Innkalling til styremøte i Helgeland Regionråd Sted; Blårommet og hurtigruta MS Nordkapp Tidspunkt 18.mai 2017 kl. 11.30 Blårommet Kl. 12:30 hurtigruta MS Nordkapp Ankomst Trondheim 19.mai kl. 06:30 FUNKSJ TLF.NR Påmeldt Tilstede Avbud Jann Arne Løvdahl Leder 958 61 447 1 Per Pedersen Nestleder 993 07 504 1 Arnt Frode Jensen Medl. 995 41 958 1 Olav Terje Hoff Medl. 416 23 880 John-Erik Johansen Medl. 976 51 888 1 Ivan Haugland Medl. 481 53 349 1 Bård Anders Langø 958 61 447 1 Thore Hopperstad Rådmann 1 Morten Sandbakken 1 Britt Jonassen 1 Børge Toft 1 Erlend Eriksen 90521571 1 Kitt Grønningsæter 99110 650 1 Tor-Henning Jørgensen (1) Yngve Skei Opposisjonsledere Magnar Johnsen 1 Bjørn Larsen 1 Stig Tore Skogsholm 1 Yngve Magnussen 1 Anita Tustervatn Johannes Bøe Maria Turmo Hatten Fylkesting rep. 478 98 527 1 Stig Tore Skogsholm 917 13 303 Ingeborg Haug Steinholt 1 Richard Dagsvik 959 22 676 1 Bjørn Ivar Lamo Grane kommune 1 Tone Larsen 1 Tor Stabbforsmo Sissel Hesjedal Adm. regionrådet 1 Odd Eriksen 1 SAKLISTE: 0033/17 Godkjenning av innkalling og sakliste. 1
0034/17 Godkjenning av referat fra styremøtet den 6. og 7.mars Alstahaug kommune (Utsendt tidligere) Vedtak. 035/17 Innkomne brev og referatsaker 036/17 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid 037/17 Helgeland Regionråds vedtekter oppstart av arbeidet iht endringer 038/17 Regionalt næringsfond- søknad Vedtak. 039/17 Årsmelding Helgeland Regionråd. 040/17 Møteplan andre halvdel 2017 041/17 Planlegging ordførermøte høsten 2017 042/17 Møte med fylkesrådet den 22.juni 2017 forberedelse av saker. 043/17 Drøfting av flyrutene etter 1.april 2017. 044/17 Planlegging av gjennomføringen av høring Utredning om fremtidige fergeog hurtigbåttilbud i Nordland. 045/17 Etablering av regionalt politiråd 046/17 Samordningsmøte - interkommunale samarbeidsorgana. 047/17 Høringsbrev - Nordland fylkeskommune -Planprogram for regional plan for landbruk 048/17 Høring: Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom 049/17 Eventuelt. Med vennlig hilsen 2
Jann Arne Løvdal Styreleder Sissel Hesjedal Dagligleder Sign Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 35/2017 Innkomne brev og referatsaker 02.03.2017 Leirfjord kommune k-sak 5/17 Særskatt på vannkraft Melding om vedtak Samarb.part Å skape en 27.04.2017 Leirfjord kommune attraktiv inkluderende og bærekraftig region Melding om vedtak Samarb.part Å skape en 21.04.2017 Herøy kommune attraktiv inkluderende og bærekraftig region Melding om vedtak Samarb.part Å skape en 27.04.2017 Træna kommune attraktiv inkluderende og bærekraftig region Tilbakemelding Samarb.part Å skape en attraktiv 10.04.2017 Færøyvågen AS inkluderende og bærekraftig region Tilbakemelding Samarb.part Å skape en attraktiv 21.04.2017 Dønna Havfiske AS inkluderende og bærekraftig region Tilbakemelding Samarb.part Å skape en attraktiv 03.03.2017 Marine Harvest AS inkluderende og bærekraftig region 30.03.2017 Kommunekraft Regional forv. Av konsesjonskraft i Nordland 10.04.2017 Nfk Kvittering innsendt høring RTP 15.02.2017 Nfk Tilskudd til HEVA -2017 04.04.2017 Fiskeridirektoratet Høringsuttalelse Træna kommune-arealplan Høringsuttalelse Forslag marin verneplan Vistenfjorden, Nordfjorden, Karlsøyfjorden og 04.04.2017 Fiskeridirektoratet Kaldvågfjorden - Innhavet i Nordland fylkes Regionrådet referer bare de sakene der regionrådet er direkte mottaker, ikke info skriv osv. Innstilling: Innkomne skriv og referatsaker blir tatt til orientering. 3
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 36/2017 Orienteringer Helgeland Regionråd: Prosjekt, presentasjoner og planarbeid. Det er svært viktig at styret i Helgeland Regionråd til enhver tid er oppdatert om arbeidet i de ulike prosjekt og planer som pågår. Dette vil bli satt på dagsorden på hvert styremøte, og de valgte representanter vil orientere fra plan, prosjektarbeidet og utvalg som de deltar i. Innstilling: Orienteringen blir tatt til etterretning. Oversikt over prosjekt og planarbeid og representasjonen som pågår innen Helgeland Regionråd: Kort orienteringer: Offshore Nordland olje- og gasskonferansen i Sandenssjøen Arbeidet med å få på plass ny programkomiteen er godt i gang. Prosjektkomité er: Kjell Magne Tysnes, plassansvarlig Sandnessjøen, Statoil Eivind Thorbjørnsen, daglig leder Sandnessjøen, BP Norge Geir Seljeseth, Rådgiver / samfunnskontakt, Norsk Olje og gass Kjell Giæver, leder hovedkontoret i Bodø, Petro Arctic Andreas Inselseth, prosjektleder, Olje- og gassklynge Helgeland Mariann Kristin Bakken, Seniorrådgiver, Næring og regional utvikling Nordland fylkeskommune Bård Anders Langø, ordfører i Alstahaug kommune Sissel Hesjedal, daglig leder Helgeland Regionråd Merknader: Invitasjonen er sendt ut. Dato for konferansen er 7-8 juni 2017 Helgeland Regionråd - Vannregionutvalget (VRU) Ivan Haugland, representerer HR, vara er Jann Arne Løvdahl (HR sak 17/16) Merknad: Helgeland Regionråd vedtak sak 91/11 Kystplan Helgeland oppstart av prosjekt Styret: Arnt Frode Jensen, ordfører i Herøy Kommune 4
André Møller, ordfører i Vega Kommune, leder Arnt Olsen, Fiskeridirektoratet, Brønnøysund Carl Einar Isaksen, ordfører i Lurøy Marit Bærøe, Fiskeri- og havbruksnæringens Landsforening, Tromsø Jostein Angell, Nordland Fylkeskommune, Bodø Observatører: Arnljot Arntsen, regionrådesleder Sør-Helgeland Regionråd, Sissel Hesjedal, regionrådesleder Helgeland Regionråd, Arne Langset, regionrådesleder Indre Merknad: Brønnøy kommune har trukket seg fra Kystplan Helgeland. Fellesordførermøte på Helgeland. Ordførerne har bestemt at det skal gjennomføres 2 til 3 møter hvert år. Merknader: Det er ble gjennomført ordførermøtet den 29.mars kl.09:00-11:00 i Sandnessjøen. Helgeland Regionråd har ansvar for nest ordførermøtet ( se egen sak). Vekst og utvikling på Helgeland: Det er etablert nytt prosjektstyre; Jann Arne Løvdahl leder, Bård Anders Langø, Arnt Frode Jensen, Odd-Rikard Wik-Iversen, Jan-Ivar Myrflott, Kjell Magne Tysnes. Merknader: Prosjektet avsluttes når en har fått revidert regnskapet og sendt sluttrapport. Jernbaneforum Nordland. Jernbaneforumet ble reetablert i sist periode. Det er medlemmer fra alle jernbane kommunene + en representant fra hvert regionråd. Helgeland Regionråd har valgt Sissel Hesjedal som sin representant med Jann-Arne Løvdahl som vara. Merknader: Sissel Hesjedal deltok på den 15. Jernbaneforum i Oslo 21.mars «tema -fremtidens jernbane». Medlemsmøte den 20 april er flyttet til 10.mai. Saksliste: Nye vedtekter JBFN NTP, oppsummering fra medlemmene. Orientering Bodø kommune Utredning av framtidens brann- og redningstjenester i Nordland Børge Toft er valgt fra Helgeland Regionråd. Merknader; Helgeland Regionråd har sendt brev til Nordland fylkeskommune og etterspurt status i prosjektet pr. 23.01.2017. Vi har ikke mottatt svar. Nærpoliti reformen Sekretariatet har sendt brev til politimesterne, og spurt om muligheten til å delta på møte i regionrådet for å orienter om konsekvensene og praktisk gjennomføring av nærpolitireformen. Politimesteren har svara at det er for tidlig, men at det vil komma med mer informasjon seinere. Skape en attraktiv, inkluderende og bærekraftige region gjennom bedre tilgjengelighet - fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug. 025/17 5
