Undervisning på Dialysen 27/2
Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles fra feces og overlever i månedsvis Sporene tåler passasje gjennom magesekken og kan overføres til andre ved dårlig håndhygiene og etablere seg i tarmen Mange pas. koloniseres ved sykehusopphold C. difficile er en av de hyppigste årsakene til nosokomial oppstått diaré
Anaerob: vokser ikke når oksygen er tilstede Sporer: en måte å overleve på under truende forhold. Tåler inntørking, koking og mange des. midler Ved gunstige forhold omdannes den til bakteriecelle igjen.
Når bakterien får anledning til å dominere i tarmen lager den toxiner. Dette kan skje ved bruk av antimikrobielle midler som hindrer vekst av normalfloraen i tarmen (eks. clindamycin, cefalosporiner og ampicilliner) og ved enkelte kreftmidler.
C.D. er ofte følsom for de medikamentene som fremkaller pseudomembranøs colitt, men de reetablerer seg fortere enn de andre bakteriene i normalfloraen når behandlingen er over.
Pasientrelaterte årsaker Høy alder > 65 år Underliggende sykdom, immunsuppresjon Tidligere CD Tarmfloraen blir forstyrret(normal tarmflora beskytter mot CD) Institusjonsrelaterte årsaker Opphold flere dager i institusjon Opphold i intensivavdeling Eksponert for CD sporer fra pasient som er bærer eller som har CD infeksjon Behandlingsrelaterte årsaker Antibiotika spesielt bredspektret og/eller langvarig ab behandling Cytostatika Syrehemmere Smittevernenheten Sørlandet sykehus HF tirsdag, 4. november 2014
Smitteveier er: Kontaktsmitte direkte indirekte Fekal-oral Via utstyr, hender og miljø Sporer av Clostridium difficile kan leve lenge i miljøet; fra dager og måneder til år Finnes i miljø, kontaktpunkter, på utstyr; f.eks. Dostoler, blodtrykksmansjetter, temperaturmål, tekstiler, hender.. Helsepersonell kan ha sporer på hendene uten å bli syke selv, de kan spre smitten Smittevernenheten Sørlandet sykehus HF tirsdag, 4. november 2014
Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4-8 dager etter påbegynt antibiotikakur kan også debutere så sent som 6-8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.
Vanligvis mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur. Enkelte kan få kronisk residiverende diaré. Ved pseudomembranøs kolitt gulaktige plakk som kan skilles ut i avføringen. Svært kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med høy feber. Letaliteten opptil 20%, symptomer likner septisk sjokk
Bakterien dyrkes fra avføringsprøve Påvisning av toxiner finnes 2 typer A og B Noen stammer er mer toksigene enn andre Pseudomembranøs kolitt observeres gjennom kolonoskopi Ingen vits i å ta kontrollprøver
Siden 2003 har det i Nord-Amerika, Japan og flere europeiske land vært rapportert en økende forekomst av en hypervirulent stamme av C.difficile kalt ribotype 027. Denne stammen har vært forbundet med betydelig høyere produksjon av toksin, alvorligere klinisk forløp og høyere dødelighet enn det som vanligvis har vært rapportert for sykdom assosiert med C. difficile.
Avslutte antibiotikaterapi dersom mulig ved manglende bedring og alvorlige tilfeller: Gis et antibiotika som er effektivt mot C.D. (metronidazol eller Vancomysin p.o.) 10 20% får tilbakefall Reetablere tarmfloraen ved å tilføre tarmbakterier via sonde.
Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Kontaktsmitteregime dersom pasienten har diaré. Isolering helst til 48 t etter opphør av diaré. Håndvask og bruk av hansker. Daglig desinfeksjon av alle kontaktpunkter (dørhåndtak, kraner, sengegjerder m.m.) Perasafe Godt renhold.
Restriktiv bruk av antibiotika. Gode basale smittevernrutiner