HØRINGSUTTALELSE Til Forsvarsministeren Fra Midt- Troms regionråd (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) Dato 9 november 2015 INNSPILL TIL LANGTIDSPLAN I FORSVARSSEKTOREN Innledning Det vises til skriv fra Forsvarsdepartementet av 5 okt om mulighet for skriftlige innspill til Langtidsplanen basert på Forsvarssjefens fagmilitære råd og fremsender våre innspill. Adressatene er vel innforstått med at Forsvaret er et nasjonalt anliggende og ikke et distriktspolitisk virkemiddel. Dog må vi få lov til å påpeke at vi jobber svært aktivt for å være gode vertskommuner for Forsvaret, dets virksomhet og deres ansatte med familier. I den forbindelse etterstrebes langsiktige planer og investeringer i effektiv og moderne infrastruktur. En forutsigbarhet rundt dette er god samfunnsøkonomi. Kommunene har i stort opplevd at Stortingets vedtak har blitt implementert og derved gitt vertskommunene tilstrekkelig forutsigbarhet og stabilitet for sin tilrettelegging. Forutsetning Denne uttalelsen tar utgangspunkt i FSJs anbefalte struktur i Fagmilitært råd hvor rammene til Forsvaret øker med ca 175 milliarder kr over en periode på 20 år. Videre er gjeldende LTP med de forutsetninger og vurderinger som lå til grunn for denne vektlagt. Vi har stilt kritiske spørsmål ved å gjøre endringer i forhold til den, der forutsetningene ikke er vesentlig endret. Forsvarets baser og leire er i hovedsak etablert av strategiske og operative grunner. I tillegg er gode trenings og øvingsmuligheter en forutsetning for god og kosteffektiv utdannelse. Likeledes er lett tilgjengelige og gode skyte- og øvingsfelt en helt avgjørende faktor for Forsvarets virksomhet. Optimal bruk og utnyttelse av eksisterende infrastruktur er en viktig økonomisk faktor. Forsvarskommunenes innspill til FMR Adressatene støtter i all vesentlighet FSJs anbefalinger, både med hensyn til innretning og spesielt finansiell bane. En videreføring av dagens økonomiske rammer vil forsvarskommunene på det sterkeste fraråde, da dette vil føre til en sterk svekkelse av vår evne til å kunne ivareta vår egen sikkerhet. Dette vil på sikt kunne skape en unødvendig stor usikkerhet og uro hos befolkningen. 1
Selv med vår sterke støtte til FSJs FMR vil vi påpeke noen forhold som vi mener ikke bygger oppunder den overordnede innretningen på FMR som vi oppfatter er: - Prioritere den nasjonale evnen til å forsvare Norge med prioritet til N-Norge - Styrke evnen til rettidig varsling - Styrke reaksjonsevnen, beredskap og utholdenhet. FSJ presenterer i sitt fagmilitære råd at han vil styrke stabs- og lederfunksjoner ved å sentralisere ledelsen på alle nivåer. Vi mener at FSJ burde slå fast at sentraliseringen først og fremst betyr å styre mot sine prioriterte geografiske områder, slik som Nord-Norge, Trøndelag, deler av det sentrale Østlandet og Bergensområdet. Dette er gjennomført for Generalinspektøren for hæren (GIH) og Generalinspektøren for Sjøforsvaret (GIS). Dette prinsippet syns ikke å gjelde for Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL) med stab. Luftforsvaret Helikoptre I Stortingsprop nr 73 (gjeldende LTP) står det at Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell 412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvakthelikoptre og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre. Vi kan ikke se at noen av forutsetningene fra FMR 2011 (angående rollen som nasjonal hovedbase for helikopter) har endret seg for beslutningen i FMR 2015, og derfor har vi vanskelig for å forstå hvorfor gjeldende planer skal kastes om på. Dette, spesielt sett i lys av at det på Bardufoss flystasjon er under oppføring et ledelses- og skvadronsbygg med hangarer (til 600 millioner kr) skreddersydd til formålet gitt i FMR 2011. Samlet ledelse og drift vil virke økonomiserende og gi stordriftsfordeler over tid. Støtte til Politiet er en ikke-strukturerende bi-oppgave for Forsvaret. Det er vanskelig å forstå at Politiets beredskapstropp ikke blir utrustet med egne spesialiserte helikopterressurser, men at de er henvist til å benytte seg av Forsvarets gamle Bell-helikoptre, som har en annen hovedoppgave, nemlig støtte til Hæren og Forsvarets spesialstyrker. Det er også vanskelig å forstå prioriteringen som ligger bak anbefaling om å ta helikoptrene vekk fra Hæren, noe som vil svekke dens mobilitet og reaksjonsevne i stedet for å øke den. Etter forsvarskommunene er en flytting sørover av 339 skvadron en nedprioritering av N-Norge og ikke det motsatte, som FMR legger opp til. Det er likeens vanskelig å forstå at Forsvarets ellers høyt prioriterte spesialstyrker, ikke får egne øremerkede og spesialutstyrte helikoptre. Dersom Bell-helikoptrene skal flyttes fra Bardufoss bør de stasjoneres nærmest mulig brukeren (FSK). FSKs helikoptre bør derfor stasjoneres på Rena eller Gardermoen og ikke på Rygge, lengst mulig unna største bruker. En tilleggs dimensjon er den vinterlige allierte helikoptertreningen med Bardufoss flystasjon som vertsavdeling. Slik Forsvarskommunene forstår det er denne treningen spesielt verdifull for våre allierte avdelinger. 2
Nedlegging av 339 skvadronen vil gi en negativ tilleggseffekt ved at en hel landsdel ikke vil ha noen helikopterberedskap til støtte for politiet ved en eventuell terrortrussel i Nord. Å flytte Bell-helikoptrene fra Bardufoss til Rygge er derfor ikke noe skritt i riktig retning, snarere tvert imot. Denne beslutningen stilles i et enda mer eiendommelig lys dersom begrunnelsen for snarest mulig å flytte 339 skvadronen til Rygge er å forsterke helikoptermiljøet der med et økt antall helikopterbesetninger for å balansere beredskapsbelastningen og manglende tid til egen- /samtrening for det allerede eksisterende helikoptermiljøet på Rygge. I tillegg slik Forsvarskommunene oppfatter situasjonen, vil Hæren miste sin kompetanse i å nytte allierte transporthelikoptre selv om sjansen skulle by seg fordi avdelingen og kompetansen er fjernet. Erfaringer fra mange øvelser i Nord-Norge, nasjonale så vel som allierte, og operasjonen både i Kosovo og Afghanistan har vist viktigheten av at norske avdelinger i samvirke med allierte er i stand til å praktisere «plug and play» også innenfor helikopterstøtte i alle funksjoner er av stor viktighet. Det er viktig å se at overføringen av 339 skvadronen som styrking av spesialstyrkene og politiberedskapen, og nedleggelsen av transporthelikoptrene for Hæren som to adskilte saker. Samlet ledelse for alle helikoptrene Gjeldende LTP beskriver at å samle helikopterressursene ett sted, både ledelsesmessig så vel som avdelingsmessig, har fordeler kompetansemessig, og er på sikt også rekrutteringsmessig mest ressurseffektivt. FMR 2015 legger nå opp til det motsatte med splitting av ledelseselementene og fjerning av hele strukturelement (Bell 412) fra den nasjonale hovedbasen for helikopter på Bardufoss flystasjon. Flyplassdrift på Bardufoss flyplass Det faktum at flyplassdriften av Bardufoss ikke er nevnt i FMR, gir manglende anbefalinger om hvordan Bardufoss Flystasjon organiseres og dimensjoneres for fremtidens oppgaver. For øvrig sier Prop 73 S at videre drift av Bardufoss flyplass skal sikres. Forsvarskommunene mener at flyplassdriften er viktig å ta med i den totale vurderingen. Bardufoss flyplass er i dag en militær flyplass. Forsvarsbygg er «eier» av Forsvarets areal, samt bygg og anlegg. Flyplassen