Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie

Fagplan for videreutdanning i kreftsykepleie 60 studiepoeng 2006 Revidert av avdelingsstyret 7. mai 2003. Etter rammeplan og forskrift for videreutdanning i kreftsykepleie fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 17. november 1999.

Innhold Innledning...2 Verdigrunnlag og kunnskapssyn...2 Opptakskrav...3 Mål...4 Innhold...5 Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament (15 studiepoeng)...5 Delemne 1 A: Sykepleieteori og etikk...5 Delemne 1 B: Kommunikasjon og psykologiske emner...5 Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft (30 studiepoeng)...6 Delemne 2 A: Pasienter med kreft...6 Delemne 2 B: Kreftsykdommer og behandlingsformer...6 Delemne 2 C: Følger av sykdom og behandling rehabilitering...6 Delemne 2 D: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt...7 Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv (15 studiepoeng)...7 Delemne 3 A: Forebygging av kreft...7 Delemne 3 B: Pedagogikk, ledelse og fagutvikling...8 Delemne 3 C: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid...8 Delemne 3 D: Prioriteringer og regelverk i helsevesenet...8 Organisering og arbeidsmåter...10 Organiseringsoversikt... 10 Teoretiske studier... 10 Studiekrav... 11 Praksisstudier... 11 1. praksisperiode fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling... 11 2. praksisperiode fokus på informasjon, nettverksarbeid, rehabilitering og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter... 12 Studieoppgaver i praksis... 13 Obligatorisk tilstedeværelse...13 Evaluering av studiet... 13 Vurdering...14 Eksamen... 14 Skoleeksamen... 14 Fordypningsoppgave... 14 Praksisstudiene... 15 1. praksisperiode... 15 2. praksisperiode... 15 Kriterier for ikke bestått praksis... 15 Pensum...16 1

Innledning Bakgrunnen for opprettelsen av videreutdanning i kreftsykepleie var samfunnets og helsevesenets økende behov for spesialutdannet sykepleiepersonell. Utdanningen gir kunnskap om og praktiske erfaringer fra pasienter med kreft og deres pårørende i forhold til kurativ og palliativ pleie og behandling samt omsorg i livets sluttfase. Kreftsykepleieren skal etter fullført utdanning utøve sykepleie til mennesker med kreft i alle aldere og i alle faser av sykdommen. Kreftsykepleierens ansvar og funksjon omfatter målrettede handlinger relatert til forebygging, behandling, lindring og rehabilitering av kreftpasienten. Forebyggende funksjon: Kreftsykdommene har et stort forebyggingspotensial, og det legges vekt på primær, sekundær og tertiær forebygging av kreft. Behandlende funksjon: En kreftdiagnose stiller mennesker overfor store krav til mestring av en endret livssituasjon. Pasientene og deres pårørende kan oppleve å være i krise på hvert sitt nivå. Pasientene har behov for faktakunnskap om kreftsykdommer, det vil si årsaker, diagnostisering, behandlingsformer og hvilke bivirkninger som kan oppstå. Lindrende funksjon: Pasienter med kreft opplever ofte smerter og andre plagsomme symptomer gjennom sitt sykdomsforløp. Mange pasienter blir ikke helbredet og vil dø av sin sykdom. Pasientene har behov for individuell pleie og omsorg i vanskelige situasjoner, og deres pårørende trenger også støtte og omsorg. Rehabiliterende funksjon: Pasientene trenger hjelp til å leve et mest mulig normalt liv og til å opprettholde god livskvalitet på tross av alvorlig og ofte livstruende sykdom og krevende behandling. De trenger også hjelp til å lære hvordan de skal leve etter at behandlingen er avsluttet. For pasienter med kreft kan det sosiale nettverket ha stor betydning for hvordan de mestrer sykdomsperioden. Kreftsykepleieren har også ansvar for undervisning, veiledning, fagutvikling, administrasjon og ledelse. Videreutdanning i kreftsykepleie gir kunnskap om sykepleie og natur- og samfunnsvitenskapelige fag samt praksiserfaringer fra arbeid med alvorlig syke kreftpasienter i ulike situasjoner. Verdigrunnlag og kunnskapssyn Videreutdanning i kreftsykepleie bygger på et helhetlig menneskesyn, hvor grunnverdiene likeverd, respekt, nestekjærlighet, lojalitet og ansvarlighet står sentralt. Mennesket har evne til å utvikle ansvarlighet både overfor seg selv og andre. Det enkelte individ skal derfor ha mulighet til å ta egne beslutninger i forhold som angår en selv. Sykepleie er en tjeneste som innebærer å hjelpe mennesker som ikke selv kan ta hånd om sine omsorgsaktiviteter. Hjelpen må utføres på en slik måte at mennesket gjenvinner og/eller opprettholder sin livskvalitet. 2

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene et høyt teoretisk nivå med yrkesrettede og praksisnære tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer. Opptakskrav Krav til opptak er bachelorgrad i sykepleie, autorisasjon som sykepleier og minst to års relevant yrkespraksis som autorisert sykepleier. 3

Mål Hensikten med videreutdanning i kreftsykepleie er å utdanne velkvalifiserte yrkesutøvere som kan utføre kreftsykepleie til pasienter innenfor og utenfor institusjon, samt bistå deres pårørende. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Etter fullført utdanning skal kreftsykepleieren være funksjonsdyktig innen fagområdet. For å oppnå dette kreves det spesialkunnskap for å kunne kjenne igjen, forstå, vurdere, reflektere og handle i ulike situasjoner. I tillegg til innsiktskunnskap trengs det også oversiktskunnskap for å kunne prioritere, omprioritere, være i forkant, forutse og forbygge komplikasjoner. Kreftsykepleieren må ha en teoretisk forankring og høy etisk standard for å utvikle systematiske arbeidsformer og for å kunne begrunne egne handlinger, argumentere sykepleiefaglig og utvikle yrkesidentitet som kreftsykepleier. Funksjonsdyktighet i kreftsykepleie synliggjøres gjennom utdanningens hovedmål. Studenten skal etter fullført utdanning: utøve kreftsykepleie på et høyt faglig nivå og med respekt for pasientens og pårørendes integritet, ressurser og opplevelse av å ha en kreftsykdom og gjennomgå behandling for denne anvende sin kunnskap om, ferdigheter i og holdninger til kreftsykdommene og delta aktivt i behandling av kreft og lindre bivirkninger av behandling ta ansvar for å lindre plagsomme symptomer hos den kreftsyke gi støtte og omsorg til den kreftsyke og de pårørende samt fremme pasientens og pårørendes autonomi og medbestemmelse ta ansvar for å møte døendes spesifikke utfordringer og behov og være til støtte for pasienten og de pårørende ved livets avslutning reflektere kritisk i valgsituasjoner og handle etisk og juridisk forsvarlig gi situasjonstilpasset undervisning, veiledning og informasjon til pasient, pårørende, medarbeidere og studenter anvende relevante kunnskaper, ferdigheter og holdninger i samhandling med pasienter fra ulike kulturer og deres pårørende delta aktivt i rehabilitering slik at pasienten og de pårørende kan ha best mulig livskvalitet under og etter behandling delta aktivt i kreftomsorg organisert utenfor sykehus forstå hvordan levemåte og miljø kan virke kreftfremkallende, og delta i arbeidet med forebygging av kreft ha ferdigheter i samhandling på tvers av faggrupper og nivå i helsetjenesten dokumentere, evaluere og kvalitetssikre eget arbeid benytte relevant forskning i utøvelse av sykepleie og bidra til fagutvikling videreutvikle den personlige og faglige kompetansen som kreftsykepleier 4

