1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Redaksjonskomiteens forslag 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 AUF i Oppland 2013
35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 INNHOLD Kapittel 1: Innledning... 4 Kapittel 2: Internasjonale tiltak... 4 2.1 Miljø- og bærekraftfond... 4 2.2 Handelsavtaler, miljø og fattigdom... 5 2.3 Regnskog... 6 2.4 Klimaavtale... 8 2.5 Klimaflyktninger... 9 2.6 Klimautslipp fra husdyrhold... 9 2.7 Strømnett til Europa... 10 2.8 Oljesand... 10 Kapittel 3: Energi... 11 3.1 Fornybarrevolusjonen... 11 3.1.1 Vann... 11 3.1.2 Vind... 12 3.1.3 Bølger og tidevann... 13 3.1.4 Saltvann... 14 3.1.5 Sol... 14 3.1.6 Bioenergi... 15 3.2 Olje og gass... 16 Kapittel 4: Vekstkritikk... 17 4.1 Forbruk... 17 4.2 Redusere energiforbruket... 17 4.3 6-timers arbeidsdag... 17 Kapittel 5: Transport og infrastruktur... 18 5.1 Infrastruktur... 18 5.1.1 Finansiering av infrastruktur... 18 5.2 Kollektivtransport... 19 5.2.1.Tog... 20 5.2.2 Lyntog... 21 5.2.3 Fly... 22 5.2.4 Buss... 22 5.2.4.1 Bedre busstilbud... 22 Side 2 av 35
73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100 101 102 103 104 105 106 107 108 109 110 111 5.2.4.2 Grense for gratis skoleskyss på VGS... 23 5.3 EL-bil... 24 5.3.1 Billigere El-bil.... 24 Kapittel 6: Miljøvennlig samfunn... 24 6.1 Miljø og boligbygging... 24 6.2 Jordvarme... 25 6.3 Fjernvarme... 26 Kapittel 7: Biologisk mangfold... 27 7.1 Natur og menneske... 27 7.2 Biologisk forurensing... 28 7.3 Rovdyr... 29 Kapittel 8: Grønn hverdag... 30 8.1 Hvert enkeltmenneske tips... 30 8.2 Plast... 31 8.3 Papir... 32 8.4 Pant... 33 8.5 Gjenbruk... 33 8.6 Biologisk avfall... 34 Kapittel 9: Miljø i Oppland... 35 9.1 Grønt Ungdoms-OL... 35 Side 3 av 35
112 113 114 115 116 117 118 119 120 121 122 123 124 125 126 127 128 129 130 131 132 133 134 135 136 137 138 139 140 141 142 143 144 145 146 147 148 149 150 Kapittel 1: Innledning Om verden skulle hatt like stort forbruk som Norge ville vi overgått maksimalforbruket til 3,1 jordkloder. Dette beviser at det er ytterst nødvendig å kutte forbruket i Norge og sette viktige tiltak ut i live. I dag er Norge mest kjent som et rikt land og som en oljenasjon, vi må ha som hovedmål å gå fra oljenasjon til fornybarnasjon. Vi skal ikke lenger være en tyngende byrde for jorda og for verdenssamfunnet, tiden er nå inne for å spille på lag. Energibehovet i verden i dag er økende, og det er derfor mer nødvendig enn noen gang å begynne og benytte fornybare, rene energikilder. Fattige land i dag har mulighet og krav på utvikling, og det er kanskje en av våre største utfordringer i dag at denne utviklingen ikke må foregå på bekostning av jorda. FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan sa en gang «De mest sårbare landene har dårligst muligheter til å beskytte seg. De har også bidratt minst til utslipp av drivhusgasser. Uten handling vil de måtte betale en høy pris for andres skade.» Global oppvarming dreier seg om at gjennomsnittstemperaturen øker, noe som får store konsekvenser. Vi må stanse og reversere klimaendringene for å skape en tryggere hverdag for de som trenger det mest, for vårt eget beste. AUF i Oppland vil at enkeltmennesker sammen skal skape et fritt og rettferdig samfunn, og at menneskelige verdier skal settes foran materiell velstand. Dette er deler av AUFs visjon, og vår fremtidsplan. Mennesker skal leve i fred og på lag, med hverandre og jorda. Et samspill med jorda krevet tiltak. Fornybart er veien å gå, og fornybartoget går nå. Bruk av fossile energikilder er i dag en stor årsak til global oppvarming, og som oljenasjon og fremtidig fornybarnasjon er det viktig at vi i Norge går foran og viser vei for resten av verden. Fornybart er fremtiden, fornybart er veien å gå for et verdenssamfunn som kan leve godt og bærekraftig. Økologi må gå foran økonomi, jordas begrensninger er våre begrensninger, vi må ta hensyn da jordas forbrukere er nettopp oss. Vi bestemmer framtiden, ikke for jorda, men for oss selv. Norge skal gå foran, men det er vesentlig at resten av verden følger på. Hver enkelt nasjon må ta ansvar for å følge opp sine internasjonale forpliktelser. Sammen kan verdens land lage den nødvendige forskjellen, sammen kan de skape det miljøet på jorda vi alle har brennende hjerter for. Hvert enkeltmenneske har også et ansvar, kanskje det aller viktigste ansvaret. Hvert enkeltmenneske føler kanskje at det en kan gjøre bare er en dråpe i havet, men på jorda finnes det over 7 milliarder mennesker. Om hver skaper sin forskjell, sin dråpe, kan vi sammen skape et hav av forskjeller. Sammen kan vi redde verden, sammen må vi redde verden, sammen skal vi redde verden. 151 152 153 154 155 Kapittel 2: Internasjonale tiltak 2.1 Miljø- og bærekraftfond Mesteparten av SUP (Statens Pensjonsfond Utland) er investert i selskaper i vestlige land. Lite blir investert i de fattigste landene i verden. Statens Pensjonsfond Utland har i dag Side 4 av 35
156 157 158 159 160 161 162 163 164 165 166 167 168 169 170 171 172 173 174 175 176 177 178 179 180 181 182 183 184 185 186 187 188 189 190 191 192 193 194 195 196 197 198 199 200 201 investert over 2000 milliarder kroner i selskaper med mål om å sikre norske pensjoner i fremtiden. AUF i Oppland støtter intensjonen om at et pensjonsfond skal ha et formål om å sikre norsk avkastning for fremtidige generasjoner. AUF i Oppland mener derfor at det bør opprettes et fond i tillegg til SPU, og at en andel av statens oljeinntekter skal gå direkte til dette fondet. Et slikt miljø- og bærekraftfond skal ikke ha som formål å sikre norsk avkastning for fremtida, men må ha som mål å sikre fremtidige generasjoner en mer rettferdig og bærekraftig verden i økologisk balanse. AUF i Oppland mener at fondet bør investeres i miljø og bærekraftige tiltak i utviklingsland. Det er risikofylt å investere i fattige land. Det vil kreve flere norske forvaltningsressurser enn SPU, men AUF i Oppland mener Norge bør være en viktig aktør for å sikre bærekraft utvikling på den globale arena. Et fond som forvalter en andel av oljeinntektene, og investerer dem i bærekraftige utviklingsprosjektet i utviklingsland, vil kunne gjøre Norge til en stor aktør for miljø- og utvikling internasjonalt. Fondets oppgave må være å tenke langsiktig. at Norge skal opprette et miljø- og bærekraftfond. at det opprettes et "Miljø- og bærekraft Fond" som skal bruke en andel av Norges oljeinntekter til investering i miljøvennlige tiltak i utviklingsland. Målet med fondet skal ikke være å sikre økonomisk avkastning, men å sikre økologisk og bærekraftig miljøavkastning. at Norge skal investere i bærekraftige/grønne bedrifter i utviklingsland. at Norge trekker seg ut av miljøfiendtlige bedrifter. at Norge gir støtte til U-land for å jobbe for fremtidsrettede miljøvennlige løsninger. 