Styret i Helgeland Regionråd vedtar å ta prosjektansvaret for prosjektet; Skape en attraktiv, inkluderende og bærekraftige region gjennom bedre tilgjengelighet - fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug. Det etableres en arbeidsgruppen med mandat å få på plass samarbeidspartnere /eier til prosjektet. Gruppen deltakere er Børge Toft, Thore Henning Jørgensen og Sissel Hesjedal Gruppen har gjennomført et møtet, og det er sendt ut forespørsel til kommuner og næringsliv vedr. deltakelse i prosjektet. Det er mottatt svar fra; Træna kommune, som stiller seg positive til prosjektet, men sier nei til å bevilge kr.30 000,- fordelt over 2 år. Herøy kommune vedtar å gå inn som samarbeidspart i prosjektet og bevilger til sammen kr. 175 000,- fordelt på 2018 og 2019. Leirfjord vedtar å gå inn som samarbeidspart i prosjektet og bevilger til sammen kr. 100 000,- fordelt på 2018 og 2019. Det er ikke mottatt tilbakemelding fra kommunene Vefsn, Alstahaug og Dønna. Færøyvågen A.s. bevilger kr. 30 000, fordelt på 2017,2018 og 2018. Marine Harvest bevilger kr 450 000,- over 3 år. Fordelingen blir da kr 300 000,- første året, kr 75 000,-andre og tredje året av for prosjektet. Betingelsen for å bidra med skissert beløp, er at Herøy, Dønna og Alstahaug kommune slutter seg til prosjektet. Dønna Havfiske AS ønsker ikke å støtte prosjektet. Det er søkt Nfk om kr. 450 000,- Det budsjettert med kr.200 000,- fra regionalnæringsfond (se egen sak). 6
Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Sak nr.: 37/2017 Helgeland Regionråds vedtekter - Endringer Vedtektene til Helgeland Regionråd må endres når enkelt kommuner melder seg ut eller nye kommer til eller at det er behov eller ønske om endringer. Vedtektene er ikke gjeldende før de har vært behandlet i medlemskommunene. Innstilling: Helgeland Regionråd slutter seg til de endinger som lagt frem. Endelig forslag til nye vedtekter for Helgeland Regionråd legges frem til behandling på årsmøtet i juni 2017. Saksframlegg: Viser til regionrådets behandling i sak 21 17 den 6. 7. mars i år og følgende vedtak; «Helgeland Regionråd arbeider videre med vedtektene. Vedtekten må tydelige gjøres. Nytt utkast blir frem i møte i 18.mai Endelig forslag til nye vedtekter for Helgeland Regionråd legges frem til behandling på årsmøtet i 26.juni 2017.» Sør-Helgeland Regionråd, Helgeland Regionråd og Indre-Helgeland Regionråd har over noe tid drøftet muligheten for å slå sammen disse tre regionrådene til ett regionråd. Denne prosessen er nå avsluttet og konklusjonen ble at regionen fortsetter strukturen med tre regionråd. Helgeland Regionråd har satt i gang arbeidet med egen organisasjon; hvordan utvikle arbeidsformen slik at denne bidrar til sterkere vekst og utvikling i regionen og for den enkelte kommune. Det interkommunale samarbeidet skal ha et regionalt utviklingsperspektiv og komme innbyggerne, næringsliv og andre til gode. I dette arbeidet har regionrådet leid en prosessleder som skal bistå i framdriften mot en sterkere og dynamisk organisasjon. Som del av denne prosessen har behovet for å vurdere regionrådets vedtekter blitt synliggjort. Den viktigste føringen i dette arbeidet har vært å vurdere vedtakskompetansen. Det er viktig å understreke at regionrådet ikke skal være et fjerde forvaltningsnivå. Helgeland Regionråd skal fortsatt være ett politisk samarbeidsorgan for medlemskommunene. Administrasjon har vurdert Helgeland Regionråds organisasjons- og arbeidsform sammenliknet med andre regionråd. Det er stor variasjon i hvordan kommunene har valgt å organisere sitt regionalpolitiske samarbeid. Noen kommuner legger større og flere oppgaver til regionrådene, jfr. Salten og Vesterålen Regionråd. Andre velger å gi regionrådene mindre betydning. 7
Salten Regionråd er et samarbeidsorgan organisert i hht kommunelovens 27. Regionrådet består av 9 kommuner, i tillegg har Rødøy søkt om deltakelse. Kommunene har samlet ca 80 000 innbyggere. Rådets sammensetning består i 18 ordinære medlemmer, ordfører og opposisjonsleder i hver kommune. I tillegg møter administrasjonssjef med tale og forslagsrett. Rådet har også et arbeidsutvalg bestående av 5 medlemmer og 2 varamedlemmer. I regionrådet har de folkevalgte medlemmene stemmerett og minst 6 av kommunene må være tilstede for at rådet skal være vedtaksført. Vedtak gjøres med alminnelig flertall. Sekretariatet har 3 fast ansatte pluss 1 prosjektleder (samferdsel). I tillegg er Salten Friluftsråd, Salten Kultursamarbeid og Felles Ansvar i Salten etablert som permanente tiltak under Salten Regionråd. Vesterålen Regionråd er et fellesorgan for kommunene i Vesterålen 6 kommuner. Samlet befolkning er ca. 32 500 innbyggere. Rådet er organisert i hht kommunelovens 27. Rådet består av 24 representanter, 4 representanter fra hver av eierkommunene. Ordfører og varaordfører skal være representanter pluss 2 som oppnevnes fra kommunestyret og medlem i formannskapet. Krav om 50/50 prosent kjønnsbalanse. Ordførerne i regionen utgjør arbeidsutvalget med varaordførerne som varamedlemmer. Minst 16 medlemmer må være tilstede før møtet er lovlig satt og vedtak gjøres med minst 16 stemmer. (2/3 flertall) Sekretariatet har faste ansatte. Vesterålen Regionråd er organisert i flere avdelinger; Vesterålen Regionråd med underliggende avdelinger Kultursamarbeidet i Vesterålen, Regionalt kontor for kompetanseutvikling (RKK), Vesterålen Reiseliv. Samlet har Helgeland Regionråds deltakende kommuner en befolkning bestående 28 100 innbyggere. Rødøy Kommune har varslet at de søker deltakelse i Salten Regionråd. Grane Kommune har søkt om deltakelse i Helgeland Regionråd. Disse endringene vil kunne bli gjeldende fra 01.01.2018. Helgeland Regionråd er på lik linje med mange samarbeidsråd et konsensus utvalg. Det er både positive og negative sider med denne typen utvalg. Viktige saker kan bli lagt vekk dersom ikke alle kommunene er enige. Medlemskommunene i Helgeland Regionråd sokner til 3 byer, 3 flyplasser, 3 sykehus og 3 videregående skoler. Dette fører til at det i mange saker er en utfordring å gjøre prioriteringer. I