Undervisning på Dialysen 27/2

Like dokumenter
CLOSTRIDIUM DIFFICILE OG SMITTEVERN

Informasjon om CDI. (Clostridium difficile-infeksjon) til pasienter og pårørende

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

ESBL i institusjoner. Undervisning, Songdalen kommune 3/12-13

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

PRØVE i HYGIENE 050/051-E2 HYG FOR KULL 050/051-12, ,

Den usynlige utfordringen. Hygienesykepleier Gine Schaathun Sykehuset i Vestfold HF

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Clostridium difficile - diagnostikk og epidemiologi i Norge

Multiresistente bakterier MRSA, ESBL OG VRE. Intensivsykepleier/rådgiver i smittevern Ahus 30.sept 2015 Astrid H. Schreiner

MRSA Utfordringer for norske helseinstitusjoner FIRM 24. august Børre Johnsen Leder Seksjon for smittvern NLSH HF

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

VRE utbrudd. Egil Lingaas Avdeling for smittevern Oslo universitetssykehus

Tuberkulose - smittevern Fagdag 21.mai Hygienesykepleier Kristin Broch Dahl

Håndtering av ESBL i sykehjem. Tore W Steen

Clostridium difficile

Gjelder til: Systemansvarlig: Hygienesykepleier Gro Bøhler

Intrahospital transport av smittepasienter. ESBL og litt MRSA Helsepersonell Pasienten Transport av pasienter som er isolert Film Finn 5 feil

Clostridium difficile

PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT

Liz Ertzeid Ødeskaug 19. april 2016 Hygienesykepleier, OUS, Ullevål

Vankomycinresistente enterokokker VRE Epidemiologi/utbruddet på Haukeland Universitetssjukehus

FØREBYGGE SPREIING AV VRE REGIONALT KOMPETANSESENTER FOR SMITTEVERN

ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

Prøve i hygiene: kull / kull , 1.forsøk Emne 2: Naturvitenskap E2 050-E2-HYG

Håndtering av multiresistente mikrober i sykehjem og hjemmetjenesten

Smittemåter og smittespredning

Basale smittevernrutiner. Avdeling for smittevern

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner og resistente mikrober i kommunale helseinstitusjoner

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

Smittevern- er det så nøye? Forum for Sykehusenes Tekniske Ledelse Årskonferanse Tromsø 9. mai Regional smittevernsykepleier Merete Lorentzen KORSN

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

Clostridium difficile

PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

SYKDOM I BARNEHAGER - RETNINGSLINJER OG FOREBYGGING

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Påskenøtt 7. Camilla Jøsok Nybø Ålesund sykehus

Enerom, et smitte- og sykdomsforebyggende tiltak i sykehus?

Utfordringer ved MRSA-sanering i kommunen. Hygienesykepleier Pia Cathrin Kristiansen

Basale smittevernrutiner

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

Last ned Vidunderkuren - Sophie Berg. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Vidunderkuren Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Infeksjoner i svangerskapet. Grete A.B. Kro Mikrobiologisk avdeling, OUS Rikshospitalet

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger


ved inflammatorisk tarmsykdom

Infeksjoner på sykehjem

Helse- og omsorgsdepartementet Handlingsplan for et bedre smittevern

RASK VESTFOLD 12. februar

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Norovirus i helseinstitusjoner

Infeksjonskontrollprogram grunnsteinlegging for gode rutiner og oppgaver i helseinstitusjoner

Utfordringer i en hemodialyseavdeling

Håndhygiene som forebyggende tiltak

Case desember 2011 MRSA. MRSA = Meticillin-resistent Staphylococcus aureus. Kvinnedagen 8. Mars GRATULERER!

Tilfelle av hepatitt A i en av Norges største barnehager i Bydel Gamle Oslo

Antibiotikaresistens. Kristin Stenhaug Kilhus Mikrobiologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus

Håndhygiene. Merete Lorentzen Regional hygienesykepleier

Smittevern i barnehager- aktuelle problemstillinger

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger


EbolaVirusDisease EVD

VRE, ESBL og MRSA - smi1eregimer og prak7sk håndtering i operasjonsavdelingen. Den usynlige ucordringen Resistensproblema7kk

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

BARRIEREPLEIE BARRIEREPLEIE: Hensikt: Hindre smitte mellom pasienter. Barriere betyr hindring/grense. Skape en barriere mellom pasienter.