2.2 Handelsavtaler, miljø og fattigdom Systemet som ligger til grunn for dagens verdenshandel har bidratt til større forskjeller, og sørget for økte miljøproblemer internasjonalt. Den globale økonomiske liberaliseringen gir økt spillerom til ikke-statlige aktører, og har ført til at nasjonalstatene og politikere har sagt fra seg kontrollen over mye av utviklingen i verden. Mye ved systemet er direkte miljøfiendtlig fordi økt økonomisk aktivitet forsterker presset på miljø og naturressurser gjennom mer intensiv utnyttelse av naturressurser, økt transport, energiforbruk, forurensning og avfall. De internasjonale handelsavtalene i regi av Verdensbanken, IMF og WTO, som blant annet stiller krav om økonomisk liberalisering av land i sør, er uforenlig med en bærekraftig utvikling fordi det bidrar til å flytte makt over miljø og naturressursene fra folkevalgte og til private selskaper. AUF i Oppland krever at Norge jobber aktivt for at WTO endrer disse kravene snarest. TRIPS er WTO-avtalen om immaterielle rettigheter. Avtalen inneholder regler for copyright, patenter på teknologi og bruk av kunnskap. Dette innebærer klare handelshindringer og skaper større forskjeller mellom fattige og rike. TRIPS hindrer blant annet teknologioverføring, fordi mange fattige land ikke har råd til å betale lisens. Side 5 av 35
202 203 204 205 206 207 208 209 210 211 212 213 214 215 216 217 218 219 220 221 222 223 224 225 226 227 228 229 230 231 232 233 234 235 236 237 238 239 240 241 242 243 244 245 246 247 Avtalen ble fremforhandlet, i landet hvor fotballvidunderet Luis Suarez kommer fra, under Uruguay-runden i WTO mot stort press fra mange utviklingsland. Den ble godtatt på to forutsetninger, nemlig at de fattige landene skulle få bedre tilgang for varene sine til markeder i industriland og at avtalen skulle gjennomgås på nytt innen 2005. Ingen av disse løftene er oppfylt. AUF krever derfor at Norge støtter utviklingslandenes ønsker om en omforhandling av avtalen og at en ny avtale må ivareta et lands rett til å motsette seg patentering av liv. I motsetning til tidligere avtaler, omfatter TRIPS også handel med tjenester og intellektuell eiendomsrett. Målet til WTO er å sørge for et fritt handelsregime, der importrestriksjoner skal avskaffes og toll på varer gradvis bygges ned. Det pågår en forhandlingsrunde i WTO, kalt "Doha-runden". Forhandlingene går i stor grad ut på regelverksutvikling og nedbygging av ikke-tariffære handelshindringer. Ikketariffære barrierer er handelshindringer som ikke stammer fra toll, avgifter og kvoterestriksjoner, men fra ulike produktstandarder, diskriminerende offentlig innkjøpsordninger og lignende. Norges mål i disse avtalene bør være å fremme et internasjonalt handelsregime hvor hensyn til miljø, faglige og sosiale rettigheter, matsikkerhet og utvikling skal tillegges avgjørende vekt. AUF i Oppland ser også viktigheten av å inngå bilaterale handelsavtaler med andre land for å bidra til miljøforbedring og miljøeffektiv produksjon, hovedsakelig med utviklingsland. Det er viktig å påpeke at slike avtaler hovedsakelig bør baseres på handel som ikke har store miljømessige konsekvenser. En alt for liten andel av verdens handel skjer mellom land i sør. AUF i Oppland ønsker at Norge skal fremme mer sør-sør handel av hensyn til utvikling i land i sør og av hensyn til mer kortreist mat og forbruk. at Norge går i bresjen for at miljø og bærekraftaspektet implementeres i alle internasjonale handelsavtaler. Dette skal være et overordnet hensyn. at det settes i gang en evaluering av dagens WTO-avtalers påvirkning på miljø og ressurser. at Norge bruker sitt medlemskap i Verdensbanken og WTO til å fremme bærekraftig utvikling og at utvikling må skje på utviklingslandenes premisser. at Norge støtter de fattige landene i WTO, og går imot avtaler som kan bidra til å svekke deres matsikkerhet. at Norge inngår egne bilaterale avtale med utviklingsland, med formål å sørge for miljøvennlig handel. at Norge skal fremme sør-sør handel. 2.3 Regnskog AUF i Oppland er bekymret for utviklingen i verdens verdifulle regnskoger. Regnskogene har stor betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet i verden. Det enorme Side 6 av 35
248 249 250 251 252 253 254 255 256 257 258 259 260 261 262 263 264 265 266 267 268 269 270 271 272 273 274 275 276 277 278 279 280 281 282 283 284 285 286 287 288 289 290 291 292 293 294 295 mangfoldet man finner i regnskogsområdene har både egenverdi og nytteverdi. Menneskenes overlevelse er avhengige av at jordas økosystemer er intakte og velfungerende. Når plante- og dyrearter utryddes som følge av ulike former for avskoging, går muligheter for å finne medisinske komponenter, matplanter og materialer tapt for all framtid. På tross av at vi besitter mer kunnskap om regnskogens verdi en noensinne før, hugges og brennes områder med regnskog daglig. Sårbare arter utryddes, det skjer en rasering av livsgrunnlaget til urbefolkningen, og vi ser økte klimaproblemer blant annet som resultat av hogst og brenning av regnskog. Nesten 100 prosent av alt tropisk trevirke i Norge, stammer fra ødelagt regnskog i Sørøst-Asia, Sør-Amerika eller Afrika. Tropisk trevirke brukes i stor grad i norsk produksjon av båter, møbler, verandaer og lignende. Her finnes det alternativt trevirke. Det er også bevist at stopp av nedhogging er den billigste og mest effektive måten å svekke den globale oppvarmingen. Regnskogen er også særdeles viktig for å omdanne CO2 til oksygen. Ved å hugge regnskog vil en ikke bare øke utslippene, men også ødelegge omdanningen. Regnskogen er jordas naturlige renseanlegg. Dette må beskyttes for å bevare CO2-balansen i atmosfæren. Statens pensjonsfond Utland har investeringer i selskaper som bidrar til å rasere regnskog verden over. AUF i Oppland mener dette er uakseptabelt, og vil trekke ut egne investeringer i selskaper som bidrar til avskoging. AUF i Oppland krever i tillegg at Norge kutter alt samarbeid og støtte selskaper som bidrar til å ødelegge regnskogen. Det må fokuseres mye sterkere på internasjonalt vern av regnskogen, både økonomisk og i handling. Norge må sette tydelig fokus på vern av regnskog i forhold til andre land som bygger ned regnskogen, blant annet med tilbud om økonomiske bidrag til vern, samt reaksjoner