JENTER I OLJE- OG GASSINDUSTRIEN Stadig flere jenter velger å utdanne seg i retninger som leder mot en jobb i olje- og gassindustrien enten de studerer real- og teknologifag eller om de velger en yrkesrettet utdanning. Uansett hvilken utdanning de velger, kan de være sikre på å komme til en industri som tilbyr dem spennende jobber, god lønn, gode arbeidstidsordninger og faglige utfordringer.
Navn: Jorun Essén (t.v.) Utdanning: Master i ressursgeologi fra NTNU. Videregående med fordypning i matte og fysikk. Navn: Birthe Irgens (t.h.) Utdanning: Master i ressursgeologi fra NTNU. Videregående med fordypning i matte, fysikk og kjemi
Jorun Essén - Birthe Irgens PÅ FULL FART INN I FREMTIDEN Avgjørelsene geologen Jorun Essén og produksjonsingeniøren Birthe Irgens er med på å fatte fra arbeidsstedet sitt på land, handler rett som det er om flere millioner kroner i ekstra inntekter for selskapet de jobber i. Kraftige fiberkabler sørger for at de alltid er på nett med de som jobber på plattformene ute i havet. Jorun og Birthe har allerede tatt skrittet inn i framtidens olje- og gassverden. De har begge arbeidsplassen sin på land. Kontakten med de som utfører boringen offshore, skjer via storskjermer og avansert datateknologi. På land og på plattformene har vi topp moderne operasjonsrom. Når rommene kobles sammen via fibernettet, er det som om vi sitter i samme rom, sier Jorun. Tett samarbeid Geologen Jorun har blant annet som oppgave å finne hvilken vei boret skal ta gjennom bergartene for å finne olje eller gass. Jeg er en brikke i arbeidet med å finne ut hvor vi skal plassere de forskjellige brønnene. For å klare jobben min, må jeg samarbeide med geofysikere, petrofysikere, reservoaringeniører og produksjonsingeniører i tillegg til de som utfører arbeidet fra plattformen. Alle arbeidsgruppene kommer med sine innspill for at vi skal klare jobben best mulig, sier hun. Spennende dager Birthe jobber som produksjonsingeniør, og tilhører dermed en av yrkesgruppene Jorun må jobbe tett sammen med. Måleutstyr dypt nede i brønnene forteller oss hele tiden hvordan vi ligger an. Fiberkablene gjør at vi som jobber på land, får målingene samtidig som de som jobber offshore. Sammen finner vi fram til løsninger som gjør at vi får opp så mye olje og gass fra havdypene som mulig. Vi arbeider med mange forskjellige brønner. Når vi kommer på jobb om morgenen, er det alltid spennende å se hvilke nye utfordringer vi må løse i løpet av dagen, sier Birthe.
Navn: Susanne Sandtorv Utdannelse: 1. års lærling i kabeloperasjoner VG2 Brønnteknikk VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP)
Susanne Sandtorv SIKTER MOT ET LIV OFFSHORE 18 år gamle Susanne Sandtorv liker praktisk jobbing. At interessen hennes fører henne mot en offshorejobb, ser hun på som ren bonus. Da Susanne skulle velge retning etter ungdomsskolen, var hun aldri i tvil om at hun ville utdanne seg til et praktisk yrke. Å jobbe offshore virket spennende og interessant. Jeg pratet med flere som fortalte meg hvordan det er å jobbe på plattform, sier 18-åringen. Måtte satse Alt hun hørte om det å jobbe offshore, gjorde at hun bestemte seg for å søke seg inn på VG2 Brønnteknikk. Jeg visste at jeg måtte jobbe hardt for å få gode nok karakterer til å komme inn. Samtidig var jeg helt bestemt på å klare det, sier Susanne. Hun nådde målet sitt, og er nå lærling i kabeloperasjoner. Som kabeloperatør sender du kabler ned i olje- og gassbrønnene for å utføre forskjellige jobber. Kablene kan for eksempel ha måleutstyr for trykk og temperatur festet til seg, eller de blir sendt ned i brønnen for å hente opp utstyr som er der nede, sier Susanne. Tidlig til havs Allerede få måneder etter at hun begynte i lære, fikk Susanne sin første smak av offshorelivet. Vi må reise ut for å lære det vi skal lære om kabeloperasjoner. På verkstedet på land driver vi mest med vedlikehold av utstyret, sier hun. Hun er blitt godt mottatt i bedriften. At hun er eneste jente, gjør henne absolutt ingenting. Helt fra jeg begynte på videregående har jeg gått i klasser med få jenter. Å være jente er ingen ulempe i det hele tatt, sier hun.
