Møtereferat 1/05 Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren (KoK) Tid 2005-02-23, kl 10:30-14:30 Sted Rom 301, Sosial- og helsedirektoratet, Universitetsgaten 2 Til stede: Irene Henriksen Aune, SHdir, leder Asbjørn Haugsbø, SHdir Kristin Bang, NSF Robert Lalla, SSB Forfall: Ola Kindseth, SINTEF Helse Torunn Omland Granlund HOD Johannes Wiik, Folkehelseinstituttet Jan Roth Johnsen (for Leena Kiviluoto) Bjarte Solheim, Legeforeningen Jim Yang, KITH Stefi Stabell Wetteland, KITH (ref.) Inge Romslo, Helse Midt-Norge RHF Grethe Hoddevik, Helsetilsynet Innbudt: Hroar Piene, tidligere ansatt i KITH Arnt Ole Ree, KITH Anders Ragne, Odontologisk fakultet Utsendte dokumenter før møtet: Status for KoK 2004 per 31.12.04 Utkast til tiltaksplan for KoK 2005 per 16.02.05 Utdelt på møtet: Ny bokutgave av NCSP for 2005 CD søkeverktøy ICD-10 og NCSP for 2005 Norsk klassifikasjon av medisinske prosedyrer 2005 (NCMP) Irene Henriksen Aune ønsket velkommen. Jim J. Yang har overtatt for Bjørn Buan som sekretariatsleder. Robert Lalla vil møte fast for SSB i Merete Thonstads permisjonstid. Anders Ragne er innbudt for å orientere om odontologenes ønske om eget kodeverk basert på ICD (DA). Det ble foretatt en kort egenpresentasjon. Aksjonspunkter: SHdir tar initiativ til et dagsseminar om SNOMED. SHdir arrangerer et (telefon)møte med de norske deltagere (SHdir, Trygge lokalsamfunn, KITH) i forkant av NOMESKO-møtet i Danmark. Jim Yang følger opp manglende tilbakemelding/rapporter fra CEN-møter. Utskriftsformat: Planer sendes heretter ut i PDF-format for å unngå forskyving av sidetall i forhold til innholdsfortegnelse. www.kith.no side 1 av 6
1 Referat og oppfølging fra møte 5/04 Det er ikke kommet inn forslag på medlemmer til nasjonalt terminologiutvalg. Det skal holdes et møte medio mars med direktoratet og KITH, hvor konkrete oppgaver vil bli diskutert. SSB, som har ønsket å delta i prosessen, vil bli kontaktet. Oppstart og planlegging av oversettelse av NOC (Nursing Outcome Classification) er i rute; selve arbeidet kommer i gang etter sommerferien. Oversettelsen av NIC (Nursing Intervention Classification) er snart ferdig, og er planlagt utgitt i bokversjon august 2005. Referatet ellers godkjent. 2 KoK tiltaksplan 2004 status per årsskiftet 2004/2005 ved Jim Yang Statusplanen ble kort gjennomgått og kommentert. Overforbruk på ca. kr 121.00,- skyldes i alt vesentlig mer arbeid med ICD-10 og NORAKO enn forutsatt. Det er viktig å ha in mente at revisjoner og innføring av nye kodeverk genererer merarbeid i forhold til drift, informasjon og brukerstøtte. Dagens store og komplekse kodeverk, som kan bestå av bokutgave, elektronisk søkeverktøy, elektroniske hjelpefiler for ulike formål osv., fordrer at man snarest tar grep for å samordne alle kodeverk. Alle tiltak, bortsett fra elektronisk søkeverktøy for ICD-10 som ble forsinket med 4 uker, ble ferdigstilt i henhold til plan. Volven er oppgradert og inneholder også meldingsstandarder. I forhold til CONTSYS (System of Concepts to Support Continuity of Care) har det fra KITHs side vært aktivt engasjement, og det er gitt innspill til høringssvar. Videreføring av CONTSYS er interessant for Norge, og vil være viktig for det kommende terminologiutvalget. 