flere anledninger er konsensus regelen tatt opp som en utfordring, selv om det i vedtektene finnes åpning for at enkelt kommuner kan reservere seg. I vedtektene til Helgeland Regionråd IKS er det gitt åpning for at regionrådet kan arbeide med enkelt saker for en eller flere kommuner. I Helgeland Regionråds vedtekter; 10 Vedtak gjøres etter prinsippet om konsensus (enstemmighet). Dersom det konstateres uenighet i en sak, kan allikevel mindretallet akseptere at saken avgjøres med vanlig flertall. Erfaringsmessig er denne muligheten lite brukt. Dette har ført til at det i flere tilfeller går parallelle prosesser i enkelt saker, og at felles samarbeidstiltak blir etablert utenfor regionrådet. Dersom en skal gå bort i fra konsensus utvalg må en likevel etterstrebe å komme til enighet. Skal vi oppnå tillitt ute må en ha samhold innad. Kommuneloven gir ikke åpning for at regionrådet eller styret gjennom flertallsvedtak forplikter medlemskommunene i slikt interkommunalt samarbeid. Dette betyr at saker som har økonomiske eller andre konsekvenser må også behandles i den enkelte kommune. Når det gjelder vedtaksføring er det ulik praksis; konsensus, alminnelig flertall eller kvalifisert flertall. Se note 1. Begrunnelsen for å fravike prinsippet om konsensus er ofte å unngå at 8
enkeltkommuner blokkerer det regionalpolitiske arbeidet og initiativ. For Helgeland Regionråd foreslås absolutt flertall som er en mykere form for kvalifisert flertall. Administrasjonen har fokus på organisasjonsstrukturen og mener styret bør brukes mer aktivt. Dette vil bidra til at eierne er mer «på» og aktuelle saker gis en raskere regionalpolitisk stemme. I det offentlige rom er kjønnsbalansen i organisasjoners styrende organer viktig. Vesterålen Regionråd har vedtektsfestet 50/50 % kjønnsbalanse. Administrasjonen legger her ingen føringer til vedtak men mener dette bør vurderes i tilknytning til disse vedtektsendringene. Endringene i vedtektene er gjort for å gjøre organisasjonen mer dynamisk, for raskere å gripe samfunnsmessige endringer og legge til rette for sterkere politisk påvirkning. Det blir derfor lagt frem endringer iht til gjennomføring av styremøter og rådsmøter. Administrasjonen foreslår følgende endringer/justeringer i vedtektene. Endringene er markert med rødt. VEDTEKTER HELGELAND REGIONRÅD (2012) Organisasjonsform 1. Helgeland Regionråd er et politisk samarbeidsorgan for kommunene Alstahaug, Dønna, Herøy, Leirfjord, (Rødøy)Træna, Vefsn og Grane 2. Helgeland Regionråd skal ikke drive økonomisk forvaltning og skal ikke iverksette tiltak som forplikter medlemmer eller andre økonomisk. Rådet skal ikke ha egen administrasjon og budsjett. Administrasjon, økonomisk forvaltning og sekretariats tjenester skal ivaretas av Helgeland Regionråd IKS etter egen avtale. Det økonomiske oppgjøret skal skje direkte mellom medlemskommunene og Helgeland Regionråd IKS. 3. Utmelding kan skje med en oppsigelsestid på et år med virkning fra kommende 31.12. 4. Til regionrådet, (som sammen skal bestå av 14 representanter), velger hver medlemskommune 2 representanter med personlige vararepresentanter. Ordføreren inngår som den ene av representantene fra hver kommune. Rådsmedlemmenes funksjonstid skal være 4 år og sammenfalle med kommunevalgperioden. Regionrådet har minimum 3 møter i året, der ett blir lagt til årsmøtet. Dersom verken medlem eller vararepresentant kan møte i regionrådets møter kan ordfører utstede fullmakt til en annen representant til å representere kommunen under slike møter. Administrasjonssjefene i medlemskommunene kan delta i regionrådets møter og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det samme gjelder fylkestingsrepresentantene fra medlemskommunene. 5. Rådet holder ordinært årsmøte hvert år innen utgangen av juni. I de årene det er kommunevalg avholdes ordinært årsmøte innen utgangen av november. 9
Ekstraordinært årsmøte kan innkalles når rådets leder eller 4 av de andre deltagende kommuner forlanger det. Årsmøtet skal hvert år velge: a. Leder b. Nestleder c. Valgkomite på 3 medlemmer Leder og nestleder velges blant medlemmene. Valgkomite velges etter innstilling fra styret. På årsmøtet framlegges årsberetning for siste arbeidsår. Videre framlegges en plan for arbeidet for kommende år. Denne planen skal også fastlegge rammen for det administrative arbeidet/sekretariattjenestene som Helgeland Regionråd IKS skal utføres for Helgeland Regionråd. Administrasjonssjefene i medlemskommunene kan delta i regionrådet årsmøter og har tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det samme gjelder fylkestingsrepresentantene fra medlemskommunene. 6. (Ordførerne i regionen utgjør rådets styre. Ordførerens vararepresentant er varaordfører i den enkelte kommune). Regionrådets styre består av ordførerne i medlemskommunene. Dersom verken ordfører eller vararepresentant kan møte i regionrådets møter kan ordfører utstede fullmakt til en annen representant til å representere kommunen under slike møter. 7. (Administrasjonssjefene i de tilknyttede kommunene kan delta på regionrådets og styrets møter og har da tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett. Det samme gjelder representanter fra Nordland Fylkeskommune). Leder i rådmannsutvalget møter i styret med tale og forslagsrett Sekretariat/saksbehandler fra Helgeland Regionråd IKS skal møte i styrets møter med tale og forslagsrett, men ikke stemmerett. 8. I rådets og styrets møter føres protokoll hvor alle saker og vedtak føres inn. I rådets møter må minst 9 medlemmer møte for at gyldig vedtak kan gjøres. I styret må leder eller nestleder og minst 3 medlemmer være til stede før møtet settes. 9. (Vedtak gjøres etter prinsippet om konsensus (enstemmighet). Dersom det konstateres uenighet i en sak, kan allikevel mindretallet akseptere at saken avgjøres med vanlig flertall) Vedtak om regionalpolitiske prosesser gjøres imidlertid med absolutt flertall. (Ved votering legges regionrådets fulltallige sammensetning til grunn). De regionalpolitiske prosessene skal bygge på prinsippet om omforente løsninger. Virkefelt 10
