delt inn i fire relativt homogene grupper som vist i figuren nedenfor: Nasjonale Regionale brukere Kommunale brukere Brukere knyttet til landbruksforetak og bonden Som omtalen nedenfor viser, illustrerer pyramiden også volumet i antall brukere. Det vil si at det er flest bønder og færrest nasjonale brukere. Denne inndelingen blir i stor grad beholdt i den videre bearbeidingen av materialet. I tillegg kan en gruppere bruksområdene i 2 hovedgrupper: i) myndighetsoppgaver lovpålagte oppgaver og andre oppgaver pålagt av høyere myndighetsorgan, for eksempel saker knyttet til arealtilskudd, ii) frivillige oppgaver for eksempel rådgivning/bistand utført av forsøksringene. I de videre vurderingene vil vi også skille mellom disse hovedbruksområdene.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 16 2.2 Brukerne deres behov og bruksområder 2.2.1 Landbruksforetak og forsøksringer - bonden Bruksområder Landbruksforetak benytter AR5/DMK først og fremst i forbindelse med søknad om areatilskudd, og det er da arealtallene for ulike markslagstyper som benyttes (fra gårdskartene). Det var i 2008 omtrent 44.500 søknader om arealtilskudd, og i 2007 omtrent 45.500 søknader. Det er litt usikkert hvor mange bønder som i realiteten baserer seg på tall fra AR5/DMK da gårdskartprosessen (kvalitetshevingen av AR5/DMK) ikke er ferdig for alle kommunene enda, samt at gårdskartene blir sendt til eier, mens leietaker kan sende inn søknad for leid areal. Skog og landskap kan rapportere at de etter 2006 har delt ut 24.000 passord til bruk av Web-siden Gårdskart. Av disse er 80 % delt ut automatisk, noe som forutsetter at bruker er næringsdrivende i jord- og skogbruk. Det er selvfølgelig en del som ber om passord flere ganger, men en kan anslå at det er, eller har vært, ca 15.000 bønder som er brukere av Gårdskart på internett. I 2008 er det foretatt ca 25.000 oppslag på landbrukseiendommer per måned, nesten 400.000 i året. I august 2008 (ifbm. søknad om areatilskudd) var det omtrent 55.000 oppslag. Også her telles flere oppslag på samme landbrukseiendom, så det er vanskelig å si hvor mange landbrukseiendommer som er betjent. Ut fra dette er det klart at det er et meget stort antall bønder som har direkte nytte av arealtallene fra AR5/DMK og kartbildene, og det vil bli flere i framtiden når gårdskartprosessen er ferdig for hele landet. Det må også understrekes at når kvalitetshevingen er ferdig, vil det sikre likebehandling av alle søkere og legitimitet knyttet til tilskuddsutbetalinger. Dette har da også vært hovedmotivet for det store kvalitetshevingsarbeidet som nå er i ferd med å bli avsluttet. Arealtall fra AR5/DMK benyttes også ved andre typer søknad om tilskudd (redusert jordbearbeiding etc.). Det er også en god del gårdbrukere som er aktive brukere av selve kartdataene. Det dreier seg da blant annet om utarbeiding av gjødselsplaner (ca. 2.700 bønder har programvare for bl.a. dette), næringsutvikling, miljøplaner (særlig knyttet til avrenning og erosjonsfare), planlegging og registrering av grøfter samt byggesøknader. Miljøplan og gjødselsplan er obligatoriske for foretak som søker statlige arealtilskudd. Miljøplan skal inneholde kart over jordbruksarealene. I forbindelse med økologisk landbruk benyttes også AR5/DMK. I tillegg kommer bruk av AR5/DMK i kombinasjon med GPS, som presisjonskjøring av maskinelt utstyr og ved lokalisering av jordprøver. Det er også mange bønder som benytter AR5/DMK som generell kartinformasjon sammen med andre karttema