Årsrapport 2009 Nærings-ph.d. (2008-2012) Året 2009 Ordningen ble satt som et prøveprosjekt under BIA i 2008, og dette første året ble det delt ut prosjektmidler til gjennomføring av 10 doktorgrader. I 2009 ble nærings-ph.d. utskilt som egen ordning og i løpet av året ble det etablert som egen aktivitet både administrativt og operativt. I 2008 var ordningen rettet mot teknologiske fag, mens ordningen i 2009 ble åpnet for alle bransjer og fagområder. Ordningen har en rådgivende referansegruppe som bidrar til kontinuerlig utvikling av ordningen gjennom fokus på aktuelle problemstillinger og utfordringer for et nytt næringsrettet virkemiddel som skal styrke båndene mellom akademia og næringsliv. I løpet av 2009 ble det startet opp 19 nye prosjekter. I tillegg til dette var det ved årsskiftet 7 prosjekter som hadde fått tilbud om finansiering under forutsetning av at søknaden ble revidert. Det ble også i 2009 bevilget ut to utenlandsstipend til igangværende prosjekter. Søknadene vurderes administrativt og alle søknader som oppfyller kriteriene for ordningen som er satt i utlysningen, får tildelt støtte. En bedrift kan søke om støtte til maksimalt to nye nærings-ph.d.- prosjekter per år. Ordningen har løpende søknadsfrist og løpende vurdering av innkomne søknader. Det er et mål at det skal være kort saksbehandlingstid og at informasjon og hjelp fra Forskningsrådet skal bidra til å gjøre prosessen så enkel som mulig for bedrifter som ønsker å søke. Det har gjennom hele året jevnt over vært mange henvendelser fra potensielle søkere og det ser ut til å være stor interesser for å ta i bruk denne ordningen i næringslivet. Det har imidlertid vist seg at det tar tid fra søkere første gangen kontakter Forskningsrådet til de sender inn selve søknaden. Ordningen med nærings-ph.d. er en viktig del av Forskningsrådets satsing på økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet, og kompletterer de eksisterende ordningene innenfor næringsrettet forskning. Ordningen har ingen tematiske, geografiske begrensninger og kan være et godt alternativ for bedrifter som satser på langsiktig kunnskapsoppbygging, men som mangler ressurser til å delta i store samarbeidsprosjekter. Programmets mål Doktorgrad i bedriften (nærings-ph.d.) er en treårig forskerutdannelse der kandidaten tar en ordinær doktorgrad ved et gradsgivende universitet/høyskole mens hun eller han er ansatt i en bedrift. Problemstillingene kandidaten arbeider med har klar relevans for bedriften. Utdanningen kan også tas over fire år, dersom det er hensiktsmessig at kandidaten bruker noe tid på arbeid i bedriften ved siden av doktorgradsutdanningen. Ordningen retter seg i første rekke mot bedrifter som har behov for å utvikle nye vitenskapelige kunnskaper og metoder for å øke sitt kompetansenivå og sin fremtidige konkurranseevne. Nærings-ph.d. representerer ingen ny doktorgrad, men skal ivareta næringsrettet langsiktig grunnforskning med samme vitenskapelig kvalitetsnivå som gjelder for den generelle doktorgradsutdanningen. Det er nødvendig med nye rekrutteringstiltak for at nærings- og samfunnsliv skal leve opp til målet om økt forskningsinnsats, og for å styrke kunnskapsoverføringen fra forskningen til samfunnet. Ordningen tilbyr delfinansiering til bedrifter som ønsker å bygge opp den langsiktige forskningsevnen i næringslivet gjennom økt egenkompetanse og styrket samarbeid mellom næringslivet og akademia.
Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2009: 41,1 mill. kroner Forbruk i 2009: 7,7 mill. kroner Programmets finansieringskilder i 2009: Kunnskapsdepartementet 13,9 mill. kroner og Nærings- og handelsdepartementet 26,7 mill. kroner, samt overførte udisponerte midler fra 2008. Antall og type prosjekter i er: 29 nærings-ph.d.-prosjekter. Det er i tillegg bevilget utenlandsstipend til to av de igangværende prosjektene. Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Finansieringskilder for ordningen i 2009 var Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. I opprinnelig tildelingsbrev fra NHD for 2009 ble det angitt at satsingen på næringsph.d. fra 2008 skulle videreføres, samt at det ble bevilget ytterligere 10 mill. kroner i 2009. I KDs tildelingsbrev er det angitt at de skal bidra med finansiering av ti nye nærings-ph.d.-prosjekter fra september 2009 (til sammen 1,3 mill. kroner). I tildelingsbrev i forbindelse med Regjerings tiltakspakke som følge av finanskrisen, ble det bevilget ytterligere 12,5 mill. kroner til ordningen fra både KD og NHD. Dette ga et samlet disponibelt budsjett for ordningen på vel 41 mill. kroner for 2009. Ordningen med nærings-ph.d. er nystartet og er fortsatt i en utviklingsfase. Det tar tid å gjøre virkemiddelet kjent for målgruppen i tillegg til at det tar tid for bedrifter å gjøre de nødvendige grep for å benytte seg av ordningen når de først har blitt klar over at den eksisterer. Antallet nye stipendiater i 2009 har altså økt sterkt, og den opprinnelige målsetningen fra før tiltakspakken ble bevilget ser ut til å bli nådd. Det har gjennom hele året vært til dels stor pågang fra interesserte som ønsker å benytte seg av ordningen. Midler til utenlandsstipend ble også lyst ut. Til tross for at interessen er merkbar og det daglig kommer henvendelser om ordningen, har erfaring vist at det tar lang tid fra en søker tar kontakt til hele prosessen er gjennomgått og doktorgradsprosjektet kan starte. Initiativet til nye prosjekter kommer både fra kandidaten selv, fra bedriften og fra akademia. Før kontrakt med Forskningsrådet kan skrives og midler tildeles må opptak til et organisert doktorgradsstudium være bekreftet og en forpliktende samarbeidsavtale med en gradsgivende institusjon må være på plass. Dette kan være en tids- og ressurskrevende prosess for en bedrift, da avtalen blant annet skal avklare fordeling av rettigheter til prosjektresultater og forpliktelser og organisering av prosjektet. Det samme gjelder utenlandsstipend, da dette krever avtale med og invitasjon fra et utenlandsk universitet/høgskole. Det tar alltid tid å profilere og etablere et helt nytt virkemiddel i Forskningsrådets portefølje og et virkemiddel som er rettet mot økt forskningsbasert innovasjon i næringslivet vil naturlig nok kreve enda større innsats for å mobilisere søkere. Den kraftige opptrappingen av budsjettene til nærings-ph.d.-ordningen ble altså større enn det behovet ordningen har klart å dokumentere i form av nye kandidater. Det har vist seg at det tar lenger tid å mobilisere et tilstrekkelig antall kandidater som korresponderer med disponibelt budsjett. Som beskrevet over, er dette er først og fremst knyttet til omfanget og kompleksitet i prosessen som forutsettes å være avklart i forkant av Forskningsrådets bevilgning, nemlig godkjennelse av kandidaten (opptak til programmet) og inngåelse av avtale mellom gradsgivende institusjon og bedriften. Særlig siste delen har vist seg krevende, fordi dette reiser en rekke spørsmål knyttet til rettighetsproblematikk etc. Det er vår vurdering at en så kraftig oppjustering av budsjettene av nærings-ph.d.-ordningen var et tiltak som var relativt svakt begrunnet i forhold til intensjonen bak Regjeringens tiltakspakke, nemlig tiltak som kunne iverksettes raskt og som kan avvikles raskt. Erfaringene er at en slik ordning ikke iverksettes raskt og den bør kjennetegnes ved langsiktighet og forutsigbarhet fordi det tar minimum fire år før kandidatene har ferdigstilt det utdanningsløpet Forskningsrådet er med på å finansiere. 2
