HVA ER FATTIGDOM? HVA GÅR SKATTEKRONENE TIL? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med Sammendrag Den hensiktsmessige, offentlige velfden og det i Norge grunn omftende. til å tro det De globale samlede ftigdomsproblemet offentlige utgiftene nærm større og seg i 2008.000 det norske mrd kr. ftigdomsproblemet og legg beslag på 5,6 mindre prosent enn hva av Fastlands-Norges som vanligvis hevdes. BNP. Den jevne sktebetal har liten ovsikt ov hva skten går til. Dette notet present en ovsikt ov fordelingen av offentlige Ftigdom bevilgning som politisk i 2007, problem og illustr hvor mye av folks inntekt som går til ulike områd. Dette vises for gjennomsnittsinntekten til en heltidsarbeidende, samt for runde inntektsnivå I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial mellom 00 000 og 000 000. nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Offentlige barn i Norge, inntekt og i 2007 uttalte han i en fjnsynsdokumentar det var en skam regjingen Skten Stoltenbg fra enkeltpson II gjorde så lite utgjør for å bekjempe kun en mindre ftigdomsproblemet. andel av de offentlige Nordlis inntekt. uttalels Inklusive antagelig alle inntekt ganske representive fra petroleum for utgjorde både politike de offentlige og befolkningen inntekt i 2007 for øvrig:.27 På mrd. slutten. av Skt 970-tallet på inntekt trodde og de formue fleste utenom det i det petroleumsproduksjon, store og hele ikke fantes dvs. noe skt vesentlig på enkeltindivid ftigdomsproblem og bedrift, i Norge, utgjorde mens av dette oppfningen 293 mrd. tre tiår sene 23 prosent. den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det Den norske største samfunnet. inntektskilden Tvt imot beskning tilsi de omftende og avkastning norske fra levekårsundsøkelsene petroleum, som ga ov i 300 disse mrd. årene. praktisk Andre talt større alle inntektskild også dårligst stilte trygde- har og pensjonspremi fått betydelig bedre med 206 miell mrd. levestandard, i mvdiavgiften pioden. Hvis vi med s på 89 inntekt mrd. isolt, kr, utbytte det og hell rent ingen fra offentlig grunn til eide å tro formuesobjekt ftigdomsproblemet med 64 har mrd. forvret seg og de bilrelte siste tiårene. avgift 2 med 46 mrd.. Figur gir ovsikt ov hovedinntektskild for det offentlige. Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år Figur. Totale offentlige inntekt. 2007, mrd. kr. tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Kilde: SSB Å define ftigdom Offentlige Svaret på spørsmålet utgift om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan De totale utgiftene i offentlig forvaltning (som omft både stlig og kommunale utgift) utgjorde du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 875 mrd. i 2007. Offentlig konsum (summen av vare- og tjenesteproduksjon i sten og i
kommunene) utgjør om lag halvparten av de totale offentlige utgift, mens den andre halvparten består av ovføring til privpson. De store trygde- og pensjonsytelsene i folketrygden medfør det stlige konsumet utgjør om lag en tredjedel av de totale stlige utgiftene. Kommunene har mindre ovføring til privpson, så det kommunale konsumet utgjør om lag 80 prosent av de totale kommunale utgiftene. HVA ER FATTIGDOM? En ovsikt ov de offentlige hovedutgiftsområd gitt i figur 2. En m detaljt ovsikt gitt i tabell. Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet Figur fastslår 2. retten Offentlig for forvaltnings enhv til å ha utgift en tilfredsstillende i 2007. Hovedområd, levestandard for mrd. seg. selv og sin familie, hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med hensiktsmessige, og det grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet større og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Ftigdom som politisk problem I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan Kilde: neppe SSB hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene Høye praktisk inntekt talt alle betal også de klart dårligst m stilte skt har enn fått lave en betydelig inntekt bedre miell levestandard i Det pioden. norske Hvis sktesystemet vi s på inntekt progressivt, isolt, det med hell ingen ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har ell forvret lav prosentvis seg de siste skt tiårene. på lave 2 inntekt og høye skteprosent for høye inntekt. Det gjør en med Det som høy har inntekt endret betal seg, andelsmessig snare forståelsen klart m av i hva ftigdom innebær. Levekår som få år skt tidlige enn ikke en med ville blitt lav inntekt. betraktet En som som ftigslige, tjen million blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført, til en markant tjen 0 opptrapping gang så av mye den som politiske en som diskursen, tjen hvor ulike regjing synes å konkurre 00.000 med hvandre, i men å vise hun hvem betal som 26 tar gang problemikken så mye i mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene skt. regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for Hva en m skten rettfdig går fordeling til mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til Sktesystemet regjingen Stoltenbg op I ikke var ftigdom med øremking bare trukket av de frem i forbindelse med bistand, og ikke som enkelte et problem skteinnbetaling i Norge. (Dette var til konkrete en smule utgiftsformål. ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets Hvis landsmøte man forutsett i 2000 hadde skten uttalt fra i forlengelsen den enkelte av Nordlis utspill om de ftige barna pson arbeidbevegelsen fordeles jevnt hadde på de brukt offentlige det 20. utgiftene, århundre går til å avskaffe den åpne ftigdommen, og det man likevel nå an måtte å illustre gå sammen hvor stor om å andel avskaffe av den den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den enkeltes sktegning som går til utvalgte offentlige skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng utgiftsområd. i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil Fordeles legge fram den en direkte helhetlig sktegningen plan for å avskaffe til en ftigdom sktebetal i Norge. andelsmessig Spørsmålet likt på akkur de offentlige hva det utgiftene, Regjingen går har 40 lovet prosent å avskaffe. til folketrygdens Kort sagt: sosiale Hva sikkhetsordning, ftigdom? hvorav 5,3 prosent går til ovføring til syke og uføre og 2,9 prosent til dagens aldspensjonist. Vide går 7,4 prosent Å define til helsevesenet, ftigdom 3,7 prosent til utdanning, 4,9 prosent til samfdsel, 4 prosent til forsvaret, Svaret på 3,8 spørsmålet prosent til om byråkri hvor mange og tjenest, ftige som 2,3 finnes, prosent avheng til u-hjelp, helt,6 og prosent fullt av til hvordan jordbruket, litt ov du defin prosent ftig. til kultur, Du kan prosent få antall til politiet, ftige ned 0,6 mot prosent null ell til støtte opp av mot religiøs 00 prosent aktivitet hvis og du 0,5 prosent til bare miljøvn. defin ftigdom tilstrekkelig snevt ell vidt. Ingen vil ta til orde for noen av disse 2