som eksempelvis ortofoto og DEK. Det er i underkant av 50.000 jordbruksforetak i Norge. Disse er klart den største brukergruppen av AR5/DMK, særlig på grunn av søknadene om arealtilskudd. Når det gjelder bruk av selve kartdataene så er det Forsøksringene som er de mest aktive brukerne (se nedenfor). Det er imidlertid rimelig å anta at bøndene selv på sikt vil bli mer aktive brukere av dataene. Forsøksringene benytter AR5/DMK som et viktig grunnlag i forbindelse med bl.a. utforming av gjødselsplaner og ved utforming av miljøplaner. Ved miljøplanlegging benyttes dataene bl.a. sammen med jordsmonnsdata og helningsdata for å beregne erosjon og avrenning. Dataene benyttes også i forbindelse med kartlegging av skadedyr/sykdommer, samt ved

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 17 grøfteplanlegging, husplassering og andre arealrelaterte saker på gårdene. Forsøksringene benytter i hovedsak jordbruksarealdataene. Arealdata for skog benyttes lite. Det er ca. 60 forsøksringer i landet, og de produserer i størrelsesorden 15-20.000 gjødselsplaner i året. Det er rimelig å anta at tilsvarende antall bønder er indirekte brukere av AR5/DMK gjennom dette. Forsøksringene benytter AR5/DMK alltid sammen med DEK, ortofoto (gårdskart) og ofte sammen med grunnkartdata. Dataene benyttes nesten daglig, og totalt 10 20 % av samlet tid. Det er ca. 250 årsverk knyttet til Forsøksringene. Ca. 80 % av disse arbeider med kartdata/ar5. Skogtakstselskap benytter i dag AR5/DMK og økonomisk kartverk (ØK) kun som bakgrunnsbilde ved fotogrammetrisk takst spesielt der det ikke foreligger tidligere takst. Dataene brukes også noe i forbindelse med arealplanlegging i skog. Det takseres ca. 3.500 km 2 skog i året. I framtiden vil det bli viktigere å kunne beregne stående biomasse per eiendom, og gjengroing og flytting av skogrensen vil da kunne bli en mer vesentlig problemstilling. Utfordringer mht. oppgaveløsing og bruk av AR5/DMK Bøndene og forsøksringene har stort sett positiv erfaring mht. kvaliteten på AR5/DMK. Gjengroing og rydding av innmarksbeiteområder er imidlertid en utfordring å holde oversikt over (mindre problem på dyrket mark). Nedbygging er også et mindre problem å holde oversikt over. Det er uttrykt som en utfordring at kvaliteten på klassifisering av innmarksbeite varierer fra kommune til kommune. For skogtakstselskap er det en utfordring at kvaliteten på klassifisering av myr og impediment ikke er god nok for automatisk å kunne skille ut disse arealene fra taksten. I noen deler av landet er det enkelte ganger for store figurer, og feil i arealgrenser på 30 40 m er rapportert. Det ser også ut til at det er en ulempe at nedbygging av skog, for eksempel ved store vegprosjekter (E6, E18 etc.), ikke blir registrert raskt nok i AR5/DMK. På grunn av forskjellen i H40-systemet og HML (AR5/DMK) kan ikke skogfigurer fra markslag brukes i takst (og motsatt). Der vegprosjekter ikke er registrert raskt nok i AR5 kan det skyldes: At vegdatabasen ikke er oppdatert enda ved periodisk ajourhold av AR5 (der benyttes vegdatabasen) For sjelden ajourhold av AR5 Oppsummering Uten AR5/DMK ville det vært opp til den enkelte bonde å fremskaffe dokumentasjon (via oppmåling/kart) som arealtall til arealtilskuddssøknadene. Riktige arealtall som grunnlag for søknad om arealbaserte tilskudd er viktig for å opprettholde likebehandling mellom søkere. Det er sannsynlig at noe som ligner AR5/DMK for jordbruksområdene måtte ha blitt etablert for å gjennomføre ordningen med arealtilskudd. Dette bruksområdet alene sikrer således at nytteverdien er høyere enn etablerings- og vedlikeholdskostnadene for datasettet i jordbruksområdene.