Miljøberetning for 2008 i Tsjekkia. CENIA=Det tsjekkiske miljøinformasjonsbyrå. Lenka Olivová Jiří Hradec

Like dokumenter
Ressurseffektivitet i Europa

Veitrafikk og luftforurensning

Norges nye strategi for bærekraftig utvikling. Landsmøte i Naturvernforbundet 1. juni Finansminister Kristin Halvorsen

Vi må gjøre mer med mindre

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

Utslipp fra veitrafikk

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling Kommuneplankonferansen i Hordaland 25. oktober 2006

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Klimatiltak i Europa. Innholdsfortegnelse

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Tilsig av vann og el-produksjon over året

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Utslipp fra kremasjon begrensning av forurensning

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Landstrøm fra ide til realisering. Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Arbeidet med bærekraftig utvikling. Storebrands Interessentkonferanse 27. september 2006

DinE. Hvilke dekkspor etterlater du deg? Akkurat nå ruller milliarder av dekk rundt om i verden. Hver dag produseres flere hundre tusen nye dekk

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Figurer fra NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2017

Om bruk av europeiske klima- og miljøindikatorer EUROPEAN GREEN CAPITAL AWARD

Evaluering av energiloven Vilkårene for utvikling av varmesektoren

Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Månedsrapport mai 2011 Luftkvalitet i Grenland

Rapportering av miljøindikatorer i SFT 2007

Luftkvaliteten i Nedre Glomma november 2016

Månedsrapport januar 2011 Luftkvalitet i Grenland

Utviklingsland møter Europas tidligere miljøproblemer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Forurensning av luften

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Deres ref.: Vår ref.: Dato: Johnny Fløyli /TFa

Luftkvaliteten i Nedre Glomma desember 2016

Sammenfattende informasjon om implementasjon av FM EØS/Norge

Klimagasser fra norsk landbruk

Luftkvaliteten i Nedre Glomma januar 2017

februar 2018 Voksenåsen: Klimaregnskap

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

Forskning på fossil og fornybar energi

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Del 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling

Ny veileder på lokal luft Tiltaksutredninger

Månedsrapport april 2011 Luftkvalitet i Grenland

negative belastningene på det ytre miljøet.

Energi, klima og miljø

UTSIKTENE FOR NORSK ØKONOMI VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN

Månedsrapport april 2016 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Luftkvaliteten i Nedre Glomma mars 2016

e) I vår modell fanger vi opp reduserte skatter ved Δz T < 0. Fra (6) får vi at virkningen på BNP blir

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Grunnkurs om vannforskriften og vanndirektivet

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Rauma videregående skole

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Månedsrapport oktober 2010 Luftkvalitet i Grenland

Månedsrapport juli 2010 Luftkvalitet i Grenland

mars 2017 Voksenåsen: Klimaregnskap

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Samlet oppetid (gjennomsnitt) for alle målestasjonene i Grenland er i november 97%.

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt

Kelly Nesheim Iversen. Miljøkoordinator. Statens vegvesen, Region vest

Helsemessige konsekvenser av luftforurensning i Lillesand. Marit Låg Avdeling for luft og støy, Folkehelseinstituttet

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Månedsrapport mars 2016 Luftkvalitet i Grenland

Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Nittedal kommune

Norge som batteri i et klimaperspektiv

MÅLENETTVERKET I GRENLAND

Biogass og vindkraft Grensekomiteen

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Den nordiske modellen og bærekraftig utvikling

Månedsrapport august 2010 Luftkvalitet i Grenland

Hvordan ser Naturvernforbundet på vindkraft i Norge og i Finnmark? Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet

Transkript:

Miljøberetning for 28 i Tsjekkia CENIA=Det tsjekkiske miljøinformasjonsbyrå Lenka Olivová Jiří Hradec