Med andre ord går det 5 gang m til å betale for folk sykemeldte og uføre enn det brukes på politi ell kultur. Det brukes 23 gang m på utdanning enn på miljøvn. Det brukes om lag,7 gang m på forsvar enn på u-hjelp. Det brukes 3,6 gang m på helsevesenet enn på samfdsel. HVA ER FATTIGDOM? Gjennomsnittsinntekten for alle heltidsanste i 2007 var 392.500. [i] Denne psonen betalte 2.29 i inntektsskt. [ii] Fordeles inntektsskten andelsmessig i tråd med de offentlige utgiftsfordelingene Artikkel i FNs intnasjonale som presentt konvensjon i tabell om, angir økonomiske, det den sosiale gjennomsnittlige og kulturelle heltidsarbeiden rettighet betalte fastslår 44.948 retten for enhv til folketrygdens til å ha en tilfredsstillende sosiale sikkhetsordning, levestandard for hvorav seg selv 7.33 og sin familie, gikk til ovføring til syke og uføre, 4.533 til dagens aldspensjonist, 8.594 til støtte og hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. ovføring til barnefamili og 2.893 til sosialstøtte og omsorgstjenest. Vide gikk 9.584 Det bred enighet til helsevesenet, ov hele det 5.43 politiske spektrum til utdanning, om ftigdomsbekjempelse 4.487 til forsvaret, bør 4.222 tillegges til stor byråkri betydning. og tjenest, Dimot 2.580 uenigheten til stor u-hjelp, om hvordan.774 dette best til jordbruket, bør skje, enten.3 det handl til politiet,.07 om den nasjonale til kultur, ell 662 den globale til ftigdommen. religiøs aktivitet Formålet og 536 med dette til miljøvn. notet En ikke detaljt å vurde ovsikt virkningen ov av sktefordelingen ulike tiltak mot ftigdom, på de enkelte men bare utgiftsområd å diskute hva gitt som i tabell vanligvis 2. menes med Tabell hensiktsmessige, 2 innehold og en tilsvarende det grunn ovsikt til å tro for runde det globale inntekt ftigdomsproblemet fra 00.000 til million større. og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Det offentlige har større inntekt fra trygdeavgift og andre avgift slik som mvdiavgift, bilavgift Ftigdom og som lokale politisk eiendomsskt problemenn den har fra skt på inntekt. Sktegningen fra inntektsskten I 979 uttalte Odvar som Nordli h presentt man for første utgjør gang dfor i Norges kun en liten historie andel kunne av den si totale ftigdom kostnaden og sosial den enkelte har for hvt utgiftsområde. Den samlede regning for den enkelte dfor større enn nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige sluttregningen alene indik, men fordelingen av offentlige utgift den samme. Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene praktisk talt alle også de dårligst stilte har fått en betydelig bedre miell levestandard i pioden. Hvis vi s på inntekt isolt, det hell ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har forvret seg de siste tiårene. 2 Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Å define ftigdom Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 3