Det planlegges en betydelig innsats på mobilisering i 2010. Ulike tiltak for mobilisering er for tiden under diskusjon og disse inkluderer blant annet et nærmere samarbeid med andre programmer i Forskningsrådet, betydelig aktivitet mot næringsliv og akademia samt tilknyttede organisasjoner, synlighet ved arrangementer der målgruppene er til stede. En mer detaljert kommunikasjons- og tiltaksplan er under utarbeiding. Nøkkeltall, 2009 Antall prosjekter/dr.gradsstipendiater: 29, hvorav 19 nye. Av de samlede 29 prosjektene er 11 stipender til kvinner. 20 av stipendiatene tar doktorgradsutdanningen sin over 3 år, mens 9 tar doktorgradsutdanningen over 4 år. 6 av stipendiatene tar graden sin ved et utenlandsk universitet, mens 11 av stipendiatene er av en annen nasjonalitet enn norsk. Prosjektledere: 29, hvorav 2 kvinner. Resultatindikatorer, 2009 Avlagte doktorgrader: (Det er foreløpig ingen av nærings-ph.d.-prosjektene som er sluttført.) Vitenskapelige artikler med referee: 5 Andre vitenskapelige artikler: 2 Annen publisering/kommunikasjon: Antall allmennrettede formidlingstiltak - 3, andre rapporter og foredrag - 16, brukerrettede formidlingstiltak - 14, oppslag i massemedia - 5, publiserte foredrag - 14. Antall patenter: 1 Antall nye forretningsområder: 1 Antall nye produkter/prosesser: 2 Antall nye metoder/modeller/prototyper: 21 Kommentarer til tallene: Både tallene på vitenskapelige artikler og annen publisering har økt i forhold til ordningens første år. Dette er en naturlig utvikling i forhold til at et prosjekt består i å gjennomføre en doktorgrad, og at publiseringsaktivitet er en del av doktorgradsløpet. Når antallet prosjekter øker, vil også antallet publiseringer øke. Samtidig er det enda for tidlig i ordningens løp til å se noen klare trender. Bedriftene som er i gang med nærings-ph.d.-prosjekter er spredt over hele landet. Diagrammet under viser geografisk fordeling på de 29 prosjektene som var i gang ved årsskiftet. 3
Akershus Aust-Agder Hedmark Hordaland Møre- og Romsdal Oslo Rogaland Sør-Trøndelag Troms Østfold Viktigste aktiviteter i 2009 Ordningen har i hele 2009 hatt en løpende utlysning. Ordningen er helt i startfasen og utvikles kontinuerlig basert på de erfaringer som innhentes i drift av ordningen. To av prosjektene har fått tildelt utenlandsstipend, noe som vil bidra til å styrke det internasjonale forskningssamarbeidet. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: Det ble i 2009 produsert et eget faktaark for ordningen, med kortfattet informasjon til målgruppa og også et eksempel fra en bedrift som er i gang med en nærings-ph.d. Det ble arrangert en faglig samling for alle stipendiater og deres veiledere i januar 2009. Denne samlingen er ment som en anledning til å utveksle erfaringer, både for stipendiater og veiledere, men også for administrasjon og referansegruppe i tråd med å utvikle ordningen til å fungere best mulig. Samlingen er også ment å gi et faglig påfyll både til doktorgradskandidater og veiledere. Tilbakemeldinger etter samlingen tyder på at målgruppen var fornøyd med tiltaket. Liknende samlinger vil bli gjennomført med jevne mellomrom. Tiltak som bidrar til økt rekruttering av kvinner: Det er foreløpig ikke iverksatt noen målrettede tiltak for å øke antallet kvinner i ordningen for nærings-ph.d. Det viser seg imidlertid at dette er en ordning som i stor grad appellerer like mye til kvinner som til menn og ved utgangen av 2009 var 11 av 29 stipendiater kvinner, noe som tilsvarer ca 38 %. Driftsrelaterte aktiviteter: Det har i løpet av 2009 vært avholdt tre ordinære møter med rådgivende referansegruppe for nærings-ph.d.-ordningen, hvorav ett av møtene ble kombinert med deltakelse på den faglige samlingen i januar. Den norske nærings-ph.d.-ordningen er bygget opp etter inspirasjon fra den danske Ervhervs PhDordningen. For å kunne fortsette å lære av de danske erfaringene, møtte representanter fra Forskningsrådet representanter fra administrasjonen av den danske ordningen i København i november 2009. 4
Høydepunkter og funn I 2009 har interessen for ordningen med nærings-ph.d. økt merkbart, noe som også gjenspeiles i økning i antall prosjekter som ble startet og antall mottatte søknader. Prosjektene er ikke bransjemessig eller tematisk begrenset og temaene omhandler alt fra foring av hybridpurker og kjernekraft til effektvurdering av byggeprosjekter og organisasjonspsykologi. Interessen for ordningen har også vist seg gjennom oppslag i ulike medier, herunder Kapital, Dagens Næringsliv, Teknisk Ukeblad og diverse lokale og regionale medier. Dette er en ordning som har stor politisk interesse og i 2009 ble tildeling av midler til nærings-ph.d.-kandidat Siri Kalvig formidlet av næringsminister Sylvia Brustad, som besøkte bedriften Storm Weather Center AS. 5