Innledning om årsberetningen Årsberetningen ble bearbeidet ved hjelp av en ny metode Metodiske forandringer er en del av den generelle forandringen av forestillingen om informering om miljøtilstanden i samsvar med forberedelsen av en ny miljøstatspolitikk Årsberetningen er basert på 37 indekser som ble valgt foreløpig etter nåværende miljøstatspolitikk Årsberetningen fokuserer på den aktuelle tilstand og utvikling fra år 2, med hovedtrykk på relevans for politikk En viktig del av årsberetningen er en detaljert vurdering av indeksene på nettsida http://issar.cenia.cz/issar/page.php?id=156

De viktigste konklusjonene for 28 Miljøtilstanden i Tsjekkia forbedrer seg gradvis Det har foregått en unik reduksjon av miljøbelastelsen Luftkvaliteten er, til tross for forbedringen, stadig upassende Det tsjekkiske næringslivet er ikke lenger så krevende når det gjelder energi og materialer som før Til tross for at miljøet utvikler seg positivt, er det stadig alvorlige belastninger som påvirker milijøet, noen ganger bare i en bestemt region, og representerer risiko for både menneskets helse og økosystemer økning i trafikken, utslipp av skadelige drivhusgasser og forandringer i bruk av landskapet

Positive trender (1) Redusering av krav for materialer og energi i næringslivet Produksjon av elektrisitet er blitt i løpet av ett år redusert med 5,3 - reduksjon av eksport (24 %) Andel av ressurser uten utslipp har økt 15 125 1 75 5 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 HDP Spotřeba PEZ Energetická náročnost HDP Industriproduksjonsøkning har saktnet farten fra år 2, årsøkning ligger bare på 1% GWh 1 9 8 Parní vč. spalovacích Jaderné Vodní OZE bez vodních 7 Det er for første gang fra år 2 at vi har hatt en nedgang på energiforbruk i trafikken (på 1,6%) og forurensende utslipp fra trafikken sammenlignet med året før 6 5 4 3 2 1 2 21 22 23 24 25 26 27 28

Positive trender (2) En vesentlig redusering av utslipp i lufta og sannsynligvis også utslipp av drivhusgasser Sammenlignet med 27 har luftkvaliteten forbedret seg og områdene med overskredne grenseverdier for luftforurensing (spesielt PM 1 ) er blitt mindre emise (index, 2 = 1) 12 115 11 15 1 95 9 85 8 75 2 21 22 21 NOx 21 SO2 21 NH3 NOX SO2 NH3 celkem 23 24 25 26 27 28* 29 emisní strop 21 Til tross for at situasjonen er blitt bedre, er den stadig ikke god. I år 28 ble 15% av innbyggerne utsatt for høyere konsentrasjoner av PM 1 enn tillatt (32 % i år 27) og 42 % av innbyggerne ble utsatt for overskredet konsentrasjon av benzo(a)pyren (51 % i år 27) 26 27 28

Positive trender (3) I år 28 økte andelen av den økologisk forvaltete næringsmarken i forhold til total dyrkbar areal til 8,4% og antall av økogårder fordoblet seg til 1946 I årsproduksjon av farlig avfall (beregnet på antall av innbyggerne) ligger Tsjekkia på 5. plassen fra bunnen blant EU-landene počet / tis. ha 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Podíl na zemědělském půdním fondu (pravá osa) Podíl na ZPF cíl 25 Podíl na ZPF cíl 21 Počet ekofarem (levá osa) Výměra zemědělské půdy obhospodařované ekologicky (levá osa) 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 11 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 % Andelen av materiell og energetisk bruk av avfall (i behandling med avfall som en helhet) økte Man forutsetter en økning i produksjon av avfall i 28 De offentlige miljøutgiftene øker. I år 28 lå utgiftene fra distriktsbudsjettene på 27 mld. Kč (ca,73 % BNP), utgiftene fra sentralbudsjettet på 17,4 mld. Kč (ca,47 % BNP) tis. t 45 4 35 3 25 2 15 1 5 22 23 24 25 26 27 rok