10. Regionrådet skal ta stilling til overordnede politiske spørsmål som berører regionen og skal drive påvirkningsarbeid overfor fylkeskommunen, departement, storting og andre for å sikre medlemskommunenes interesser. 11. Regionrådet skal behandle alle saker som meldes inn av medlemskommunene eller andre i regionen, og sørge for størst mulig regional tilslutning og drive påvirkning mot beslutningstakere for å finne tjenlige løsninger for enkelt kommuner og/eller hele regionen. 12. Etter anmodning, eller på eget initiativ, kan regionrådet, når det finner det naturlig, avgi uttalelser og fungere som rådgivende organ i saker av regional karakter. 13. Regionrådet skal når de finner det hensiktsmessig ta initiativ til fellesløsning av oppgaver/tjenester i regionen. Et prioritert område er initiativ til utviklingsarbeid som direkte og indirekte kan bidra til å styrke eksisterende næringsliv og/eller utvikle nye arbeidsplasser. Gjennomføring av oppgaver som krever økonomiske disposisjoner gjøres av Helgeland Regionråd IKS etter avtale med kommunene, grupper av kommuner eller enkelt kommuner. Økonomi 14. Helgeland Regionråd skal ikke gjennomføre økonomiske disposisjoner og skal ikke avlegge regnskap. 15. Oppgaver som krever økonomiske disposisjoner, herunder sekretariats tjenester og andre administrative oppgaver, gjennomføres av Helgeland Regionråd IKS etter egen avtale og de økonomiske oppgjørene gjøres gjennom egen avtale mellom Helgeland Regionråd IKS og kommunene. 16. Årsmøtet fastlegger gjennom aktivitetsplanen omfanget av sekretariatsfunksjoner og administrative funksjoner og framlegger forslag til Helgeland Regionråd IKS til kostnadsfordeling mellom kommunene. Grunnprinsippet er fordeling etter folketall i kommunene. Endring av vedtekter 17. Disse vedtekter trer i kraft fra det tidspunkt de deltagende kommuner bestemmer. 18. Endringer av vedtektene kan bare foretas av ordinært årsmøte og krever at minst 2/3 av de møtende representanter stemmer for endringene. Endringene må godkjennes av deltagende kommuner. Note 1) Simpelt flertall oppnås i en forsamling dersom ett forslag får flere stemmer enn andre, men mindre enn 50% av de avgitte stemmer. 11
Simpelt flertall brukes om en situasjon der en voterer mellom tre eller flere alternativer, der en lar saken bli avgjort av det forslag som får flest stemmer, uten å gjennomføre flere voteringsrunder der de som har stemt på forslag som har falt får anledning til å stemme subsidiært. Dette er imidlertid relativt uvanlig. Simpelt flertall brukes ofte feilaktig i sammenhenger der Alminnelig flertall er korrekt. Sannsynlig årsak til dette er at Alminnelig flertall er synonymt med "simple majority" på engelsk. "Simple" må i denne sammenheng oversettes med enkelt og ikke simpelt. Alminnelig flertall er et flertall (mer enn 50 %) av de avgitte stemmer i en votering. I demokratiske forsamlinger avgjøres de aller fleste saker ved alminnelig flertall. Noen saker krever imidlertid kvalifisert flertall. Aksjeloven krever alminnelig flertall for å gjøre vedtak på en generalforsamling. [2] I noen forsamlinger (eksempelvis Stortinget) kreves dog at minst halvparten av de stemmeberettigede må være til stede og delta i voteringen. En må i slike tilfeller altså ha både flertall av de avgitte stemmer, og et flertall av de stemmeberettigede (eksempelvis over halvparten av stortingsrepresentantene) må delta i voteringen. Uttrykket rent flertall skriver seg fra 1961. Arbeiderpartiet hadde hatt flertallet av stortingsrepresentantene siden 1945, men ved stortingsvalget i 1961 mistet partiet dette flertallet, da SV kom inn med to stortingsrepresentanter. Ettersom SV sto til venstre for Arbeiderpartiet var det imidlertid ikke flertall for noen ny regjering, da opposisjonen besto av partier som sto til høyre for Arbeiderpartiet. Venstre, KrF, Senterpartiet og Høyre. (Dette var før etableringen av Fremskrittspartiet.) Etter dette ble det vanlig å si at Arbeiderpartiet hadde mistet sitt rene flertall, men fått et urent flertall bestående av SV og Arbeiderpartiet til sammen. Uttrykket «rent flertall» er derfor nettopp egnet til å presisere en situasjon der noen har flertall alene og ikke sammen med andre. «Rent flertall» beskriver en situasjon der et parti eller en gruppe alene har flertall i en forsamling, og ikke er avhengig av å alliere seg med andre. I mediene er det blitt vanlig å bruke begrepet på en feilaktig og meningsløs måte. Formuleringer av typen «... har rent flertall sammen med...» gir ingen mening. I slike tilfeller er det mer korrekt å si «... har flertall sammen med...». Kvalifisert flertall oppnås i en forsamling dersom en på forhånd tallfestet majoritet i en forsamling stemmer for noe. Det kvalifiserte flertallet er vanligvis 2/3 hvis ikke annet er spesifisert, men kan også være 3/4 eller 9/10. Dersom det nødvendige flertallet bare er mer enn 50 % av de avgitte stemmene kalles dette alminnelig flertall. I aksjelovens 5-19 er kvalifisert flertall minst 90 % av aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Grunnlovsendringer i Norge krever kvalifisert flertall på 2/3, og ved suverenitetsavståelse kreves 3/4 flertall samt at 2/3 av stortingsrepresentantene er til stede. Begrepet kvalifisert flertall kan brukes om alle krav til en majoritet som er mer vidtgående enn kravet til alminnelig flertall. Ved folkeavstemninger i Sveits er det eksempelvis krav om at det skal være et flertall for en sak i hele befolkningen samtidig med at det kreves at det også er flertall for saken i et flertall av landets kantoner (fylker). Slik kan det også være i organisasjoner. Det kan da være krav om flertall i blant de avgitte stemmer i en uravstemning, samtidig som det kreves flertall for saken i et flertall av organisasjonsleddene. I Hellas velges presidenten med kvalifisert flertall av nasjonalforsamlingen. Kvalifisert flertall kreves gjerne i saker som er av stor betydning for en organisasjon, eksempelvis endringer i vedtekter og forretningsorden, eller utvidelse eller nedleggelse av en organisasjon. Avholdende eller blanke stemmer telles normalt ikke, hvis ikke annet er angitt i organisasjonens vedtekter. 12
Abosolutt flertall er en variant av kvalifisert flertall der en forutsetter at et flertall av alle de stemmeberettigede i en sak avgir sammenfallende stemmer ved en avstemning. Absolutt flertall skiller seg fra prinsippene alminnelig flertall (flertall av de avgitte stemmer) og simpelt flertall (forslaget med flest stemmer vinner). Krav om absolutt flertall brukes i flere land i forbindelse med oppnevning av regjering eller mistillit. I Sverige og Portugal må et absolutt flertall stemme mot et forslag til ny regjering for å stoppe det, mens Tyskland, Polen, Spania og Ungarn er land der regjeringen må ha absolutt flertall for å tiltre. (Investitur.) I Norge er det stemmeplikt i Stortinget, så alminnelig flertall og absolutt flertall blir i realiteten det samme. Krav om absolutt flertall kan forekomme i forsamlinger når det er snakk om vedtektsendringer, og vil eksempelvis kunne hindre at det foretas kupp i en forsamling der et stort antall representanter er midlertidig fraværende. Absolutt flertall kan være en moderat og nyttig form for kvalifisert flertall i forsamlinger der alle stemmeberettigede møter eller bør møte. En av ulempene ved krav om "absolutt flertall" ved folkeavstemninger er at ikke avgitte stemmer i praksis tilfaller mindretallet. Samtidig kan absolutt flertall også vurderes som et mindre strengt krav til kvalifisert flertall enn for eksempel krav om 2/3 eller 3/4 flertall. 13
