Hva gjør en INGENIØR?

Transkript

1 Hva gjør en INGENIØR? Sivilingeniør og ingeniør er en samlebetegnelse på mennesker med teknologisk utdanning. Få, om noen, utdanninger gir deg så mange muligheter som den teknologiske utdanningen. 1

2 2

3 Det står ingeniører bak det meste! Hvis du kjører på en vei, over en bro, gjennom en tunell, lander på en oljeplattform langt ute i havet, ser en rørledning med olje eller gass komme på land, vet du i alle fall én ting: Det står ingeniører bak. Ingeniørene arbeider med det vi i den daglige tale omtaler som teknologiske løsninger. Det omfatter mye. Ja, det omfatter nesten alt det som omgir oss i det vi kaller det moderne industrisamfunn; biler som kjører, fly som letter, båter som flyter, kraftverk som produserer energi fra vann og plattformer som produserer olje og gass. Uten ingeniørene hadde vi ikke hatt det samfunn vi har i dag. Generasjoner kommer og generasjoner går. Mye er bygget gjennom århundrer. Mange underverk. Vi kaller det ingeniørkunst. Mye er synlig på overflaten. Romfartsindustrien og oljeindustrien eksempler på at mye av den moderne ingeniørkunst er usynlig. Norges enorme rikdom fra olje og gass hentes fra dypet. Mer og mer og mer av produksjonsanleggene plasseres på havbunnen. Vi kaller det fabrikker i dypet. Det står ingeniører bak. Løsningene blir mer og mer avanserte og krevende. De som blir ingeniører får et stort ansvar og store muligheter. Norsk olje- og gassindustri mangler ingeniører. De som var med fra oljelandets barndom går over i pensjonistenes rekker. Nye generasjoner kommer til og flere må komme. Vil du være med å drive det som er bygget og være med å forme det som skal bygges og drives? Vil du være med å skape verdier for fellesskapet og en god og spennende jobb for deg selv? Svaret kan ligge i et ord: Ingeniør. Si ordet en gang til: Ingeniør. Snu spørsmålet: Kan det bli meg? Svaret kan du påvirke selv, og du kan faktisk si: Ja. 3

4 Ingeniører konstruerer tekniske løsninger Få, om noen, yrker vil påvirke fremtiden vår mer enn in geniørene. Hver gang du sender sms, hører på musikk, kjører bil eller starter en motor er du avhengig av at ingeniørene har gjort jobben sin. Ved å velge real- og teknologifag, kan du være med å skape framtiden. De konstruerer avanserte boreverktøy og de utvikler framtidens teknologiske løsninger for energiindustrien. De planlegger utbygging av olje- og gassfelt. De kan jobbe med å bygge veier og broer. De jobber innen data, musikk og underholdning og kan utvikle avanserte dataspill. De konstruerer maskiner og motorer, for eksempel for tunnelboring, til fly og biler. De sørger for at du får lys og vann der du bor. 4

5 Ingeniører er med på å lage: Ingeniør eller sivilingeniør? Motorsykler Fotoapperater Høytalere Mobiltelefoner Hårfønere Magnettomografer Den mest åpenbare forskjellen på ingeniørstudiet og sivilingeniørstudiet, er lengden på studiet. Sivilingeniørutdanningen er femårig og ender opp i graden Master i teknologi. Ingeniørutdanningen er treårig og gir graden Bachelor i ingeniørfag. I tillegg er bachelorutdanningen mer praktisk rettet enn den femårige sivilingeniørutdanningen. Minnepinner Lyspærer På verdensklasse.no kan du lese mer om hvilke jobber ingeniører og sivilingeniører har i olje- og gassindustrien og hvilke studieretninger de har valgt. Batterier Brødristere 5

6 Navn: Vegard Bjermeland Tidligere lærling i brønnfag og komplettering Nå studerer han på universitet og tar bachelor i maskinfag 6 6