driftes av Forsvaret ved 139 LV som innehaver av den tekniske- og operative godkjenning gitt av Luftfartstilsynet. Sjef Bardufoss flystasjon er godkjent som Flyplassjef. Forsvaret er i dag største bruker. Det settes spesielle krav til en flyplass med de kapasitetene Bardufoss flystasjon Flyplassdriften omfatter brann og havaritjeneste med meget høy kompetanse på vinterdrift, rullebane, tilgang på drivstoff, innflygingshjelpemidler, våpenopplasting, vakt og sikring, beskyttelsestiltak og informasjonstilgang. Kjernepersonellet har kompetanse fra å drifte flyplass i internasjonale operasjoner, og inngående kjennskap til det å motta nasjonale og allierte forsterkninger og være vertsavdelinger for disse. I FMR er kravet til beredskap og økt reaksjonsevne skjerpet. Dette betyr at alle deler av Forsvaret må inneha kompetansen, ivareta beredskapen og øke reaksjonsevnen. Dette gjelder 3
også Bardufoss Flystasjon, innledningsvis en støtte til Hæren, dernest som mottaker og vertsavdeling for nasjonale og påfølgende allierte forsterkninger. Dette påvirker og stiller krav til alle tjenestene ved flystasjonen slik at det i realiteten bare er en militær avdeling som kan drifte. I tillegg til det store helikoptermiljøet på Bardufoss er den militære flyskolen og flymekanikerlinjen på Bardufoss videregående skole kritiske kompetansebærere ikke bare for Bardufoss, men for hele luftforsvaret. Det tar lang tid å opparbeide denne kompetansen. Den «arktiske» dimensjonen med de spesielle vær-/føreforhold dette representerer om vinteren er så høyt verdsatt av våre allierte at disse ønsker å prioritere slik trening. Kontroll og varsling (CRC) God kontroll og varsling av luftrommet er en forutsetning for suverenitetshevdelse og ledelse av evt kamphandlinger i luften. Dette ivaretas døgnkontinuerlig (24-7) hele året fra CRC Sørreisa. Dette utgjør en viktig hjørnestein i den totale kampevnen til fellesforsvaret og den allierte flystøtten utgjør og omtales ofte som nasjonalt senter for luftovervåkning. FMR anbefaler at Luftforsvarets stasjon i Sørreisa videreføres, videreutvikles, oppgraderes og vedlikeholdes. Dette tiltredes av forsvarskommunene og vi mener videre at FMR burde slå fast en gang for alle at ARS Sørreisa videreutvikles til et nasjonalt senter for luftovervåkning. Hæren At Hæren øker sin tilstedeværelse og kampkraft i Finnmark og Heimevernets rolle prioriteres til førstelinjeforsvar i nord, særlig i Finnmark mener forsvarskommunene er viktig ikke minst moralsk, og det sender et viktig signal om at Finnmark skal forsvares. Vi vil forsterke FSJs fokus på en Brigade som et minimum for i det hele tatt å kunne holde seg med en Hær. De aller fleste væpnede konfliktene løses på landjorden, derfor kreves hæravdelinger av en viss størrelse. Hærens operative struktur er forslått videreført stort sett som dagens LTP. Dette er en forutsetning for å kunne gi en stabilitet i rekruttering og kompetansebygging på et minimumsnivå. Hæren må i størst mulig grad samles til de to hovedtyngdepunktene Midt Troms og Østerdalen, der infrastrukturen er tilrettelagt, spesielt skyte- og øvingsfelt. GIH må gis nødvendig handlefrihet med hensyn til hvordan styrkene i Finnmark skal disponeres innenfor Hærens totale ramme. Verneplikten må fortsatt være det bærende prinsipp. Transporthelikoptrene til Hæren (339 skvadronen) bringer en tredje dimensjon til landkrigen og er etter forsvarskommunene en vesentlig del av land striden, spesielt i den geografien og klimaet som er i N-Norge. Det gjelder alle former for taktisk transport, så vel som sanitetsevakuering. FMR har anbefalt en løsning hvor kystvakthelikoptre med sanitetsstøtte, redningshelikoptre og andre omprioriterte helikoptre skal overta oppgaven som sanitetsstøtte for Brigade NORD i krise/krig. FMR tilkjennegir liten eller ingen klartid, og den sivile helikopterstøtten er i fredstid ikke konfigurert. Disse sanitetshelikoptrene vil mest sannsynlig komme for sent til aktuelt operasjonsområde. Det er vel også tvilsomt om disse som ikke er samtrent, som ikke kan 4
