Kapittel 3 Etterspørsel og produksjon 4 2 3.1 Varekonsumindeksen 1995=1. Sesongjustert volum 22 4 2 118 11 21 2 118 11 114 114 1 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå 1
3.2 Detaljomsetningsindeksen Sesongjustert. Volum 4 4 2 22 2 118 11 21 2 118 11 114 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Kilde: Statistisk Sentralbyrå 114 45 4 35 3 25 2 1 5 3.3 Boligpriser Prosentvis vekst fra samme måned året før NEF/ EEF/ ECON OBOS 1998 1999 2 21 22 Kilde: Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF), Eiendomsmeglerforetakenes Forening (EFF), FINN.no, ECON og OBOS 45 4 35 3 25 2 1 5
1 8 4-4 -8 25 225 2 175 Firekvartalersvekst. Hele landet 92 93 94 95 9 97 98 99 1 2 Stavanger, Bergen og Trondheim 1 8 4-4 -8 3.4 Prisindeks for bruktbolig Selveier. 1. kv. 199 = 1 Bruktboliger i alt Oslo m/bærum 25 225 2 175 Resten av Akershus Resten av landet 5 5 1 199 1997 1998 1999 2 21 22 Kilde: Statistisk Sentralbyrå 1 2 3.5 Realpris på boliger Indeks 198 = 1 Storbritannia 2 1 Tyskland USA 1 5 Norge Sverige 5 8 82 84 8 88 9 92 94 9 98 Kilde: BIS
45 3. Husholdningenes forventningsindikator Ujustert og trend (nivå) 45 3 Trend 3 - Ujustert - -3 1992 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22-3 Kilde: Norsk Gallup Institutt AS 3.7 Husholdningenes forventningsindikator Ujusterte tall 25 Egen økonomi 25 1 Totalt 1-5 -5-2 Landets økonomi -2-35 1998 1999 2 21 22-35 Kilde: Norsk Gallup Institutt AS
2 3.8 Eiendomsindeksen Pris på utleie av kontorlokaler i Oslo-området. Kvadratmeterpris, årlig 2 1 5 Høy standard, vest Vanlig standard, sentralt 1 5 8 87 88 89 9 91 92 93 94 95 9 97 98 99 1 2 Kilde: Opak Byggebransjens Kompetansesenter, Dagens Næringsliv 3.9 Antall åpnede konkurser Endring fra samme måned året før 2 1 5-5 -1 jan.99 jul.99 jan. jul. jan.1 jul.1 jan.2 jul.2 Kilde: Statistisk sentralbyrå
9 3 3.1 Forventningsindikator for industrien 1) Sesongjustert diffusjonsindeks 2) 9 3-3 2) Verdier under null innebærer at -3 flertallet av industrilederne venter svakere utsikter neste kvartal - - 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22 1) Forventningsindikatoren for industrien er et gjennomsnitt av forventet produksjonsutvikling,faktisk ordrebeholdning og lagerbeholdning av egne produkter fra SSBs konjunkturbarometer Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 3.11 Ordretilgang i industrien Verdiindekser 1995=1 25 25 2 Innenlands 2 1 Eksport 1 5 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå 5
3. Ordrebeholdning i industrien Verdiindekser 1995=1 2 2 Innenlands 1 Eksport 1 5 1993 1994 1995 199 1997 1998 1999 2 21 22 Kilde: Statistisk sentralbyrå 5 3.13 Eksport og import av tradisjonelle varer Millioner kroner, sesongjustert 2 24 22 2 18 1 14 Import Eksport 2 24 22 2 18 1 14 feb. jun. okt. feb.1 jun.1 okt.1 feb.2 jun.2 okt.2 Kilde: Statistisk sentralbyrå
3.14 Husholdningenes gjeldsbelastning 1) 17 1 14 13 Alternativ med 11 prosent gjeldsvekst Referansebane 17 1 14 13 11 1) Lånegjeld i prosent av disponibel inntekt 1 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Kilde: Norges Bank 11 1 3. Husholdningenes rentebelastning 1) og utlånsrenten 9 Rentebelastning Alternativ med 11 prosent gjeldsvekst 9 3 Utlånsrente etter skatt Referansebane 3 1) Renteutgifter etter skatt i prosent av disponibel inntekt pluss renteutgifter 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 Kilde: Norges Bank
7 3.1 Gjelds- og rentebelastning i ikke-finansielle foretak ekskl. olje og sjøfart. Prosent Gjeldsbelastning 1) (høyre akse) 7 5 4 3 Rentebelastning 2) (venstre akse) 5 4 3 2 1) Gjeld i prosent av kontantoverskudd ekskl. renteutgifter 1 2) Renteutgifter i prosent av kontantoverskudd. Kontantoverskudd = bruttoprodukt lønnskostnader + formuesinntekter 198 1988 199 1992 1994 199 1998 2 22 24 Kilde: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank 2 1 1 3.17 Foretakenes avkastning 1) og egenkapitalandel Prosent 25 8 Egenkapitalandel (venstre akse) Egenkapitalavkastning 2 4 Gjeldsrente Totalkapitalavkastning 1 2 5 Kilde: Norges Bank 89 9 91 92 93 94 95 9 97 98 99 1 1) Samlet avkastning før skatt i prosent av gjennomsnittlig total- og egenkapital. Aksjeselskap med drift i minst to år ekskl. foretak i olje- og gassnæringen, finansnæringen og offentlig virksomhet.
