Kontrollstasjon Tromsdalen Nybygg Ferdigmelding nr. 680/2008 Prosjektnr. 11136
Statsbygg Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er en forvaltningsbedrift underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og organisert med et hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Porsgrunn, Bergen, Trondheim og Tromsø. Statsbygg yter departementer og andre sivile statlige organer bistand når de har endrede eller nye behov for lokaler. Lokalbehovene skal dekkes på en kostnadseffektiv måte. I Statsbyggs virksomhet er hensynet til statens totale interesser overordnet egne forretningsmessige interesser. Statsbygg skal være et aktivt redskap for å gjennomføre politiske målsettinger innenfor miljø, arkitektur, estetikk, nyskapende brukerløsninger og helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplasser, med bakgrunn i departementenes prioriteringer. Rådgivning og byggherrevirksomhet Statens behov for lokaler kan dekkes ved innleie, kjøp eller nybygg. Statsbygg gir råd til statlige etater ved innleie i det private markedet, eller tilbyr leie i Statsbyggs egne lokaler. I de tilfeller lokalbehovet krever nybygg er Statsbygg rådgiver overfor statlige leietakere når byggene reises i privat regi, eller utøvende byggherre for departementene når staten selv skal eie nybygget. Eiendomsforvaltning Totalt forvalter Statsbygg ca. to millioner kvadratmeter i inn- og utland. Eiendomsmassen består av sentrale kontorbygninger, høgskoler, spesialbygninger og nasjonaleiendommer over hele landet, samt ambassader og boliger i utlandet. Statsbyggs eiendomsforvaltning skal bidra til at våre brukere til enhver tid har funksjonelle lokaler tilpasset sine behov. Statsbygg legger vekt på å bevare bygningenes verdi gjennom et høyt vedlikeholdsnivå. Samtidig skal Statsbygg bevare de historiske bygningenes kulturelle særpreg og arkitektoniske verdi. Utviklingsprosjekter Statsbygg skal spille en aktiv rolle i samordningen av statlige interesser innen eiendomsutvikling og byplanlegging. Avklaring av statlige premisser skal legge til rette for et godt samspill med lokale myndigheter i slike saker. Arbeidet omfatter planlegging for ny bruk av statlige eiendommer som fraflyttes. For å nå de miljøpolitiske målene skal Statsbygg drive en omfattende innsats innen forskning og utvikling (FoU). FoU-virksomheten omfatter også prosjekter som har til hensikt å forbedre gjeldende standarder, forskrifter og regelverk i bygge-, anleggs- og eiendomsbransjen. 2
Historikk Med bakgrunn i behov for en total vurdering av Statens vegvesens bruk av bygg i Tromsø, igangsatte distriktssjefen i 2004 et prosjekt som kartla mulighetene for framtidig lokalisering av alle vegvesenets funksjoner. Dette innbefattet arbeidsplasser til ca. 140 ansatte, kundeareal for trafikkstasjonen, kontrollhall og areal for førerprøveavvikling. Prosjektet vurderte tre forskjellige lokaliseringer: Samlokalisering av alle aktiviteter i Alkevegen 12 på Håpet, der trafikkstasjonen holdt til (eiet av Statsbygg). Samlokalisering av alle aktiviteter bortsett fra kontrollhall på Mellomvegen 40, Fylkeshuset, der distriktsvegkontoret holdt til (eiet av Entra). Samlokalisering av alle funksjoner på et nytt sted i Tromsø. I rapport av januar 2005 ble alternativet med samlokalisering på Mellomvegen 40 anbefalt. Hovedargumentene var utnyttelse av eksisterende bygg i Mellomvegen, sentrumsnær