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 38/2017 Regionalt næringsfond Helgeland Regionråd har mottatt kr. 603 998,- til regionalt næringsfond. Innstilling: Saken blir lagt frem uten innstilling. Saksfremstilling: Helgeland regionråd sak 006/1 -vedtak: Helgeland Regionråd vedtar følgende prosess for, og bruk av bevilget restmidler RDA og fra statsbudsjettets kap. 551 post 60 S. til sammen inntil kr 603 998,- Følgende kriterier legges til grunn: EØS-reglementet legges til grunn (ikke konkurransevridende). - Bruk av midlene skal ha et regionalt perspektiv. - Midlene kan ikke brukes til lovpålagte oppgaver. - Midlene kan ikke brukes til fysiske investeringer. - Det kan bevilges inntil 50% av godkjente kostnader til det enkelte prosjekt. - Midlene kan ikke brukes til prosjekter som allerede er igangsatt. - En vil prioritere bruk av midlene der dette kan utløse andre virkemidler. - EØS-reglementet legges til grunn (ikke konkurransevridende). - Prioriteringer i regionale planer skal gjenspeiles i bruken av de regionale næringsfondene. Styret i Helgeland Regionråd er beslutningsmyndighet, og godkjenner prosjekt og bevilger midlene. Det er komme inn 3 forslag til prosjekt. Prosjekt 1. Skape en attraktiv, inkluderende og bærekraftige region gjennom bedre tilgjengelighet - fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug. Dette er ett prosjekt som styret i HR har vedtatt. Budsjett 2017 2018 2019 Sum Administrasjon og kontorhold 30 000 30 000 30 000 90 000 Dialogmøter/oppfølging 125 000 280 000 405 000 Prosjektledelse/koordinering 50 000 50 000 50 000 150 000 14
Prosjektstyre/arbeidsgrupper 70 000 60 000 60 000 190 000 Reisekostnader 75 000 100 000 100 000 275 000 Utredninger/konsulenter 900 000 300 000 50 000 1 250 000 Sum 1 125 000 665 000 570 000 2 360 000 Finansiering Helgeland Regionråd 200 000 80 000 35 000 315 000 Kommunene 75 000 435 000 435 000 945 000 Nordland fylkeskommune 450 000 450 000 Næringsliv/bedrifter 400 000 150 000 100 000 650 000 Sum 1 125 000 665 000 570 000 2 360 000 Det blir søkt om kr. 200 000, -, resten er eget arbeid/resurser. Prosjekt 2. Rødøy kommune har sendt inn prosjektet «Digital hverdag her og nå» Tiltak Kostnadsanslag kr Streaming politiske møter 100 000,- Elektroniske søknadskjema 30 000,- edialog/esignatur 10 000,- Videreutvikling av hjemmesiden 50 000,- Utvikling av universalutforming profil 30 000,- Sum 220 000,- Dette prosjektet kommer ikke inn under vedtatte retningslinjer. Prosjekt 3. Ytre Helgeland produsentlag har foreslått forprosjekt Økt verdiskaping i saueholdet Budsjett 2017 Administrasjon og kontorhold 10 000 Dialogmøter - rekruttering 35 000 Prosjektstyre/arbeidsgrupper 5 000 Studietur /fagmøter 80 000 Arbeidsmøter 20 000 Møte med In, Nfk 10 000 Formidling 10 000 Søknad hovedprosjekt 30 000 Sum 200 000 Finansiering Helgeland Regionråd 100 000 Næringen/egenandel 100 000 I følge siste søknadsrunde ved produksjonstilskudd var det sterk økning av antall VF. Sau i Herøy og Dønna. Herøy: 1566 stk. vinterfôra sau, fordelt på 20 sauebruk Dønna: 1873 stk. vinterfôra sau, fordelt på 27 sauebruk Det søkes om kr.100 000,- til forprosjektet. 15
Det vil bli laget prosjektplan for hvert enkelt prosjekt etter att styret i HR har behandlet saken, og prosjektene vil da få saksnummer gjennom RF 1350. Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 39/2017 Årsmelding Helgeland Regionråd. Årsmeldingen for Helgeland Regionråd i 2016 blir framlagt for godkjenning, se vedlegg. Innstilling: Styret godkjenner den fremlagte årsmeldingen til Helgeland Regionråd 2016. Saksfremstilling: Styret i Helgeland Regionråd skal godkjenne årsmeldingen til regionrådet før den behandles i årsmøte den 26.juni 2017. 16
Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedato v Styret MS Finnmarken 18.mai 2017 Sak nr.: 40/17 Møteplan for andre halvår 2017 Helgeland Regionråd har rundt 6 styremøter pr år + årsmøtet. Innstilling: Møteplan for Helgeland Regionråd høsten 2017 Torsdag 14. og fredag 15. september, Dønna. Torsdag 09. og fredag 10. november, Mosjøen Saksfremstilling: Det er gjennomført 3 styremøter i fyrste halv i 2017. Helgeland Regionråd har ansvaret felles ordførermøte dette halvåret. Agenda Nord-Norge er mandag 13. og tirsdag 14. november 2017 - Mo i Rana. Fylkestingets møteplan høst 2017: Møtestart 09.oktober - kl.09:00 Radisson BLU Hotel, Bodø Møtestart 04.desember -kl.09:00 Radisson BLU Hotel, Bodø KS: 01. sep. Nordland: Rådmannsutvalget 06.sep Nordland: Fylkesstyret 16. okt. Nordland, Høstkonferansen 2017 17
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 41/2017 Planlegging av felles ordførermøte andre halvdel av 2017 Helgeland Regionråds har ansvar for å legge til rette for neste fellesordførermøte på Helgeland. Innstilling: Helgeland regionråd arr. felles ordførermøte på Helgeland den.i Mosjøen. Kommunene blir oppmodet til å sende inn saker til møtet. Mandatet fra oktober 2013 skal legges frem som sak i møtet. Saksfremlegg: Sør-Helgeland arr. felles ordførermøtet i mars i forbindelse med Helgelandskonferansen. Det har vært vanlig å legge disse møtene til andre møter og arrangementer. Det kom frem på sist ordførermøte ønskte om at det ble sett av mer tid på neste møte. Det ble vedtatt at disse sakene skal settes på dagsorden på neste møtet: Overordnet blikk på prioritering av veiprosjekter på Helgeland. Organisering mandat for felles ordførermøtene. Mandat for felles ordførermøter ble behandlet i Mosjøen i den 18.oktober 2013. Mandat for ordførermøtene på Helgeland. Ordførermøtene på Helgeland er et felles forum for drøfting og behandling av fellessaker. Utvalget er et konsensusorgan som skal arbeide for saker som er av interesse for Helgelandskommunene. Det skal gjennomføres 2-3 møter pr. år. Ordførermøtene er sammen sett slik: Ordførerne i de 18 Helgelandskommunene. Sekretariatslederne i de tre regionrådene har møte og uttalelse rett. Administrasjon Sekretariatet blir lagt til regionrådene etter turnus. Helgeland Regionråd Sør-Helgeland Regionråd Indre Helgeland Regionråd Møtene ledes av lederen i det regionrådet som arrangerer møtet. Møtene skal tidfestes i god tid slik at regionrådene får anledning til å sende inn saker til møtene. Representasjon Representasjon av fellessaker utad. Ordførermøtet kan oppnevne /utpeke saksordførere i enkelt saker. 18