ved bidrag til farlig avskoging. AUF i Oppland mener det må opprettes et fungerende sertifiseringssystem som stiller krav til at regnskogtømmeret er hugget på en lovlig og bærekraftig måte. Inntil et slikt sertifiseringssystem er på plass er det behov for strenge nasjonale regler for å hindre at vi er medansvarlige for avskoging og ødeleggelse av livsgrunnlaget for mennesker som lever i regnskogene. AUF i Oppland mener at Norge må gå foran som et godt eksempel og forby import av ulovlig og ikke bærekraftig hogget tropisk tømmer, inntil troverdige sertifiseringssystemer for tømmer kan garantere at trevirket stammer fra økologisk og sosialt forsvarlig uttak. Produksjon og salg av tropisk treverk må foregå fra bærekraftige og planlagte plantasjer. Plantasjeproduksjon av tropisk tømmer kan ikke dekke dagens totale etterspørsel av disse treslagene. AUF i Oppland mener det derfor bør være et mål at alternative materialer på sikt erstatter all bruk av tropisk trevirke i norsk, så vel som internasjonal produksjon. ha et sterkt fokus på internasjonalt vern av regnskogen. at Norge jobber aktivt for å sette regnskogsvern på internasjonal dagsorden. Side 7 av 35
296 297 298 299 300 301 302 303 304 305 306 307 308 309 310 311 312 313 314 315 316 317 318 319 320 321 322 323 324 325 326 327 328 329 330 331 332 333 334 335 336 at regnskogen skal forbli en del av jordas renseanlegg. at Norge kutter alt samarbeid med selskaper som bidrar til å ødelegge regnskogen, og Statens Pensjonsfond Utland trekker seg ut disse. forby all import av tropisk tømmer som ikke kommer fra bærekraftige plantasjer, både til produksjon og privat forbruk. at alternative materialer på sikt erstatter bruken av tropisk trevirke i produksjon der dette er vanlig. at det opprettes et sertifiseringssystem, som klargjør bærekraftig utvikling av regnskogen. at tropisk tømmer fra bærekraftige plantasjer miljømerkes, blant annet med referanse fra opprinnelsesland. alle nye offentlige bygg ikke skal bygges med tømmer fra nedhoggingsområder i regnskoger. at Norge må stramme inn hvor lett det er å hogge tømmer her til lands. at vi jobber for å få et varig vern på det Norske regnskogsfondet. 2.4 Klimaavtale Klimaendringene er et internasjonalt problem. Derfor er det viktig det løses gjennom et internasjonalt samarbeid. Det er avgjørende at man får med de største og rikeste landene i verden på en slik avtale, fordi det er de som forurenser mest. Norge er blant de land som forurenser mest per innbygger, og er derfor moralsk forpliktet til å bidra. I dag er Kyotoavtalen den eneste forpliktende avtalen som binder mange av verdens land til å jobbe mot klimaendringene. Denne avtalen går ut i 2015, men problemene stopper ikke da. Derfor er det viktig at Norge kjemper for en ny klimaavtale som sørger for videre klimakamp. Som et av verdens rikeste land mener AUF i Oppland at Norge må være en pådriver for en ny internasjonal klimaavtale. Det er viktig at man strekker seg så langt som mulig for å inkludere verdens stormakter, spesielt Kina og USA. Dette må Norge være en pådriver for. Likevel er det viktigst at det faktisk blir en forpliktende internasjonal klimaavtale så fort som mulig, og hvis det viser seg umulig å få med seg Kina og/eller USA må resten av verden forhandle videre uten dem. at Norge skal være en aktiv pådriver for en ny internasjonal klimaavtale. at Norge må jobbe for å inkludere verdens stormakter, spesielt Kina og USA, i internasjonale klimaavtaler. at en internasjonal klimaavtale uten Kina og/eller USA er bedre enn ingen klimaavtale. Side 8 av 35
337 338 339 340 341 342 343 344 345 346 347 348 349 350 351 352 353 354 355 356 357 358 359 360 361 362 363 364 365 366 367 368 369 370 371 372 373 374 375 376 377 378 379 380 381 2.5 Klimaflyktninger I dag er det flere mennesker på flukt fra klimaødeleggelser enn fra krig og konflikter. Det er i følge FN 22 millioner mennesker på flukt fra krig og konflikt, og 25 millioner på flukt fra naturødeleggelser på grunn av klimaendringer. FN anslår at tallet på klimaflyktninger vil øke til 150 millioner ved utgangen av 2050 hvis de verste klimaprognosene slår til. Klimaflyktninger er per i dag ikke definert av FN som flyktninger på like linje med folk fra konfliktområder og politiske flyktninger. AUF i Oppland mener at personer tvunget på flukt på grunn av klimaendringer, skal ha samme rettigheter som de som i dag omfattes av flyktningkonvensjonen, og krever at Norge arbeider for dette. Vi må også jobbe for at når klimaflykninger kommer til landet, skal det skje med en kjapp prosess å få statsborgerskap og innvilget asyl. Siden hvis man rømmer fra klima er det ikke mye mer en å finne ut hvor personen kommer fra som bør være i fokus. at norske myndigheter tar initiativ til å komme frem til en internasjonalt anerkjent definisjon av klimaflyktninger innen FN-systemet innen 2015 at Norge skal arbeide internasjonalt for at klimaflyktninger skal gis samme rett til beskyttelse som etter flyktningkonvensjonen at klimaflykninger skal ha en kjapp behandling når de kommer inn i et nytt land. 2.6 Klimautslipp fra husdyrhold Mens for eksempel biler og kullfyrte varmekraftverk slipper ut CO2, slipper husdyrene ut metangass. Nesten tjue prosent av klimagassutslippene i verden, er et resultat av kjøttproduksjon. Metan produseres i hovedsak når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. Derfor blir det utslipp av metan fra husdyrgjødsel under lagring. Snaue 85 prosent av metanutslippene fra husdyrholdet produseres av drøvtyggernes bakterier i vomma som bryter ned fiber. Australske forskere har utviklet en vaksine som dreper en del av mikroorganismene i dyrenes mager, slik at det dannes mindre metangass i dyrenes utåndingsluft. Bare i Australia står kveg og sauer for 14 prosent av de samlede utslippene, og dette kan ifølge forskere ved forskningsinstitusjonen CSIRO reduseres med 20 prosent ved hjelp av den nye vaksinen. Forskerne regner med at én million kveg og to millioner sauer skal vaksineres hvert år. Det vil samlet redusere metangassutslippene med noe som tilsvarer 300 000 tonn CO2. Det er liten sjanse for at kjøttproduksjonen stagnerer eller reduseres, og det er heller ikke noe mål i seg selv. at Norge skal støtte forskning og tiltak som bidrar til reduserte klimagassutslipp i husdyrhold og matproduksjon. at Norge skal støtte utviklingen av vaksinen fra CSIRO, og jobbe aktivt for at den benyttes i Norge, og av alle vi handler med. Side 9 av 35