lokalisering av kundefunksjoner og en lav teknisk standard på eksisterende bygg i Alkeveien 12. Dette alternativet ble så utredet videre i dialog med Statsbygg og Entra. Det var to alternativer for plassering av kontrollhall; fortsatt bruk av eksisterende hall på Håpet eller bygging av ny hall på vegvesenets tomt ved E8 på Hungeren. Bygging av ny hall på Hungeren ble anbefalt løsning i dette samarbeidet. En slik plassering vil også gi en best mulig anvendelse av hallen, siden den ved innfartsvegen til Tromsø også kan fungere som en utekontrollstasjon hvor vegvesenet kan utføre kontroller rettet mot alle typer trafikk. I størst omfang utøver vi slik utekontroll rettet mot tungtrafikk, både kontroll av at kjøre- og hviletid overholdes og teknisk kontroll av kjøretøyet. Kontrollstasjonen vil også være førerprøvested for tunge kjøretøy. I januar 2006 beslutter regionvegsjefen at tiltaket skulle gjennomføres. Prosjektet bestod i tillegg til kontrollhallen også av ombygging og bygging av tilbygg på 120 km 2 i Mellomvegen 40, der med Entra som byggherre. Nils Arne Johnsen distriktssjef Statens vegvesen Region nord, Midtre Troms distrikt 3
Byggesakens gang Statsbygg fikk i oppdrag av Statens vegvesen å stå for planlegging og bygging av ny vegkontrollstasjon i Tromsø. Oppdraget var basert på oppdragsbrev fra Statens vegvesen datert 3. august 2005 med senere endringer gjennom prosjekterings- og brukermøter. Statens vegvesen hadde en egen tomt til disposisjon med en mindre trafikkstasjon og en bilvekt. Trafikkstasjonen ble revet, mens bilvekten ble reetablert. En prosjekteringsgruppe ble engasjert av Statsbygg Nord til utarbeidelse av forprosjekt og søknad om rammetillatelse. Forprosjektet ble utarbeidet i perioden september 2005 til januar 2006. Arkitektkontoret Amundsen AS ble sammen med sine underrådgivere engasjert for å bearbeide det foreliggende forprosjektet for den planlagte vegkontrollstasjonen. Et revidert forprosjekt ble levert 7. august 2006. Søknad om rammetillatelse ble sendt 1. november 2006 og 15. januar 2007 ble arbeidene lagt ut på anbud. Etter forhandlinger og kontrahering ble byggearbeidene igangsatt mars 2007. Bygningen var klar for innflytting i juni 2008. 4
Bygningsmessig beskrivelse N E8 UT Tromsøysundet Solstrandvegen vekt INN E8 Generelt Tomten og beliggenheten er slik at bygningen er godt synlig for alle som kommer kjørende til og fra Tromsø, fra bebyggelsen og fjellet bak. Intensjonen med konseptet har derfor vært å utforme en enkel, funksjonell og markant bygning med vekt på den utvendige formen og materialbruken. Situasjonsplan Tomten ligger i et småhusområde ved E8 som er innfartsveien til Tromsø fra sør. Trafikken fra E8 til kontrollhallen er delt opp med innkjørsel fra sør og utkjørsel mot nord. Den nye kontrollstasjonen er plassert slik på tomten at det tillates kjøring rundt selve bygningen med vogntog. I tillegg er det avsatt plass til ventende vogntog og parkering til ansatte og kunder. Stasjonen består av kontrollhall for tunge kjøretøy, kontrollhall for lette kjøretøy, garasje for ulykkesbiler, hallkontor, ekspedisjon, samt kontorer, oppholds- og garderobedel for seks ansatte. Det er fra kontorene og oppholdsdelen mulig å følge med på E8. Bygning De to hoveddelene i bygningen, kontrollhallene og kontordelen, er utført med forskjellige fasadematerialer for å indikere ulik bruk og for at den kjøretekniske