Innhold Hovedemne 1: Kreftsykepleiens fundament (15 studiepoeng) Delemne 1 A: Sykepleieteori og etikk Mål Studenten har kunnskap om sykepleieteori og filosofi. Studenten kan gjøre rede for sentrale begreper innen sykepleie og sykepleiemodeller og kan se sammenheng for anvendelse av sykepleieteori i praksis. Studenten har kunnskap om ulike etiske retninger og prinsipper og er bevisst betydningen av å handle i samsvar med yrkesetiske retningslinjer. Studenten har kunnskap om grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper, forskningsbegreper og forskningsmetoder og er i stand til å skille forskjellige forskningsmetoder i sykepleie fra hverandre. Studenten er i stand til å lese forskningsresultater på en kritisk måte og anvender forskningsresultatene i sykepleiepraksis. Sentrale tema Sykepleieteori og -filosofi Sentrale begreper i kreftsykepleie: menneske, miljø, sykdom og helse Omsorgsbegrepet og omsorgsbehovet ved kreftsykdom Etiske retninger og prinsipper Etiske problemstillinger knyttet til kreft Forholdet mellom etikk og jus Vitenskapsteori og aktuelle forskningsmetoder Delemne 1 B: Kommunikasjon og psykologiske emner Mål Studenten har kunnskap om kommunikasjonsprosessen og er i stand til å informere og kommunisere med pasienten og de pårørende. Studenten har kunnskap om ulike psykologiske emner og ser betydningen av sykepleierens rolle og ansvar i forhold til å gå inn i vanskelige samtaler med pasienten og de pårørende. Studenten er i stand til å identifisere psykiske reaksjoner hos kreftpasienten, som angst, frykt, stress, krise og sorg, og deltar aktivt i løsningen av problemene. Sentrale tema Kommunikasjon og samhandling relasjonskunnskap Informasjon til pasienten og de pårørende Vanskelige samtaler Krise, stress og mestringsteori Atskillelse, tap, sorg og eksistensielle spørsmål Sykepleieaspekter i omsorg for mennesker i krise, stress og lidelse 5

Hovedemne 2: Sykepleie og medisinsk behandling av pasienter med kreft (30 studiepoeng) Delemne 2 A: Pasienter med kreft Mål Studenten har kunnskap om reaksjoner hos pasienter og de pårørende knyttet til det å få diagnosen kreft, leve med kreft og bli behandlet for kreft, og studenten deltar aktivt i løsningen av problemene med utgangspunkt i aktuell fagkunnskap. Studenten tar medansvar for å skape et miljø som er preget av åpenhet, hvor problemer som er knyttet til kreft, naturlig kan tas opp. Sentrale tema Diagnosen kreft opplevelsesdimensjonen Sykdom og død i ulike kulturer Aldersperspektivet og roller i livet Kreft som akutt og kronisk sykdom Delemne 2 B: Kreftsykdommer og behandlingsformer Mål Studenten har kunnskap om utbredelsen av kreftsykdommene. Studenten kan gjøre rede for generelle kurative og palliative behandlingsprinsipper. Studenten har kunnskap om ulike kreftformer, deres årsak, symptomer og prognose, og ulike kreftformer hos barn, ungdom og voksne, og studenten anvender denne kunnskapen i pasientpleien. Sentrale tema Generell onkologi Behandlingsformer Kirurgi Kjemoterapi Strålebehandling Hormonbehandling Senkomplikasjoner etter kreftbehandling Ulike kreftformer: årsak, symptomer, diagnostikk, behandling og prognose Ulike kreftformer hos barn og ungdom Akutte situasjoner i onkologien Delemne 2 C: Følger av sykdom og behandling rehabilitering Mål Studenten har kunnskap om ulike kreftformer og ser sammenheng mellom følger av sykdom og behandling i forhold til pasientens situasjon. Studenten har kunnskap om habilitering og rehabilitering og har forståelse for å starte rehabilitering så tidlig som mulig etter at kreftsykdommen har oppstått. Studenten har innsikt i sosialiseringens betydning for rehabilitering og anvender relevant kunnskap i rehabilitering av kreftpasienter. 6

Sentrale tema Seksualitet og endret kroppsbilde Fatigue Lymfødem Nedsatt immunforsvar Mentale forandringer og funksjonsforandringer Ernæringsproblemer Respirasjonsproblemer Rehabilitering Supplerende og alternativ behandling Delemne 2 D: Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt Mål Studenten erkjenner at smerte er en subjektiv og sammensatt opplevelse, forårsaket av fysiske, psykiske, sosiale og/eller åndelige faktorer. Studenten går aktivt inn i behandling av pasientens smerteproblematikk. Studenten har kunnskap om døden i et historisk, kulturelt, filosofisk og samfunnsperspektiv, og anvender denne kunnskapen i tilnærming til behov/problem hos pasienten, de pårørende, seg selv og medarbeidere. Studenten kan identifisere behov og utfordringer hos den døende pasienten og de pårørende og anvender teoretisk og praktisk kunnskap i løsningen av pasientens/pårørendes behov og utfordringer. Sentrale tema Smertebehandling og symptomlindring Døden i historisk, filosofisk, kulturelt og samfunnsperspektiv Hospicefilosofi Å dø hjemme Sykepleieaspekter ved terminal omsorg Hovedemne 3: Kreftsykepleie i samfunnsperspektiv (15 studiepoeng) Delemne 3 A: Forebygging av kreft Mål Studenten har innsikt i faktorer knyttet til livsstil, miljø og samfunnsmessige forhold som kan utvikle kreft, og anvender kunnskap om kreftfremkallende faktorer i forebyggende arbeid. Sentrale tema Risikofaktorer Forebygging av kreft Primær Sekundær 7

