Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Like dokumenter
Naturindeks, naturbasen miljørapportering i jordbruket AØ SLF

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

DN s arbeid med kulturlandskap. Lise Hatten, NLR samling 15/11-12

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Naturmangfoldloven - utvalgte naturtyper

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark Torleif Terum

Kompetansesamling Verdifulle kulturlandskap og kulturmiljøer Innledning v/hilde Marianne Lien, landbruksavdelingen

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Nasjonal handlingsplan for hubro

Erfaringer fra registreringsarbeid

Utvalde naturtypar. Slåttemark Slåttemyr Kalksjøar Kalklindeskog Hole eiketre

Hvorfor er noen arter truet? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Hvorfor er noen arter truet og kan vi hjelpe dem? Inge Hafstad Seniorrådgiver

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Utvalde naturtypar - status i Sogn og Fjordane

Beitenæringens betydning for kulturlandskap og biologisk mangfold i Norge. Ellen Svalheim, Bioforsk

Naturmangfoldloven en innføring og oversikt. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Miljøverndepartementet Gardermoen


Regler for tilskudd til tiltak for prioriterte arter. (kap post 82, underpost 1)

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Naturmangfoldloven - avklaringer mot annet lovverk. Oslo, 5. november 2012 Rune Aanderaa

Skjøtselplan for [navn på lok.], kystlynghei/ slåttemark 1, xx kommune, xx fylke.

Naturmangfoldloven vårt effektive våpen Kurs i Oslo 3. desember 2013 Christian Steel. Klikk for å redigere undertittelstil i malen

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan og jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme o

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. av Even W. Hanssen NML-kurs

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Ny rapporteringsstruktur for jordbrukets miljøinnsats. Samling utvalgte kulturlandskap

Gode mål for områdene

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Beitemarkssoppene fra fortid til framtid

Revisjon av DN-håndbok 13 Rødlistede naturtyper Fylkesmannens arbeid med naturtypekartlegging. Bodø juni 2012 Ingerid Angell-Petersen

Gjelder først og fremst truede arter og naturtyper

Naturverdier i den kompakte byen

Seniorrådgiver Morten Gluva

Samfinansiering og spleiselag

Biologisk mangfold i kulturlandskapet - status og utfordringer. Anders Bryn Norsk institutt for skog og landskap

Skallan-Rå, Borkenes, Kvæfjord

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lom og Skjåk kommuner 14. september 2017

Ivaretakelse av naturmangfold i Asker kommune. 11. Desember Foto: Terje Johannessen

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Handlingsplaner, PA og UN

Bildet viser fuglefjell med lunde.

Skjøtselsplaner for helhetlige kulturlandskap

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Spesielle Miljøtiltak I Landbruket

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

SKEI OG SKEISNESSET!

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Kulturmarksforvaltning og skjøtselsplanlegging i Norge i et nordisk perspektiv

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

Naturtyper av nasjonal forvaltningsinteresse (NNF) Økologisk grunnkart oppstartsseminar , Eirin Bjørkvoll

Hule eiker som utvalgt naturtype

Tiltaksstrategier for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) i Balsfjord kommune

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Naturbase, utvalgte naturtyper, prioriterte arter. Seminar naturmangfold, Lillehammer,

Innspill til Næringskomiteen om jordbruksmeldingen, med merknadsforslag

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?

Produktspesifikasjon. Vegetasjonsområde, spesielt (ID=300) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

Revisjonsrapport for 2017 om miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldlovens bestemmelser om truede arter og naturtyper

Utvalde naturtypar og prioriterte artar

Miljøvernavdelingen. Asbjørnseneika. Foto: Jon Markussen. Årsmøtekonferansen Norsk Trepleieforum Catrine Curle, Fylkesmannen i Oslo og Akershus

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

1 Dragehode som prioritert art Dragehode (Dracocephalum ruyschiana) utpekes som prioritert art.

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

DATABASAR OG KARTVERKTØY - KVAR FINN VI NATURMANGFALDET? AUDUN STEINNES, IRVIN KILDE, ØRJAN SIMONSEN OG JAMES STOTT

SLÅTTEMARK. SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) *OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) *Navn på lokaliteten.

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Lillehammer, Gausdal og Øyer kommuner 5. september 2017

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

Rullering av regionalt miljøprogram i jordbruket. Vestfold og Telemark Møte i RMP-gruppa i Tønsberg

Innspill til faggrunnlag for nasjonal strategi for villbier og andre pollinerende insekter

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Side 1 / 271

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Stans tapet av naturmangfold!