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 18 Bondens nytteverdi av AR5/DMK som kartgrunnlag for ulike operasjoner på eiendommen er stigende, og de intervjuede bøndene mener at både den teknologiske utviklingen og økende datakunnskaper i næringen vil medvirke til økt bruk i framtiden. Tjenester utført av forsøksringene hvor AR5/DMK er benyttet representerer store deler av næringen, og kunne vanskelig ha blitt utført med samme grad av kvalitet og effektivitet som i dag uten tilgang på AR5/DMK. 2.2.2 Kommunale brukere Bruksområder Landbrukskontoret i kommunene benytter AR5/DMK i forbindelse med forvaltning av jordlov, konsesjonslov, odelslov og delingslov. Typiske saker er fradeling, konsesjon og omdisponering av arealer. Dataene benyttes også ved rådgivning og kontroll knyttet til arealtilskuddsordningen, og ved tildeling av bygdeutviklingsmidler (BU-midler), miljøtiltak i regionalt miljøprogram (RMP), og spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL). AR5/DMK benyttes i forbindelse med rådgivning og kontroll, og ved gjennomføring av prosjekter knyttet til landbruket, som planlegging av planering og nydyrking. Dataene benyttes også i forbindelse med areal- og ressursforvaltning, ved vurdering av reguleringsplaner, revisjon av kommuneplan, byggesaker, samt ved forvaltning av jord, skog, utmark og vilt, og i forbindelse med spesiell miljøforvaltning, som avrenning og annen miljøproblematikk innen landbruk. AR5/DMK benyttes som grunnlag for temakartproduksjon, som ressursoversikt, kartlegging av floghavre, erosjonsrisiko, helningsgrad og i forbindelse med næringsutvikling (grønn omsorg etc.). Skogsektoren i kommunene benytter AR5/DMK i forbindelse med politisk behandling av skogrelaterte saker fordi datasettet ofte gir en enklere tilnærming enn skogbruksplanene. AR5/DMK gir en grov ressursoversikt for kommunen, i tillegg til det som finnes i skogbruksplaner og i skogbrukets fagsystemer. AR5/DMK benyttes konkret innen skogbrukets lovforvaltning, som saker knyttet til konsesjonslov og lov om skogbruk. Konsesjonssaker krever kart som gir en grov oversikt over teiger knyttet til den enkelte enhet og over bonitet og arealfordeling. AR5/DMK benyttes generelt som grunnlagsdata for kommunal skogrelatert saksbehandling, for eksempel viltforvaltning. For øvrig benyttes datasettet ved forvaltning av tilskudd til landbruket og ved planlegging av skogsbilveger og hogst. For Planavdelingen i kommunene er AR5/DMK ett av flere viktige grunnlagsdatasett. Typiske oppgaver er utarbeiding av reguleringsplaner, areal- og ressursforvaltning, arealanalyser, arealregnskap, kulturlandskap og naturtypekart. Reguleringsplaner blir ofte utarbeidet av private konsulentselskaper på oppdrag fra kommunen. Konsulentselskaper utarbeider også reguleringsplaner på vegne av private utbyggere og kjøper da inn AR5/DMK. Datasettet benyttes også ved rullering av kommuneplaner og er ett av underlagene for vurdering av om et utbyggingstiltak skal iverksettes. Grønn plakat, grønne verdier i bygg og plansaker setter krav til saksbehandling og til kvalitet av grunnlagsdata og AR5/DMK brukes hyppig. AR5/DMK benyttes også i miljøsaker, som forurensning (miljø innen landbruk, avrenning, private avfallsdeponi), og ved rapportering til KOSTRA (rapportering av nedbygget/regulert mark).

