Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg?

Like dokumenter
grunnvannsforsyninger?

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Områdebeskyttelse og desinfeksjon av grunnvann i Norge før og nå.

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Notat. Til: Fra: Dato: 31. oktober Telefon:

Er grunnvann godt nok drikkevann uten desinfeksjon?

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

Beskyttelse av vannkilder?

Vannkilden som hygienisk barriere

Membranfilter som hygienisk barriere

Hygieniske barrierer, drikkevannsforskrift og WSP

Barrieregrenser og beregning av barrierer

Ny drikkevannsforskrift

Godkjenning kommunale vannverk

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Drikkevannsforskriften

Vannforsyningens ABC. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Forskrift om vannforsyning og drikkevann / FOR Kommunes plikter. Vern av drikkevannskilder / tilsigsområder Kommunale planer

Drikkevannsforskriften etter

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Drikkevann. Vannrapport 124. Rapport til Mattilsynet 2016

Ny drikkevannsforskrift

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Hvordan skal vi sikre våre grunnvannskilder godt nok?

Rapport fra Vannverksregisteret

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Hvor redde skal vi være for parasittene - og hvorfor? Lucy Robertson, NMBU, Oslo, Norway

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

NGU Rapport Verktøy for vurdering av vannkilden som hygienisk barriere. Grunnvann i fjell

Drikkevann om bord i skip

Hvorfor er det behov for et kurs om driftserfaringer og forbedringspotensialer?

KILDESIKRING I PRAKSIS

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Tilstandsvurdering 2016 Rapportering vannforsyningsdata fra Kinei AS Munstersvei 6, 6, 3610 Kongsberg

Er norsk drikkevann trygt/godt nok?

Drangedal kommune. Neslandsvatn vannverk Drangedal kommune. Forslag til reguleringsplan. Plandokument med planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

vannverk under en krise (NBVK)

God desinfeksjonspraksis

HYDROGEOLOGI FLOM GRUNNVANN OG DRIKKEVANN 2016/10/21

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Drikkevannskvalitet i perioden

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Internasjonale krav Nasjonale krav Hvorfor? Hvilke krav?

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

Ny drikkevassforskrift

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Rapport fra Vannverksregisteret

Status for vannverkene i MR mht. godkjenning, vannbehandling, beredskap mv

AKTUELLE BAKTERIER I DRIKKEVANN OG HVA BETYR DE? Seksjonssjef Jarl Inge Alne, Mattilsynet, Dk for Haugalandet.

rapport 2007:6 Rapport fra vannverksregisteret Drikkevannsstatus (data 2003 og 2004) Vannrapport 110 Liliane Myrstad Carl Fredrik Nordheim Bjørg Einan

Rapport fra vannverksregisteret

Rapport fra Vannverksregisteret

Ny drikkevassforskrift Konsekvensar for vassverkseiegarane

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

Høringsuttalelse angående forslag til ny forskrift om vannforsyning og drikkevann

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Epidemier og beredskapsplaner. Truls Krogh

Vannkilden som hygienisk barriere Grunnvann i Fjell. Sylvi Gaut, NGU

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Ny drikkevannsforskrift

Drikkevannforsyning i spredt bebyggelse

Bilag 1 - Oppdragsgivers spesifikasjon

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

HØRINGSUTTALELSE TIL FORVALTNINGSPLAN OG TIL UTKAST TIL TILTAKSPROGRAM FOR VANNOMRÅDET BARDU- /MÅLSELVVASSDRAGET - MALANGEN

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

Rapport fra Vannverksregisteret

Om vannkvalitet og Drikkevannsforskriften

Vurdering av vannkilden som en hygienisk barriere i et historisk lys

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Grunnvannskilden som hygienisk barriere: Styrker og svakheter i et klima i endring a. Grunnvann i løsmasser. Stein W. Østerhus og Hanne M.

Parasitter i drikkevannet

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Selv i relativt jomfruelige områder kan bekkevann være forurenset av smittestoffer fra små og store pattedyr (Foto: Bjørn Løfsgaard)

Krav til reservevannforsyning. Tidligere avdelingsdirektør v/folkehelseinstituttet Nå: Pensjonist Truls Krogh

Forklaring på vannprøvene

Boil or not to boil om forskning og våre kokeråd Susanne Hyllestad, seniorrådgiver

Risikovurdering av drikkevannskilder i forbindelse med omlegging av reindrift, Vågnes

Vannregion Trøndelag. Karakterisering og risikovurdering av grunnvannsforekomster

Tlf oo Fax

Grunnvannskilden som hygienisk barriere mot virus? Eksempel fra grunnvann i løsmasser

rapport 2004:2 Rapport fra vannverksregisteret Drikkevann 2003 Vannrapport 109 Bjørg Einan Liliane Myrstad Carl Fr. Nordheim

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Rapport fra Mattilsynet. Er smått godt? Rapport fra Regional tilsynskampanje 2007 Tilsyn med små vannverk i Rogaland og Agder