beskytte hverandre (opptre i par), kan løse oppdraget. Det er heller ikke sannsynliggjort at rednings-kystvakt- og andre helikopter vil kunne frigjøres fra sine primæroppgaver, og derved ei heller møte det kravet til reaksjon som Hærens avdelinger setter. NATOs tidskrav til medisinsk evakuering er høyst sannsynlig ikke mulig å innfri med de hjulambulansene Brigade NORD skal løse oppdraget med, og avstander spesielt til høyere nivås sanitetsinstallasjoner som en operasjon i Finnmark-Troms vil innebære. Det etiske aspektet kan ikke understrekes nok. Når en i tillegg kan slå fast at det sivile luftambulansesystemet ikke er dimensjonert for annet enn fredsdrift blir FMRs forslag etter vårt syn urealistisk. Det er også viktig å fremheve den fysiske nærheten som i dag er mellom Brigadens avdelinger og 339 skvadronen som støtteavdeling. Det foregår daglig samtrening på avdelingsnivå, samtidig som ledelsene deltar på samvirkenivå som en integrert del av Brigade NORD. Denne samtreningen øker både beredskapen gjennom kunnskap og kjennskap til hverandre, samt at reaksjonstiden går ned i alle deler av operasjoner hvor helikopter gir en taktisk fordel. Denne samtreningen på alle nivå, er også en forutsetning for en dekkende og hurtig sanitetsevakuering under kamphandlinger. Hæren og spesialstyrkene i Østerdalen Flystripen i Rena leir bør forlenges slik at den kan ta imot fly av typen C-17. Dette vil gi FSK og Hærstyrkene vesentlig bedre mobilitet i forhold til raske innsettinger i både inn og utland. Heimevern Det anbefalte forslaget på 30 000 HV soldater er et absolutt minimum for å opprettholde grunnfilosofien med et HV. Den foreslåtte lokalisering av HV-skolen og Befalsskolen for HV er vanskelig å forstå. Hvis disse skal flyttes er det naturlige valget å flytte HV-skolen og Befalsskolen for HV til Østerdalen. Der samordning med Hærens våpenskole og Hærens Befalsskole vil gi store synergieffekter. Videre er skyte- og øvingsfeltene svært godt egnet for HV sin virksomhet og ligger svært gunstig. Det var GIHV sin anbefaling å legge HV-skolen til Østerdalen ved forrige LTP. Midt-Troms som område for allierte forsterkninger Norge trenger alliert hjelp i krise og krig. Dette forutsetter at Forsvaret selv bruker betydelig ressurser på å legge forholdene til rette for å motta og understøtte slike forsterkninger. Forsvarskommunene har god og lang erfaring i tilrettelegging for mottak av nasjonale- så vel som allierte styrker til området. Det har over år blitt gjennomført store nasjonale og allierte forsterknings- og samvirkeøvelser som del av de store felles allierte øvelsene Alle områder av forsterkningsutfordringene har blitt øvd i sann tid med Bardufoss flystasjon med omkringliggende områder, garnisoner og skyte- /øvingsfelt som kjerne. Flystasjonen og alle samvirkepartnere har hver gang utført sin oppgave til full tilfredshet, slik både nasjonale og allierte tilbakemeldingene har uttrykt. En tilleggsdimensjon her er den vinterlige allierte helikoptertreningen med Bardufoss som vertsavdeling slik Forsvarskommunene forstår det det er spesielt verdifull for enkelte av våre allierte avdelinger. 5