7 FRA LÆRLING TIL INGENIØR Vegard Bjermeland har gått en spennende vei fra å være lærling innenfor brønnfag og komplettering til å ta en bachelor i maskinfag. Nå skal han videre og ta en master i offshore teknologi og industriell ledelse. 27-åringen er opprinnelig fra Ålesund, men foreldrene flyttet til Bergen, og etter hvert flyttet han selv til Stavanger. Der befinner han seg i Norges største oljemiljø. Han har en utdannelse som gir ham svært mange muligheter. Vegards interesse er knyttet til Norges undergrunn, der de store olje- og gassrikdommene ligger. Det begynte med interesse for realfag, i særdeleshet matematikk. Han ble lærling innenfor brønnfag og komplettering, og så tok han boreteknikk ved Bergen Maritime Fagskole. Han hadde generell studiekompetanse, men tok forkurs i matematikk og fysikk før han startet bachelorstudiet. Vegard Bjermeland har i dag en jobb han trives med innenfor oljeserviceindustrien. Han driver med brønnkomplettering. Det betyr mye reising offshore, til mange av feltene på norsk sokkel. Det pågår alltid arbeid med brønner. Det skaper travle og interessante arbeidsdager og et god levebrød med store utviklingsmuligheter. Han er fast bestemt på å bygge på sin utdannelse og øke sin teoretiske ballast. En av de mulighetene han ser er å gå til boring. Det virker spennende å kunne få være med på å finne olje og gass. Norsk sokkel byr fortsatt på store utviklingsmuligheter, noe som bekreftes av mange nye funn. Det er behov for en ny generasjon i norsk olje- og gassindustri. Behovet for ingeniører er stort. Vegard tror ikke at han skal bli arbeidsledig, men at han i sin tid vil ha store muligheter og trygg jobb i den industrien han har valgt å satse på. - Jeg har tatt et valg som bestemmer min yrkesretning og det jeg skal gjøre i arbeidslivet. Det valget hadde jeg tatt en gang til om det skulle være nødvendig. Jeg har ikke angret en dag på at jeg slo inn på denne veien og ble ingeniør, sier Vegard Bjermeland. Det betyr vel også at han kan anbefale det samme til de som står foran et valg. Svaret er definitivt ja. - Det er en veldig bra utvikling i petroleumssektoren. Jeg arbeider innenfor et bredt fagfelt med store utviklingsmuligheter, sier Vegard. 7

8 MED AMBISJON OM Å VINNE Han ble nummer fem på 1500 meteren under OL i London i 2012, og han har også tenkt å bli en god petroleumsingeniør. I London løp han på 3.35,43 i finalen på 1500 meter. Det var ny norsk rekord, og bare tre tideler fra olympisk medalje. Han gjennomfører treningsøkter og løper 150 kilometer i uken, samtidig som han studerer petroleumsteknologi. Henrik Ingebrigtsen er fra Sandnes. Han ble født i Helt fra guttedagene har han hatt trang om å bli best; å bli en vinner. Han har en ambisjon om å løpe raskest i verden. Han tror det er et spørsmål om ambisjon, konsentrasjon og trening. Vi treffer ham i en av universitetets lange korridorer. Her er han mellom treningsøktene, for å legge grunnlaget for et liv utenfor friidrettsarenaen når den dag kommer. Han ser at utdannelse er viktig, og han ser at Norge trenger ingeniører. Det er den veien han har bestemt seg for å gå, og den veien anbefaler han også til andre. - Jeg har alltid interessert meg for realfagene og jeg tror at jeg også har anlegg i den retning. Jeg tror realfagene passer for mennesker som søker resultater. Derfor valgte jeg å studere petroleumsteknologi. Er man fra denne kanten av landet, gir det store muligheter uten nødvendigvis å måtte flytte på seg, sier Henrik Ingebrigtsen. Å kombinere en toppidrettskarriere med studier er krevende og utfordrende. Henrik får det til fordi han sammen medn universitetet har lagt et løp; ikke det raskeste som på idrettsarenaen, men et løp som er tilpasset at han skal prestere på topp som idrettsmann. Derfor er farten i studiene senket. Men han er glad for å kunne ta en utdannelse som han kan falle tilbake på den dagen han innhentes av alderen og ikke lenger kan være toppidrettsutøver. - Jeg ser for meg at jeg kan prestere på topp i friidrett til jeg er rundt 30 år. Innen den tid skal jeg også ha en bachelor i petroleumsteknologi og senere må jeg skaffe meg en master. Å bli ingeniør innenfor petroleumsnæringen fascinerer meg. Det jeg har fått lære så langt gir mersmak. Jeg anbefaler med glede et tilsvarende studium til andre. Det er nok ikke alle som kan bli ingeniører, men for de som har anleggene, er mulighetene store. Dessuten trenger Norge flere petroleumsingeniører, sier Henrik. Henrik Ingebrigtsen tiltrekkes av utfordringer og gleder seg over de han mestrer gjennom trening. Det gjelder på alle områder i livet. - Oljenasjonen Norge er kjent for sin teknologi, at vi kommer oss dypt ned i havbunnen og gjør ting der nede som skaper store verdier. Dette er ingeniørens hverdag. Det vil jeg være med å vinne, men først skal jeg løpe, løpe raskest i verden, sier olympieren og ingeniørstudenten fra Sandnes. 999

9 Navn: Therese Knutsen Læknes Videregående skole Forkurs for ingeniørutdanning, Stavanger tekniske fagskole Universitetsutdannet petroleumsingeniør

