Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016
Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser. Rehabilitering er vanligvis rettet mot tilstander som er ervervet senere i livet. Ulikheter i metodisk tilnærming kan grovt inndeles i ny-læring og re-læring. 2
Hva skiller habilitering og rehabilitering Habilitering oftere i et livsløpsperspektiv Flere habiliteringsprosesser gjennom livet Definerte habiliteringsavdelinger i spesialisthelsetjenestene 3
Tjenestene skal bidra til mestring, selvstendighet og deltakelse Tjenestene skal være samordnet, tverrfaglig, tverrsektorielt og planlagt Forebygging og tidlig intervensjon Tjenester tilpasset alle livsfaser: Familie- og nettverksperspektiv 4
Læring og mestring viktig i helhetlige forløp Egne lærings- og mestringstilbud for personer med nedsatt funksjonsevne og deres pårørende START hjelp til foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne http://mestring.no/starthjelp/ Lærings- og mestringstilbud i habiliteringstjenestene f.eks livsløpsoverganger 5
Tverrsektoriell samhandling Særlig aktuelt når det gjelder barn og unge Livsløpsoverganger flere områder i kommunene flere fagområder i spesialist Obs koordinerende enhet Samarbeidsveileder om habilitering av barn og unge Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet 6
Samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten Veilederen beskriver dette på flere områder Styrking av ambulant virksomhet og veiledning. Koordinerende enhet synlig og forankret Økt bruk av individuell plan og koordinator Nettverk og kompetanseutvikling Samarbeidet mellom sektorene bør om nødvendig formaliseres gjennom avtaler 7
Habilitering i spesialisthelsetjenesten Habilitering i spesialisthelsetjenesten tilbys primært ved egne avdelinger som: habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) habiliteringstjenesten for voksne (HAVO) Det ytes også habiliteringstjenester i barneavdelinger Kompetansetjenester for sjeldne diagnoser Psykisk helsevern for barn og unge 8
Arbeidet skjer tverrfaglig ved at aktuelle fagpersoner samarbeider om utredninger, funksjonsvurderinger, diagnostisering, rådgiving og tiltaksutforming. 9
Anbefalinger Faglige retningslinjer basert på forskning, klinisk erfaring og brukererfaring er viktig for å redusere uønsket variasjon i klinisk praksis. Utvikle pasientforløp i samhandling mellom helseforetak og kommuner. Individuell plan og koordinator er viktig for å sikre koordinering av tilbudet til barn og unge med habiliteringsbehov. Vurdere å utvikle regionale funksjoner ved lavfrekvente diagnoser eller behov for kompetanse fra flere spesialiteter samtidig 10
Kompetanse i spesialisthelsetjenesten For å oppfylle krav om kvalitet og forsvarlighet i tjenesten, bør habiliteringstjenestene være bredt tverrfaglig sammensatt med medisinsk, psykologisk, sosialfaglig, spesialpedagogisk og miljøterapeutisk kompetanse Formalisert samarbeid med andre fagområder i spesialisthelsetjenesten «behov for spesialisert og samtidig flerfaglig kompetanse av høy intensitet og med komplekse problemstillinger, skal behandles i spesialisthelsetjenesten». (St.meld 26, 2014-2015, s 107 11
Råd og veiledning til kommunen om opplegg for enkeltpasienter Ambulante tjenester er en sentral arbeidsform innen habilitering. Ambulante tjenester kan omfatte veiledning, behandling, initiering og bistand ved miljøtiltak, atferdspsykologiske behandlingsopplegg og eventuell oppfølging av medisinsk behandling i hjemmet. Avtaler mellom spesialist og kommune 12
Rundskriv tvang og makt Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming Lov av 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester kap. 9 https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/rettssikkerhet-vedbruk-av-tvang-og-makt-overfor-enkelte-personer-med-psykiskutviklingshemming-lov-av-24-juni-2011-nr-30-om-kommunalehelse-og-omsorgstjenester-kap -9 13
Habilitering i kommune Tjenester der livet leves Barn, unge og voksne med habiliteringsbehov og deres familier har behov for et bredt spekter av kommunale tilbud og tjenester. Samtidige tiltak Samarbeidet mellom sektorene bør om nødvendig formaliseres gjennom avtaler. 14
Livsfaseoverganger For å skape gode overganger og forutsigbarhet bør planleggingen starte i god tid. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering har en sentral rolle i å tilrettelegge for gode overganger. ansvaret overføres til tjenester rettet mot voksne. Individuell plan og koordinator er gode verktøy for å sikre overganger. 15
Særlig om tjenester til personer som bor i egne tilrettelagte boliger Unge og voksne med behov for habilitering, har rett til helsetjenester, praktisk bistand og opplæring. Miljøterapeutiske tilbud inngår også i dette. Uansett organisering av tjenestetilbudet, må den habiliteringsfaglige tilnærmingen ivaretas med riktig og bred kompetanse i samsvar med lov og forskrift. 16
Anbefalinger Tjenestene bør ha som mål å utvikle ferdigheter for økt grad av selvstendighet og deltagelse på den enkeltes premisser. Personell må ha kompetanse til å fange opp endringer, og sikre at vedkommende får sitt behov vurdert på nytt av kvalifisert personell kontinuerlig Fastlegens medisinsk faglig koordineringsansvar Helseoppfølging somatisk og psykisk 17
Anbefalinger forts. Se mer i kapitlet om kommunens ansvar for undersøkelse og utredning av behov. 18
Veileder Barn og unge med habiliteringsbehov. Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet har sammen utgitt veilederen "Barn og unge med habiliteringsbehov - Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand", (2015 19
Mål og målgrupper Veilederen skal gi bedre grunnlag for samarbeid mellom utdanningssektoren og helse- og omsorgssektoren og retter seg primært til aktørene i disse to sektorene. Skape felles forståelse for oppgaver og ansvar Andre viktige aktører er NAV og barnevern kan ha nytte av veilederen Foreldre vil også ha nytte 20
Veilederen skal bidra til : Barn og unge får nødvendig bistand av god kvalitet tilpasset den enkeltes behov. Tjenestenes roller, funksjon og ansvar tydeliggjøres Gode samhandlingsrutiner etableres Gode overganger mellom tilbud og tjenester skapes Leseren får oversikt over relevant regelverk og aktuelle offentlige dokumenter 21
Hovedkapitler Samarbeid mellom sektorene med noen eksempler Beskrivelse av rettigheter Internasjonale konvensjoner er grunnlaget for norsk lovgivning Beskrivelse av tjenester i de to sektorene Informasjon om tilbud i helse- og omsorgssektoren Informasjon om utdanningssektoren 22