Derfor må flyplassdriften fortsette å være militær som et oppdrag til luftforsvaret. Vertskommuner for Forsvarets ansatte FMR legger opp til en god og velregissert implementering av spesialistbefalskorpset. Dette støtte vi fullt ut. Dette vil gi en mye mer stabil arbeidssituasjonen for største delen av de ansatte. Kommunenes mulighet for å være attraktive boområder for de ansatte og familiene vil bli vesentlig bedre enn de er med dagens ordninger. Oppfølging av familier gjennom god kompetanse i offentlig sektor på de utfordringer disse familiene står overfor, videre mulighetene for bedre felles kjennskap og informasjonsutveksling blir sterkt forbedret. En vinn, vinn situasjon. Spesielt ved utenlands deployeringer gir dette trygghet for de som er hjemme så vel som de som er deployert. HR (Human Resources) funksjonene i Forsvaret er foreslått sentralisert og forenklet. Det er forsvarskommunenes mening at den operasjonaliserte delen av dette legges til det sterke kompetansemiljøet på Hamar. Dette gir større muligheter for karriereutvikling innenfor samme boområde. Oppsummering FSJ anbefalinger i FMR støttes i all vesentlighet av forsvarskommunene. Den økonomiske rammen FMR bygger på, må som et minimum legges til grunn for den kommende LTP. En løsning med framføring av dagens rammer, frarådes på det sterkeste. Det er viktig å holde fast ved tidligere stortingsvedtak hvis forutsetningene disse bygger på, ikke er så endret at nye vedtak tvinger seg frem. Forsvarskommunene er enig i at de operative strukturene styrkes. Det er riktig å styrke forsvaret av Nord-Norge. Det er viktig at prinsippet om verneplikten videreføres. Å videreføre Hæren gjennom minimum en brigadestruktur beskrevet i FMR er en forutsetning for at Norge skal bli tatt på alvor av våre potensielle opponenter. FSJ må gis handlefrihet med hensyn til å løse de operative oppdragene i Finnmark. FMR anbefaler at Luftforsvarets stasjon i Sørreisa videreføres, videreutvikles, oppgraderes og vedlikeholdes. Dette tiltredes av forsvarskommunene, men påpeker at den tidligere ambisjonen med Luftforsvarets stasjon Sørreisa som nasjonalt senter for luftromsovervåkning må opprettholdes. Bardufoss Flystasjon skal videreutvikles i tråd med vedtaket i Stortinget 2012 som hovedbase for helikopter i Forsvaret. Alle forutsetninger inklusive nytt ledelses- og skvadronsbygg er ivaretatt. Den dedikerte helikopterstøtten til Hæren ved 339 skvadronen må opprettholdes, videreføres, og være lokalisert i Brigade Nords nærhet for å bygge oppunder FMR sin prioritet til N-Norge. Bardufoss flystasjon bør være en militær flyplass for nasjonale og allierte forsterkninger fra luftog hærstyrker, noe som etter vår mening betyr at flyplassdriften forblir militær. 6
Helikopter til støtte for spesialstyrkene må lokaliseres nærmere sin primære bruker. Forsvarskommunene mener at Gardermoen og helst Rena er best egnet som lokalisering for spesialstyrkehelikoptrene. HV-Skolen og Befalsskolen for HV flyttes til Østerdalen for å kunne utnytte de gode skyte- og øvingsfeltene i området, og ikke minst utnytte synergieffektene ved nærhet til Hærens våpenskole og Hærens befalsskole. Dette åpner for flere karrieremuligheter i samme område. Dette må vektlegges så sterkt at en lokalisering til Værnes ikke er en aktuell løsning. Avslutning Det er viktig at LTP en viderefører de lange linjer (gjeldende LTP) og bygger på det som det var stor enighet om. Dette gir stabilitet og forutsigbarhet for Forsvarets operative struktur og vertskommuner og er en forutsetning for fremtidig rekruttering. Foreslåtte nedlegginger/flyttinger/omprioriteringer vekk fra indre Troms bygger ikke opp om å styrke forsvaret av landsdelen. Vedtatt av Midt- Troms regionråd mandag 9. november 2015. (ordførerne i Bardu, Berg, Dyrøy, Lenvik, Målselv, Sørreisa, Torsken og Tranøy) 7