3 Utkast tiltak 2005 beskrivelse av tiltakene ved Jim Yang Tiltaket TNM-kodeverk (Tumour, Node, Metastases) i samarbeid med Kreftregisteret utgår da man mangler den nødvendige lisensen til å utarbeide et elektronisk kodeverk. Kreftregisteret mener dette er et viktig kodeverk, og håper tiltaket kan iverksettes i 2006. I årets tiltaksplan er tidligere oppsett fulgt med skille mellom drift og vedlikehold på den ene siden og utviklingsprosjekter på den andre. Det er imidlertid en glidende overgang, og budsjettmessig vanskelig å trekke helt klare grenser. Man må se helheten i arbeidet, og ta høyde for at selv tilsynelatende små endringer kan får store konsekvenser. De ulike punktene ble kort gjennomgått. Kommentarer: Utskriftsformat: Planen sendes heretter ut i PDF-format for å unngå forskyving av sidetall i forhold til innholdsfortegnelse. SNOMED CT: Felles nordisk samarbeid om dette kodeverket vil bli tatt opp i Uppsala på møte 14. mars. Lisensen er svært kostbar og man har undersøkt muligheten av felles nordisk lisens. En europeisk lisens har også vært diskutert. For Norges vedkommende er det uklart om man kan inkluderes her, siden vi er medlem av CEN men ikke EU. www.kith.no side 2 av 6
SNOMED CT regnes som verdensstandard hvor alle kodeverk skal kunne utledes. Det er viktig å være med i prosessen hele veien. SNOMED CT bør tas opp som tema i en større forsamling. I tilegg til KoK kan man ev. invitere representanter fra Danmark som er kommet langt i tilrettelegging av SNOMED CT. Myndigheter som Riksrevisjonen, Finansdepartementet og andre bør være representert. Tema er viktig og det haster. Aksjon: SHdir tar initiativ til et dagsseminar om SNOMED CT. CONTSYS: I arbeidet videre vil man fra norsk og nordisk side fremholde behovet for å inkludere elementer ikke bare sett fra helse-, men også sosialdelen av et helhetlig tjenestetilbud. I CEN/TC251 har man vært mer fokusert på helseaspektet. NKMB: For ytterligere informasjon vises til prosjektet Felles laboratoriekodeverk på KITHs hjemmesider, http://www.kith.no/labkodeverk Nasjonal referansegruppe for ICD-10 og NCSP: Denne referansegruppen avholder ca. to møter per år, og i tillegg kan det bli opprettet ad hoc grupper for spesielle problemstillinger (f.eks. har det vært utredet forslag til koding av søvnapne i 2004). Det må komme frem at denne aktiviteten inngår i kostnader knyttet til KoKs sekretariatsfunksjon. Vedlegg 3 - Beskrivelse av statlige tiltak utenfor tiltaksplanene 2005: Referansegruppen mente at man kunne inkludere større tiltak, og at det ikke var noen grunn til ikke å gi en kort beskrivelse av ting man var kjent med. Likeledes tiltak som kunne ha innflytelse på de kodeverk og tiltak som ligger innenfor KoK bør omtales. Koderevisjon: Som tidligere nevnt under gjennomgang av status 2004, medfører oppmerksomhet rundt kodepraksis på sykehus mange henvendelser og spørsmål til KITH. Alle spørsmål og svar blir registrert i en database. Mange spørsmål er tilnærmet identiske, og man vurderer å publisere noe av dette på web. Her vil det være aktuelt med samarbeid med andre som f.eks. SINTEF Helse. 4 Orientering om prosjekter utenfor tiltaksplanen i 2005: Personskadestatistikk ved Irene Henriksen Aune Prosjektet har bestått av et forprosjekt og et hovedprosjekt. Det er utarbeidet et felles minimum datasett (FMDS) som skal gjøres obligatorisk for on-line registrering ved alle sykehus, legevakt tilknyttet sykehus og noen større kommunale legevakter. Datasettet er utviklet for å kunne gi tilstrekkelig kunnskap om skadebildet for nasjonal overvåkning, samtidig som det er gjort så enkelt som mulig for de som skal registrere. Registreringen skal foregå direkte i den elektroniske pasientjournalen (EPJ). FMDS piloteres nå i Arendal og det er kommet positive tilbakemeldinger. Det organisatoriske blir en stor utfordring, bare ved sykehuset i Arendal vil ca. 50 personer være involvert i en døgnkontinuerlig registrering. Harstad skal også inngå som pilotsykehus for FMDS. I Trondheim skal man i tillegg til FMDS teste ut tre andre skadetypespesifikke minimum datasett (SMDS), utviklet i samarbeid med hhv. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (produktrelatert skade), Vegdirektoratet (trafikkskade) og Arbeidstilsynet (arbeidsskade). www.kith.no side 3 av 6