Negative trender (1) Luftforurensningen hoper seg opp i tettbefolkete områder (Ostrava-Karviná område, Praha og Brno) Øvre grense for luftforurensing med lave ozon blir overskredet i de fleste områdene i Tsjekkia. I 28 gjaldt det 93,8 % av området, som omfatter 69 % av alle innbyggere. I 27 ble 97 % av arealet rammet. Tsjekkia har veldig høye målbare drivhusgassutslipp (14,4 t CO 2 beregnet på en innbygger i 27), som regnes blant de høyeste i EU (gjennomsnittet til EU15 landene likker på 1,15 t CO 2 per innbygger). Mt CO2 ekv. 2, 19, 18, 17, 16, 15, 14, 13, 12, 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 21 agregované emise bez LULUCF cíl klimaticko-energ. balíčku 3 % cíl klimaticko-energ. balíčku 2 % kjótský cíl HDP 35 3 25 2 15 1 5 mil. Kč s.c. r. 2

Negative trender (2) Nesten ¾ av naturlokaliteter i Tsjekkia som er viktige for EU, blir evaluert som utilstrekkelige og ugunstige når det gjelder miljøvern Tilstanden til fauna og flora av europeisk betydning er også alarmerende - 37 % arter utilstrekkelig, 36 % ugunstig. Antall av fuglearter i næringslandskapet senker, hovedgrunnen er næringsintensifikasjon og forandringer i bruk av landskapet (urbanisering, fragmentasjon av landskapet) Man ha ikke greid å redusere gjødselforbruk og bruk av plantevernpreparater, som har siden år 2 økt med 46 % resp. o 15 %. 6 5 tis. kg,l 4 3 2 ostatní1) rodenticidy regulátory růstu fungicidy, mořidla herbicidy a desikanty zoocidy, mořidla 1 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28

Negative trender (3) Innenlandsk forbruk av materialer øker årlig med cca 1,5 %, det trer flere materialer inn i økonomien. Dessuten øker også avhengigheten av import av materialer fra utlandet, som nådde 31,8 % i år 27. mil. tun 35 3 25 2 15 1 Andelen av bebygd areal øker (sammenlignet med 27 med,3 %) på bekostning av de økologisk mer gunstige kategoriene av landskapsbruket 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 Domácí materiálová spotřeba Domácí užitá těžba Dovozy Vývozy I 26 og 27 økte avfallsproduksjonen årlig med 8%, produksjonen av farlig avfall økte med 22% t.obyv. -1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Česká republika Slovensko Polsko Lotyšsko Rumunsko Litva Slovinsko Řecko Maďarsko Bulharsko Portugalsko Belgie Finsko Švédsko Průměr EU Estonsko Francie Itálie Německo Velká Británie Španělsko Rakousko Nizozemí Malta Lucembursko Lypr Irsko Dánsko

Hva kan man si avslutningvis? Karakter av miljøproblemer forandrer seg gradvis, hovedpotensialet i området av tilstandsforbedring og belastningsnedgang flytter seg fra industriområdet til forbruksområdet Hovedstoff for framtiden bør være energisparing i husholdninger og ikke-produktiv privatsektor, fortsettende forandring av energimiksen for energiproduksjon og oppvarming av husholdninger, og redusering av trafikkens innflytelse på miljø I perioden av økonomisk krise og nedgang av industriytelse i 29 kan man videre forvente en redusering av miljøbelastninger fra hovedbransjene i den tsjekkiske økonomien med unntak av trafikk, hvor situasjonen blir usikker En bestemmende role for trafikkutvikling spiller sammensettningen av vognparken og tiltak som kan føre til dens forandring.

Takk for oppmerksomhet! Lenka Volaufová CENIA, česká informační agentura životního prostředí Litevská 8 1 1 Praha 1 Tel.: +42 267 225 27 E-mail: lenka.volaufova@cenia.cz