Sekretariatet skal til en hver tid være orientert om saker og representasjon som blir gjennomført. Økonomi. Ordførermøtene har ikke eget budsjett og arrangeres til selvkost for den enkelte. Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 42/2017 Møte med fylkesrådet den 22.juni 2017 forberedelse av saker. Helgeland Regionråds skal møte med fylkesrådet i Bodø 22.juni. Innstilling: Saken blir lagt frem uten innstilling. Saksfremlegg: Helgeland regionråd skal møte fylkesrådet i Nordland den 22.juni I Oktober da Helgeland regionråd møtte fylkesrådet ble disse tema tatt opp. Infrastruktur: Samferdsel Bredband Kompetanse utdanning: Helgeland museum nytt administrasjonsbygg Orientering -Prosjekt «vekst og utvikling på Helgeland» Kompetanse utdanning Det er viktig at vi fremmer både kortsiktige saker og langsiktige planer/utfordringer. Det må ta stilling til om vi skal ta opp enkelt saker eller skal det være generelt. Det må også avklares hvem som skal delta på møte i Bodø. Tidspunkt for er møte kl.12.00-14.00. Saker HR bør orientere om/ profilere er bl.a. prosjekt «Skape en attraktiv, inkluderende og bærekraftige region gjennom bedre tilgjengelighet - fastlandsforbindelse Herøy/Dønna Alstahaug». Det kan også være lurt å starta en dialog med Nfk vedr mulig EU prosjekt. 19
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 43/2017 Drøftingssak -Flyrutene etter 1.april 2017 Drøftingssak - Flyrute tilbudet på Helgeland er blitt dramatisk svekket etter 1.april 2017. Innstilling: Helgeland Regionråd ber om et møte med eierne av Widerøe v/ Forbergskog, for å ta opp problemstillingene rundt det nye flyrutetilbudet. Saksfremlegg: Etter 1.april ble flyrutetilbudet på Helgeland svekket. Det er færre avganger og tidspunktene før til store ulemper både for næringsliv, det offentlige og fritidsreiser. Widerøe som oppdragstaker har innfridd anbudskravene. Vi bør likevel be om ett møte med eierne av Widerøe v/ Forbergskog for å orientere om konsekvensene i endringene i rutetilbudet. 20
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 44/2017 Planlegging av gjennomføringen av høring Utredning om fremtidige ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland. Nordland fylkeskommune har utarbeidet «Utredning om fremtidige ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland». Høringsfristen er sett til 1.juli. Innstilling: Saken blir lagt frem uten innstilling. Saksfremlegg: Nordland fylkeskommune har utarbeidet «Utredning om fremtidige ferge- og hurtigbåttilbud i Nordland». Med mandat fra fylkesrådet er det engasjert en egen prosjektleder for å arbeide frem et forslag til nytt kart. Det har vært organisert med en referansegruppe: Arne Langset Indre Helgeland regionråd Sissel Hesjedal Helgeland regionråd Ken R Hansen - Sør Helgeland regionråd Tor Asgeir Johansen Ofoten regionråd Eivind Holst Lofoten regionråd Kjell Børge Freiberg Vesterålen regionråd Asle Schrøder Salten regionråd Jørn Halsen LO/Sjømannsforbundet Snorre Jonassen NHO/Norsk havbrukslag Prosjektleder har vært Jørn Sørvik. I utredningsarbeidet er det lagt opp til en bred involvering. Det er gjennomført dialogmøter i de ulike regionene/ sambandene, og det er utført flere bruker undersøkelser. Mandag 30.januar fikk fylkesrådet overlevert forslaget til nytt hurtigbåt- og ferjekart fra prosjektlederen. Høringsfrist er satt til 1. juli 2017. Etter høringen tas det sikte på legge frem en sak om fremtidig hurtigbåt og ferjetilbud i Nordland for fylkestinget i oktober 2017. Kommunene bes vurdere å hente inn synspunkter fra organisasjoner og bedrifter i sin kommune. Det står på hjemmesiden til Nfk at saken er sendt ut på høring, der ligg og 21
adresseliste til høringspartene. Helgeland Regionråd er oppført, men vi kan ikke se at vi har mottatt noe høringsbrev. Styret i Helgeland Regionråd må ta stilling til hvordan høringsprosessen skal gjennomføres, om det skal utarbeides en felles høringsuttalelse. Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 45/2017 Etablering av regionalt politiråd Helgeland regionråd sin representant i prosjektstyret for «Nærpolitireformen er bedt om å avklare med regionrådet vedr. videre representasjon iht Nordland politidistrikt. Innstilling: Styret i Helgeland Regionråd utvider engasjementet/rollen til Jann-Arne Løvdahl fra representant til prosjektstyret «Nærpolitireformen» til regionalt politiråd. Saksfremlegg: I arbeidet med nærpolitireformen vedtok Helgeland Regionråd sak 059/16: Helgeland Regionråd utnevner Jann-Arne Løvdahl, som har som mål å styrke politiet, skal gjennomføres over flere år og inneholder mange elementer. Vi skal blant annet arbeide med metoder samt ledelse og kultur. Ett annet element er endringen av politiets organisasjon. I arbeidet med nærpolitireformen ble det erfart at kontakten med kommunene gjennom regionrådene var viktig. Politimester Tone Vangen har ønske om å etablere et regionalt politiråd i Nordland politidistrikt. I den forbindelse er det blir det rettet spørsmål om vår representant fremdeles kan representere Helgeland Regionråd inn i oppstarten av et regionalt politiråd. Det er planlagt oppstart møte den 24. mai 2017 på politihuset i Bodø. 22
Styre, råd utvalg m v Møtested: Møtedato Styret Hurtigruta MS Nordkapp 18.mai 2017 Sak nr.: 46/2017 Samordningsmøte - interkommunale samarbeidsorgana Vedtok at det skulle arrangeres ett møter med samarbeidsorgana i Sandnessjøen høsten 2016, er dette noe som en også skal gjøre i 2017? Innstilling: Helgeland Regionråd får i oppdrag og organisere ett fellesmøte der samarbeidsorganene presenterer planer og budsjett osv. Helgeland Regionråd står som teknisk arrangør. Møtet skal være gjennomført innen. Saksframstilling: Kommunene i Helgeland Regionråd samarbeider innen mange fagområder. Det er ressurs krevende å følge opp disse. Det er ofte fagstyrene i det interkommunale samarbeidet som gjør fremlegg om budsjett, og driften blir fordelt på medlemskommunene. Det er ett ønske fra flere kommuner at budsjettarbeidet skal koordineres med budsjettarbeidet i den enkelte kommune. Vefsn samarbeider med bl.a. kommunene Grane og Hattfjelldal som ikke er medlemmer i HR. Rødøy er ikke medlem i PPT, RKK og barnevernet, men er med i kommunerevisjon. Dette med fører at det ikke er likt for alle medlemskommunene i HR. Planen er å gjennomføre ett møte der en setter opp en tidsplan for de ulike samarbeidsorganene. I 2016 ble sett opp kjøreplan for møte der organisasjonen fikk 20-30 min. til orientering om drift, budsjett og planer. På programmet stod; Kommunerevisjon SEKON Barnevernet RKK PPT 23
Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedato v Styret MS Finnmarken 18.mai 2017 Sak nr.: 47/17 Høringsbrev - Nordland fylkeskommune - Planprogram for regional plan for landbruk Nordland fylkeskommune har sendt ut planprogram for regional plan for landbruk ut på høring Fristen er sett til 1.juli Innstilling: Styret Helgeland Regionråd har ingen merknader til selve planprogrammet for regional plan for landbruk, men vil likevel påpeke dette iht planen; Landbruksnæringen er svært viktig i våre kommuner. Landbruket har stor betydning for bosettingen, og det må tas hensyn til både mindre og store driftsenheter. Samvirke organisasjonene i landsdelen er viktige for produsentene av landbruksproduktene. Disse blir mer og mer sentralt styret, og det er derfor viktig å involvere dem i planprosessen. Saksfremstilling: Nordland fylkeskommune vil for første gang utarbeide en regional plan for landbruk. Ved behandling av FT-sak 089/13 Temaplan Landbruk, gjorde fylkestinget følgende vedtak i pkt. 10: «Rullering av Vårt landbruk, vår framtid landbruksmelding for Nordland 2013-2016 skal tilpasses arbeidet med rullering av regional planstrategi for Nordland. Da skal planen legges fram som en regional plan etter plan- og bygningsloven.» Regional planstrategi for Nordland 2016-2020 ble vedtatt i fylkestinget i april 2016. Der ble vedtaket fra FT-sak 089/13 fulgt opp, da det i planstrategien ble vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for landbruk i denne fylkestingsperioden. Det er viktig med bred deltakelse i planarbeidet. I tillegg til høringsrundene som plan- og bygningsloven krever, ønsker Nfk å få med flest mulig av de som kjenner til og mener noe om landbruket i Nordland til å delta i prosessen og komme med innspill. Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland samarbeider tett i planprosessen, i tillegg til er faglagene og representanter fra kommunene i temagruppene som etableres. I september vil Nfk holde fire innspillseminar/verksteder rundt omkring i fylket (Bodø, Sortland, Mo i Rana, Brønnøysund), +verksteder på de to videregående skolene med landbruksutdanning. 24
Fylkesrådet i Nordland er styringsgruppe for prosjektet. Strategisk ledergruppe består av avdelingsledere hos Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Prosjektgruppen består av representanter fra Nordland fylkeskommune og Fylkesmannen i Nordland. Det er etablert grupper for de tre temaene: landbruk som næring, landbruk og forvaltning, og landbruk og samfunn. Det er utpekt en leder for hver temagruppe som har hovedansvar for de respektive gruppers bidrag og fremdrift. Temagruppene har ansvar for skrive- og utredningsarbeidet i planen innen sitt fagområde. De skal også komme med forslag til mål og strategier for temaet. Deltakerne i temagruppene vil være representanter fra NFK, FM, kommunene (Steigen, Vestvågøy, Sømna og Hemnes) samt Nordland Bondelag, Nordland bonde- og småbrukerlag og Allskog. Partnerskap Landbruk er referansegruppe, eventuelt med utvidet deltakelse. Partnerskap landbruk består av Fylkesmannen i Nordland, Nordland fylkeskommune, Kommunenes Sentralforbund, Innovasjon Norge, Nordland Bondelag, Nordland Bonde- og småbrukarlag og Allskog. Tidsplan for planarbeidet er: 1.07.2017 Høring planprogram Sept. 2017 Planprogram vedtas i fylkesrådet Sept. 2017 Innspillseminar, fire byer og to naturbruksskoler Jan. 2018 Fylkesrådet vedtar å sende regional plan ut på høring i min. seks uker Mai 2018 Planen behandles i fylkesrådet Juni 2018 Planen vedtas i fylkestinget Regional plan for landbruk i Nordland skal være et styringsverktøy som er retningsgivende for utviklingstiltak, prosjekt og virkemiddelbruk på regionalt og kommunalt nivå. Landbruket er ei viktig næring for bosetting, sysselsetting og kulturlandskap. Planen skal omhandle både næringsutvikling og arealbruk. Den skal bidra til å sette landbruket på den regionalpolitiske dagsorden, tilpasse landbrukspolitikken til de muligheter og utfordringer vi har i Nordland, og være med å styrke de fortrinn som arktisk landbruk har. Landbruket er sterkt regulert både nasjonalt og via internasjonale avtaler. Nasjonalt gjennom en rekke lover, forskrifter og virkemiddelordninger. Internasjonalt gjennom handelsavtaler og tollsystemet. Regional plan for landbruk vil fokusere på områder det er mulig å påvirke på regionalt nivå. Stortingsmeldingen «Endring og utvikling» slår fast at landbruket består av selvstendige næringsdrivende, og at næringen selv har et betydelig ansvar for sin egen inntekt. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging skal sikre sammenheng mellom nasjonal, regional og lokal planlegging, og bidra til å effektivisere og målrette planleggingen. Disse ble fastsatt ved kongelig resolusjon 12. juni 2015 og omfatter tre områder: Gode og effektive planprosesser Regjeringen vektlegger raskere planlegging. Budskapet er at loven er fleksibel og legger til rette for planlegging etter behov. Samarbeid og gode prosesser skal redusere bruk av innsigelser. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling For å hindre alvorlige klimaendringer må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavutslippssamfunn. Vi må også tilpasse oss effekten av klimaendringer som allerede skjer. Dette krever at vi tar i bruk sterkere virkemidler enn vi har gjort til nå, og at vi sikrer effektiv ressursutnyttelse i areal- og samfunnsutviklingen. Det blir viktig å legge til rette for økt verdiskaping og næringsutvikling, og innovasjon og vekst i nye og grønne næringer, og ha en aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier. Plan- og bygningsloven er kommunenes viktigste verktøy for planlegging av arealbruk og samfunnsutvikling. Samfunns- og arealplanleggingen må bidra til helhetlige og bærekraftige løsninger som styrker den økonomiske verdiskapingen, konkurransekraften 25