382 383 384 385 386 387 388 389 390 391 392 393 394 395 396 397 398 399 400 401 402 403 404 405 406 407 408 409 410 411 412 413 414 415 416 417 418 419 420 421 422 423 424 425 426 Flertallet ved Håkon Noren og Une Solheim vil stryke siste avsnitt og tilhørende kulepunkt. Dissens ved mindretallet (Gina Roen): Vil opprettholde siste avsnitt og endre siste kulepunkt til følgende: «at Norge skal støtte utviklingen av vaksinen fra CSIRO og jobbe aktivt for at den benyttes i Norge, og av alle vi handler med, så langt den ikke har bivirkninger som går utover dyrets velferd.» 2.7 Strømnett til Europa Norge har et enormt energipotensial ved spesielt vindkraft, men det som er den største forskjellen på Norge og andre land er at vi har enormt energipotensial i fornybare og miljøvennlige energikilder. Siden vi har det store energipotensialet har vi også et stort ansvar. Mange land kommer til å slite stort med å omstille seg når all oljen tar slutt. Pyramiden kan snus på hodet. De som var innportører kan bli eksportører av energi og de som var eksportører kan bli importører. Siden vi i Norge kan lett omstille oss burde vi ta ansvar tidlig. at strømnettet i Europa blir utvidet sånn at Norsk miljøvennlig energi lettere kan komme ut i Europa. at energien vi sender ut skal prioriteres til land som viser villighet til å omstille seg til miljøvennligere energiforbruk. 2.8 Oljesand Utvinning av olje fra oljesand vil i dag medføre minst 13 ganger større miljøutslipp per fat enn ved utvinning av oljen fra Nordsjøen. Dette fører til at store områder med skog ødelegges, det biologiske mangfoldet svekkes og at store leveområder, for dyr og mennesker, blir forgiftet. Statoils utvinning av olje fra oljesand vil føre til ødeleggelser på miljø og klima som vil være 13 ganger større enn ved utvinning via Nordsjøolje, dette tilsvarer et område på lik størrelse med Jotunheim nasjonalpark. Allikevel velger Statoil å være med å utvinne olje av dette i Canada. Staten er hovedaksjonær i Statoil, og kan med sin posisjon sette krav om å stoppe denne utvinningen av olje i Canada. AUF i Oppland mener det er uholdbart at miljøforkjemperen Norge skal føre en politikk der vi aksepterer denne formen for utvinning med de miljøskadene det medfører. Utvinning av olje fra oljesand er den definitivt mest forurensende utvinningen av olje, og derfor mener AUF i Oppland at staten skal gripe inn og stoppe denne utvinningen av olje. Utvinning av olje fra oljesand gir svært store miljøskader, og det er ikke akseptabelt at verken staten Norge eller noen norske bedrifter skal være innblandet i noe form for utvinning av olje fra oljesand. AUF i Oppland mener at Norge må gå frem som et godt eksempel og også være pådriver for et forbud mot utvinning av olje fra oljesand internasjonalt. Side 10 av 35
427 428 429 430 431 432 433 at staten skal gripe inn og stoppe Statoils utvinning av olje fra oljesand i Canada at Norge eller norske bedrifter ikke skal være innblandet i noe form for utvinning av olje fra oljesand. at Norge må være pådriver for et internasjonalt forbud mot oljesand. 434 435 436 437 438 439 440 441 442 443 444 445 446 447 448 449 450 451 452 453 454 455 456 457 458 459 460 461 462 463 464 465 466 467 468 469 Kapittel 3: Energi Det er mulig å se lyst på fremtiden om man benytter seg av ren energi. Verdens energibehov øker stadig, spesielt i utviklingsland som er avhengige av økonomisk vekst for videre utvikling. Samtidig ser man at en stor andel av energien kommer fra fossile energikilder, 66 % av energibehovet blir i dag dekket av de fossile energikildene olje og kull. Sammen utgjør disse 80 % av de globale CO2- utslippene. Disse energikildene er hovedårsaken til den globale oppvarmingen og klimaendringer. En dag vil den fossile energien være brukt opp, men før den tid må vi ha utviklet fornybare energikilder. Energikilder som fortsatt må kunne dekke verdens energibehov. I en verden med store klimaproblemer er fornybar energi viktigere, mer etterspurt og mer verdifull enn noen gang. Norge kan ikke løse verdens klimaproblemer alene, men vi er en del av løsningen. AUF i Oppland mener at Norge skal gå i forveien innen fornybar energi og satse på en nedtrapping av de fossile energikildene. 3.1 Fornybarrevolusjonen Om man skal dekke framtidas og dagens energibehov på en bærekraftig måte står bruk av fornybare energikilder helt sentralt. Det sies at så mye som 80 % av verdens energibehov kan dekkes av fornybare energikilder i 2050, dersom de riktige tiltakene blir iverksatt. I dag dekkes kun 10-20 % av det totale energibehovet av fornybare energikilder, vekstpotensialet er dermed enormt. Vi står i dag overfor en energirevolusjon, et vendepunkt og AUF i Oppland mener den vestlige verden må være drivkraften i denne prosessen. Skal utviklingen gå den rette vegen er man avhengige av investeringer, forskning og utvikling, dette er for å skape en mer miljøvennlig klode og dermed en bedre hverdag for verdens befolkning. 3.1.1 Vann Vannkraft er en miljøvennlig og fornybar energikilde. 99 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, og 976 vannkraftstasjoner er i drift. Norsk vannkraft er Europas fornybare batteri og nesten 50 % av Europas vannkraftkapasitet ligger i Norge. På verdensbasis utgjør vannkraften rundt en sjettedel av den totale kraftproduksjonen. Vannkraften har mange fordeler den er fornybar, ren, pålitelig, fleksibel og produserer billig energi i generasjon etter generasjon. Det er også slik at potensialet for vannkraft er størst i de landene der energibehovet øker mest, i Sør-Amerika, Asia og i Afrika. I mange industriland er det også muligheter for modernisering og utvidelse av eksisterende anlegg. AUF i Oppland mener derfor det er viktig at Norge bidrar til utbygging av vannkraftverk i verden, og at dette blir en prioritert framfor fossile energikilder. Side 11 av 35