Forslag til datasettene er sendt på høring, og det er planlagt et større høringsseminar på Gardermoen 15. april. Det gjenstår avklaring av hjemmelsgrunnlag med mer. En regner med innføringsdato 1. april 2006, og at 2006 vil bli et prøveår. Medisinske prosedyrekoder (NCMP) ved Hroar Piene Se vedlagt lysbildepresentasjon. NCMP er en samling kodifiserte prosedyrer som skal komplettere NCSP og gi mulighet for bedre klassifisering av tiltak overfor medisinske pasienter i sykehus og offentlige og private poliklinikker. Kodeverket skal muliggjøre komplett registrering av all poliklinisk aktivitet, og gi grunnlag for enhetlig finansieringsordning for all virksomhet i sykehus. Ca. 800 prosedyrer, hvorav ca. 200 er importert fra NCSP, T & X-koder, er inkludert. Man har tatt utgangspunkt i tilsvarende svenske forarbeider til et komplett kodeverk som inkluderer medisinske prosedyrer. Det har vært en høring mai 2004. Oppstart i 2002, sluttproduktet levert ultimo 2004. Det ble videre orientert om Nord-DRG-O ("outpatient") og om NCSP-plus, som inneholder samtlige nordiske (+ estlandske) prosedyrer. Radiologiske så vel som kirurgiske og medisinske prosedyrekoder inngår. En rekke prosedyrer som har tilkommet de senere år er plassert i kategorien "Annen mindre prosedyre", f.eks. en rekke danske rehabiliteringstiltak. I NCSP-plus adderes én karakter til NCSP-koden for å tilkjennegi prosedyrens art (radiologisk, diagnostisk, kirurgisk...). NCSP i sin nåværende struktur har få utvidelsesmuligheter, og man må vurdere en total revisjon over tid. KITH skal på oppdrag fra SHdir gjennomføre pilotering av NCMP ved poliklinikker ved 5 sykehus. I piloteringsfasen fra 1. april tom. 30. juni 2005, skal i tillegg til RTVtakster både koder fra NCSP og NCMP registreres. Diskusjon: Det må satses på felles kodestruktur, dette har vært diskutert i mange år, og det virker som senteret i Uppsala nå ser dette som eneste farbar vei. En oversikt over dagens kodeverk hvor struktur, likheter og forskjeller beskrives bør utarbeides. SHdir ved Asbjørn Haugsbø tar dette opp med Nordisk klassifikasjonssenter. BEK (Basisenhetskodeverk) ved Irene Henriksen Aune BEK er nå omdøpt til OK 2006 - Organisasjonskodeverket for spesialisthelsetjenesten, dette fordi man ble klar over at ordet basisenheter kunne være misvisende. Dagens avdelingskodeverk samsvarer ikke med den organisatoriske inndeling ved de ulike HFer, dette gjelder særlig de større, kompliserte sykehusene. I løpet av en lengre prosess hvor både RHFer og HFer har deltatt, har man kommet fram til en multiaksial struktur. Ved behov kan kodeverket utvides. Testing er gjort ved fire HFer. Man har gjort en ny kost/nytteanalyse, og vurdert/testet eventuelle vridningseffekter i forhold til ISFutbetalinger. SHdir har levert forslaget til OK 2006 til HOD 15. februar. Svar fra departementet skal være klart 15. mars. Laboratoriekodeverk ved Asbjørn Haugsbø (for Leena Kiviluoto) Arbeidet med laboratorieverk går etter planen. I mai skal det foreligge forslag til et enhetlig kodeverk. Nukleærmedisin er ikke en laboratoriespesialitet og inngår i NORAKO. www.kith.no side 4 av 6
ICF ved Asbjørn Haugsbø Det er stor interesse for kodeverket og møter i fem regioner har trukket over 1000 deltagere. Bøkene (kort- og fullversjon, inkl. veileder) er etterspurt. Arbeid med coresets (kjernesett) er påbegynt. Til den kommende nasjonale rehabiliteringsplanen kan ICF ligge i bunnen, ev. kan det lages et eget kodeverk for rehabilitering. SHdir vil initiere et prosjekt med bl.a. spørsmål om hva som skal rapporteres, og se på sammenheng mellom tilgjengelig informasjon i etablerte kodeverk. 