Tabell. Offentlig forvaltning. Totale utgift i 2007 [iii] Mill. kr Prosent av totale utgift TOTALE OFFENTLIGE UTGIFTER 874 564 00 % Sosial beskyttelse/folketrygd, Totalt 350 073 40,03 % Sykdom og uførhet 33 438 5,26 % Alddom 3 92 2,94 % Barn og familie HVA ER FATTIGDOM? 66 934 7,65 % Sosialstøtte ells 2 39,42 % Sosiale omsorgstjenest ells 0 4,6 % Artikkel i FNs intnasjonale Arbeidsledighet konvensjon om økonomiske, sosiale 5 790 og kulturelle 0,66 % rettighet fastslår retten for Ettlte enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for 5 740 seg selv 0,66 og % sin familie, Boligstøtte 2 336 0,27 % hund tilfredsstillende m, klær og bolig, samt til fortløpende å få sin levemåte forbedret. Helse, Totalt 52 528 7,44 % Det bred enighet Helseinstitusjon ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse 99 008,32 % bør tillegges stor betydning. Dimot Helsetjenest uenigheten utenfor helseinstitusjon stor om hvordan dette best 34 bør 46skje, enten 3,90 % det handl Medisinske produkt, appar og utstyr 3 07,50 % om den nasjonale Offentlige ell den helseformål globale ells ftigdommen. Formålet med dette 4 35 notet 0,49 % ikke å vurde virkningen av ulike Helsepleie tiltak mot ells ftigdom, men bare å diskute hva som 98vanligvis 0,4 menes % med FoU Helsepleie 753 0,09 % Utdanning, Totalt 20 8 3,74 % hensiktsmessige, og Grunnskol det og førskol grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet 5 584 5,90 % større og det norske ftigdomsproblemet Univsitet og høgskol mindre enn hva som vanligvis hevdes. 28 954 3,3 % Videgående skol 25 593 2,93 % Utdanning uavhengig av nivå 8 248 0,94 % Ftigdom som Utdanning politisk ells problem 2 966 0,34 % Tjenest tilknyttet utdanning 2 45 0,25 % I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial Alminnelig offentlig tjenesteyting, Totalt 92 645 0,59 % nød var utryddet i Utøvende Norge. og I offentlig 2000 tjenesteyting rettet han dimot oppmksomheten 32 879mot situasjonen 3,76 % for ftige Offentlige gjeldstransaksjon 29 09 3,32 % Intnasjonal økonomisk bistand 20 093 2,30 % Stoltenbg II gjorde Genell så lite tjenesteyting for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis 6 45 uttalels 0,74 % antagelig ganske representive Grunnforskning både politike og befolkningen for øvrig: 2 På 245 slutten 0,26 av % 970-tallet trodde FoU Alminnelig tjenesteyting 56 0,8 % de fleste det i det Næringsøkonomiske store og hele formål, ikke Totalt fantes noe vesentlig ftigdomsproblem 75 065 8,58 i Norge, % mens oppfningen tre tiår Transport sene den stikk motste. Hva har skjedd 42 på 88 disse tre 4,90 tiårene? % Man kan Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 3 820,58 % neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det Gen. økonomiske og handelsmessige- og arbeidsmarkedsformål 9 478,08 % norske samfunnet. FOU Tvt Gen. imot næringsøkonomiske tilsi de formål omftende norske levekårsundsøkelsene 2 949 0,34 % i disse årene praktisk talt alle Næringsøkonomiske også de dårligst formål ells stilte har fått en betydelig bedre 943 miell 0,22 % levestandard i Andre næring 882 0,22 % pioden. Hvis vi s Brensel på og inntekt engi isolt, det hell ingen grunn til å 485 tro ftigdomsproblemet 0,7 % har forvret seg de siste Post og tiårene. telekommunikasjon 2 540 0,06 % Forsvar, Totalt 34 947 4 % Militært forsvar 32 69 3,73 % Det som har endret Utenlandsk seg, militær snare bistand forståelsen av hva ftigdom innebær. 254 Levekår 0,4 % som få år tidlige ikke ville blitt Sivilforsvar betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp 546 som 0,06 det. % Det har ført Fritid, kultur og religion, Totalt 22 804 2,6 % til en markant opptrapping Kulturelle tjenest av den politiske diskursen, hvor ulike regjing 8 342 synes 0,95 % å konkurre med hvandre i å Fritid vise og hvem sport som tar problemikken mest alvorlig. 