3.18 Predikerte konkurssannsynligheter 1) Prosent 1 8 4 Medianen blant de 2 % svakeste Medianen blant de 4 % svakeste 1 8 4 2 1988 199 1992 1994 199 1998 2 22 24 Kilde: Norges Bank Medianforetaket 1) Sannsynlighet for at foretaket slutter å levere regnskap og går konkurs. Aksjeselskap eksklusive foretak i olje- og gassnæringen, finansnæringen og offentlig virksomhet. 2 3.19 Konkurssannsynlighet for store ikke-børsnoterte foretak ifølge KMV-Modellen 1) Prosent 9 Medianen blant de 2 % svakeste 9 3 Medianen blant de 4 % svakeste Medianforetaket 3 1998 1999 2 21 22 1) Ikke-finansielle, ikke-børsnoterte foretak med Kilde: Norges Bank omsetning på mer enn 7 millioner norske kroner.
Offentlig økonomi 3.2 Budsjettforliket Forliket omdisponerer 4,4 mrd kroner i bokført verdi. I tillegg reduseres påløpt ikke innbetalt skatt med 1,9 mrd kroner Kilde: Finansdepartementet
3.21a Budsjettforliket: Største endringer fra opprinnelig forslag Skatter/avgifter: Økt sats i minstefradraget fra 23 prosent til 24 prosent (455 mill kr). Økte avskrivningssatser for maskiner (5 mill kr). Arveavgiften økt fribeløp (195 mill kr). Reduserte avgifter på brennevin (11 mill kr). Lettelser i rederibeskatningen (92,8 mill kr). Pensjonister mv: Økt grunnpensjon for gifte og samboende pensjonister (95 mill kr) Egenandelstaket på medisiner heves ikke (38 mill kr) Minstepensjonister blant alders- og uførepensjonister fritas for egenandel på medisiner på blå resept (1 mill kr). Kilde: Finansdepartementet 3.21b Budsjettforliket: Største endringer fra opprinnelig forslag (forts.) Kommunene: Økte bevilgninger til kommunene (1 mill kr) -Herunder satsing på barnehager (28 mill kr) og økte frie inntekter til kommunene (7 mill kr) Økt låneramme (1 mill kr) for oppussing av skolene ( under streken ) Annet: Styrking av veibudsjettet ( mill kr) Permitteringsregler arbeidsgivers belastningsperiode utvides ikke (24 mill kr) Refusjonsordning pluss nettolønn fergerederier tas ikke bort (55 mill kr) Husbankens utlånsrammer øker (5 mill kr) ( under streken ) Kapitaloverføring til Posten og NSB på til sammen,8 mrd kroner Kilde: Finansdepartementet
3.22 Budsjettforliket Inndekningen: Redusert bevilgning til Statens Pensjonskasse Redusert bevilgning Tilfeldige utgifter Diverse utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger Sum inndekning 2195 mill kr 55 mill kr 155 mill kr 44 mill kr Kilde: Finansdepartementet Budsjettåret 23 3.23 Budsjettforliket Regjeringens forslag Forliket Strukturelt, oljekorrigert underskudd, nivå Strukturelt, oljekorrigert underskudd, reell endring fra 22 til 23 Reell, underliggende utgiftsvekst Skatte- og avgiftslettelser i 23, påløpt verdi 1) Skatte- og avgiftslettelser i 23, bokført verdi 1) Kommunenes inntekter, reell vekst 2) 3,7 mrd 2 mrd ½ %,4 mrd 1, mrd (¾ %) 3,7 mrd 2 mrd ½ % om lag 8,9 mrd om lag 11, mrd Ikke oppgitt 1) Deler av skattelettelsene er knyttet til endringer som ble vedtatt for 22 2) Finansdepartementet har ikke gitt oppdaterte anslag grunnet nedjustering av anslaget for kommunale skatteinntekter i 22med 1 mrd kr i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet. Dette har gitt høy usikkerhet knyttet til skatteinntekter i 23. Gjennom forliket økes imidlertid kommunenes inntekter isolert sett med 1 mrd kr nominelt, det vil si om lag ½ % av samlede inntekter i kommunesektoren. Kilde: Finansdepartementet
Regionalt nettverk 3.24 Regionalt nettverk (7 regioner) Andre runde (Kontaktmøter i oktober og november) Næringsfordeling for kontaktene Primærnæringer Industri Bygg og anlegg Varehandel Tjenesteyting Offentlig sektor Totalt 2 5 2 3 73 211
3.25 Oppsummering Generelt fallende produksjon i eksportindustrien. Det er imidlertid flere unntak fra denne utviklingen Stillstand i industriproduksjon for hjemmemarkedet For varehandel og tjenesteyting er det vekst for virksomhet rettet mot husholdningene og ingen vekst for bedrifter rettet mot næringslivet Sysselsettingen reduseres i industri og øker i varehandel 3.25 Oppsummering forts. Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er bedre nå enn ved starten på året. Tilgangen er bedre enn normalt for industri, tjenesteyting og offentlig sektor Reduksjon i investeringene for industrien. Kapasitetsutnyttelsen er normal i alle bransjer Kontaktene både i denne og forrige runde gir uttrykk for stor usikkerhet om utviklingen neste år. Det gir utslag i tilbakeholdenhet i investeringer og sterk fokus på å redusere kostnadene