Foto: Thor Østbye. Kunnskapsgrunnlaget Gran, Lunner og Jevnaker kommuner 28. august 2017

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

Transkript:

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011

Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning

De store linjene bak - mål regjeringen har sluttet seg til: Partsmøtet i 2002 (Haag) for Konvensjonen om biologisk mangfold vedtok et mål om å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, ikke nådd. Nytt mål nå mot 2020 (Nagoya), og visjon 2050 om å være i harmoni med naturen. Naturmangfoldloven 2009 Faggrunnlag og handlingsplaner for et utvalg trua arter og naturtyper,- utvalgte naturtyper og prioriterte arter www.dirnat.no

Naturindeks 2010 åpnet lavland Dårlig tilstand til det biologiske mangfoldet Arbeidet med handlingsplaner i kulturlandskapet viktig for å bedre tilstanden Det arbeides også med å forbedre datagrunnlaget www.dirnat.no

Indirekte indikator gras- og urterik mark

Stor trussel: gjengroing

Stor trussel: intensivering

Modell - arealendring

www.dirnat.no

Status antall lokaliteter i naturbase Lokaliteter - naturtyper i kulturlandskapet 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 Antall(A) Antall(A og B) www.dirnat.no

Status areal i naturbase 700000 600000 500000 400000 300000 200000 Areal(A) Areal(A og B) 100000 0 Svalheim februar 2011

www.dirnat.no

Nye Rødlister (Artsdatabanken) Første Rødliste for Naturtyper 2011 Omfatter 80 naturtyper, ca ½-parten truet Største årsak til rødlisting er reduksjon i tilstand, så areal 2 er kritisk truet, 15 sterkt truet, 23 sårbare, 31 nær truet Mange trua naturtyper i kulturlandskapet: Kritisk truet (CR): Slåttemyrkant, sørlig strandeng Sterkt truet (EN): Slåtteeng, kystlynghei, slåttemyrflate Sårbar (VU): Kulturmarksseng (både slåtte- og naturbeitemark), åpen grunnlendt kalkmark i Oslofjorden Nær truet (NT): Strandenger, beiteskog Svalheim februar 2011

Utvalgte naturtyper og Prioriterte arter framdrift pr.t. Runde 1.Runde 2.Runde Utvalgt naturtype Prioriterte arter Slåttemark Slåttemyr Hule eiker Kalklindeskoger Kalksjøer Kystlynghei Høstingsskog Dragehode, honningblom, rød skogfrue, klippeblåvinge, svarthalespove, eremitt, elvesandjeger, dverggås, Svartkurle, strandtorn, dvergmarinøkkel m.fl. 3.Runde 4.Runde, igangsettes nå Grunnlendt mark i Oslofjordomr. Naturbeitemark Eks. er beitemarkssopper, klokkesøte, solblom,2 biearter, heroringvinge, myrflangre m.fl. Ikke foreslått ennå

UN pr i dag www.dirnat.no

Handlingsplaner, mål Slåttemark, innen 2015: Mål i HP: ca 1300 A- og B- områder og ca 10-12 000 dekar Til nå ca 250 Slåttemyr HP: representative referanseområder (inkl. også vern) Kystlynghei, innen 2017: Ca 200 A-områder og 420.000 dekar Mål i HP: 2-3 i hvert fylke + 23 representative referanseområder (inkl. også vern) www.dirnat.no

Ambisiøse mål som bl.a. krever God kvalitet på opplysningene i naturbase Biologisk kunnskap om kulturmarker for vurdering av verdier/avgrensninger/prioritering av lokaliteter Et apparat som sikrer at nødvendige tiltak kommer i gang/er i drift Kunnskap om kulturmarker slik at man sikrer rett skjøtsel/restaurering som ivaretar verdiene Oppbygging av kompetanse regionalt og lokalt Organisering Kompetanse og kunnskapsover føring Samarbeid www.dirnat.no

Hvordan? Skjøtselsgruppe for kulturmark i hvert fylke FM (miljø og landbruk), ressurspersoner og regional koordinator. Velge ut (suksess) lokaliteter: registrert som A- svært viktig eller B- viktig vil fungere som gode eksempelområder grunneier eller bruker er positiv til tiltak, langsiktig oppfølging og skjøtselsplanarbeid grunneier/bruker ønsker å inngå skjøtselsavtale Skjøtselsplanarbeid Sikre gjennomføring slåtte- og ryddetiltak Systematisere tiltaksarbeidet (timeforbruk, behov for midler, samordne RMP, SMIL og DN-midler) Info/saksbehandler/søknader Svalheim 28.10. 2011

Flere oppgaver. Utforme langsiktige skjøtselsavtaler Oppdatere Naturbase Melde inn behov for kartlegging og re-registrering Utforme strategi for å nå 2015 målet Ansvarsfordeling Fagdager/kurser /bygge fagmiljø (på naturtypene og på skjøtsel) Svalheim 28.10. 2011

Flertrinnsrakett, eks slåttemark Gradvis iverksetting av planen 300 250 200 150 100 50 0 Antall slåttemarker Ant. slåttemarker Antall fylker? 2009 2010 2011 2012 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Antall fylker www.dirnat.no