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Fæcesdiagnostikk. Nettundervisning mikrobiologi Ass.lege Silje Alm Lerstad. Molde sjukehus 26. april 2012

Basale smittevernrutiner holder! Andreas Radtke Overlege smittevern St.Olavs Hospital HF

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

MRSA/ ESBL/VRE - Håndtering i kommunale helseinstitusjoner nasjonale anbefalinger

Helsefremmende arbeid

Fagdag 12.april-18 CASE. Gruppearbeid auditoriet

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Kan barnet mitt gå i barnehagen i dag?

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Pertussis (Kikhoste, Whooping cough 100 dagers hoste) Terje Tollåli Avd.overlege lungeavdelingen NLSH Bodø

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

De vanligste barnesykdommene

TUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Transkript:

Undervisning på Dialysen 27/2

Anaerob sporedannende bakterie Tilhører tykktarmens normalflora hos 5 10 % av oss (50% hos spedbarn, 2 3% hos voksne) Bakterien dør fort utenfor tarmen, men sporene utskilles fra feces og overlever i månedsvis Sporene tåler passasje gjennom magesekken og kan overføres til andre ved dårlig håndhygiene og etablere seg i tarmen Mange pas. koloniseres ved sykehusopphold C. difficile er en av de hyppigste årsakene til nosokomial oppstått diaré

Anaerob: vokser ikke når oksygen er tilstede Sporer: en måte å overleve på under truende forhold. Tåler inntørking, koking og mange des. midler Ved gunstige forhold omdannes den til bakteriecelle igjen.

Når bakterien får anledning til å dominere i tarmen lager den toxiner. Dette kan skje ved bruk av antimikrobielle midler som hindrer vekst av normalfloraen i tarmen (eks. clindamycin, cefalosporiner og ampicilliner) og ved enkelte kreftmidler.

C.D. er ofte følsom for de medikamentene som fremkaller pseudomembranøs colitt, men de reetablerer seg fortere enn de andre bakteriene i normalfloraen når behandlingen er over.

Pasientrelaterte årsaker Høy alder > 65 år Underliggende sykdom, immunsuppresjon Tidligere CD Tarmfloraen blir forstyrret(normal tarmflora beskytter mot CD) Institusjonsrelaterte årsaker Opphold flere dager i institusjon Opphold i intensivavdeling Eksponert for CD sporer fra pasient som er bærer eller som har CD infeksjon Behandlingsrelaterte årsaker Antibiotika spesielt bredspektret og/eller langvarig ab behandling Cytostatika Syrehemmere Smittevernenheten Sørlandet sykehus HF tirsdag, 4. november 2014

Smitteveier er: Kontaktsmitte direkte indirekte Fekal-oral Via utstyr, hender og miljø Sporer av Clostridium difficile kan leve lenge i miljøet; fra dager og måneder til år Finnes i miljø, kontaktpunkter, på utstyr; f.eks. Dostoler, blodtrykksmansjetter, temperaturmål, tekstiler, hender.. Helsepersonell kan ha sporer på hendene uten å bli syke selv, de kan spre smitten Smittevernenheten Sørlandet sykehus HF tirsdag, 4. november 2014

Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4-8 dager etter påbegynt antibiotikakur kan også debutere så sent som 6-8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.

Vanligvis mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur. Enkelte kan få kronisk residiverende diaré. Ved pseudomembranøs kolitt gulaktige plakk som kan skilles ut i avføringen. Svært kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med høy feber. Letaliteten opptil 20%, symptomer likner septisk sjokk

Bakterien dyrkes fra avføringsprøve Påvisning av toxiner finnes 2 typer A og B Noen stammer er mer toksigene enn andre Pseudomembranøs kolitt observeres gjennom kolonoskopi Ingen vits i å ta kontrollprøver

Siden 2003 har det i Nord-Amerika, Japan og flere europeiske land vært rapportert en økende forekomst av en hypervirulent stamme av C.difficile kalt ribotype 027. Denne stammen har vært forbundet med betydelig høyere produksjon av toksin, alvorligere klinisk forløp og høyere dødelighet enn det som vanligvis har vært rapportert for sykdom assosiert med C. difficile.

Avslutte antibiotikaterapi dersom mulig ved manglende bedring og alvorlige tilfeller: Gis et antibiotika som er effektivt mot C.D. (metronidazol eller Vancomysin p.o.) 10 20% får tilbakefall Reetablere tarmfloraen ved å tilføre tarmbakterier via sonde.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd Kontaktsmitteregime dersom pasienten har diaré. Isolering helst til 48 t etter opphør av diaré. Håndvask og bruk av hansker. Daglig desinfeksjon av alle kontaktpunkter (dørhåndtak, kraner, sengegjerder m.m.) Perasafe Godt renhold.

Restriktiv bruk av antibiotika. Gode basale smittevernrutiner