Tertiær Kreftsykepleiers rolle i forebygging av kreft Delemne 3 B: Pedagogikk, ledelse og fagutvikling Mål Studenten anvender kunnskap om læring og undervisning i utøvelse av sykepleie til pasienten og de pårørende og erkjenner sitt ansvar for at pasienten og de pårørende får nødvendig kunnskap og ferdigheter til å kunne mestre sin livssituasjon med kreft. Studenten underviser medstudenter og medarbeidere i samsvar med pedagogiske prinsipper og tar ansvar for å skape et godt læringsmiljø i avdelingen. Studenten anvender kunnskap om ledelsesformer, lederfunksjon, organisering og administrering av sykehus i utøvelse av sykepleiepraksis. Studenten erkjenner sitt ansvar for at sykepleien blir administrert på en kvalitativ god måte for pasienten, gjennom anvendelse av dokumentasjon i utøvelse av sykepleie. Sentrale tema Pedagogikk Ledelse Fagutvikling Sykepleiedokumentasjon Kvalitetssikring av sykepleiepraksis Delemne 3 C: Tverrfaglig samarbeid og nettverksarbeid Mål Studenten deltar i og legger til rette for tverrfaglig samarbeid og ser betydningen av å samarbeide med ulike yrkesgrupper/fagpersoner der dette er nødvendig. Studenten kartlegger pasientens nye livssituasjon og sosiale nettverk, og planlegger sykepleien på bakgrunn av denne kunnskapen. Studenten viser ansvar overfor de pårørende og ser viktigheten av at de pårørende deltar aktivt i pasientens sykdomsforløp. Sentrale tema Tilpasning til ny livssituasjon/rehabilitering Samarbeid mellom ulike yrkesgrupper og mellom ulike nivå i helsetjenesten Nettverkets betydning for pasienter med kreft Pårørendes rolle i kreftomsorgen Barn og ungdom som pårørende Delemne 3 D: Prioriteringer og regelverk i helsevesenet Mål Studenten har kunnskap om kreftpasienten og hans/hennes families rettigheter i forhold til helse- og omsorgstilbud, og kjenner til pasientorganisasjoner av betydning for kreftpasienten. 8

Sentrale tema Organisering av helse- og omsorgstilbud til kreftpasienter i kommuner, fylker og på landsbasis Lover og regler i helsevesenet Offentlige trygderettigheter Pasientorganisasjoner 9

Organisering og arbeidsmåter Videreutdanning i kreftsykepleie er et 40 ukers heltidsstudium over to semestre. Teoretiske studier, som utgjør 29 uker, er fordelt på to teoribolker på til sammen 25 uker og 4 uker til utskriving av fordypningsoppgaven. Praktiske studier utgjør 11 uker. Studiepoengene er fordelt med 25 studiepoeng på høstsemesteret og 35 studiepoeng på vårsemesteret. Organiseringsoversikt Semester Innhold i studiet Studiepoeng 1 2 Teoretiske studier: 17 uker Studiekrav Skoleeksamen Teoretiske studier: 12 uker Studiekrav 1. praksisperiode: 5 uker (fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling) 2. praksisperiode: 6 uker (fokus på nettverksarbeid, rehabilitering, informasjon og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter) Fordypningsoppgave Det er avsatt ca. 40 dager til selvstudier normalt én dag pr. uke. 15 10 5 7 8 15 Teoretiske studier Teoretiske studier har til hensikt å gi studenten den teoretiske kunnskapen som er nødvendig for at målet om funksjonsdyktighet som kreftsykepleier skal nås. Kunnskapen blir prøvet gjennom arbeid med studiekrav, eksamener og i praksis. Teoriundervisningen er lagt opp som et tilbud på ca. 16 timer tilrettelagt undervisning i uken. Undervisningen bygger på moderne pedagogiske prinsipper, med fokus på studentaktive læringsformer. Det legges vekt på å få frem nye kunnskaper, ferdigheter og erfaringer, samt trene aktivt i kunnskapssøkning, kritisk tenkning og problemløsning. Studentens læring vil bli fulgt opp gjennom individuell veiledning og gruppeveiledning. Studenten vil få konstruktiv tilbakemelding om status for læringsarbeidet. Arbeidsmetoder som anvendes i studiet, er forelesninger, dialogpreget undervisning, seminarer, gruppearbeid, arbeid med studiekrav, refleksjonsgrupper, studentundervisning og selvstudium. Videre avsettes det én uke til studietur i høstsemesteret. Lærer og studenter samarbeider om det faglige programmet, og studenten må selv finansiere turen. Det er ikke obligatorisk tilstedeværelse i den teoretiske undervisningen, men det anbefales sterkt av hensyn til studentens læring at hun/han følger undervisningen og er til stede i orienteringstimene angående teoretiske og praktiske studier, på seminardagene og i prosessevalueringene som foregår fortløpende gjennom studieåret. 10