470 471 472 473 474 475 476 477 478 479 480 481 482 483 484 485 486 487 488 489 490 491 492 493 494 495 496 497 498 499 500 501 502 503 504 505 506 507 508 509 510 511 512 513 514 515 516 Vannkraft har tradisjonelt sett vært den eneste fornybare energikilden som økonomisk sett kan måle seg med kull, gass og olje i produksjon av strøm. Her må vi stille krav til opprustning av eksisterende vannkraftverk for å unngå energitap, og til utbygging nasjonalt og internasjonalt der det er mulig. Samtidig er det viktig å huske på verna vassdragsområder. Det meste av vassdragsnaturen er unik og verneverdig, derfor vil AUF i Oppland gå i mot større vassdragsutbygginger. AUF i Oppland mener de vernede vassdragene skal bevares. Dette fordi biologisk mangfold er viktig, og ikke minst for ikke å undergrave vern som institusjon. at Norge skal bidrar med midler, teknologi og utvikling i utbyggingen av vannkraftverk i Sør- Amerika, Asia og Afrika. at Norge satser på effektivisering av vannkraftverk slik at man utnytter en større del av energipotensialet. at Norge beholder sine verna vassdrag. 3.1.2 Vind Vindkraft blir sett på som den mest effektive fornybare formen for energi, derfor er det helt vesentlig at vi skal satse på vindkraft, både på land og til havs. Vindkraft i dag baserer seg i all hovedsak på land, men med dagens teknologi kan vi skape en mye større energiproduksjon ved å også satse på offshore vindkraft. Her i Norge har vi et stort potensiale når kommer til å utnytte de kreftene naturen har å by på. Derfor kan vi ikke nøye oss med å produsere energi på land, men også utnytte den nye teknologien til å produsere energi til havs. Vi har allerede teknologien som trengs for å utnytte potensialet vi har på land, og AUF i Oppland mener at vi må ta i bruk denne ved å opprette flere vindmøller og vindparker til lands i Norge. Dette vil ikke bare føre til at vi får mer fornybar energi, og da kanskje også senke bruken av fossil brensel, men det vil også skape arbeidsplasser, både ved bygging og under driften av vindparkene. Vi har et stort ansvar til å ta tak i dagens miljøproblemer, og AUF i Oppland mener derfor at Norge, med den teknologien vi har, skal gå i forkant for en mer fornybar verden. Offshore vindkraft er en fornybar energikilde som har et stort potensiale, men bruken av det er ikke i samråd med teknologien. Vi har flere eksempler på at det fungerer i dag, og det finnes enkelte landsbyer som baserer sitt energiforbruk på en enkelt offshore vindmølle. Vi kan derimot ikke lene oss tilbake på de prosjektene som finnes i dag, eller som ligger i nær fremtid. AUF i Oppland ønsker at vi skal satse på en videre utvikling av vannkraft både til havs og på land. Det bør i dag stilles krav til norske kommuner og fylker som har områder med potensiale til vindkraft, slik at en viss andel skal utnyttes til fornybar energiutvinning ved vindkraft. AUF i Oppland vil også at Norge må videreutvikle teknologien rundt offshore vindkraft, og å ha en mer effektiv og raskere utvinning av offshore vindkraft. Side 12 av 35
517 518 519 520 521 522 523 524 525 526 527 528 529 530 531 532 533 534 535 536 537 538 539 540 541 542 543 544 545 546 547 548 549 550 551 552 553 554 555 556 557 558 559 560 at vi må bruke dagens teknologi til å opprette flere vindmøller og vindparker til lands og til havs i Norge. at vi må satse mer på utvikling av vindkraft. at det skal stilles krav til kommuner med vindkraftmuligheter om at en viss andel av energiforbruket kommer fra denne energikilden. 3.1.3 Bølger og tidevann Norge har et enormt energipotensiale når det kommer til bølger og tidevann langs den Norske kysten. Energipotensialet er omtrent på størrelse med det samlede energipotensialet i alle Norges vassdrag. Det som har vært hovedutfordringene når det gjelder bølgekraft til nå er de enorme påkjenningene som bølgekraftverk blir utsatt for. Selv om det har blitt lagt ned betydelig med forskningsinnsats har man fremdeles ikke kommet fram til noen løsninger som holder mål, dette er både med tanke på teknologi og kostnader når det kommer til kraftverk som må tåle påkjenningene på åpent hav. Det er i midlertidig bygget bølgekraftverk som tåler mindre påkjenninger. I 2010 ble det planlagt å bygge et bølgekraftverk i en molo i Hanstholm i Danmark. Bølgekraftverket skulle være verdens største når det sto ferdig, og det første fullskala kommersielle bølgekraftverket knyttet til moloer. Norge lå i tet når det gjaldt forskning på bølgekraft fram til 1980 årene, men etter dette har forskningen blitt sterkt redusert. På grunn av energipotensialet til bølgekraft mener derfor AUF i Oppland at Norge så fort som mulig burde komme seg opp på bølgen igjen når det gjelder forskning. Felles for bølger og tidevann er at de kan drive turbiner for kraftproduksjon. Tidevannskraft er energi fra utnyttelse av fra flo og fjære langs kysten. Energien kan utnyttes enten ved utnyttelse av høydeforskjeller ved høyvann og lavvann eller ved utnyttelse av energi fra raske tidevannsstrømmer. Tidevannsstrømmer kan være veldig sterke, men også forutsigbare. På grunn av liten forskjell på høyvann og lavvann i Norge er det bølgekraft som er den største potensielle ressursen. I Norge har det blitt utviklet prototyper både når det gjelder flytende tidevannskraftverk og tidevannskraftverk som konverterer bølgeenergi til elektriskenergi til strømnettet. Begge disse prototypene har vært verdens første innen sitt felt. Norge er i god posisjon til å utvikle ny teknologi innen tidevannkraft. Denne utviklingen kan brukes til effektivisering og nyskaping både nasjonalt og internasjonalt. at Norge skal satse mer på forskning på bølge- og tidevannskraft. at Norge skal benytte seg av dagens teknologi og videreutvikle den. at Norge skal bli ledende nasjon på bølgekraft. Side 13 av 35
561 562 563 564 565 566 567 568 569 570 571 572 573 574 575 576 577 578 579 580 581 582 583 584 585 586 587 588 589 590 591 592 593 594 595 596 597 598 599 600 601 602 603 604 605 606 607 3.1.4 Saltvann Der ferskvann møter saltvann blir det frigjort store mengder energi. Et eksempel på dette er der elver renner ut i hav. Denne energien kan utnyttes ved osmose, en vanlig prosess som foregår i naturen. Om man skiller ferskvann og saltvann med en membran vil ferskvannet trekke gjennom til saltvannet for å utjevne saltholdigheten. Dette er fordi membranen hindrer saltet gjennomgang, eneste mulighet er da forflytting av ferskvann. Når ferskvannet trekker gjennom øker trykket og vannmengden på saltvannssiden. Trykket i vannet kan utnyttes ved å drive en turbin som igjen produserer elektrisitet. Saltkraftanlegg kan bygges overalt hvor ferskvann møter saltvann. Anleggene kan også bygges under bakken slik at de ikke blir synlige i naturen. Saltkraft er verken avhengige av vær eller vind og er derfor en sikker heltidsenergikilde. Utnytting av saltkraft er en fornybar energikilde som ikke har utslipp av CO2. Saltkraftverk kan likevel føre til en betydelig endring i elvemunningene. Verdens første saltkraftverk ble 24. november 2009 åpnet på Tofte i Hurum. Anlegget er en prototype og det er beregnet at kommersiell drift kan komme i gang en gang mellom 2012 og 2015. Det er anslått at saltkraftverk ved elver som renner ut i saltvann kan produsere så mye som 10 % av Norges energibehov, men produksjonen er enda under utvikling og trenger forbedringer. Det er derfor viktig at Norge viser vei innen utnyttingen av saltkraft, og at vi i fremtiden utnytter potensialet saltkraft har i Norge. at Norge skal satse mer på utvikling av saltkraft og bygging av saltkraftverk. at det skal forskes mer på konsekvensene av saltkraftverk og at disse minimaliseres. at Norge i fremtiden skal utnytte mest mulig av sitt potensiale innen saltkraft. 