10 EN HEL VERDEN AV MULIGHETER Avgjørende for hennes valg av utdannelse var at ingeniøryrket ville gi henne muligheter til å reise ut i verden. Hun tilhører en ettertraktet yrkesgruppe som har både tiden og verden foran seg. Therese Knutsen Læknes er universitetsudannet petroleumsingeniør. Hennes base er Norge, men hun har allerede vært i flere land på jobb, og hun har hatt flere reiser til plattformer på kontinentalsokkelen. Therese er født i Etter å ha unnagjort videregående skole tok hun forkurs for ingeniørutdanning på universitetet. Deretter bar det til lesesalene på universitetet. Straks hun var ferdig med sin master, fikk hun jobb i et amerikansk oljeserviceselskap. På jobben har hun ansvar for det som heter komplettering av sandkontroll. Det betyr den nederste delen av røret som bringer olje og gass opp fra dypet, og dyp betyr i denne sammenheng flere tusen meter, og det betyr også at Therese driver med operasjoner som hun langt fra kan se på nært hold. Her ligger utfordringene og spenningen; skattejakt i havbunnen. Therese er med på å gjøre en jobb som tilhører det norske samfunnet store verdier og som videre er et viktig bidrag til verdens energiforsyning og sikkerhet. - Den verden som finnes der nede ser jeg på en skjerm. Sammen med de selskapene vi selger tjenester og utstyr til og sammen med kollegaer, er jeg med på å ta beslutninger om hvilket utstyr vi skal bruke i en brønn for å skape de beste resultater, blant annet med hensyn til hvilke mengder olje og gass vi lykkes med å få opp. Å ta et rett eller galt valg dreier seg om mye penger, sier Therese. Hun er glad for den gode teoretiske ballast hun hadde med seg fra universitetet, men oppdaget likevel fort at å begynne på jobb i det virkelige arbeidslivet innebærer at mange ting må læres på nytt. Men det er dette som gir erfaring. - Jeg har en jobb som gir meg muligheter til å jobbe over hele verden. Jeg har både i forbindelse med mine studier og med jobben vært i Kazakstan, Italia, Dubai, Egypt, USA, Ungarn og Skottland, forteller Therese. Dette har gitt henne mersmak. Hittil har det vært kortere opphold. Senere kan hun tenke seg noen års utstasjonering. - Jeg er veldig fornøyd med mitt yrkesvalg som ingeniør. Jeg ser at det er en utdannelse som gir meg mange valgmuligheter og som åpner mange veier i hele verden. Jeg føler at jeg har fått et godt grunnlag gjennom min utdannelse og en god start i arbeidslivet. 11

11 Navn: Kristin Toftevåg Videregående skole: Musikk, dans og drama med fordypning i klassisk sang Årsstudium i fransk. Forkurs ingeniør. Bachelor i petroleumsteknologi

12 FRA SANG TIL INGENIØRKUNST Kristin Toftevåg (23) danset og sang seg gjennom videregående skole. Så kom en fransk flørt, før hun ombestemte seg det var petroleumsingeniør hun ville bli. Jeg vurderte seriøst en sangkarriere. Men en slett franskkarakter fra videregående irriterte meg. Jeg bestemte meg for å lære språket skikkelig før sangskoleringen kunne fortsette. Kristin satte kurs for Paris, hvor hun bodde i flere måneder. Oppholdet i Frankrike ga mersmak, og da hun kom tilbake til Norge tok hun like greit et årsstudium i fransk. Men ytterligere språkstudier ble det ikke. Jeg hadde mange venner som tok ingeniørstudier. De fortalte om studiene, og jeg ble fenget. Siden jeg ikke hadde realfag fra videregående bestemte jeg meg for å ta et års forkurs til ingeniørstudiet. I tillegg til matematikk og fysikk ble det også kjemi, samfunnsfag, norsk og engelsk. På denne måten hadde jeg mulighet til å komme inn på ingeniørstudier på en bestemt kvote forbeholdt studenter med forkurs. Forkurs til ingeniørstudiet Kristin hadde generell studiekompetanse fra videregående i musikk, dans, drama, men manglet realfagene. Foruten forkurs kunne hun valgt å ta kun matematikk og fysikk som privatist. Jeg er glad for at jeg valgte å ta forkurs på universitetet, og ikke tok fagene som privatist. På selve ingeniørstudiet startet vi opp en uke før de andre studentene, hvor vi fikk en oppfriskning i mattematikk og fysikk. Deretter kom fadderuken. På den måten fikk vi et godt samhold i klassen allerede fra begynnelsen. Ambisjoner Kristin har fremdeles noen år igjen før hun skal ut og søke jobb, men kunne godt tenke seg en periode offshore. Å være plattformsjef ser spennende ut. Jeg ønsker å ha overblikk og forstå alle prosessene på en plattform. Det er for sent å bli Norges første kvinnelige plattformsjef, men kanskje jeg klarer å bli den yngste? 13