Studiekrav I begge semestrene skal studenten arbeide med obligatoriske studiekrav. Dette arbeidet skal bidra til integrering av de ulike kunnskapsområdene som er nødvendige for å utvikle faglig kompetanse i kreftsykepleie. Studiekravene skal stimulere studenten til både å oppsøke og tilegne seg ny kunnskap og skal bidra til at studenten oppøver evne til å være undersøkende i sin kommunikasjon med medstudenter og høgskolens veileder. Studiekravene er utformet som skriftlige oppgaver og skal utføres både individuelt og i gruppe. De skal reflektere kunnskap, situasjoner fra praksis, personlige erfaringer og verdier, og de skal synliggjøre kreftsykepleierens funksjon og ansvar i forhold til de aktuelle problemstillingene. Studenten skal gjennomføre fire studiekrav tre i første semester (utløser 15 studiepoeng når alle tre er godkjent) og ett i andre semester (utløser 5 studiepoeng når det er godkjent). Studiekravene skal godkjennes av høgskolen etter gitte kriterier, jf. undervisningsplanen. Studenten får tilbakemelding fra lærer og medstudenter ut fra gitte kriterier, jf. undervisningsplanen. Ved å gi tilbakemelding på medstudenters studiekrav får studenten mulighet til å oppøve egen vurderingsevne. Studenter som ikke overholder innleveringsfristen, har ikke krav på tilbakemelding fra lærer. Studenter som ikke deltar i obligatorisk fremlegg i studiekrav 1 og 4, må skrive et refleksjonsnotat. Det samme gjelder for studenter som har fravær utover 3 timer på kommunikasjonsseminaret (studiekrav 2). Praksisstudier Hensikten med praksisstudiene er at studenten skal utvikle funksjonsdyktighet som kreftsykepleier. Praksisstudiene er organisert i to perioder. Den første praksisperioden vektes med 7 studiepoeng, og den andre vektes med 8 studiepoeng. I begge praksisperiodene får studenten veiledning av kvalifiserte sykepleiere med oppdaterte kunnskaper og erfaringer fra det aktuelle praksisfeltet. 1. praksisperiode fokus på pasienter i kjemoterapi og strålebehandling Den første praksisperioden er på 5 uker og fokuserer på sykepleieaspekter knyttet til kreftpasienter som får kjemoterapi og strålebehandling. Formålet er å styrke studentens kunnskaper og utvikle ferdigheter i problemløsning, samhandling og praktiske prosedyrer og knytte dette opp til pasientsituasjoner. Studenten skal arbeide etter prinsippene i primærsykepleie, der kontinuitet er en viktig faktor. Mål Studenten skal etter fullført praksis ha evne til: å møte/følge opp en mindre gruppe pasienter som har fått diagnosen kreft å møte pasienten med respekt og ivareta personens egenart, integritet og autonomi 11

å være bevisst de krisereaksjonene dette kan medføre for pasienten, de pårørende og fagpersonalet, og kunne møte disse reaksjonene å anvende kunnskap fra teori i utførelse av praktisk sykepleie å kunne samhandle med pasienter som behandles med kjemoterapi å legge forholdene til rette og anvende kunnskap slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med kjemoterapi blir løst på en best mulig måte å tilberede/administrere cytostatika ut fra gjeldende regler og håndtere cytostatikaavfall på en forskriftsmessig måte å ta medansvar for å gi informasjon til pasienten før, under og etter kjemoterapi å kunne samhandle med pasienter som behandles med stråler å legge forholdene til rette og anvende kunnskap slik at pasientens behov/problemer i forbindelse med stråleterapibehandling blir løst på en best mulig måte å ta medansvar for å gi informasjon til pasienten før, under og etter strålebehandling å bygge sin praksis på kontinuitet i pasientpleien og andre prinsipper i primærsykepleie å handle ut fra kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger 2. praksisperiode fokus på informasjon, nettverksarbeid, rehabilitering og forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter Den andre praksisperioden er på 6 uker og fokuserer på informasjon, nettverksarbeid, rehabilitering samt forebyggende virksomhet knyttet til kreftpasienter. Studenten skal arbeide etter prinsippene i primærsykepleie, der kontinuitet er en viktig faktor. Med utgangspunkt i at studentene har ulike erfaringer og interesser, vil det i denne praksisperioden være anledning til én ukes fordypningspraksis innen områder av kreftomsorgen som studenten er særlig interessert i. Mål Studenten skal etter fullført praksis ha evne til: å kunne samhandle med en mindre gruppe pasienter som har fått diagnosen kreft å møte pasienten med respekt og ivareta personens egenart, integritet og autonomi å være bevisst de krisereaksjonene dette kan medføre for pasienten og de pårørende, og arbeide bevisst i forhold til å møte disse reaksjonene å anvende kunnskap i utførelse av praktisk sykepleie å være sitt ansvar bevisst med hensyn til å skaffe seg kunnskap som gjør ham/henne i stand til å gi god og saklig informasjon til pasienten, de pårørende og annet fagpersonale å ta medansvar for at pasienten til enhver tid er informert om hva som skjer med ham/henne å skaffe seg innblikk i hvordan spesialavdelinger fungerer, i den hensikt å kunne gi relevant informasjon å være i stand til å kartlegge pasientens sosiale nettverk og planlegge sykepleie på bakgrunn av denne kunnskapen å delta aktivt i rehabilitering av kreftpasienter å ta medansvar for at innleggelsessituasjonen og sykehusoppholdet blir så meningsfylt som mulig for pasienten å delta aktivt i det tverrfaglige samarbeidet å se betydningen av å forebygge kreft 12

å ta ansvar for å forebygge bivirkninger av behandling å være i forkant av pasientbehandlingen og observere og forbebygge komplikasjoner å bygge sin praksis på kontinuitet i pasientpleien og andre prinsipper i primærsykepleie å handle ut fra kreftsykepleierens funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger Studieoppgaver i praksis I løpet av de to praksisperiodene skal studenten gjennomføre flere studieoppgaver. Oppgavene skrives ut fra gitte kriterier, jf. undervisningsplanen, og studenten får tilbakemelding på arbeidet. Studenter som ikke leverer oppgavene til angitte frister, har ikke krav på tilbakemelding. Obligatorisk tilstedeværelse I begge praksisperiodene er det gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse og én studiedag pr. uke. Studenten planlegger selv tid for tilstedeværelse, og turnusplanene skal godkjennes av høgskolen og praksisveileder. For å realisere studiets mål for praksis forutsettes det at studenten deltar aktivt i praksisfeltet. Det er derfor obligatorisk tilstedeværelse i praksisstudiene og i veiledningsgruppene som er tilknyttet praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Fravær utover 20 % i hver praksisperiode medfører at hele praksisperioden må tas om igjen. Studenten kan ha ett fravær i veiledningsgruppen. For fravær utover dette må studenten skrive et refleksjonsnotat over en dag i praksis. Evaluering av studiet Etter hver teoribolk, praksisperiode og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering (prosessevaluering). Høgskolen har ansvar for å tilrettelegge evalueringen, og studenten deltar aktivt gjennom gruppearbeid, plenumsdiskusjon og ved utarbeidelse av skriftlige evalueringsrapporter. 13