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 19 Kommunens kart- og geodataavdeling Kart- og geodataavdelingen er som oftest mer en aktør på teknisk plan og en serviceinstans for fagavdelingene enn en bruker av datasettet. Innen kart- og geodataavdelingen benyttes AR5/DMK som egne kart eller som temainformasjon inn i andre kartprodukter. Datasettet benyttes også som grunnlagskart ved grunnerverv og erstatningsberegning. I mange kommuner er det oppmålingsavdelingen som forvalter og ajourfører datasettet etter manus fra landbruksavdelingen. I andre kommuner oppdaterer landbruksavdelingen selv datasettet. Hvordan databaseopprettingen gjøres er avhengig av hvordan Geovekst er organisert i kommunen, om kommunen er originaldatavert eller ikke. I dag synes det å praktiseres ulike løsninger for databaseoppretting. Landbruksavdelingen oppdaterer selv databasen, oppmålingsavdelingen oppdaterer database etter manus fra landbruk eller på eget initiativ, eller Statens kartverket oppdaterer etter manus fra landbruk. På Landbrukskontoret benyttes AR5/DMK nesten daglig. Andre avdelinger i kommunen har mer sporadisk bruk. Fulldyrket, overflatedyrket, innmarksbeite er de viktigst arealtypene for kommunale brukere, skogmarkslag benyttes relativt lite. Landbrukskontoret i kommunene har relativt lite behov for utvidelser til grøntområder i byer og tettsteder. AR5/DMK benyttes både som datasett alene og i kombinasjon med andre data. Arealtall fremkommer eksempelvis ved kombinasjon av AR5/DMK og digitalt eiendomskart (DEK) /matrikkeldata. Informantene angir i hovedsak at følgende data benyttes sammen med AR5/DMK: DEK, ortofoto, andre FKB-data, kommuneplaner, reguleringsplaner, temakart fra Skog og Landskap, naturtypedata, ulike typer raskart og N50. Utfordringer mht. oppgaveløsing og bruk av AR5/DMK Ut fra intervjuene synes fastsetting og gjennomføring av rutiner knyttet til løpende ajourhold å være en klar utfordring i kommunal sektor. Klassifisering av innmarksbeite ser også kommunene som en utfordring. Noen brukere ønsker dyrkningsjord som del av AR5/DMK og noen har også ytret at klassifiseringen av skog er noe dårlig. Til bruk som grunnlag for vurdering av viktige landskapsverdier har, i følge intervjuede, AR5/DMK for lav oppløsning (AR5 klassifikasjonssystem: Minsteareal for jord er 0,5 da, og 0,2 da er grensen for å fjerne ikke jordbruksareal inne i overflatedyrket jord. Skog og bebygd område har hhv 2 da og 5da som minsteareal for registrering.) Det er viktig for brukerne at data er lett tilgjengelige og at man kjenner ajourholdsstatus. Det er helt vesentlig å vite hvor originaldataene er og hva som er siste versjon. Oppsummering Landbrukskontoret og planavdelingen i kommunene er i dag en stor og aktiv bruker av AR5/DMK. Det er rimelig å anta at det kan være et potensial for 700 800 brukere. Datasettet gir også viktig input til saksbehandling knyttet til kommunens planavdeling og til oppmålingsavdelingen. Som for regionalt nivå kan manglende kompetanse angående dataene og bruken av ulike systemer fortsatt være hemmende for effektiv bruk. Hovedtyngden av bruk er knyttet til myndighetsoppgaver, innslaget av rådgivningsoppgaver er noe større enn for regionale brukere. Som for de regionale brukerne er verdien av å få virkeligheten inn på kontoret i forbindelse med saksbehandlingen betydelig. Nytteverdien av AR5/DMK kan således relateres til bl.a. spart tid ved at en uten tilgang til datasettet måtte