delen skal ha fasademateriale som gjenspeiler robusthet og tøff bruk. Alle ytterveggene er utført som ikkebærende vegger med trebaserte lettprofiler og 200 mm isolasjon. Som fasademateriale er det på kontrollhallene benyttet teglstein som forblending med delvis mørk ferdigbeiset liggende panel i fasaden mot øst. Denne delen av bygningen har også fått vinduer, men kun i begrenset grad. Den samme typen panel er benyttet som kledning på kontordelen. Alle portene er isolerte og motoriserte leddheiseporter. Det store skrå taket fungerer som et samlende element, og er tekket med båndtekking i sink. 5
Det er lagt vekt på taket som en femte fasade, og det er derfor ingen takgjennomføringer. Luftinntak og -avkast er løst i veggene. Innvendig på ytterveggene er det benyttet diffusjonstett folie og platekledning og utvendig vindsperre, utlekting og fasadekledning. Som innvendig kledning i kontrollhallene er det benyttet fuktbestandige og støtsikre plater. Dette gir muligheter for oppheng av diverse utstyr, og platene er slik at spyling som rengjøringsmåte er mulig. Som innvendig kledning i kontordelen er det benyttet robust gipsplatekledning, og på toaletter og dusjrom er det benyttet keramiske fliser. På gulvet i kontordelen er det lagt linoleum. På gulv på toaletter, dusjrom og i vindfanget er det benyttet keramiske fliser. I kontrollhallene er det lagt akrylbelegg. I hele kontordelen er det nedsenket himling med demonterbare plater. Konstruksjon Bygningen er fundamentert direkte på opprinnelig steinfylling med punktfundament og sålefundament under ringmur i plasstøpt betong. Under gulvnivå i kontrollhallen er det en inspeksjonsgrav med tilhørende adkomsttrapp utført som vanntett plasstøpt betong. Gulvene i hele 1. etasje er utført som gulv på grunn med folie og isolasjon, og dilatasjonsfuger med innstøpte dybler og hylser. Det er innstøpt renner i tilknytning til alle portene. I det store taket over kontrollhallene og teknisk rom er hovedbæresystemet utført med brannisolerte stålsøyler og limtredragere med centeravstand 4200 mm. Takutstikket er utført med utstikkende limtrebjelker og langsgående sekundærbæring. På denne måten er det etablert et kaldt tak med lufting begge veier og ca. 300 mm isolasjon i nedre del av takkonstruksjonen. Ytterveggene er bygget opp som lette ikkebærende vegger mellom bærende søyler. Vindavstivning er bygget med stålkryss i veggene. Uteområdene Det utvendige området er nyasfaltert siden store deler av området ble oppgravd i forbindelse med byggearbeidene. Utearealet mot øst er utvidet av hensyn til trafikken på området, og det er etablert et enkelt grøntanlegg med busker og trær mot E8 blant annet av hensyn til den sentrale plasseringen av anlegget. Mot øst er det bygget en mindre forstøtningsmur av naturstein. 4 7 8 9 Det er montert lysmaster og lyskastere utvendig over porter og på vegg mot vekt samt innfelt fasadebelysning. Alt utvendig belysning er styrt av felles fotocelle. For et eventuelt framtidig signal-, lyd- og bildeanlegg er det montert rør fram til trekkekum ved hovedveien. Snitt 6
Tegninger: Arkitektkontoret Amundsen AS Målestokk: 10 m 1 Venteplass 2 Ekspedisjon 3 Kopi 4 Kontor 5 Opphold 6 Garderobe 7 Teknisk rom 8 Kontrollhall for mindre kjøretøy 9 Kontrollhall for store kjøretøy 10 Lager 11 Hallkontor 12 Garasje 13 Loft med tekniske føringer 13 Plan 2 9 12 11 10 8 7 7 6 5 4 3 2 1 Plan 1 KOPI 7