og den sosiale utviklingen i hele landet. Spesielt viktig her er kulepunkt 6: «Fylkeskommunene og kommunene sikrer viktige jordbruksområder, og legger til rette for nye og grønne næringer i tilknytning til jordbruk og skogbruk, som grønt reiseliv, mat og med lokal identitet og utnyttelse av bioenergi.» Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Befolkningsvekst i byer og tettsteder fører til press på areal og infrastruktur, og gir utfordringer for trafikkavvikling, helse og miljø. Det er viktig med et godt samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner om å få ned klimagassutslippene. Nærmiljøet er viktig for helse, trivsel og oppvekst. Viktige virkemidler er planretningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Det er flere stortingsmeldinger som legger føringer for planarbeidet. Meld. St. 9 (2011-2012) «Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords» erstattes av ny politikk på området; - Meld. St. 31 (2014-2015) «Garden som ressurs marknaden som mål» - Meld. St 6 (2016-2017) «Verdier i vekst konkurransedyktig skog- og trenæring». - Meld. St. 11 (2016-2017) «Endring og utvikling. En fremtidsrettet jordbruksprod.» Fylkesplan for Nordland 2013-2025 omhandler målområdene livskvalitet, livskraftige lokalsamfunn og regioner, og verdiskaping og kompetanse. Målene og strategiene under disse vil ha betydning for planen. Fylkesplanen har et eget kapittel om arealpolitiske retningslinjer (8.3), her er det spesielt disse punktene som vil være relevante i det videre arbeidet: Den årlige omdisponeringen av dyrka jord i Nordland bør maksimalt være på 400 daa pr. år. Alternative utbyggingsområder skal vurderes og synliggjøres i planer der dyrka jord eller reinbeiteområder foreslås omdisponert til andre formål. Avsatte byggeområder bør fortettes eller omdisponeres til annen bruk før dyrka jord eller reinbeiteområder omdisponeres. Kommunene bør synliggjøre viktige jordbruksområder i arealplanene. Stortinget har også vedtatt en nasjonal jordvernstrategi i 2015, der målet er å omdisponere maksimalt 4 000 daa dyrka jord i Norge per år. Strategien har et sterkt fokus på å unngå omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og vurdere alternative utbyggingsområder samt fortette eksisterende utbyggingsområder. Det finnes også en regional strategisk plan for jordvern i Nordland, med et mål om maksimalt 200 daa omdisponert dyrka jord/år, samt maksimalt 200 daa omdisponert dyrkbar jord/år i Nordland. Det foreslås tre hovedtema i planen: Landbruk som næring Landbruk og forvalting Landbruk og samfunn Med landbruk menes i denne sammenhengen jordbruk, skogbruk og andre landbruksbaserte næringer utenom reindrift. Reindrift vil vurderes som egen plan ved neste rullering av regional planstrategi om tre år og regional for landbruk vil derfor ikke omhandle reindrift. Når det gjelder rovvilt, er det ifølge rovviltforskrifta rovviltnemdene som skal utarbeide regional forvaltningsplan for rovvilt. Fylkesmannen er sekretær for rovviltnemnda. Regional plan for landbruk vil derfor heller ikke omhandle rovvilt. Planen utarbeides etter plan og bygningsloven. Jordbruket i Nordland er en viktig basisnæring for mange av kommunene i fylket. Statistikk viser at tross nedgang i antall aktive foretak og nedgang i sysselsetting, holdes produksjonsvolum og arealbruk oppe. Dette er en utvikling som har skjedd kontinuerlig over et langt tidsrom. Innovative og investeringsvillige gårdbrukere i fylket har endret jordbruket i Nordland betydelig. Mange gårdbrukere har utvidet produksjonen, og produksjonen på det enkelte bruk er blitt mer spesialisert enn tidligere. Det er blant de foretak som driver med produksjon av kumelk vi finner de største strukturendringene i fylket. Det skyldes endringer 26
både i regelverk, tilskudd og teknologisk utvikling på området. Strukturendringene gir noen spesielle utfordringer for Nordland. Bosettingsmønster og topografi tilsier at vi bør ha en variert bruksstruktur, der mangfoldet er viktig. Det som i vide flatbygder kan gi stordriftsfordeler, gir mange steder i Nordland stordriftsulemper. Det er derfor viktig å stimulere de faktorene som kan bidra til at jordbruket og gårdbrukeren i Nordland kan fortsette å utvikle seg ut fra de naturgitte forholden i fylket, med grovfôrbasert husdyrproduksjon og økt bruk at beiteressurser. Samtidig som strukturendringene stimulerer til større gårder og større investeringer pr. gård, vet vi at mange ønsker en tilknytning til jordbruket uten at de må investere store summer. Dette er et mangfold som er ønskelig, men man må også ha et høyt fokus på økonomi og lønnsomhet for landbruket som næring og bransje. I forhold til lønnsomhet for den enkelte gårdbruker spiller mange faktorer inn. Det varierer fra statlige rammevilkår og overføringer, til hvor dyktig gårdbrukeren er i sitt daglige arbeid, til strategisk tenking og til å se muligheter for å utnytte gårdens totale ressurser. Skogbruk Nordland har store skogressurser som gir gode muligheter for aktivitet og næringsutvikling. For skogeier utgjør skogen et potensiale for inntekt gjennom hogst og videresalg i store volum, eller som utgangspunkt for egen næringsaktivitet. Økt foredlingsgrad gir muligheter for økt verdiskaping. Treverk er et fornybart, og det eneste bygningsmaterialet som man kan øke bruken av uten å øke byggesektorens miljøbelastning. Arealmessig er Nordland ett av de store skogfylkene i landet, og det største skogreisingsfylket av alle. Skogen binder store mengder karbon, og har dermed en sentral plass i klimaarbeidet. Den er også viktig for en rekke miljøverdier som biologisk mangfold og naturtyper, og som utgangspunkt for friluftsliv og bedre folkehelse. Økt aktivitet i skogbruket skal kombineres med økt kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket. Eiendomsstruktur, infrastruktur og manglende kompetanse blant mange skogeiere er blant utfordringene for skogbruket i Nordland. Landbruksbaserte næringer er næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jordbruk- og skogbruk, som drives med basis i ressursene på den enkelte landbrukseiendom. I Nordland har gårdbrukerne lang tradisjon for å drive med mangesysleri og utvikling av ny nærings-virksomhet utfra tilgjengelige ressurser. Mange gårdbrukere driver i dag med ulike former for landbruksbaserte næringer og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. På landsbasis er lønnsomheten jevnt over høyere i bygdenæringene enn i jordbruket, og lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn i produksjon av varer. Ulike offentlige aktører har hatt fokus på utviklingen av landbruksbaserte næringer over mange år. I Nordland har fokuset vært rettet spesielt mot lokalmat, grønt reiseliv og gårdsbaserte omsorgs- og velferdstjenester. Temaet Landbruk som næring vil i hovedsak omhandle jordbruk, skogbruk og landbruksbaserte næringer. Her vil rekruttering og kompetanse være sentralt. Rekruttering er viktig for å sikre framtidig landbruksproduksjon og for å bidra til utvikling av nye landbruksbaserte næringer. Alle som skal drive med ulike former for landbruksnæring i Nordland i framtida har behov for et høyt kunnskapsnivå. Framtidens landbruksentreprenør må være en god bedriftsleder, økonom, agronom, skogbruker, innovatør og gründer. Han eller hun må klare å se og utnytte alle landbrukseiendommens ressurser, både menneskelige og materielle, på en best mulig måte. Areal Stortinget har i nasjonal jordvernstrategi satt mål om å redusere nedbygging av dyrka og dyrkbar jord. I Nordland har arealet som det søkes produksjonstilskudd for, gått ned fra 27