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 20 ha utført betydelig mer egen datainnsaling og mer befaring. I tillegg kommer viktige momenter som kvalitativt bedre beslutninger, sikrere saksbehandling, mindre klager osv. Mer om dette kommer senere i dokumentet angående vurdering av ulike kvalitetsnivåer og ajourholdsregimer. Bruken av AR5/DMK relateres til lovforvaltning, forvaltning av tilskudd til landbruket, gjennomføring av prosjekter knyttet til landbruket, areal- og ressursforvaltning, miljøforvaltning, grunnlag for rapportering, ressursoversikt for kommunen, grunnlagsdata for kommunal saksbehandling innen arealbruk og visualisering av arealbruk i kommunen. 2.2.3 Regionale brukere Bruksområder Fylkesmannens landbruksavdeling benytter AR5/DMK på en rekke områder. Områder som kan nevnes er ved; areal- og ressursforvaltning, behandling av reguleringsplaner, kommuneplaner etc., som klageinstans for saker knyttet til konsesjon og arealtilskudd, utbygging og jordvern og omdisponering av dyrket jord. AR5/DMK benyttes også i forbindelse med koordinering av kontraktsdyrking/frødyrking, utarbeidelse av floghavrekart, erosjonskart, jordsmonnskart og avrenning. Skogsektoren benytter dataene til noe skogbruksplanlegging. Fylkesmannens miljøvernavdeling benytter AR5/DMK i forbindelse med håndtering av verneområder, eksempelvis ved utarbeidelse av barskogplaner, ved håndtering av vannressurser og vilt. De gir også innspill til fylkesplan ved vurdering av arealbruken (hva som er verdifull jord). De beregner arealfordeling i plansaker/arealregnskap, samt arealfordeling innen eksisterende og nye verneområder. Fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite er de klart viktigste arealtypene for Fylkesmannen, men det antas at skogdata vil bli viktigere i framtiden i forbindelse med kartlegging av biomasseressurser og lignende. De er generelt godt fornøyd med kvaliteten på AR5/DMK for jordbruksområdene, og tidligere regionale/kommunale variasjoner i kvaliteten på jordbruksområdene er nå i ferd med å bli fjernet. Fylkesmannen benytter AR5/DMK ofte sammen med ortofoto, DEK, reguleringsplaner, kommuneplaner, grunnkart og N50. Det er ca. 350 ansatte på Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen på landsbasis. Ved Miljøvernavdelingene er det omtrent 300 ansatte. Jordskifteretten utfører verdisetting av mark og skifteplanlegging. AR5/DMK benyttes hovedsakelig til orientering i innledende fase. Datasettet benyttes imidlertid relativt ofte direkte i store skiftesaker, som skogskifter i skytefelt og ved jordskifter (som E6 i Østfold og lignende). Partene kan i andre saker også bli enige om å benytte AR5/DMK, men generelt må Jordskifteretten kvalitetskontrollere datagrunnlaget. Dette gjøres enten totalt eller ved stikkprøver. Retten utfører hovedsakelig bonitering selv. Enklere skifter kan gjennomføres med AR5/DMK as is, men det kreves som nevnt ofte tilleggsvurderinger og tilleggsregistreringer. Retten stiller store krav til datagrunnlaget, og de forventer ikke at dette skal løses av AR5/DMK.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 21 I egne markslagsvurderinger benyttes ofte ortofoto. Markslagskart sammen med jordsmonninformasjon og eiendomsgrenser (DEK) er viktig grunnlag for videre verdifastsettelser. De opplever fortsatt regionale variasjoner i kvaliteten på skogdataene. Det er ca 250 ansatte i Jordskifteretten, hvorav 120 av disse er ingeniører og resten er dommere eller administrativt personell. Ingeniørene bruker AR5/DMK relativt ofte. Fylkeskommunen benytter AR5/DMK bl.a. i forbindelse med fornminneforvaltning. Dette gjelder alle typer kulturminner også landskap, og eksempelvis for å vurdere fornminner i forbindelse med nydyrking. Fornminner har en sikringssone på 5m. Datagrunnlaget bør derfor ha en nøyaktighet som tilsvarer dette. Jordbruksareal er viktigst for fornminneforvaltningen, mens skogegenskapene benyttes lite. AR5/DMK brukes daglig. Vegkontorene benytter AR5/DMK i forbindelse med planlegging og utredning. Spesielt i forbindelse med konsekvensutredninger er markslagstemaet et viktig element (utføres ofte av eksterne konsulenter). Ellers brukes markslagene også i forbindelse med grunnerverv. Utfordringer mht. oppgaveløsing og bruk av AR5/DMK Fylkesmannen opplever det som uheldig at dyrkningsjord er tatt ut av AR5, fordi dette lett kan glippe i behandling av arealsaker. De mener i tillegg at kvaliteten på dyrkningsjord