VVS-tekniske anlegg Forbruksvann hentes fra det utvendige kommunale ledningsnettet. Hovedføringene og en del av fordelingsnettet er lagt i kobberrør. Stikkledninger til sanitærutstyr inne i kontordelen er installert som rør-i-rør med eget fordelerskap. Bygningen har standard sanitærutstyr inne i kontordelen. I kontrollhallene og verksted er det installert tappeposter og slangetromler for spyling. En rustfri servant inne i kontrollhall har installert egen øyedusj. Produksjon av varmtvann skjer i egen elektrisk bereder plassert inne i teknisk rom, ved vanninntaket. Med unntak av enkelte stikkledninger er hele rørnettet for forbruksvann isolert med neoprencellegummi. Trykkluftsanlegg Kompressor for trykkluft er plassert inne i teknisk rom. Anlegget er utstyrt med tørke og filter. Kompressoren er lyddempet. Ledningsnettet er utført i galvaniserte rør. I kontrollhallene og garasje er det installert både faste uttakt for trykkluft og egne slangetromler for trykkluft. Luftbehandlingsanlegg I kontordelen, kontrollhallene og garasje har anlegget luftmengder i henhold til Arbeidstilsynets krav for ventilering av denne type arealer. I tillegg har kontrollhallene og garasje egne spesialavtrekk for avtrekk av eksos fra biler. Kontrollhallene har eksosskinner med egne fraluftsvifter for store kjøretøy som lastebil, trailer osv. og mindre kjøretøy som personbiler. Skinnene er utstyrt med felles styreskap, slangevogn med automatisk opprulling og tilbaketrekk. Garasjen har eksosavtrekk via egen vifte og slangetrommel for avtrekket. Sanitæranlegg Avløpsledningene omfatter utvendige ledninger for avvanning av det asfalterte arealet rundt bygningen, samt avløp fra selve bygningen. Avvanningen fra det asfalterte området ledes via hjelpesluker og kummer for sandfag inn på den kommunale overvannsledningen i området. Spillvann fra bygningen ledes til den kommunale spillvannsledningen. På avløpsnettet fra kontrollhallene og garasjen er det installert en utvendig oljeutskiller med egen prøvetakingskum. Avløpet fra kontordelen går utenom oljeutskilleren. Spillvannet fra avløpsrennen i inspeksjonsgraven løftes via egen pumpekum opp til bunnledninger på nivå med kontrollhallene. I samtlige avløpsrenner inne i bygningen er det installert egne sandfang. Luftbehandlingsaggregater er prefabrikkert med påbygd automatikk. Inntak og avkast skjer via rister i ytterveggene. Inntakskanaler i teknisk rom er termisk isolert. Der kanaler går gjennom branncellebegrensende vegger er disse brannisolert. Utstyr for VVS-automatikk Tavle med undersentral er plassert inne i teknisk rom. Undersentralen inneholder ingen sekvenser for regulering. All regulering gjøres lokalt på utstyrsnivå. I undersentralen samles det nødvendige antall driftsog feilmeldinger for videresending av et utvalg av kritiske alarmer til eksternt driftspersonale. Kritiske alarmer sendes ut av bygningen via et eget moden som er plassert i tavlen. Tavlen mottar også alarmer for brann og innbrudd. 8