Vurdering Studenten vil møte ulike vurderingsformer gjennom studiet. Formålet med vurderingsformene er å fremme læring og dokumentere studentens kompetanse som tilstrekkelig grunnlag for funksjonsdyktighet som kreftsykepleier. Vurdering i både studiets teoretiske og praktiske del er en kontinuerlig prosess, der student, lærer og praksisveileder deltar. Vurdering av eksamen og praksisstudiene skal gjennomføres etter gjeldende regler i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen I studiet skal det avlegges to individuelle eksamener. Skoleeksamen Avholdes i 1. semester. 6 timer individuell skoleeksamen. Kunnskap fra hovedemne 1, 2 og 3 testes. Hver besvarelse skal vurderes av to sensorer. Begge sensorene kan være interne. En ekstern sensor skal godkjenne eksamensoppgavene og sensorveiledningen. Det skal benyttes karakteren bestått/ikke bestått. Bestått eksamen gir 10 studiepoeng. Fordypningsoppgave Avholdes i 2. semester. Individuell hjemmeeksamen. For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha bestått skoleeksamen og den første praksisperioden. Tema og problemstilling skal godkjennes av høgskolen. Selvvalgt litteratur på ca. 500 sider skal være knyttet til fordypningsoppgaven og skal godkjennes av høgskolen. Oppgaven skal skrives i henhold til retningslinjer for fordypningsoppgaven. Studenten har tilbud om 6 veiledningstimer i løpet av skriveperioden, hvorav 3 timer er obligatorisk. Hvis studenten ikke møter til de obligatoriske veiledningstimene, vil oppgaven ikke bli sensurert, og studenten bruker et eksamensforsøk. Hver oppgave skal vurderes av to sensorer. 20 % av oppgavene skal vurderes av en intern og en ekstern sensor, mens resten av oppgavene kan vurderes av to interne sensorer. Det skal benyttes bokstavkarakter fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. Individuell muntlig fremlegging av fordypningsoppgaven etter at sensuren er offentliggjort. 14

Praksisstudiene Studenten skal utarbeide læringsmål for praksisperiodene, som sammen med studiets mål legges til grunn for vurdering av studentens praksis. Målene skal godkjennes av lærer og praksisveileder. Vurdering av studentens innsats i praksisperiodene foregår kontinuerlig. Den fortløpende vurderingen (formativ vurdering) skal ta hensyn til studentens lærerforutsetninger, rammefaktorer i praksis, studiets mål, studentens mål, veiledningens innhold og valg av læresituasjoner. Det skal gjennomføres to vurderinger ved gitte tidspunkter i praksisstudiene (summative vurderinger): 1. praksisperiode Vurdering av første praksisperiode foretas i 2. semester. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode utgjør 7 studiepoeng. 2. praksisperiode Vurdering av andre praksisperiode foretas i 2. semester. Praksisperioden vurderes til bestått/ikke bestått. Bestått praksisperiode utgjør 8 studiepoeng. Kriterier for ikke bestått praksis Karakteren ikke bestått vil si at studenten svikter på ett eller flere av følgende punkter: 1. Viser manglende respekt for kreftpasientens eller de pårørendes integritet og autonomi. 2. Følger ikke opp en mindre gruppe pasienter som har fått diagnosen kreft. 3. Er ikke bevisst krisereaksjoner hos pasienten og de pårørende og mangler evne til å møte disse reaksjonene. 4. Gir mangelfull informasjon til pasienten, de pårørende og annet helsepersonell. 5. Viser manglende evne til å samhandle med pasienter i kjemoterapi og/eller strålebehandling. 6. Viser manglende evne til administrering og håndtering av cytostatika. 7. Mangler evne til å identifisere pasientens generelle og spesielle behov og ressurser i sykdomsforløpet. 8. Tar ikke medansvar for å informere pasienter før, under og etter ulike behandlingsformer. 9. Anvender i liten grad teoretisk kunnskap i begrunnelse for utøvelse av praktisk sykepleie. 10. Tar sjelden initiativ til læresituasjoner. 11. Ser ikke betydningen av å arbeide ut fra et forebyggende perspektiv i pasientpleien. 12. Tilrettelegger ikke for tverrfaglig samarbeid til pasientens beste. 13. Tar ikke initiativ til å kartlegge pasientens sosiale nettverk og anvender ikke kunnskap i planlegging av sykepleien. 14. Søker ikke råd og veiledning dersom det oppstår vanskelige situasjoner. 15. Overvurderer sin kompetanse og setter pasientens liv og helse i fare. 16. Mangler en kritisk reflekterende holdning til egen yrkesutøvelse. 15

Pensum Pensumlitteraturen er på ca. 3500 sider, hvorav ca. 500 sider er selvvalgt litteratur. Høgskolen forbeholder seg rett til endringer av pensumlitteraturen. Sider Ahlberg, K., Ekman, T., Gaston Johansen, F. & Mock, V. (2003). Assessment and management of cacer-related fatigue in adults. The LANCET, 362, 640-650. 11 Antonovsky, A. (2000). Helbredets mysterium. København: Hans Reitzels Forlag. Kap. 6: Veje til mestring, ss. 144-177 34 Arnesen, A. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i fordøyelsesorganene. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 Befring, A. K. (2004). Pasientens rett til informasjon. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(1), 79-80. 2 Befring, A. K. (2004). Informasjon og samtykke ved behandling av barn og ungdom. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(5), 667-668. 2 Befring, A. K. (2004). Informasjon til pårørende. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 124(7), 972. 1 Benner, P. & Wrubel, J. (2001). Omsorgens betydning i sygepleje. København: Munkasgaard. Kap. 3: Et fænomologisk syn på stress og mestring, ss. 81-124. Kap. 8: At mestre cancer, ss. 285-338. 98 Benzein, E. & Saveman, B. I. (1998). Nurses perception of hope in patients with cancer: a palliative perspective. Cancer Nursing, 21(1), 10-16. 7 Bisgaard, M. L. & Ejlertsen, B. (2002). Genitisk rådgivning. I: B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. 6 Bjerknes, M. S. & Bjørk, T. (red.). (2003). Å lære i praksis en veiviser for studenten. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6 og 7, ss. 139-186. 37 Bjørge, T. et al. (2000). Ovarialcancerscreening. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 120(12), 1444-1448. 5 Bjørgo, S. (2004). Kvalme og kvalmebehandling. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 16