3.1.5 Sol Mengden solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige energiforbruk. Potensialet innen solenergi er dermed enormt. Solenergi kan utnyttes både til oppvarming ved hjelp av en solfanger, og til å produsere strøm, enten ved hjelp av solceller eller i solvarmekraftverk. Til tross for at det finnes en stor og raskt voksende solcelleindustri, med flere norske firmaer som viktige aktører, må stadig innovasjon til for å gjøre elektrisiteten fra solceller enda mer konkurransedyktig. Produksjon av elektrisitet fra solenergi vil antakelig få en begrenset betydning i Norge på grunn av klimatiske forhold. Likevel blir solenergi benyttet mye til ladning av batterier i hytter og båter. Når det kommer til solvarme til oppvarming av vann og boliger er potensialet større. Et godt plassert solfanger på en norsk bygning kan levere opp mot 60 prosent av det årlige varmebehovet til bygget. Det er imidlertid slik at de siste prosentene her kan bli nokså dyre. I de fleste tilfeller vil det lønne seg å satse på et solfangeranlegg som leverer mellom 40 og 50 prosent av varmebehovet. Silisium er det dominerende solcellematerialet i solceller i dag, og solceller er den mest utbredte teknologien. Norsk industri og forskningsinstitusjoner har lang erfaring i Side 14 av 35
608 609 610 611 612 613 614 615 616 617 618 619 620 621 622 623 624 625 626 627 628 629 630 631 632 633 634 635 636 637 638 639 640 641 642 643 644 645 646 647 648 649 650 651 652 653 654 silisiumproduksjon, og ELKEM (et av verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metallprodukter og materialer) har lenge vært den største silisiumprodusenten i verden. Solcelleindustrien er avhengig av dyktig og høyt utdannet arbeidskraft. De trenger også forskning som forbedrer produksjonsmetoder og øker effektiviteten i solcellene. I resten av verden er solceller etter hvert blitt nokså vanlig som strømtilførsel til gatelys, parkometre og andre mindre installasjoner. På grunn av gunstige støtteordninger er solceller blitt svært vanlig på taket av tyske bygninger, både husholdninger og andre bygg. I motsetning til blant annet Sverige og Tyskland hadde Norge ikke noe støttesystem for solceller før 2012. Dette endret seg når systemet med grønne sertifikater ble innført i 1.januar i et samarbeid med Sverige. Dette sertifikatsystemet skal være teknologinøytralt, det innebærer at solstrøm har krav på det samme tilskuddet som strøm fra vindkraft og vannkraft. at Norge fortsetter å gå foran når det gjelder forskning og utvikling av solceller og solfangere. at norske offentlige bygg bygget etter 2015 skal kunne benytte seg av solfangere og at mer enn 50 % av byggene kan utnytte elektrisitet fra solenergi der det er effektivt. at Norge skal satse på utdannelse innen solcelleindustri. at Norge fortsetter samarbeidet med Sverige når det kommer til sertifikatsystemet og videreutvikler dette til et globalt marked. 3.1.6 Bioenergi Bioenergi er energi som stammer fra forbrenning av materiale som tidligere har vært planter eller dyr. Jordas totale bioenergilager tilsvarer 8 ganger av vårt energibehov, bioenergi har dermed et enormt potensiale. Bioenergi omfatter ved, trepellets, skogsflis, hogstavfall, halm, torv og avfall fra treforedlingsindustri og treindustri, men man kan for eksempel også utvinne biodrivstoff fra avfall og dyrefett. Metangass fra biologisk materiale i søppelfyllinger og husdyrgjødsel kan samles opp, renses og brukes til energiformål (biogass). Så lenge det plantes nye trær eller CO2- lageret erstattes fører ikke bruk av bioenergi til nye utslipp av CO2, men et kretsløp i perfekt balanse. Vi vet av erfaring at bioenergi ikke er en uendelig ressurs. Nedhogging av eikeskogen på Sørlandet på 1600- og 1700-tallet er et eksempel. Tilsvarende press er det i dag på regnskogen i landa rundt ekvator. Store skoger som regnskogen i Kongo kalles verdens lunger. Men i store deler av verden hogges skogen ned fortere enn det plantes og det blir store utslipp av CO2. Dette er i midlertidig ikke tilfelle i Norge i dag. Den totale årlige tilveksten av biomasse i Norge er på rundt 425 TWh. Det årlige uttaket av bioenergi i Norge ligger på ca. 16-17 TWh, noe som er ca 6% av det årlige energibehovet i Norge. Beregninger viser at det nyttbare potensialet dvs. den mengden som det er teknisk, økonomisk og økologisk forsvarlig å ta ut kan dobles til 30-35 TWh per år. AUF i Oppland mener at dette er et potensiale man ikke kan la gå fra seg, når man har så stort behov for fornybar energi som man har i dag er det nødvendig å benytte seg av en større del av bioenergi-potensialet. Side 15 av 35
655 656 657 658 659 660 661 662 663 664 665 666 667 668 669 670 671 672 673 674 675 676 677 678 679 680 681 682 683 684 685 686 687 688 689 690 691 692 693 694 695 696 697 698 699 Biogass som stammer fra søppel og avfall kan brukes til blant annet fjernvarmeanlegg og som drivstoff på busser. Et av de største utfordringene menneskene står overfor er å ta i bruk et mer miljøvennlig drivstoff. Den mest utbredte formen for biodrivstoff er etanol, som fremstilles av planter med høyt innhold av sukker. I Europa er biodiesel det mest utbredte drivstoffet, noe som kan framstilles fra blant annet raps, solsikker og brukt frityrolje. Det som er ekstra positivt med biodiesel er at det kan blandes med vanlig drivstoff, noen biler kan 30 % av drivstoffet erstattes med dette. Bioenergi kan likevel ha sine baksider, da det i 2007 førte til en global matkrise. I dag forskes det på enzymer som kan bryte ned trefiber, slik at bioenergi i framtida ikke blir framstilt av matplanter. AUF i Oppland mener det er viktig å satse mer på et mer miljøvennlig drivstoff, men at det samtidig er viktig å ikke la dette gå utover matproduksjonen. Vi mener det er kunnskap og kapasitet nok til å klare å få til et mer miljøvennlig drivstoff samtidig som alle verdens mennesker får dekket sine matbehov. at Norge skal benytte seg av en større del av sitt bioenergipotensiale og innen 2020 ha økt dette med 50 %. at Norge skal satse mer på miljøvennlig drivstoff, og at all frityrolje som selges skal få et pantemerke slik at det igjen samles inn og kan brukes til biodrivstoff. at det skal forskes mer på enzymer som bryter ned trefiber slik at det sikres at bioenergi ikke kommer fra sterkt trengende matplanter. 