5 Tiltredelsesklæringene 543 0,63 % Religiøse og andre fellesskapsaktivitet 5 54 0,59 % Fritid, kultur og religion ells 3 442 0,39 % regjingen Bondevik Kringkasting I, var og ikke forlagsvirksomhet problemikken nevnt med annet enn 295 man 0,03 skulle % arbeide for en m rettfdig fordeling Offentlig orden mellom og trygghet, ftig Totalt og rik i vdenssamfunnet. 7 73 I tiltredelsesklæringen,96 % til Politi 8 666 0,99 % regjingen Stoltenbg Brannvesen I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse 3 059med bistand, 0,35 % og ikke som et problem i Norge. Fengselsvesen (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg 2 580 0,30 på % Arbeidpartiets Domstolene 2 394 0,27 % Politi, rettsvesen mv. ells 475 0,05 % arbeidbevegelsen Bolig hadde og Nærmiljø, brukt Totalt det 20. århundre til å avskaffe den 4 972 åpne ftigdommen, 0,57 % og man nå måtte gå Boligformål sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen 2 653 Bondevik 0,30 % II sa den Utbyggingsformål 60 0,3 % skulle bekjempe ftigdomsproblemene Vannforsyning i Norge, mens regjingen 093 Stoltenbg 0,2 II % gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Miljøvn, Totalt Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste 4 76 land. 0,48 Regjingen % vil Miljøvn ells 503 0,7 % legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Avløp og spillvann 89 0,4 % Regjingen har lovet Landskapsvn å avskaffe. og biologisk Kort mangfold sagt: Hva ftigdom? 837 0,0 % Forurensningsbekjempelse 657 0,08 % FoU Miljøvn 499 0,06 % Å define ftigdom Kilde: SSB Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 4
Tabell 2: Skt for gjennomsnittlig heltidsanste og for runde inntektsnivå, fordelt på SSBs hovedutgiftsområd for offentlig forvaltning 2007 Inntekt i 2007, kr Gjennomsnitt heltidsinnt 392 500 00 000 200 000 300 000 400 000 500 000 600 000 700 000 800 000 900 000 000 000 Skt i 2007, kr 2 29 5 36 43 376 79 76 4 976 59 776 204 576 250 876 298 676 346 476 394 276 Skt i prosent av inntekt 28,6 % 5,4 % 2,7 % 26,4 % 28,7 % 32,0 % 34, % 35,8 % 37,3 % 38,5 % 39,4 % s Andel HVA av total ER skt som FATTIGDOM? går til respektive enkeltområd Sosial beskyttelse, Totalt 44 948 6 49 7 363 3 693 46 023 63 956 8 888 00 42 9 555 38 688 57 822 Sykdom og uførhet 7 33 2 344 6 68 2 080 7 543 24 378 3 24 38278 45 57 52 864 60 57 Artikkel Alddom i FNs intnasjonale 4 konvensjon 533 988 5 om 64 økonomiske, 0 247 4 88 sosiale 20 679 26 og 478kulturelle 32470 38 rettighet 657 44 843 5 030 Barn og familie 8 594 76 3 320 6 060 8 800 2 228 5 657 920 22 859 26 57 30 76 fastslår Sosialstøtte retten for enhv til å ha 59 en tilfredsstillende 28 65 22 levestandard 629 2 264 for seg 2 898 selv 3554 og sin 4 232 familie, 4 909 5 586 hund Sosiale omsorgstjenest tilfredsstillende m, klær 302 og bolig, 78 samt 503 til 98 fortløpende 333 853 å få sin 2 372 levemåte 2909 forbedret. 