Bjørgo, S. (2004). Smerte og smertebehandling. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 17 Bjørk, I. T. (2002). Kompetanse i sykepleie. I: I. T. Bjørk, S. Helseth & F. Nortvedt (red.). Møte mellom pasient og sykepleier. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. ss. 193-207. 15 Bjørnvall, G. & Brøyn, J. (1998). Hjelp til kreftpasienter. Trygderettigheter, offentlige og andre tilbud. Oslo: Den Norske Kreftforening. 55 Borg, T. (2004). Seksualitet. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 6 Bostrøm, V. & Sørlie, V. ( 2003). Vulnerable me and vulnerable us. Gender differences in experiences in partners of patients diagnosed with cancer. Vård I Norden, 23(4), 16-20. 5 Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2002). Det handler om verdighet. Ideologi og praksis i rehabiliteringsarbeid. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 2, ss. 50-88. Kap. 7, ss. 156-187. 72 Bruland, Ø. S. (2004). Kreft i binde- og støttevev (sarkomer). I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 6 Brunsvig, P. F. (2004). Lungekreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 5 Bruset, S. (2004). Supplerende behandling I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 11 Bugge, K. E. (2003). Hvordan møte barn og ungdom i sorg? I: K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (red.). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. 23 Bugge, K. (2003b). Hvilke faktorer påvirker sorgreaksjoner og sorgprosess? I: K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (red.). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, ss. 43-63. 21 Bye, A. (2004). Ernæring. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 17 Bøhn, M. (red.). (2000). Rehabiliteringsomsorg for kreftpasienter. Motivasjon og livsmot på veien videre. Oslo: Kommuneforlaget. Kap. 9 og 10, ss. 69-97. 28 Christensen, S. (2004). Psykologiske konsekvenser ved screening for kreftsykdomme. I: B. Zachariae & M. Y. Mehlsen (red.). Kræftens psykologi. Psykologiske og sociale aspekter ved kræft. København: Forfatterne og Hans Reizels Forlag. Kap. 16. 10 17

Dahl, O., Abrahamsen, A. F. & Christoffersen, T. (red.). (1999). Cytostatika: Medikamentell kreftbehandling. (6. utg.) Oslo: Institutt for farmakoterapi, Den Norske Kreftforening. I Generell del. Kap. 1-7, 11 og 12 (85 s.) II De enkelte stoffene. Kap. 13-19 (66 s.) IV Praktiske retningslinjer. Kap. 36 (15 s.) Webadresse: http://www.farmakoterapi.uio.no/cytostatika/ 166 Dalland, O. (1999). Pedagogiske utfordringer for helse- og sosialarbeidere. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6-8. 95 Davidsen-Nielsen, M. (1997). Blant løver. Å leve med en livstruende sykdom. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 3-6, ss. 101-236. 136 Davidsen-Nielsen, M. & Leick, N. (2001). Den nødvendige smerte. Om tab, sorg og adskillelsesangst. (2. utg.) København: Gyldendal Uddannelse. Kap. 1-2, ss. 38-143. 106 Dyregrov, A. (1992). Sorg hos barn. En håndbok for voksne. Bergen: Sigma Forlag. Kap. 1-8, ss. 13-141. 129 Eide, H. & Eide, T. (2002). Kommunikasjon i relasjoner. Samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 4: ss. 103-136. Kap. 6: ss. 178-218. 75 Ekeland T. J. (1999). Evidensbasert behandling: Kvalitetssikring eller instrumentalisk mistak. Tidsskrift for Norsk Psykologiforening, 36,1036-1047 12 Endal, H. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i sentralnervesystemet. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 4 Engeland, A. & Bjørge, T. (1998). Passiv røyking og kreftrisiko. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 118(14), 2183-2186. 4 Eriksson, K. (1995). Det lidende menneske. Oslo: Tano Forlag. Kap. 2-9 og 11. 27 Esbensen, B. A. (2002). Ældre mennesker. I: B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. 9 Faulkner, A. & Maguire, P. (1998). Å samtale med kreftpasienter og deres familie. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 1-6. 77 Felder, B. E. (2004). Hope and Coping in Patients With Cancer Diagnoses. Cancer Nursing, 27(4), 320-324. 5 18

Fjelland, R. & Gjengedal, E. (1995). Vitenskap på egne premisser. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1, 2, 3 og 4. 68 Fosså, S. (2004). Kreft i mannlige kjønnsorganer. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 10 Fyrand, L. (1994). Sosialt nettverk. Teori og Praksis. Oslo: Tano. Kap. 2: Kartlegging, analyse og intervensjon noen begreper, ss.50-87 38 Giersing, U. (2002a). Omsorg for dem, der drager omsorg. I: B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. 10 Giersing, U. (2002b). Når mennesker trues på livet. I: B. A. Esbensen (red.). Mennesker med kræft sygepleie i et tværfagligt perspektiv. København: Munksgaard. 15 Gjertsen, T. (2004). Sykepleieutfordringer ved brystkreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 6 Gudbergsson, S. B. (2004). Rehabilitering av pasienter med kreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 11 Gulbrandsen, P. (2001). Somatisk tvangsbehandling. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 121(29), 3441. 1 Guldbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2005). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. Kap. 3, ss. 41-53. Kap. 4, ss. 56-61. Kap. 22, ss. 355-384. 49 Halldorsdottir, S. & Hamrin, E. (1996). Experiencing existential changes: the lived experience of having cancer. Cancer Nursing, 19(1), 29-36. 8 Halvorsen, M. (2002). Pasienter som nekter behandling. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 122(3), 323-234. 2 Hansen, S. R. (2001). Patienters oplevede lidelse perspektivert i forhold til uhelbredelig kræftsyke patienter. Vård i Norden. 21(59), 30-34. 5 Hansen T. A. & Nortvedt, M. W. (2001). Evidensbasert sykepleie. Hvordan komme i gang? Artikkel 2. Sykepleien, 89(17), 39-42. 4 Hanssen, I. (1997). Sykepleierens møte med pasienter fra fremmede kulturer. Kreftsykepleie, 13(4), 29-31, 35-38. 7 Haugen, D. F., Jordhøy, M. S., Engstrand, P., Hessling, S. E. & Garåsen, H. (2006). 19

Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 126(3), 329-32. 4 Haugland, K. (2004). Sykepleieutfordringer hos barn med kreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 9 Havik, O. E. (1989). En generell modell for psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom: Hvordan kan vi best forstå og ivareta pasientens psykologiske behov? Nordisk Psykolog, 41(3), 161-176. 16 Hegerstrøm, T. ( 2004). Å arbeide i andres hjem. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 5 Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 4: Juridiske rammer for sykepleiedokumentasjon Kap. 8: Fra fritekst til standardisering 43 Heggem, R. (2004). Tilfredshet med Mammografipoliklinikken. Sykepleien, 92(6), 36-39. 4 Helse- og Omsorgsdepartement 2006. Nasjonal Strategi for kreftområdet 2006-2009. s. 4-33 http//odin.dep.no/hod/norsk/048071-990354/dok-bu.html 30 Henriksen, J. & Vetlesen, A. J. (2003). Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 1, ss. 27-38. Kap. 9, ss. 142-157. Kap. 11, ss. 174-185. 40 Herlofson, B. K. & Løken, K. (2006). Hvordan påvirkes munnhulen av kreftbehandling? Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 126(10), 1349-52. 4 Heskestad, S. & Tjemland, L. (1996). Du har kreft. En kvalitativ studie av kvinners akutte reaksjoner ved informasjon om brystkreftdiagnosen. Tidsskrift for Den norsk Lægeforening, 116(9), 1067-71. 5 Hoff, G. & Solheim, K. (1997). Screening for kolorektal cancer? Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 117(14), 2017. 1 Holter, E. (1995). Ledelse og ledere i sykehus. Administrasjon av sengeposter. (2. utg.) Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 4, ss. 46-79. 34 Hovig, E. et al. (2001). Genterapi ved kreft. Tidsskrift for Norsk Lægeforening,121(4), 482-488. 7 Howell, D., Fitch, M. I. & Deane, K. A. (2003). Women s Experiences With Recurrent Ovarial Cancer. Cancer Nursing, 26(1), 10-17. 8 Hurlen, M. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i mannlige kjønnsorganer. 20

I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 3 Hurlen, M. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i urinveiene. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.), Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 3 Hynne, A. B. (2001). Pårørande som deltakar eller tilskodar i terminalomsorga? Ein analyse av variasjonar i den støtte pårørande opplever i terminalfasen frå helsepersonell. Vård i Norden, 21(1), 4-8. 5 Høiberg, E. K. G. (1997). Pårørendes rolle som primær pleie- og omsorgsgiver i hjemmet. Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin 1(1), 2-30. 3 Jakobsen, R. (2005). Klar for fremtiden? Om kvalitet, endring og teamarbeid sykepleieledelse. (2. utg.) Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1: Samfunnets behov for sykepleietjeneste Kap. 4: Konflikt og konflikthåndtering 58 Jensen, P. (1998). Forebygger solfaktorkremer hudkreft? Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 118(17), 2610. 1 Jensen. T. S., Dahl, J. B. & Arendt-Nielsen. L. (2005). Smerter en lærebog. København: FADLs Forlag. Kap. 1, 2, 4, 6, 9, 10, 15, 20, 21, 22 og 27. 151 Jespersen, I. L. S. (1999). Når ordene mangler en fagfortælling om hjemmesykepleje til en patient med kreft. Klinisk sykepleie, 13(2), 92-94. 4 Jetne, V. (2004). Strålebehandling I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordringer Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 17 Johannessen, A., Tufte, P. A. & Kristoffersen, L. (2004). Introduksjon til samfunnsvitenskapelige metoder. (2. utg.) Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1-14, ss. 27-270. 244 Johansen, T. E. B. (1999). PSA-basert screening for prostatakreft. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 119(24), 3550. 1 Jordhøy, M. S., Aass, N., Svensen, R., Ervik, B. & Mohr, W. (2006). Kvalme, oppkast og obstipasjon i palliasjonsbehandling. Tidsskrift for Den norske Lægeforening, 126(5), 620-623. 4 Jødal, L. (2004). Sykepleieutfordringer ved lungekreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 Kaasa, K.(2004). Kvalitet i helse- og sosialtjenesten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.1: Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsutvikling Kap.2: Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet Kap.3: Faglig kvalitetsutvikling Kap.4: Tverrfaglig samarbeid og etisk bevissthet 21

Kap.6: Kvalitetssystemer Kap.7: Myndighetenes krav til kvalitetsutvikling og internkontroll i helsetjenesten 151 Kirkevold, M. (1996). Vitenskap for praksis? Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1-4, ss. 15-101. 87 Kitrungrote, L. & Cohen, M. Z. ( 2006). Quality of Life of Family Caregivers of Pateients With Cancer: A Literature Review. Onkologi Nursing Forum, 33(3) 625-632. 8 Klepp, O. (2000). Farmakoterapi ved kreftsykdommer. I: D. Jacobsen & A. M. Vennerød (red.). Farmakoterapi for helsearbeider. (2. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 22, ss. 410-436. 27 Kongsgaard, U. et al. (1995). Barbituratinfusjon som ledd i behandling av refraktære smerter hos kreftpasienter i terminalfasen. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 115(18), 2247-2249. 3 Kristensen, G. (2004). Kreft i kvinnelige kjønnsorganer. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 12 Kumasaka, L. M. K. B. & Dungan, J. M. (1993). Nursing strategy for initial emosjotional respons to cancer diagnosis. Cancer Nursing, 16(4) 296-303. 8 Kvinnsland, S. (2004). Brystkreft. I: A. M. Reitan T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 8 Lang, T. K. (1999). Hva skjer med hjelperen i møte med lidelse og sorg? Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 16(1), 22-26. 5 Larsen, S. E. (2004). Kreft i fordøyelsesorganene. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 12 Leenderts, T. Aa. (1997). Person og profesjon. Om menneskesyn og livsverdier i offentlig omsorg. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 9, ss. 133-148. 16 Lehne, R. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i bloddannende organ og lymfatisk vev. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 5 Lengacher, C. A., Benett, M. P., Kip, K. E., Gonzalez, L. & Cox, C. E. (2006). Relif of Symptoms, Side Effects, and Psychological Distress Trough Use of Complementary and Alternative Medicine in Women With Breast Cancer. Oncology Nursing Forum, 33(1) 97-104. 8 Lie, A. K. et al. (2001). Kan testing og vaksinering for humant papilomavirus forebygge livmorkreft? Tidsskrift Norsk Lægeforening, 121(25), 2947-2951. 5 Lindholm, J. (2002). Kommunikation med kræftpatienter om seksualitet. 22