Navn: Anne Sofie Andersen Utdanning: Universitetet i Bergen, master i geovitenskap, petroleumsgeologi/organisk geokjemi. Videregående skole med fordypning i matte, fysikk og kjemi
Anne Sofie Andersen TOLKER OLJE- OG GASSHISTORIEN Geolog Anne Sofie Andersen har som jobb å finne ut hvor olje eller gass skjuler seg under havbunnen, enten det er utenfor norskekysten eller under havet utenfor Venezuela. Gjennom flere millioner år har alger, plankton, små dyr og annet materiale samlet seg på det som i dag er havbunn rundt om i hele verden. Opp gjennom årene ble dette materialet kapslet inn av slam, grus og leire, som etter hvert ble omdannet til forskjellige typer bergarter. Min jobb er blant annet å gå flere millioner år tilbake i historien for å se hvordan disse bergartene ble dannet. Ved å tolke ulike typer data og prøver fra bergartene, kan vi avgjøre om det finnes olje eller gass i bergartene vi undersøker, sier Anne Sofie. Bredt spenn 29-åringen jobber i dag i en gruppe som leter etter olje i hele verden. For tiden er Anne Sofies jobb å undersøke bergartene under havbunnen utenfor Midt-Norge. Jeg kunne like gjerne undersøkt om det var olje eller gass under havet utenfor Venezuela eller Mexico. Siden selskapet jeg arbeider i, leter etter olje og gass i hele verden, er det ingen begrensninger på hvor i verden jeg kan lete etter nye ressurser, sier hun. Selv om Anne Sofie jobber fra Norge, har hun en utdannelse som gjør henne ettertraktet i hele verden. Internasjonalt En av grunnene til at jeg siktet meg inn mot olje- og gassindustrien, var at jeg visste at industrien er internasjonal. Etter studiene fikk jeg jobb i et amerikansk oljeselskap i London. Den jobben passet meg perfekt både fordi jeg fikk bo i et engelskspråklig land og fordi jeg fikk et godt innblikk i hvordan industrien er andre steder i verden. Dessuten var London en fin by for meg som elsker å shoppe, sier Anne Sofie.
Navn: Camilla Vatne Aamodt Utdanning: Mastergrad i geofag og petroleumsteknologi, NTNU. Videregående skole med fordypning i matte, fysikk og biologi.
Camilla Vatne Aamodt MISLIKTE MATTE - BLE SIVILINGENIØR Da Camilla Vatne Aamodt gikk på videregående skole, likte hun ikke matte. I dag har hun jobbet fem år som sivilingeniør i et større oljeselskap. Hun har aldri angret på at hun valgte å fordype seg i realfag, til tross for at hun syntes det var krevende. Selv om jeg ikke var spesielt begeistret for matte på videregående, valgte jeg likevel å fordype meg i faget. Med realfag som bakgrunn visste jeg at det ikke ville være begrensninger på hvilken høyere utdannelse jeg kunne ta. Realfag er døråpneren til uante muligheter, sier 29 år gamle Camilla. Etter videregående begynte hun på mastergrads-studiet ved NTNU i Trondheim. Å utdanne seg til sivilingeniør eller ingeniør gir store muligheter når du skal ut i arbeidslivet. I olje- og gassindustrien jobber sivilingeniører og ingeniører innen alle mulige felt. Du har for eksempel muligheten til å være med på å utvikle ny teknologi eller du kan jobbe med å lage planer for hvordan selskapet ditt skal satse videre. Ingen andre enn deg selv setter grensene, sier hun. Hvordan bli sivilingeniør? Interesse for realfag, økonomi, IT og miljøspørsmål er et godt utgangspunkt for å kunne lykkes og trives med sivilingeniørstudiet. Et annet navn på studiet er Master i teknologi. Mastergraden i teknologi tilbys i mange fagretninger og varianter på 10 ulike steder i Norge. Utdanningen er 5-årig. Veien til siviningeiør kan også gjøres ved at man begynner som (betalt) lærling i tekniske fag mens man tar videregående. Man tar først et forkurs, deretter en tre-årig utdannelse på en høyskole for å få en Bachelor- tittel i teknologi. Deretter kan man ta to år påbyggiong for å få tittelen Master i Teknologi (Sivilingeniør). 9
Navn: Torunn Bogenes Utdanning: Master, kjemi, NTNU Videregående skole med fordypning i kjemi, matte og fysikk