i DMK er usikker. Problemet med gjengroing og rydding er størst i beiteområder og lite på dyrket mark. I skog er problemene størst for myr og impediment. Det er ønskelig å få bedre koordinering av AR5/DMK og jordsmonnskart. Det er også ønskelig med en bedre samordning av AR5/DMK, MiS (Miljøregistrering i skog) og naturtypekartlegging. Fylkeskommunen antyder at manglende intern kompetanse er en grunn til at AR5/DMK ikke benyttes mer innen kulturminnevernet Jordskifteretten hevder at de ønsker ofte større detaljering på dyrket mark enn det AR5/DMK gir. Flere av informantene har påpekt at de benytter mange datasystemer og at det ofte er avvik i innholdet både i AR5/DMK og i andre data som er hentet fra ulike systemer. Databaser som innholdsmessig avviker fra hverandre oppleves som et problem. Mye kan tyde på at det tar for lang tid fra endring oppdateres i originaldatabasen til endringen har kommet på plass i alle kopibaser. Brukerne mener at metadata med informasjon om ajourhold og versjoner er påkrevet, noe som allerede er inkludert i dagens spesifisering av AR5. Oppsummering Oppgavene på regionalt nivå hvor AR5/DMK benyttes er i stor grad knyttet til myndighetsoppgaver og relativt lite til rådgivingsoppgaver. For øvrig er bruken av AR5/DMK spredt over et stort spekter, som fra håndtering av konsesjonssaker til floghavreproblematikk. Generelt meldes det om at AR5/DMK er et sentralt datasett i forvaltningen og tilgang til datasettet er svært viktig. Brukerne er stort sett fornøyd med kvaliteten på datasettet, men de er noe usikre på kvaliteten på skogtemaet. Totalt er det et potensial for ca. 1.000 aktive brukere i de ulike institusjonene på regionalt nivå, men manglende kompetanse på brukersiden kan i dag fortsatt være hemmende for effektiv og optimal bruk. Verdien av å få virkeligheten inn på kontoret i forbindelse med saksbehandlingen er

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 22 betydelig. Nytteverdien av AR5/DMK kan således relateres til bl.a. spart tid ved at en uten tilgang til datasettet måtte ha utført betydelig mer egen datainnsaling og mer befaring. I tillegg kommer viktige momenter som kvalitativt bedre beslutninger, sikrere saksbehandling, mindre klager osv. Mer om dette senere angående vurdering av ulike kvalitetsnivåer og ajourholdsregimer. 2.2.4 Nasjonale brukere Bruksområder Statens landbruksforvaltning - SLF har bl.a. ansvaret for forvaltningen av arealtilskudd for dyrket mark. Arealtall fra søknader kontrolleres maskinelt mot arealtall fra Landbruksregisteret. Landbruksregisteret får sine tall fra AR5/DMK (Jordregisteret). Det var i 2008 omtrent 44.500 søknader om arealtilskudd, og i 2007 drøyt 45.500 søknader. Gjennom kvalitetshevingen av AR5/DMK får en nå etablert et datagrunnlag som gjør det mulig å sikre forsvarlig kontroll og reell likebehandling av søkerne. Det er store beløp som fordeles hvert år, og som Riksrevisjonen tidligere har påpekt er det påkrevet med et godt datagrunnlag for fordeling av tilskudd og for kvalitetskontroll med tilskuddsordningen. Det er ca. 10 mill da. jordbruksareal i landet (fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite). Det er registrert en reduksjon fra 2007 til 2008 på 45.000 da, og det meste av denne reduksjonen kan nok relateres til kvalitetsforbedring i AR5/DMK. Trolig er mindre enn 8.000 da. endret i marka. Det er kun arealtallene for jordbruksområdene i AR5/DMK som benyttes, men kartgrunnlaget ligger i bunnen. Generelt skal SLF sørge for at nødvendige arealdata er tilgjengelige for landbruket. AR5/DMK er det viktigste instrumentet i denne forbindelsen. SLF synes at kvaliteten på AR5/DMK og arealtallene i Jordregisteret/Landbruksregisteret blir mye bedre etter at kvalitetshevingen er i ferd med å bli gjennomført. SLF er ansvarlig for behandling av arealplaner og jordsaker på oversiktsnivå (på vegne av LMD). De følger opp intensjonene i arealpolitikken mht. avgang av dyrket mark. Arealtall