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Oppdragsgiver: Rissa kommune Utbygging Råkvåg vannverk Detaljprosjektering vannbehandling Dato:

Månedsrapport Drikkevannskvalitet

Transkript:

Definisjon av hygienisk barriere i en grunnvannsforsyning. Hva er status for vannkvaliteten fra grunnvannsanlegg? Carl Fredrik Nordheim Folkehelseinstituttet

Hygieniske barrierer Drikkevannsforskriften Veiledning Tema Vannkvalitet grunnvannsanlegg E. coli Koliforme bakterier Intestinale enterokokker

Definisjon i drikkevannsforskriften Hygienisk barriere: Naturlig eller tillaget fysisk eller kjemisk hindring, herunder tiltak for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe bakterier, virus, parasitter mv., og/eller fortynne, nedbryte eller fjerne kjemiske eller fysiske stoffer til et nivå hvor de aktuelle stoffene ikke lenger representerer noen helsemessig risiko.

14.Vannkilde og vannbehandling For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannforsyningssystem og meldepliktig vannforsyningssystem gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

14.Vannkilde og vannbehandling Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet.

14.Vannkilde og vannbehandling For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannforsyningssystem og meldepliktig vannforsyningssystem gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt.

Veileder til forskrift om vannforsyning og drikkevann Massive løsmasser over et grunnvannsmagasin har meget god effekt som en naturlig hygienisk barriere. Dersom vannets transporttid gjennom løsmassene i umettet og mettet sone til sammen utgjør minst 60 døgn, regnes dette som tilstrekkelig for å inaktivere bakterier og virus. En slik egenskap kan derfor sidestilles med vannbehandling som fjerner, uskadeliggjør eller dreper smittestoffer. Dersom man i tillegg har god beskyttelse av overflaten i grunnvannsbrønnens tilsigsområde, kan man oppnå to hygieniske barrierer uten ytterligere desinfeksjon. Det forutsettes da at grunnvannsbrønnens influensområde er meget godt kartlagt. Selv om overflaten ikke er godt beskyttet, men det er et massivt lag av gode løsmasser, åpner forskriften for at vann fra en slik grunnvannskilde ikke nødvendigvis trenger ytterligere desinfeksjon. Avhengig av resultatet av en risikovurdering, vil det fremkomme hvordan utstyr for desinfeksjon skal holdes i beredskap, herav om dette må være montert.

Veileder til forskrift om vannforsyning og drikkevann Borebrønner i fjell med lite overdekning vil normalt ha dårligere beskyttelse mot forurensninger, som bl.a. kan trenge ned gjennom sprekker i fjellet, enn der det er gode løsmasser over fjellet. I slike tilfelle kan man ikke påregne at kilden har nødvendige barrierer uten at det gjennomføres vannbehandling. Hvor omfattende/effektiv den hygieniske barrieren for tilsigsområde/vannkilde bør være, må vurderes på basis av risiko. Et resultat av dette kan være at man aksepterer en høyere risiko dersom vannuttaket er lite i forhold til om det er stort, og at derfor også restriksjonene som blir lagt på virksomhetene i tilsigsområdet blir forskjellige.

FHIs høringsuttalelse til forslag til revidert drikkevannsforskrift Kravet til desinfeksjon bør skjerpes og gjelde alle vannverk, og ikke svekkes ved at man gir adgang til unntak dersom farekartleggingen viser at det ikke er nødvendig Begrepet hygienisk barriere synes i forslaget til å avgrenset til kun å omfatte vannbehandling. Det kan se ut som tilsigsområde/vannkilde som hygienisk barriere er falt ut.

1.4.2 Water safety plan The objectives of a water safety plan are to ensure safe drinking-water through good water supply practice, that is: to prevent contamination of source waters; to treat the water to reduce or remove contamination that could be present to the extent necessary to meet the water quality targets; and to prevent re-contamination during storage, distribution and handling of drinking-water.

6.1.1 Resource and source protection Effective catchment management has many benefits. By decreasing contamination of source water, the amount of treatment and quantity of chemicals needed is reduced. This may reduce the production of treatment by-products and minimise operational costs. Effective resource and source protection include the following elements: developing and implementing a catchment management plan, which includes control measures to protect surface and groundwater sources; ensuring that planning regulations include protection of water resources (land use planning and water shed management) from potentially polluting activities and are enforced; and promoting awareness in the community of the impact of human activities on water quality.

Norsk WSP i drikkevannsforskriften 1951: Hygienisk sikring vannkildebeskyttelse, nødvendig vannbehandling (også kalt dobbel hygienisk sikring) 1995: Hygienisk sikring definert i merknad som minimum 2 hygieniske barrierers mot alle slags forurensende komponenter. Krav om internkontroll 2001: Forskriften krever minimum 2 hygieniske barrierer mot all alle slags forurensende komponenter (system med multiple barrierer).