Torunn Bogenes UTFORDREREN Norsk olje- og gassindustri lever opp til noen av de strengeste miljøkravene i verden. 27 år gamle Torunn Bogenes har som oppgave å utfordre lederne sine til å bli enda bedre til å ta vare på miljøet. I 40 år er det drevet olje- og gassvirksomhet utenfor norskekysten uten at det er påvist at virksomheten har skadet miljøet. Strenge krav fra myndighetene gjør at industrien ligger helt i front når det gjelder å utvikle ny miljøteknologi. Resultatet er at norsk olje og gass blir produsert til langt lavere miljøkostnader enn olje og gass som blir hentet opp andre steder i verden. Skal utfordre Den 28 år gamle sivilingeniøren Torunn fra Arendal har fått i oppgave å lede en gruppe unge mennesker i et stort olje- og gasselskap. Deres oppgave er å utfordre toppledelsen til å bli enda bedre på miljøsatsingen. Før Torunn begynte å arbeide med olje og gass, visste hun lite om hva industrien gjorde på miljøfronten. Nå ser jeg at industrien gjør mye for å bli enda bedre på miljøsiden. Samtidig står selskapene foran mange nye miljøutfordringer. Jeg synes det er viktig at industrien griper fatt i utfordringene og viser ansvar i miljøspørsmål. For meg er det spennende å få være med på å drive fram miljøsatsingen i næringen, sier Torunn. Miljøjobb De første årene hun jobbet i selskapet hun er ansatt i, var hun innom flere kontorsteder og avdelinger. Fellesnevneren for alle jobbene har vært miljø. Den realfaglige utdannelsen hennes gjør at hun lettere får oversikt over ulike tema hun er innom. Når du studerer til sivilingeniør, lærer du samtidig å tilegne deg ny kunnskap raskere. Realfagene gir meg en god base for andre jobber enn de rent tekniske, sier Torunn. 11
Navn: Marianne Cederløv Solvang Utdanning: 1.års lærling i kjemi og prosessfag VG2 Kjemiske prosessfag VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP) og industriell produksjon
Marianne Cederløv Solvang BRUKER SANSENE I JAKTEN PÅ FEIL Når Marianne Cederløv Solvang går rundt mellom rørene på gassanlegget på Kårstø, må hun kjenne på utstyret med hendene, lytte etter ulyder og bruke luktesansen for å sjekke at alt er som det skal være. Sansene er et viktig arbeidsverktøy for en prosessoperatør. Marianne likte kjemifaget da hun gikk på ungdomsskolen. Hun visste også at hun ville ta en yrkesrettet utdanning. Egentlig hadde jeg planer om å bli laborant. Det var før jeg visste om hva en prosessoperatør gjør. Etter å ha vært noen måneder i lære, er jeg ikke i tvil om at jeg har valgt riktig, sier hun. Alt henger sammen Et gassprosesseringsanlegg består av tusenvis av rør, ventiler, pumper og tanker. På anlegget blir det laget forskjellige typer gasser. Alt utstyret henger sammen på en eller annen måte. Min jobb er blant annet å kontrollere at alt virker som det skal, sier hun. For å ha kontroll på alt utstyret må Marianne og kollegene gå rundt på anlegget. Vi bruker alle sansene våre for å sjekke utstyret. Kjenner vi en lukt som ikke skal være der, må vi finne ut hva feilen er. Det samme om vi hører ulyder et sted. Om vi tar på et rør og det er for varmt, må vi justere temperaturen slik at den blir riktig, sier hun. Inne og ute I tillegg til at mange av arbeidsdagene er ute på anlegget, bruker hun også tid i kontrollrommet. Da følger vi med på avansert utstyr som måler at produksjonen går som den skal. Oppdager vi at noe ikke stemmer, kan vi for eksempel justere temperaturer og ventilåpninger for å ordne opp, sier hun. Prosessoperatørene har også som oppgave å passe på at andre folk som arbeider på raffineriet ikke gjør noe som går ut over produksjonen. 13
Veier til olje- og gassindustrien Videregående utdanning
Høyere utdanning 15
OLF Oljeindustriens Landsforening er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. OLF er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO. Tlf + 47 51 84 65 00, Faks + 47 51 84 65 01, E-post: firmapost@olf.no www.olf.no Utforming: Finnestad AS