13 Torunn Bogenes Sivilingeniør, kjemi, NTNU Videregående skole med fordypning i kjemi, matte og fysikk

14 UTFORDREREN Norsk olje- og gassindustri lever opp til noen av de strengeste miljøkravene i verden. 27 år gamle Torunn Bogenes har som oppgave å utfordre lederne sine til å bli enda bedre til å ta vare på miljøet. I 40 år er det drevet olje- og gassvirksomhet utenfor norskekysten uten at det er påvist at virksomheten har skadet miljøet. Strenge krav fra myndighetene gjør at industrien ligger helt i front når det gjelder å utvikle ny miljøteknologi. Resultatet er at norsk olje og gass blir produsert til langt lavere miljøkostnader enn olje og gass som blir hentet opp andre steder i verden. Skal utfordre Den 28 år gamle sivilingeniøren Torunn fra Arendal har fått i oppgave å lede en gruppe unge mennesker i et stort olje- og gasselskap. Deres oppgave er å utfordre toppledelsen til å bli enda bedre på miljøsatsingen. Før Torunn begynte å arbeide med olje og gass, visste hun lite om hva industrien gjorde på miljøfronten. Nå ser jeg at industrien gjør mye for å bli enda bedre på miljøsiden. Samtidig står selskapene foran mange nye miljøutfordringer. Jeg synes det er viktig at industrien griper fatt i utfordringene og viser ansvar i miljøspørsmål. For meg er det spennende å få være med på å drive fram miljøsatsingen i næringen, sier Torunn. Miljøjobb De første årene hun jobbet i selskapet hun er ansatt i, var hun innom flere kontorsteder og avdelinger. Fellesnevneren for alle jobbene har vært miljø. Den realfaglige utdannelsen hennes gjør at hun lettere får oversikt over ulike tema hun er innom. Når du studerer til sivilingeniør, lærer du samtidig å tilegne deg ny kunnskap raskere. Realfagene gir meg en god base for andre jobber enn de rent tekniske, sier Torunn. 15

15 Hvordan bli ingeniør eller sivilingeniør? Ingeniørutdanningen gir ubegrensete muligheter. I tillegg til å jobbe fram tekniske løsninger, ender mange ingeniører opp som ledere i de fleste bransjer. Studieforberedende utdanningsprogram Første skritt på veien er å velge rett fag på videregående skole. For å studere til å bli ingeniør, må du ha tatt fordypning i programområdet realfag på videregående skole, (velg teoretisk matematikk på VG1), eller på annen måte får deg spesiell studiekompetanse. Ved å velge realfag, lukker du ingen dører. Da står du fritt til å velge hvilken utdanning du ønsker etter videregående. Yrkesfaglig studieprogram Du kan også bli ingeniør ved å gå veien om yrkesfag og fagbrev. Mange virksomheter ønsker å ansette mennesker som har et fagbrev og gjerne fagskole i bunn av bachelor- eller mastergraden. For eksempel kan du begynne på VG1 Teknikk og industriell produksjon (TIP), gå videre på VG2 og VG3 og få fagbrev i for eksempel kjemiprosses, ta påbygg slik at du generell studie- kompetanse for til slutt å ta ingeniørutdanning ved en høgskole eller et universitet. Vær obs på at flere høyskoler også tar inn elever via Y-veien, det vil si direkte fra fagbrev til høyskolestudier. For elever med bakgrunn fra kjemiprosess er dette en mulighet, det samme gjelder for elever fra elektrofagene. Dette er en inngang til høyere utdanning som stadig er i endring. Sjekk derfor ut med skolerådgiver eller www. utdanning.no om dette er blitt en mulighet for det studieprogrammet du tenker deg inn på. Variasjon Velger du å ta en teknologisk utdanning, kan du velge mellom mange forskjellige retninger. Du kan for eksempel studere videre innen retninger som petroleumsteknologi, geologi, fysikk/matte, marinteknikk, kjemi og prosess, elektro, energi/miljø og IKT

16 Videregående utdanning og opplæring Studiespesialisering Yrkesrettet utdanning og opplæring Høyere utdanning på høyskule og universitet > les mer på verdensklasse.no 17

17 18 Norsk olje og gass er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for oljeselskaper og leverandørbedrifter knyttet til utforskning og produksjon av olje og gass på norsk kontinontalsokkel. Norsk olje og gass er tilsluttet Næringslivets Hovedorganisasjon.