Antall vannverk - vannkildekategori Tabell 5.1.a: Antall vannverk i forhold til vannverksstørrelse og kildetype. 2011 Størrelseskategorier (Antall personer forsynt) Innsjø/tjern Elv/bekk Grunnvann Sjøvann Ingen data <= 500 252 232 480 3 11 501-999 81 38 59 0 0 1000 4999 129 29 68 0 1 5000 19999 66 5 11 0 0 >= 20 000 26 2 2 0 0 Sum vannverk * 554 306 620 3 12 Andel vannverk (vv) 37 % 20 % 42 % < 1 % < 1 % * 14 av disse vannverkene har flere vannkilder av forskjellig type, f.eks. innsjø/tjern og grunnvann. Sum antall vannverk fordelt på de 4 kildetypene i tabellen blir derfor høyere enn 1481

Antall personer - vannkildekategori Tabell 5.1.b: Antall personer forsynt i forhold til vannverksstørrelse og kildetype. 2011 Størrelseskategorier (Antall personer forsynt) Innsjø/tjern Elv/bekk Grunnvann Sjøvann Ingen data Sum <= 500 52 900 43 200 71 300 500 1 400 115 000 501-999 58 900 26 600 41 600 0 0 127 100 1000 4999 289 000 50 800 155 200 0 1 400 494 900 5000 19999 661 000 46 700 122 900 0 0 830 600 >= 20 000 2 539 800 177 700 45 300 0 0 2 762 700 Sum antall personer forsynt * 3 601 600 344 800 436 200 500 2 800 4 383 200 Andel personer forsynt 82 % 8 % 10 % < 1 % < 1 % 100 % Antall pers. forsynt per vv i gjennomsnitt 6 500 1 100 700 200 200 2 900 * Pga. avrundinger stemmer ikke alle sumtall.

Antall vannverk på type grunnvann Tabell 5.2: Oversikt over antall forsynt av ulike typer grunnvannsbrønner. 2011 Grunnvannskildetype Antall vannverk Antall personer forsynt Gjennomsnittsstørrelse Borebrønn (løsmasse) 321 353 800 1 100 Borebrønn (fjell) 185 42 400 200 Kildeutspring (oppkomme) 112 34 300 300 Annet (bl.a. gravd brønn) 18 5 700 300 Sum * 620 436 200 700 * 14 av disse vannverkene har flere grunnvannskilder av forskjellig type, f.eks. «Borebrønn (løsmasse)» og «Borebrønn (fjell)». Sum antall vannverk fordelt på de 4 kildetypene i tabellen blir derfor høyere enn 620.

E. coli 2012 grunnvann - desinfeksjon Grunnvann Vannverk med tilfredsstillende E. coli Vannverk uten tilstrekkelige resultater (ikke nok eller ukjente) Vannverk med påvist E. coli Alle vannverk med grunnvann Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer Bruker desinfeksjon Bruker ikke desinfeksjon 172 123 900 82 22 600 9 1 700 263 148 200 65 % 84 % 31 % 15 % 3 % 1 % 100 % 100 % 173 241 500 161 30 900 11 1 400 345 273 800 50 % 88% 47 % 11 % 4 % 1 % 100 % 100 % Alle 345 365 400 243 53 500 20 3 100 608 422 000 57 % 87% 40 % 13 % 3 % 1 % 100 % 100 %

E. coli 2012 overflatevann - desinfeksjon Overflatevann Vannverk med tilfredsstillende E. coli Vannverk uten tilstrekkelige resultater (ikke nok prøver eller ukjente) Vannverk med påvist E. coli Alle vannverk med overflatevann som hovedkilde Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer Vannverk Personer Bruker desinfeksjon Bruker ikke desinfeksjon 608 3 852 900 207 71 900 21 9 000 836 3 933 800 73 % 98 % 25 % 2 % 3 % 0,2 % 100 % 100 % 37 90 600 76 53 300 7 1 700 120 145 600 31 % 62 % 63 % 37 % 6 % 1 % 100 % 100 % Alle 645 3 943 500 283 125 200 28 10 700 879 4 029 700 50 % 86 % 30 % 3 % 3 % 0,2 % 100 % 100 %

7% Grunnvann 2005 2012 - Andel vannverk med påvist E. coli 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Andel Vannverk 2005 2006 2007 2008 2011 2012 Vannverk med påvist E. coli Har desinfeksjon Har ikke desinfeksjon

Grunnvann 2005 2012 Antall vannverk med påvist E. coli 25 20 15 10 5 0 Antall vannverk 2005 2006 2007 2008 2011 2012 Vannverk med påvist E. coli Har desinfeksjon Har ikke desinfeksjon

2014 - Andel vannverk med avvik fordelt på grunnvannstype Andel vannverk Borebrønn (fjell) Borebrønn (løsmasse) Kildeutspring 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Andel vannverk Andel vannverk Andel vannverk E. coli Koliforme bakterier Intestinale enterokokker

2014 - Antall vannverk med avvik fordelt på grunnvannstype Antall vannverk 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Borebrønn (fjell) Borebrønn (løsmasse) Kildeutspring Antall vannverk Antall vannverk Antall vannverk E. coli Koliforme bakterier Intestinale enterokokker