Sygeplejersken, 102(21), 26-33. 8 Lydersen, I. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i øre-nese-hals-regionen. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 5 Madsen, K. H. & Madsen, L. D. (red.). (2001). Sygeplejen i den palliative indsats. Del 1. Den palliative Indsats. København: Munksgaard. ss. 13-52. 40 Madsen. L. D. (1996). At pleje døende er også samtale. Omsorg, Nordisk Tidsskrift for Palliativ Medisin, 13(4), 4-8. 5 Markussen, K. (2004). Lesing og vurdering av forskningsartikler. Sykepleien, 6, 40-44. 5 Martinsen. K. (1991). Omsorg og makt, ord og kropp i sykepleien. Sykepleien 78(2), 2-11, 29. 11 Martinsen, K. & Boge J. (2004). Kunnskapshierarkiet i evidensbasert sykepleie. Sykepleien, 92(13), 58-60. 3 Mathisen, I. S. (2004). Kreft hos barn. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 12 Munch-Hansen, A. & Thastum, M. (2004). Når kræft rammer hele familien partners og børns reaksjoner på sykdommen. I: B. Zachariae & M. Y. Mehlsen (red.). Kræftens psykologi. Psykologiske og sociale aspekter ved kræft. København: Forfatterne og Hans Reizels Forlag. Kap. 9, ss. 139-155. 17 Murray, J. S. (2002). A Qualitative Exploration of Psychososial Support for Siblings of Children With Cancer. Jouranal of Pepriatic Nursing, 17(5), 327-336. 10 Myhre, S. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i endokrine organer. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 4 Mæland, J. G. (1999). Forebyggende helsearbeid i teori og praksis. Oslo: Tano Aschehoug. Kap. 1-2, ss.13-34. Kap. 4-9, ss. 49-123. Kap. 14, ss. 169-186. 115 Nesse, J. O. & Nortvedt, F. (1997). Smertelindring utfordringer og muligheter. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, ss. 13-36. 24 Nielsen, P. (1999). Testikkelkræft, seksualitet og rehabilitering. Klinisk sygepleje,13(2), 81-88. 8 Nome, O. (2004). Generell onkologi. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 28 23

Nortvedt, F. (2000). Smertelindring. Ny kunnskap gir nye muligheter. Vård i Norden, 20(1), 32-35, 41. 5 Ose, T. & Norum K. R. (1996). Mat ved kreft. (2. utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2-3, ss. 23-64. 42 Ous, S. (2004). Kreft i urinveiene. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 Price, B. (1995). Assessing Altered Body Image. Journal of Psyciatric & Mental Health Nursing, 2, 169-175. 7 Reitan, A. M. (2004). Kriser og mestring. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 17 Reitan, A. M. (2004). Kommunikasjon. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 18 Reitan, A. M. (2004). Pårørende. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 10 Reitan, A. M. (2004). Kreftsykepleie. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 10 Risberg, T. & Kolstad, A. (2003). Alternativ medisin holdninger og bruk blant sykehusansatte leger, sykepleiere og kontorpersonell i Nord-Norge. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 123(5), 604-606. 3 Risberg, T. & Kolstad, A. (2003). Psykiske plager og kreftpasienters bruk av alternativ behandling. Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 123(5), 607-609. 3 Risberg, T., Bremnes, R. M., Vickers, A., Wist, E. A. & Kaasa, S. (2003). Forverrer bruk av alternativ medisin leveutsiktene ved kreft? Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 123(5), 628-630. 3 Rusten, L. (2004). Kreft i bloddannende organer og lymfatisk vev. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 9 Rustøen, T. et al. (1998). Nursing intervention to increase hope and quality of life in newly diagnosed cancer patients. Cancer Nursing, 21(4), 235-361. 11 Rustøen, T. (2004). Livskvalitet. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 Sandvik. O. (2003). Hva er sorg, og hvordan kan den forstås? I: K. E. Bugge, H. Eriksen & O. Sandvik (red.). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1, ss. 15-42. 28 Schjølberg, T. K. (2004). Forebygging av kreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 11 24

Schjølberg, T. K. (2004). Endret kroppsbilde. I: A. M. Reitan T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 9 Schjølberg, T. K. (2004). Fatigue. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 7 Sele, E. C. (2004). Sykepleieutfordringer ved kreft i kvinnelige kjønnsorganer. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordringer Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 6 Selmer, Å. W. (1997). Pasient informasjon undervisning. En utfordring for sykepleierne. Vård i Norden, 17(1), 11-17. 7 Semple, C. J., Sullivan, K., Dunwoody, L. & Kernohan, W. G. (2004). Psychososial Intervensjon for Patients With Head and Neck Cancer. Past, Present and Future. Cancer Nursing, 27(6), 434-441. 7 Simmelsgaard, L. (2005). Dyspnø hos uhelbredelig syge og døende pasienter. Sygeplejersken, 105(16), 30-43. 14 Sjölin, M. & Maerker, M. (1994). Effekten av information om och spegling av kvinnors smärtupplevelse vid mammografiundersökning. Vård i Norden, 14(1), 11-15. 5 Ski, O. (2004). Sykepleieutfordringer ved hudkreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg.) Oslo: Akribe Forlag. 4 Slettebø, Å. (2003). Sykepleie og etikk. (3. utg.) Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. Kap. 2: Etikk, helsepolitikk og samfunnsaspekter, ss. 36-57. Kap. 4, ss. 76-98. Kap. 5, ss. 99-109. 56 Solheim, M. (1996). Kan eg komme inn? Verdier og val i heimesjukepleien. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 4 og 5. 33 Sommer, H. (2004). Hudkreft. I: A. M. Reitan & T. K. Schjølberg (red.). Kreftsykepleie: Pasient Utfordring Handling. (2. utg). Oslo: Akribe Forlag. 8 Sorgendal, T. F., Kvernes, A. & Kive, E. H. (2003). Smertebehandling: Metodevalg ved postoperativ smertelindring. Sykepleien, 91(17), 28-33. 6 Spencer-Cisek, P. A. (1998). Overview of Cancer Prevention, Screening and Detection. Nurse Practitional Forum, 9(3), 134-146. 13 Straume, K. (2001). Er barmhjertighetens tid forbi? Tidsskrift for Norsk Lægeforening, 121(4), 495-497. 3 Straume, N. (1996). Når en bror eller søster dør. Våre barn, 1, 9-12. Utgitt av Støtteforeningen for Kreftsyke Barn. 25