5 Temadiskusjon: Kodingskvalitet ICD-10, oppsummering av status og forslag til nye tiltak. Innledning ved Arnt Ole Ree, KITH Det har vært ulike prosjekter som har tatt for seg kvaliteten på koding. Den siste undersøkelsen i regi av Riksrevisjonen og NPR omfattet gjennomgang av 100 tilfeldig utplukkede journaler hvor et avdelingsopphold skulle sjekkes. Kriterier for avdelingsopphold varierer i det enkelte sykehus. Nytt i denne undersøkelsen var at det ikke sjeldent var avvik mellom kodingen i journal og koder i PAS og omvendt. Resultatene var tilsvarende som for tidligere undersøkelser, man fant opp under 40% feil og 28-29% havnet i feil DRG, vurdert ut fra det enkelte avdelingsopphold. Både revisjonens og sykehusenes tilbakemeldinger viser at det i dag er høyst ulike oppfatninger om hva som skal kodes og på hvilken måte. Ofte opprettholdes tidligere tradisjon med å kode viktige sykdommer fra pasientens sykehistorie ved hvert opphold, bl.a. med tanke på god oversikt i journal og epikrise. Langt færre ser på kodingen som rapportering for aktivitet under det aktuelle opphold, både mht. statistikk og at kodingen skal utløse korrekt refusjon. Kodereglene i ICD-10 er ofte ikke kjent. Informasjon synes å ha liten effekt. Det bør lages spesifikasjoner for registrering av koder i EPJ, bl.a. med interaktive veiledninger og hvor det skilles mellom tilstander som aktivt utredes, behandles eller vurderes under oppholdet, og tidligere sykdommer og tiltak. Kommentar: I forbindelse med den oppmerksomhet feilkoding på sykehusene har generert, er det helt nødvendig at alt arbeid med kodeveiledning med mer blir gjort tilgjengelig for å få konsensus og unngå dobbeltarbeid. 6 Div. orienteringer ved SHdir/alle NOMESKO Et nordisk møte om ICD-10, kapittel XX (ytre årsak tilskade) holdes i København mandag 21. mars 2005. I dette møtet skal man diskutere hvilke behov og ønsker som finnes når det gjelder revisjon av ICD-10, kap. XX i forhold til ICECI (International Classification of External Causes of Injury) og NCECI (NOMESCO Classification of External Causes of Injury), for så å komme frem til et konkret forslag til det videre arbeidet både nordisk og internasjonalt. Aksjon: SHdir arrangerer et (telefon)møte med de norske deltagere (SHdir, Trygge lokalsamfunn, KITH) i forkant av møtet i Danmark. www.kith.no side 5 av 6
CEN TC251 Rapport/tilbakemelding fra CEN-møter etterlyses nok engang. Aksjon: Jim Yang følger opp. Aktuelle seminarer/konferanser ICF: SHdir vil være representert ved et ICF-møte 19.- 21. mai i Tallin. DRG, ISF og koding: Seminar i regi av SINTEF Helse og Den norske lægeforening holdes på Soria Moria 33. 31. mars 2005. http://www.drginfo.info/konferanser.htm Norsk Sykepleierforbud holder kongress på Lillehammer 13. 16. september 2005. http://www.sykepleierkongressen.no/nettside/kongress/kongress.nsf/docprcat?openvi ew&restricttocategory=nyheter 7 Innkomne brev Søknad fra Anders Grimsmo om å delta ved WONCA-møte 28. 31 mai 2004 i Kyoto, Japan. Her vil tiltak 2.4.7 ICPC-2 Webside for internasjonale engelske masterversjoner bli presentert og demonstrert. Forespørsel fra Odontologisk fakultet vedrørende oversettelse til norsk av Application of the International Classification of Diseases to Dentistry and Stomatology, 3rd Edition (ICD-DA). Anders Ragne orienterte om arbeidet i Sverige hvor ICD-DA var oversatt til svensk, og hvor det er lagt til egne 5-tegnskoder spesialtilpasset for odontologi. Et eget odontologisk kodeverk vil bli brukt ved fakultetet som nå tar i bruk EPJ-system, innenfor oral-kjevekirurgi og av tannleger ved sykehus. Konklusjon: SHdir tar henvendelsen ad notam, og vil diskutere behov og omfang for et slikt kodeverk i Norge. 8 Eventuelt og neste møte Ingen saker til eventuelt. Neste møte berammes til torsdag 28. april 2005, kl. 10:30 14:30 i SHdir. Avtalt dato sendes umiddelbart ut på mail til alle medlemmene. www.kith.no side 6 av 6