3 463 4 08 4 572 Arbeidsledighet 743 02 287 524 76 058 354 66 977 2 294 2 60 Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges Ettlte 737 0 285 520 755 049 343 647 960 2 274 2 588 stor Boligstøtte betydning. Dimot uenigheten 300 stor 4 om 6 hvordan 2 dette 307 best 427bør skje, 546 enten 670 det 798handl 925 053 Helse, Totalt 9 584 2 679 7 565 3 809 20 052 27 866 35 679 43 754 52 090 60 427 68 764 om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde Helseinstitusjon 2 72 739 4 9 8 963 3 06 8 088 23 60 28 40 33 83 39 224 44 635 virkningen Helsetjenest utenfor av ulike helseinstitusjon tiltak mot ftigdom, 4 384 600 men bare 694 å 3 diskute 09 4 489 hva 6 238 som 7 vanligvis 987 9 795 menes 66 med 3 528 5 394 begrepet Medisinske produkt, ftigdom. appar og Jeg utstyr konklud 683 med 230 650 de mest 87 brukte 723 ftigdomsdefinisjonene 2 395 3 066 3 760 4 476 lite 5 93 5 909 Offentlige helseformål ells 554 76 24 39 567 788 009 238 474 709 945 hensiktsmessige, Helsepleie ells og det grunn 54 til å 2tro 59 det globale 08 57 ftigdomsproblemet 29 280 344 større 409 og 475 540 det FoU Helsepleie norske ftigdomsproblemet 97mindre 3 enn 37hva som 68 vanligvis 99 38 hevdes. 76 26 257 298 339 Utdanning, Totalt 5 43 2 5 96 0 880 5 800 2 956 28 2 34 475 4 044 47 62 54 8 Grunnskol og førskol 6 623 906 2 558 4 670 6 782 9 424 2 066 4 797 7 67 20 436 23 255 Ftigdom Univsitet og høgskol som politisk problem 3 78 509 436 2 62 3 806 5 290 6 773 8 306 9 888 47 3 053 Videgående skol 3 286 450 269 2 37 3 365 4 676 5 987 7 342 8 740 0 39 538 I Utdanning 979 uttalte uavhengig Odvar av nivå Nordli man 059for første 45 gang 409 i Norges 747 084 historie 507kunne 929 si 2 366 ftigdom 2 87 og 3 268sosial 3 78 nød Utdanning var ells utryddet i Norge. I 2000 38 rettet han 52 dimot 47 oppmksomheten 269 390 542 mot 694 situasjonen 85 03 for 75 ftige 337 Tjenest tilknyttet utdanning 275 38 06 94 282 392 502 65 733 850 967 Alminnelig offentlig tjenesteyting, Totalt 895 627 4 595 8 387 2 80 6 926 2 67 26 576 3 640 36 703 4 767 Stoltenbg Utøvende og offentlig II gjorde tjenesteyting så lite for å 4 222 bekjempe 577 ftigdomsproblemet. 63 2 977 4 322 6 007 Nordlis 7 69uttalels 9 432 229 antagelig 3 026 4 823 Offentlige gjeldstransaksjon 3 726 50 439 2 627 3 85 5 302 6 788 8 324 9 90 496 3 083 ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde Intnasjonal økonomisk bistand 2 580 353 997 89 2 642 3 67 4 700 5 764 6 862 7 960 9 058 de Genell fleste tjenesteyting det i det store og hele 828 ikke fantes 3 320 noe vesentlig 584 848 ftigdomsproblem 79 509 85i Norge, 2 203 mens 2 556 2 908 oppfningen Grunnforskning tre tiår sene den 288 stikk 39motste. Hva 203 har 295 skjedd 40på disse 525 tre 644 tiårene? 767 Man 889kan 02 FoU Alminnelig tjenesteyting 200 27 77 4 205 285 365 448 533 68 704 neppe Næringsøkonomiske hevde formål, det har Totaltfunnet sted 9 638 en 38 dramisk 3 723 forvring 6 796 9 869 av 3 situasjonen 74 7 559 for 2 533 de dårligst 25 636 29 stilte 738 i 33 det 84 norske Transport samfunnet. Tvt imot tilsi 5 506 de 753 omftende 2 27 3 norske 882 5 637 levekårsundsøkelsene 7 834 0 03 2 30 4 644 i disse 6 988 årene 9 332 Jordbruk, skogbruk, fiske og fangst 774 243 685 25 87 2 525 3 233 3 964 4 720 5 475 6 230 Gen. praktisk øk, handeltalt og arbeidsmarkedsformål alle også de dårligst 27 stilte 66 har 470 fått 858 en betydelig 246 732 bedre 2 27 miell 2 79 levestandard 3 237 3 755 i 4 273 pioden. FOU Gen. næringsøkonomiske Hvis vi s formål på inntekt isolt, 379 52det 46 hell ingen 267 grunn 388 til 539å tro 690 ftigdomsproblemet 846 007 68 har 329 Næringsøkonomiske formål ells 249 34 96 76 255 355 455 557 664 770 876 forvret seg de siste tiårene. 