hentes fra Jordregisteret/Landbruksregisteret og KOSTRA. SLF er LMD s saksbehandler for innsigelsessaker mht. kommuneplan og reguleringsplaner, og benytter også AR5/DMK i denne forbindelsen. I store konsekvensutredningsaker benyttes også AR5/DMK. AR5/DMK brukes ofte samme med jordsmonnskart og plankart. SSB utarbeider landsdekkende statistikk for arealbruk, men siden AR5/DMK først ble ferdigstilt i 2006 er ikke dette datasettet benyttet i særlig grad til dette formålet. SSB har imidlertid et nært samarbeid med Skog og landskap med hensyn til videre bruk av datasettet. SSB baserer statistikken også på N50/AR50 da AR5/DMK ikke dekker fjellområdene. Dyrket mark og innmarksbeite er imidlertid de viktigste arealtypene. SSB benytter AR5/DMK i forbindelse med produksjon av arealstatistikk for strandsonen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) benytter AR5/DMK i forbindelse med planlegging og forvaltning av verneområder. De bruker AR5/DMK til å lage avledede kartprodukter/temakart.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 23 Utfordringer mht. oppgaveløsing og bruk av AR5/DMK Manglende registrering av gjengroing og nedbygging i AR5/DMK fører ikke til feilmeldinger i de maskinelle kontrollene av søknader som SLF gjennomfører, noe som kan gi feilfordeling av arealtilskudd mellom søkerne. For å sikre likebehandling og legitimitet til tilskuddsutmålingen er det derfor behov for et godt ajourhold av AR5/DMK. Når det gjelder oppfølging av nasjonal arealpolitikk har SLF behov for data for gjengroing og nedbygging (også i skog). Tilskuddsøkerne oppgir både areal det søkes for og areal som ligger brakk. Grensen fastsettes skjønnmessig og kan ikke kontrolleres maskinelt. SLF er skeptisk til at dyrkbar mark ikke finnes i AR5. SSB har behov for lange tidsserier (vil trolig bli gjennomført for AR5 fra 2009), og har derfor behov for historiske data, og helst dato på hver figurgrense (slik som spesifisert for AR5). Det er viktig for SSB med homogene datasett for å lagre tilfredsstillende statistikk. De mener det burde være en samkjøring mellom SSB s dynamisk genererte tettstedsgrenser og tilsvarende grenser i AR5/DMK. De ønsker også oversikt over jord ute av drift. SSB er usikker på klassifiseringsmetoden på dyrknings jord. DN savner at AR5/DMK ikke inneholder data for myr og våtmarker i fjellområdene. De har også behov for oppdaterte skogdata. Oppsummering På nasjonalt nivå er oppgavene og nytteverdien av AR5/DMK knyttet til overordnede myndighetsoppgaver, som bl.a. overordnet arealforvaltning, oppfølging av nasjonal arealpolitikk i landbruket, håndtering av arealtilskudd, produksjon av nasjonal arealstatistikk og vern av areal. Det foretas normalt ingen egen supplerende datainnsamling på dette nivået når AR5/DMK ikke strekker til. AR5/DMK benyttes ikke så ofte sammen med andre datasett, bortsett fra i forbindelse med spesiell saksbehandling (kommuneplaner, reguleringsplaner etc.). Det er relativt få aktive brukere av AR5/DMK i denne brukergruppen - trolig ikke mer en 20-30 aktive brukere.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 24 3 VURDERINGER AJOURHOLDSREGIME OG KVALITETSNIVÅ (MANDATETS PUNKT 2 OG 3) 3.1 Litt om kvalitetsnivåene For mandatets punkt 2 og 3 gjelder: (2) Vurdere hvilket kvalitetsnivå på kartgrunnlaget AR5 som er nødvendig for å ivareta de ulike bruksområder som både jordbruksforetakene og de ulike forvaltningsnivåene har. (3) Vurdere hvordan videre ajourhold av kartgrunnlaget for jordbruksareal best kan gjennomføres ut fra bl.a. kostnader og de krav til kvalitet og den brukernytte som er kartlagt i punkt (2). På mange måter henger kvalitetsnivå og ajourhold sammen (hyppig ajourhold gir for eksempel bedre kvalitet på dataene), selv om ajourholdet ikke direkte er noen formell kvalitetsparameter. Seks kvalitetselementer er knyttet til de tre nivåene Lavt, Middels og Høyt (se kapittel 1.2), hvorav ajourhold utgjør to av elementene. Vi har funnet det hensiktsmessig først å foreta en separat vurdering av ajourholdet, slik at det kan være et bakteppe for de øvrige vurderinger som gjøres av kvalitetsnivåene. Vurdering av kvalitetsnivået på AR5/DMK foretas gjennom vurdering av de tre kvalitetsnivåene som er definert. Vi har funnet det hensiktsmessig å inkludere vurdering av de mer tekniske kvalitetsparameterne i vurdering av kvalitetsnivåene generelt. Noe overlapp i omtalene av ajourhold og kvalitetsnivåer vil forekomme. 