Omfang og involverte (slåttemark) År Ant. fylker Ant. lokaliteter koordinator Ressurs personer Ant. involverte i skjøtselsgr. 2009 4 18 1 5 +11=16 2010 8 109 4 23 +28=51 2011 14 ca 250 8?? Svalheim april 2011

Flertrinnsrakett regionalt 3 faser: Oppstart Utvidelse Vedlikehold www.dirnat.no

Tilskuddsordningen for utvalgte naturtyper 2011: eks. ca 10 mill. til slåttemark Søknadsfrist 15/1, elektronisk søkesenter på www.dirnat.no www.dirnat.no

Hvem kan søke? 1 Formål for ordningen 1.1 Målet med tilskuddsordningen er å bidra til gjennomføring av tiltak og aktiv skjøtsel for å ta vare på utvalgte naturtyper og artsmangfoldet som kjennetegner den enkelte naturtype. 1.2 Reglene skal bidra til å ivareta naturmangfoldet og er utformet i tråd med naturmangfoldloven 7-12. Den nærmere vurderingen av prinsippene i 8-12 vil måtte foretas i den konkrete saken. Til dette formålet er det tatt inn en omtale av naturmangfoldloven Kap II i Regler for tilskudd til tiltak for å ta vare på utvalgte naturtyper 2 Målgruppe for ordningen 2.1 Målgruppen er grunneiere, lag og foreninger på lokalt og regionalt nivå. I tillegg kan privatpersoner, landsdekkende organisasjoner, kommuner og institusjoner (f. eks. museer, universiteter, landbruksforetak, institusjoner innen forskning) søke om tilskudd. www.dirnat.no

Hvilke tiltak? 3 Tiltak som kan gis tilskudd 3.1 Det kan bl.a. gis tilskudd til: Skjøtsel og vedlikehold, som f. eks. rydding, hogst, slått, brenning, trepleie, ringbarking, lauving, inkludert plan for dette Tilpasset driftsform i jord- og skogbruk, tilpasset beiting Restaurering, som for eksempel rydding av buskoppslag og trær Gjerding Informasjon Kartlegging i forbindelse med tiltak Fylkesmannen kan kreve at søknaden er basert på en godkjent skjøtselsplan, eller kan stille som vilkår at plan blir utarbeidet. Søknader om tilskudd til skjøtselstiltak som er forankret i en skjøtsels- eller tiltaksplan vil bli prioritert. Tilskuddsmidlene skal ses i sammenheng med blant annet landbrukssektorens egne virkemidler og støtteordninger. Det oppfordres til samfinansiering, f. eks. med miljøtiltak i landbruket, der dette er mulig. www.dirnat.no

Samordning med landbrukets tilskuddsordninger viktig RMP gir i de fleste fylker til biologisk verdifulle områder begrenset til profesjonelle gårdbrukere prod. tilsk. SMIL engangstilskudd, ryddetiltak DN-midler kan komme inn der landbrukets ikke virker: bønder uten produksjonstilskudd, topping av tilskudd fra landbruket ++ www.dirnat.no

Frivillige avtaler Arbeidet baserer seg på frivillige, langsiktige avtaler Landbruket og grunneiere sentrale samarbeidspartnere. Et levende landbruk er en forutsetning for ivaretakelse av verdiene SNO kan være en viktig aktør der vi ikke får grunneier/gårdbruker på banen. Eks. større tiltak som brenning, rydding, gjerding. www.dirnat.no

Svalheim 28.10. 2011

Vektlegger nytteverdien Svalheim 28.10. 2011

Skjøtselsplanmal Generell del: slåttemark som naturtype Regionale særegenheter Generelle råd ved restaurering og skjøtsel Regionale utgaver for: Østlandet, Sørlandet, Vestlandet, Midt Norge, Nord Norge Svalheim 28.10. 2011

Skjøtselsplanmal.Spesiell del Svalheim 28.10. 2011

Kunnskapsformidling trengs! Mellom nivåene i forvaltningen Mellom sektorene Mellom forskere og forvaltning Mellom de med lang skjøtselserfaring og de uten erfaring Samarbeid med grunneiere/brukere, deres kunnskap og erfaringer Svalheim 28.10. 2011

Svalheim 15 august.2011

Landbruksrådgivingens rolle? 10-12 personer fra NLR er til nå involvert Kan rollen utvikles? Rolle i felten: Praktisk gjennomføring av tiltak, omsette skjøtselplanene Kunnskap om beite m.v., utstyr etc. Kontaktledd til grunneiere, samordning Bidra til søknader, avtaler? www.dirnat.no

Historien er avgjørende for dagens bm Spesialiserte arter krever lang kontinuitet i skjøtsel Variasjon i landskap gir lokale utforminger Ulik skjøtsel gir variasjon i utformingene. Svalheim 15 august.2011

Svalheim 15 august.2011 Kåvehagen, Valle