3.2 Olje og gass Som oljenasjon må Norge nå sikte mot å bli fornybarnasjon. Fossil brensel er ingen fornybar ressurs og tiden har kommet på å omstille seg fra fossil til fornybar. Norge er i dag eksportør av klimaendringer, dette må ta slutt nå! AUF i Oppland mener Norge ikke skal åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet, og at regjeringen skal lage en nedtrappingsplan for norsk oljeindustri. Nedtrappingsplanen må starte umiddelbart, og fornybare energikilder må ta over for oljeutvinningen. De globale klimaendringene avtar ikke før vi tar drastiske grep og begynner å benytte potensialet i våre fornybare ressurser. Gasskraftverk er industrianlegg som utnytter naturgass til produksjon av elektrisk energi. Gasskraftverk fører til utslipp av miljøfiendtlige gasser om det ikke settes inn 100 % renseprosesser fra dag en. I offshore-sammenheng i Norge er enkle gassturbinverk nærmest enerådende som strømkilde. Det samlede utslipp av CO2 fra disse kraftverkene utgjør en betydelig del (om lag 18 %) av Norges totale CO2-utslipp. AUF i Oppland mener derfor at det umiddelbart bør innføres CO2 -håndtering på alle offshore gassturbinverk. For å minimalisere CO2-utslippene er det viktig at dette følges opp og at dersom full håndtering ikke følges opp må gasskraftturbinene stoppes inntil håndtering er på plass. De samme kravene skal stilles til gasskraftverk. at Norge ikke skal åpne nye områder for olje- og gassvirksomhet. Side 16 av 35
700 701 702 703 704 705 706 at regjeringen skal lage en nedtrappingsplan for norsk oljeindustri som starter umiddelbart. at det umiddelbart skal innføres CO2 -håndtering på alle offshore gassturbinverk. at det stilles krav til alle gasskraftverk om full CO2- håndtering. Dersom dette kravet er mulig å gjennomføre, men ikke gjennomføres innen et år, må de stoppes. 707 708 709 710 711 712 713 714 715 716 717 718 719 720 721 722 723 724 725 726 727 728 729 730 731 732 733 734 735 736 737 738 739 740 741 742 Kapittel 4: Vekstkritikk AUF i Oppland setter menneskelige verdier foran materiell velstand. Den materielle veksten i vestlige land må reduseres kraftig, og dette forutsetter en endring av det økonomiske systemet. Økt forbruk kan ikke være det styrende målet for samfunnet. AUF i Oppland ønsker en radikal omfordeling av goder, slik at forskjellene mellom regioner og mellom land utjevnes. Kun ved at rike land reduserer sitt forbruk betraktelig vil det være mulig å utrydde ekstrem fattigdom innenfor økologiske bærekraftige rammer. Rettferdighet innebærer også å etterlate verden i god stand for neste generasjon. 4.1 Forbruk Vi forbruker stadig mer, samtidig som økt privat forbruk ikke nødvendigvis gir økt livskvalitet. Slik situasjonen er nå, går lite av pengene vi tjener til reiser og opplevelser, mens mye går til klær, elektronikk og andre forbruksvarer. For at vi skal lykkes med utslippskutt, er en reduksjon av privat forbruk vesentlig. AUF i Oppland ønsker å legge til rette for ordninger for å ta ut lønn i form av ferie og fritid, istedenfor til privat forbruk. Da vil en større del av inntekten gå til reiser og opplevelser, og mindre til forbruksvarer. 4.2 Redusere energiforbruket Energiforbruket øker i alle ledd, både i land som Norge og som resultat av industriell utvikling i mange land og at mange flere husholdninger i land i sør får tilgang på elektrisitet. Mye av dette skyldes sløsing med strøm både i industri og blant privatpersoner. Samtidig er det viktig at alle mennesker skal ha lik mulighet til å ha tilgang på det godet som elektrisitet er. Med en endeløs eksplosiv vekst i energiforbruket i verden vil nye utfordringer oppstå, også med miljøvennlige energikilder. Det er grenser for hvor mange solcellepanel, vindmøller og andre kraftinstallasjoner, også for fornybar energi, jorden kan romme. Derfor må energisparingstiltak iverksettes i alle nivå i samfunnet. Det må innføres avgifter gjør det lønnsomt å gjennomføre tiltak for å spare energi. 4.3 6-timers arbeidsdag Sykefraværet i Norge i dag er et meget omdiskutert tema, og mange mener det er alt for høyt. AUF i Oppland mener vi må se til de bedriftene som har greid å få ned dette sykefraværet ved 6-timers arbeidsdag. Tine sin avdeling på Heimdal i Sør-Trøndelag reduserte i 2007 arbeidstiden med 20 prosent. Dette førte til et lavere sykefravær og en økning på 30 prosent i produktivitet. Side 17 av 35
743 744 745 746 747 748 749 750 AUF i Oppland vil at resten av arbeidslivet må se på Tine avd. Heimdal og resten av bedriftene med 6-timers arbeidsdag. Fagforbundets medlemmer stiller seg bak forslaget om 6-timersdagen, og tilbakemeldingene fra tidligere prosjekter er at arbeiderne føler en større frihet og får et større overskudd av kortere arbeidsdager med lik lønn som før. At det opprettes et prøveprosjekt for 6-timers arbeidsdag, med samme lønn som tidligere, med en prøveperiode på 3 år 751 752 753 754 755 756 757 758 759 760 761 762 763 764 765 766 767 768 769 770 771 772 773 774 775 776 777 778 779 780 781 782 783 Kapittel 5: Transport og infrastruktur 5.1 Infrastruktur Rundt 25 prosent av klimagassutslippene i Norge kommer fra transportsektoren. Dessuten er det transportsektoren som prosentvis øker mest i utslipp, noe som også er tilfelle på verdensbasis. Etatgruppen Klimakur 2020 mener at utslippene fra transportsektoren vil øke rundt 20 prosent innen 2030, hvis vi fortsetter som i dag. Da vil det være den sektoren som slipper ut mest klimagasser i Norge, rundt 17 millioner tonn. AUF i Oppland mener at det er viktig at Norge har en velutviklet, moderne, framtidsrettet og bred infrastruktur. Veinettet må forbedres, men vi mener at jernbane og andre kollektivtilbud må prioriteres framfor veier. Grunnen til dette er at veitransport er mye mer forurensende og også samfunnsøkonomisk mindre effektivt. Investeringer i jernbane og kollektivtilbud vil være en god innvestering for samfunnet. I Sverige regner man med at for hver krone man investerer i infrastruktur så tjener samfunnet to kroner, hvis man tenker i et perspektiv på 40 år. Det vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse kollektivt i Norge. Dette forutsetter klarere visjoner og mer langsiktige finansieringsmodeller enn det som er tilfellet i dag. For å unngå de skremmende tallene fra Klimakur 2020, mener AUF i Oppland at det er nødvendig med en stor satsning på grønn infrastruktur; tog, buss, trikk og T-bane. For å oppnå dette må vi ha ledere som tør å ta store grep og ha klare visjoner for å sikre en grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom infrastruktur. at det skal gjennomføres et løft for grønn infrastruktur hvor klimagassutslippene skal reduseres at utbygging av kollektivtransport skal skje i et høyere tempo 5.1.1 Finansiering av infrastruktur Norge er et krevende land å bygge ut infrastruktur i, derfor kreves det mye penger. AUF i Oppland mener at grønne innvesteringer i Norges infrastruktur er verdt pengene og vil være nødvendig og bra for samfunnet. Side 18 av 35