3.2 Vurdering av ajourholdsregime 3.2.1 Kort om Geovekst, FDV-avtaler og overgangen til AR5 Geovekstsamarbeidet skal sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang og ajourholdes av én part, men brukes av mange parter. Dette realiseres gjennom felles kartleggingsprosjekter der det etableres og vedlikeholdes et felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et bredt brukerbehov. Gjennom samfinansiering kan det produseres større mengder data, samtidig som det blir rimeligere for hver av partene. Formålet med FDV-avtaler er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. Det er flere store oppgaver som skjer i samme periode som overgangen fra DMK til forvaltning av AR5; innføring av Matrikkelen, overgang til EUREF89 og overgang til SOSI 4.0. Skog og landskap foretar konvertering av originaldata fra DMK til AR5 når kommunen går over til forvaltning av AR5. I dag er det over 400 kommuner som har FDV-avtale og etter hvert som kommunene får periodisk ajourført AR5 vil også avtalene omfatte AR5.

Utredning Digitalt markslagskart (DMK) 25 Ajourholdet kan i prinsippet variere med hensyn til hvor ofte det skal gjennomføres, og i hvilke geografiske områder. Ulike geografiske områder kan ha ulik frekvens. Det kan også variere med hensyn til hvilke tema som skal oppdateres. Det er i utgangspunktet AR5 som skal ajourholdes (ikke DMK). Derfor omtales bare AR5 nedenfor. Det som vil utløse behovet for ajourhold er graden av endringer i marka, samt innrapportering av faktiske feil. Det er normalt slik at økt bruk av et datasett vil gjøre at flere feil avdekkes og rapporteres. Med gode ajourholdsrutiner vil dette igjen føre til en kvalitetsheving av datasettet. Slik sett vil det være viktig å få til en økt bruk av AR5 og et ajourholdsregime som fungerer i alle ledd. I arbeidet med denne utredningen har vi generelt sett at det er en relativt stor utfordring for kommunene å ta på seg oppgaver knyttet til ajourhold av AR5, både rent teknisk og landbruksfaglig. Dette gjelder særlig fordi det som nevnt over er flere store nye oppgaver som skjer samtidig. I våre kommentarer knyttet til kompetanse er det viktig å merke seg at det er store forskjeller mellom kommunene. Det vil være flere som har betydelige ressurser og som vil klarer ajourholdet på en utmerket måte, mens andre vil ha vanskeligheter. Vi uttrykker enkelte steder at det kan være hensiktsmessig både å utvikle rutiner for bedre samarbeid på tvers av fagavdelinger i kommunen og å etablere et samarbeid mellom flere kommuner. FDV-avtalene regulerer hvem som gjør hva i hvert enkelt tilfelle og Statens kartverk har ansvaret for å vurdere om kommunen kan ha originaldata ansvaret for enkelte temadatasett. 3.2.2 Ajourholdsregimer Følgende ajourholdsregimer er definert i undersøkelsen, og diskutert med brukerne: Tabell 2 Ajourholdsregimer i de ulike kvalitetsnivåene ELEMENTER KVALITETSNIVÅ LAVT MIDDELS HØYT 2. Ajourholdsregime - frekvens og geografi Ingen endringer registreres Alle områder holdes løpende a jour, snittid 2 år. Intensive områder holdes periodisk a jour hvert 4. år. Alle områder hvert 7. år. Løpende. Full oppdatering hvert 3 år for hele dekningsområdet. 3. Ajourhold av geometri/figurgrens er og egenskaper Ingen endringer registreres Fulldyrket, overflatedyrket og innmarksbeite ajourholdes. Andre egenskaper og geometri ajourholdes ikke, bortsett fra endringer pga. nedbygging. All geometri og alle egenskaper (også skog) holdes à jour.