Elektrotekniske anlegg Bæresystemer For framføring av kraft- og teletekniske kabler er det benyttet kabelstiger og el-kanaler. For tilførsel til utstyr ute på gulv er rørene forlagt i gulvet. I kontorer og ekspedisjon er det benyttet el-kanal på brystning. Inntaks- og stigeledninger Fra utvendig trafo er det forlagt kabler til hovedtavlerom. Fordelingsanlegg Spenningssystemet er 400 volt TN-S. Hovedfordeling og underfordeling er montert i teknisk rom. Teletekniske sentraler er plassert i teknisk rom eller frittstående utenom. Belysningsanlegg Kursopplegg for lys er i hovedsak utført som åpent anlegg på kabelstige/i kanaler. Ellers er det forøvrig benyttet skjult installasjon. Lysanlegget er i tråd med retningslinjer for Selskapet for Lyskultur. Nødlysanlegget er desentralisert. I kontrollhallene er lysarmaturene montert på veggene og under kabelstiger. I ekspedisjon og kontorer benyttes fortrinnsvis innfelte lysarmaturer i tak. Brannalarmanlegg Brannsentralen er plassert i vindfanget. Det er benyttet adresserbare detektorer, og detektorsløyfer, klokkekurser og nødvendige styringer er kablet fra brannsentral. Innbruddsalarmanlegg Det er montert detektorer for overvåking av dører og porter, og det er etablert tilknytning til vaktselskap. Adgangskontrollanlegg Det er innstallert adgangskontrollerte ytterdører. Utstyret er tilknyttet et sentralt system, slik at samme kort/brikke kan benyttes på vegvesenets øvrige lokaler. Automatiseringsanlegg Undersentral for SD er montert i teknisk rom, med fjernavlesing for Statsbygg Nords driftspersonell. Det benyttes EIB som styring for belysningsanlegget. El-varmeanlegg Det er montert varmekabler i utvendig veiecelle. I kontrollhallene er det benyttet elektriske ovner i tak. I ekspedisjon og kontorer er det benyttet panel-lister på brystning. Driftstekniske anlegg Det er montert tilførsler for ventilasjonsanlegg og øvrige VVS-anlegg, løftebukk, bremsetester og slitasjetester, utvendig veiecelle samt generelle allmenne uttak. Tele og automatisering Telefordelinger Telefordeling inkludert 19 tommers rack er montert i teknisk rom. Her termineres innkommende kabler, og det er montert patchepanel for spredenettet i bygningen. Rutere, switcher osv. er montert i rack. Telefonanlegg Det er benyttet RO-løsning (Remote Office) til Statens vegvesens anlegg, med tilhørende utstyr og telefonapparater. 9
Prosjektadministrasjon Oppdragsgiver Byggherre Kontaktgruppe Statens vegvesen Statsbygg Nord Prosjektleder Brukerrepresentant Eiendomsforvaltning, Statsbygg Nord Forvaltning Drift og vedlikehold Prosjekteringsgruppeleder Prosjekteringsgruppe Arkitekt Landskapsarkitekt Byggeteknikk VVS-teknikk Elektroteknikk Byggeledelse Entreprenører Bygningsmessige arbeider Ventilasjon Rør Elektro Statens vegvesen Region nord Statsbygg Nord Arild Sandnes Martin Svendsen Ole Solnørdal Hans Pedersen Hans Pedersen Bjørn Kjønnås Ståle Eilertsen Børge Moe Arkitektkontoret Amundsen AS, Tromsø Arkitektkontoret Amundsen AS, Tromsø Polarlandskap AS, Narvik Rambøll Norge AS, Alta Sletten AS, Tromsø Cowi AS, Tromsø PTL AS, Tromsø Bjørn Bygg AS, Tromsø Nord-Klima AS, Tromsø Walter Wilhelmsen AS, Tromsø Siemens AS, Tromsø 10
Økonomi (Foreløpige tall) Bygningsmessig arbeid kr 12.800.000,- VVS-installasjoner kr 1.700.000,- El-installasjoner kr 1.500.000,- Andre installasjoner kr 150.000,- Huskostnad (ekskl. mva.) kr 16.150.000,- Utendørsarbeider kr 3.300.000,- Prosjektering og administrasjon kr 1.850.000,- Merverdiavgift kr 5.300.000,- Tomt 2.000.000,- Prosjektkostnad kr 28.600.000,- Arealer Bruttoareal 510 m 2 Enhetspriser Huskostnad Prosjektkostnad 31.600 kr/m 2 BTA 56.000 kr/m 2 BTA 11
Biskop Gunnerus gate 6 P.b. 8106 Dep. 0032 OSLO Tlf.: 815 55 045 Faks: 22 95 40 01 www.statsbygg.no Smeby/Merkur Trykk/Foto: Statens vegvesen