2 Andre næring 242 33 93 70 247 344 440 540 643 746 848 Brensel og engi 9 26 74 34 95 27 347 426 507 588 669 Post og telekommunikasjon 69 9 27 49 7 99 26 55 84 24 243 Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år Forsvar, Totalt 4 487 64 733 3 64 4 594 6 385 8 75 0 025 935 3 845 5 755 tidlige Militært forsvar ikke ville blitt betraktet 4 som 88 ftigslige, 573 68 blir 2 953 nå betraktet 4 288 5 959 nettopp 7 630som 9 357 det. Det 40 har 2 923 ført 4 705 til Utenlandsk markant militær bistand opptrapping av den 6politiske 22 diskursen, 62 4hvor 65 ulike regjing 229 293 synes 360 å 428 konkurre 497 565 Sivilforsvar 70 0 27 49 72 00 28 57 86 26 246 med Fritid, kultur hvandre og religion, i å Totalt vise hvem som 2 928tar problemikken 40 3 2 064mest 2 998 alvorlig. 4 66 Tiltredelsesklæringene 5 334 6 542 7 788 9 034 0 28 til Kulturelle de fire tjenest siste regjingene eksempl 07 47på en 44slik opptrapping. 755 097 524 I tiltredelsesklæringen 95 2 393 2 849 3 til 305 3 76 Fritid og sport 72 97 275 502 729 03 297 590 893 2 96 2 499 regjingen Religiøse og andre Bondevik fellesskapsaktivitet I, var ikke problemikken 662 9 256 nevnt 467 med 678 annet 942 enn 206man 478 skulle 760 arbeide 2 042for 2 324 en Fritid, m kultur og rettfdig religion ells fordeling mellom 442ftig 60og rik 7i vdenssamfunnet. 32 453 629 I tiltredelsesklæringen 805 987 75 364 til 552 Kringkasting og forlagsvirksomhet 38 5 5 27 39 54 69 85 0 7 33 regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som Offentlig orden og trygghet, Totalt 2 205 302 852 555 2 258 3 37 4 07 4 926 5 865 68 03 7 742 et Politi problem i Norge. (Dette var en 3 smule 52 ovraskende 430 785 siden 39Jens 583Stoltenbg 2 027 2 486 på Arbeidpartiets 2 960 3 433 3 907 Brannvesen 393 54 52 277 402 559 76 877 045 22 379 Fengselsvesen 33 45 28 234 339 47 604 740 88 022 63 arbeidbevegelsen Domstolene hadde brukt 307 det 20. 42århundre 9 til 27å avskaffe 35 den 437 åpne 560 ftigdommen, 687 88 948 og 079 Politi, man rettsvesen nå måtte mv. ells gå sammen om 6 å avskaffe 8 den 24 skjulte.) 43 Regjingen 62 87 Bondevik 36 II sa 62 den 88 24 Bolig og Nærmiljø, Totalt 638 87 247 450 654 908 63 426 698 970 2 242 skulle Boligformål bekjempe ftigdomsproblemene 34 47i Norge, 32 mens 240 regjingen 349 485 Stoltenbg 62 76 II gikk 906 leng 05 96 i Utbyggingsformål sin tiltredelsesklæring: Det skal 49 ikke 20 være 58 ftigdom 05 i vdens 53 22 rikeste 27land. 333Regjingen 396 460vil 523 Vannforsyning 40 9 54 99 44 200 256 34 373 433 493 legge Miljøvn, fram Totalten helhetlig plan for å 536 avskaffe 73 ftigdom 207 378 i Norge. 549 Spørsmålet 763 977 akkur 98 426 hva det 654 883 Regjingen Miljøvn ells har lovet å avskaffe. 93 Kort sagt: 26 Hva 75 ftigdom? 36 98 275 352 43 53 595 678 Avløp og spillvann 53 2 59 08 56 27 278 34 406 47 536 Landskapsvn og biologisk mangfold 07 5 42 76 0 53 96 240 286 332 377 Å Forurensningsbekjempelse define ftigdom 84 2 33 59 86 20 54 88 224 260 296 FoU Miljøvn 64 9 25 45 66 9 7 43 70 98 225 Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan Kilde: SSB, Skteeten og Civita du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 5