784 785 786 787 788 789 790 791 792 793 794 795 796 797 798 799 800 801 802 803 804 805 806 807 808 809 810 811 812 813 814 815 816 817 818 819 820 821 822 823 824 825 826 Det finnes en rekke planer for dette, men dagens finansieringssystem legger ikke forholdene til rette for en offensiv og fremtidsrettet politikk på dette området. Dagens modell, hvor man finansierer utbygging og vedlikehold gjennom de årlige statsbudsjettene fremmer ikke langsiktighet. Større infrastrukturprosjekter og vedlikehold vil da ofte bli nedprioritert i forhold til andre viktige formål som helse, eldreomsorg og utdanning. Et annet problem er at det er vanskelig å gjennomføre flere prosjekter samtidig. For at vi skal kunne nå målene våre er det viktig at man nettopp har muligheten for flere byggeprosjekter samtidig. For å gjøre det lettere å utbygge, planlegge og gjennomføre infrastruktur i Norge, mener AUF i Oppland at det er nødvendig at regjeringen forandrer finansieringsmodellen. Vi må se til land som Sverige og Sveits, og prøve å lære av dem, men tilpasse det til norske forhold. Det viktigste er at man legger forholdene til rette for langsiktig planlegging og utbygging av flere prosjekter samtidig. Vi mener at det er lurt å lage egne selskaper, som er statlig eid, for de store prosjektene, noe likt man gjorde ved Gardermobanen. Dette er en sikker løsning for å få gjennomført prosjektene. Når Stortinget vedtar å stifte et selskap, vedtar det arbeidsoppgaven til selskapet. Dermed vil man bli tvunget til å tilføre selskapet den mengden med penger som trengs. I tillegg til å opprette en velfungerende og effektiv måte og finansiere utbyggingen av ny infrastrukturen på er det avgjørende at staten setter av mye penger til utbygging og vedlikehold. Uten dette vil det aldri bli noen varig forbedring. at Norge skal forandre måten infrastruktur blir finansiert på. at den nye finansieringsmodellen må tilrettelegge for langsiktig tenkning og planlegging av flere store prosjekter samtidig at det i utbyggingen av lyntog og andre helhetlige prosjekter, bør det opprettes et statlig selskap etter modell av flytoget som skal ha ansvaret at staten skal sette av nok penger til utbygging og vedlikehold. Det er også viktig at staten/kommunene kommer med ekstratilskudd om det er nødvendig. 5.2 Kollektivtransport Kollektivtransport er uten tvil blant de viktigste tiltakene for å redusere dagens CO2 utslipp, og det er utrolig viktig at man ikke glemmer distriktene i denne sammenhengen. Man må tenke internasjonalt, nasjonalt og lokalt for å lykkes. For en innbygger i Oslo er det lettere å reise miljøvennlig enn det er for Ola Oppland fra Gausdal. Det er viktig å tilrettelegge for at folk kan reise kollektivt, enten det gjelder buss, tog, trikk eller t-bane. Det er også avgjørende med god samhandling mellom de forskjellige reiseformene. Side 19 av 35
827 828 829 830 831 832 833 834 835 836 837 838 839 840 841 842 843 844 845 846 847 848 849 850 851 852 853 854 855 856 857 858 859 860 861 862 863 864 865 866 867 868 869 870 at det skal være attraktivt å reise kollektivt fordi det er høy frekvens på avganger, effektiv reisetid og pålitelige avgangs- og ankomsttider at man skal få kjøpe barnebillett fram til man er 18 år. at 50% studentrabatt skal gjeninnføres at lærlinger også skal få studentrabatt 5.2.1.Tog Vi må sørge for at man i størst mulig grad benytter jernbanenettet, framfor bil og fly, når det gjelder transport av varer og mennesker. Da blir transporten mest mulig miljøvennlig. Men for at man skal kunne gi et ordentlig tilbud må man sørge for at man har et velutviklet og godt fungerende jernbanenett. AUF i Oppland mener at dagens jernbanenett er for dårlig og at man må gjennomfører omfattende tiltak for å sikre en grønnere transport. Det eneste miljøvennlige alternativet istedenfor fly og bil på langfrakt av mennesker og varer, er per dags dato, tog. For at folk skal velge å ta toget i stede for å fly eller kjøre bil, må tilbudet være sikkert, økonomisk lønnsomt og effektivt. Derfor må man sørge for at togene går ofte, at de er presise og raske, og at det ikke er for dyrt. Jernbanenettet er nesten uten unntak bygget ut med enkeltspor, og mange steder er togsettet for dårlig. Dette gjør at kapasiteten blir mindre, og at hastigheten på togene blir lavere enn det som egentlig er mulig. Derfor mener AUF i Oppland at man må pusse opp og bygge ut jernbanenettet rundt tettsteder. Dette må prioriteres foran utbygging av veier, fordi det både er mer miljøvennlig med tog og fordi det kreves mindre naturinngrep. For å gjøre togene mest mulig miljøvennlige, og dessuten effektivisere dem ytterligere, mener AUF i Oppland at alle tog i Norge skal være drevet av elektrisitet. Man må bytte ut de togene som er drevet av diesel, fordi disse forurenser mye. Vi vil erstatte alle tog som er drevet på fossile brennstoff med fornybar energi i form av elektrisitet. I første omgang skal jernbanenettet fornyes ut og utvides, mens det også er viktig at togene oppgraderes. Vi må holde togsettene oppdatert. På lik linje med de fleste andre offentlige tilbud, mener AUF i Oppland at tilbudet og tog bør gis til flest mulig i Norge. I dag går ikke jernbanen lengre enn til Bodø. Vi mener at man på sikt må videreføre jernbanenettet til Tromsø, slik at man i større grad inkluderer Nord-Norge i jernbanenettverket. For at utbyggingen av jernbanen skal være et tilbud til flest mulig, mener AUF i Oppland at jernbanen skal være drevet av det offentlige. Det er viktig og ikke glemme distriktene i utbyggingen av nye toglinjer. Hvis man samtidig kan være økonomisk er det best. Derfor mener vi også at Valdresbanen som går ifra Eina til Fagernes bør pusses opp, bygges ut og gjenåpnes. Det er også avgjørende for å ha et godt kollektivtilbud i Oppland at vi bygger ut Gjøvikbanen til Lillehammer, slik at den flettes på Dovrebanen. Side 20 av 35