[i] Kilde: NOU 2008: 0 Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2007 [ii] Skteetens sktebegningsprogram for 2007: http://www.skteeten.no/applikasjon/ Enkel2007_2032008.htm. Det i sktebegningene lagt til grunn minstefradrag på lønnsinntekt og ingen gjelds, formues- ell familieforhold som har sktekonsekvens. [iii] Enkelte mindre undgrupp utelt. Det gjør hovedgruppene kan utgjøre et annet beløp enn de oppgitte undgruppene. HVA ER FATTIGDOM? Artikkel i FNs intnasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettighet fastslår retten for enhv til å ha en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, Notet hund tilfredsstillende forftet av Villeman m, klær Vinje, og samfunnsøkonom bolig, samt til fortløpende i Civita. å få sin levemåte forbedret. Det bred enighet ov hele det politiske spektrum om ftigdomsbekjempelse bør tillegges stor betydning. Dimot uenigheten stor om hvordan dette best bør skje, enten det handl om den nasjonale ell den globale ftigdommen. Formålet med dette notet ikke å vurde virkningen av ulike tiltak mot ftigdom, men bare å diskute hva som vanligvis menes med hensiktsmessige, og det grunn til å tro det globale ftigdomsproblemet større og det norske ftigdomsproblemet mindre enn hva som vanligvis hevdes. Ftigdom som politisk problem I 979 uttalte Odvar Nordli man for første gang i Norges historie kunne si ftigdom og sosial nød var utryddet i Norge. I 2000 rettet han dimot oppmksomheten mot situasjonen for ftige Stoltenbg II gjorde så lite for å bekjempe ftigdomsproblemet. Nordlis uttalels antagelig ganske representive for både politike og befolkningen for øvrig: På slutten av 970-tallet trodde de fleste det i det store og hele ikke fantes noe vesentlig ftigdomsproblem i Norge, mens oppfningen tre tiår sene den stikk motste. Hva har skjedd på disse tre tiårene? Man kan neppe hevde det har funnet sted en dramisk forvring av situasjonen for de dårligst stilte i det norske samfunnet. Tvt imot tilsi de omftende norske levekårsundsøkelsene i disse årene praktisk talt alle også de dårligst stilte har fått en betydelig bedre miell levestandard i pioden. Hvis vi s på inntekt isolt, det hell ingen grunn til å tro ftigdomsproblemet har forvret seg de siste tiårene. 2 Det som har endret seg, snare forståelsen av hva ftigdom innebær. Levekår som få år tidlige ikke ville blitt betraktet som ftigslige, blir nå betraktet nettopp som det. Det har ført til en markant opptrapping av den politiske diskursen, hvor ulike regjing synes å konkurre med hvandre i å vise hvem som tar problemikken mest alvorlig. Tiltredelsesklæringene regjingen Bondevik I, var ikke problemikken nevnt med annet enn man skulle arbeide for en m rettfdig fordeling mellom ftig og rik i vdenssamfunnet. I tiltredelsesklæringen til regjingen Stoltenbg I var ftigdom bare trukket frem i forbindelse med bistand, og ikke som et problem i Norge. (Dette var en smule ovraskende siden Jens Stoltenbg på Arbeidpartiets arbeidbevegelsen hadde brukt det 20. århundre til å avskaffe den åpne ftigdommen, og man nå måtte gå sammen om å avskaffe den skjulte.) Regjingen Bondevik II sa den skulle bekjempe ftigdomsproblemene i Norge, mens regjingen Stoltenbg II gikk leng i sin tiltredelsesklæring: Det skal ikke være ftigdom i vdens rikeste land. Regjingen vil legge fram en helhetlig plan for å avskaffe ftigdom i Norge. Spørsmålet akkur hva det Regjingen har lovet å avskaffe. Kort sagt: Hva ftigdom? Å define ftigdom Svaret på spørsmålet om hvor mange ftige som finnes, avheng helt og fullt av hvordan du defin ftig. Du kan få antall ftige ned mot null ell opp mot 00 prosent hvis du 6