Utfordringar i den framtidige forvaltninga av norske hjortebestandar Vebjørn Veiberg
Kort oversikt Det juridiske og organisatoriske rammeverket Bestandsmessig utvikling og behov for nytenking Forventa bestandsmessige endringar Verktøy i forvaltninga Grunneigarstyrt eller jegerstyrt forvaltning? Forventningar blant jaktrettshavarane Avgrensingar knytt til framtidas jegerbestand
Utvikling i avskytningstal
Jakttid for hjort historisk og framover 2012-2017 2007-2012 2002-2007 1986-2002 1983-1985 1982 1980-1981 Inntil 30 dg 1952-1979 A M J J A S O N D J F M
Utvikling innan forvaltningsapparatet Lovverk Jakttider Stimuli for å betre organisering Ansvarsfordeling Organisering Vesentlege endringar dei siste 10-15 åra Betre grunnlag for å nå forvaltningsmål Kunnskap Meir og betre kunnskap tilgjengeleg Aktørane er generelt sett blitt meir kunnskapsrike
Tildeling av hjorteløyver gjennom bestandsplan
Kjønns- og aldersmessig fordeling i jaktuttaket
Konsekvensar for den gjenlevande bestanden Generell bestandstettleik Kjønns- og aldersfordeling hos eldre dyr Jakttrykk på ulike kjønns- og aldersgrupper Produktiviteten i bestanden Korleis påverkar dette dei forvaltningsmessige utfordringane? Rolf Selvik
Framtidas hjortebestand Utbreiing Bestandstettleik Levevilkår Konfliktnivå Individkvalitet og demografi påverkar bestandstilveksten Klare forvaltningsmål UTFORDRINGAR!
Alternative høstingsstrategier Maksimer kjøttutbytet Maksimer tal felte dyr (uavhengig av kjønn og alder) Maksimer tal vaksne ( 2 år) hanndyr i jaktuttaket Oppretthald stabil bestand ved minimalt jaktuttak
Modellbestand Stabil bestand (1000 dyr før jakt) Maks. skeivfordeling av kjønnsforhold 1:3 Normale overleving og reproduksjonsratar Vektdata frå overvakingsprogrammet Varierer kalvehaustingsraten NB: Dette er ikkje det same som % kalv i uttaket! Rolf Selvik
Kjøttvekt
Tal felte individ
Maks tal eldre bukkar Alle vert tatt ut umiddelbart etter at dei fyller alders- /storleikskravet Stabil bestand ved minimalt uttak Berre høgproduktive hodyr Maksimalt kjønnsskeiv bestand i disfavør av hodyr Kunstig bestandsstruktur. Ikkje realistisk i praksis.
Kohortanalyse Rekonstruksjon av reell bestand Avhengig av lange tidsseriar med individdata Sør-Trøndelag Hemne, Snillfjord Sogn og Fjordane Gloppen, Flora Hordaland Kvinnherad
Kohortanalyse (bukkar i Flora & Gloppen) Aldersklasse År 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10+ Sum 1992 40 122 82 49 13 10 3 2 1 0 0 322 1993 60 124 94 43 14 8 4 1 1 0 0 349 1994 59 137 106 53 17 7 4 4 1 2 1 391 1995 68 149 107 58 22 10 4 5 1 0 2 426 1996 88 132 98 56 21 10 2 2 2 0 2 413 1997 102 134 119 66 18 12 7 2 0 1 0 461 1998 104 148 129 68 24 12 7 3 1 1 3 500 1999 104 166 127 59 23 17 7 2 4 2 2 513 2000 88 144 130 96 15 18 6 3 4 1 4 509 2001 89 179 151 85 35 9 5 7 0 0 3 563 2002 109 206 137 62 31 18 6 4 2 2 1 578 2003 111 177 111 74 21 13 6 2 3 1 5 524 2004 114 156 108 57 33 10 6 3 3 2 1 493 2005 108 165 131 59 20 15 5 4 2 1 7 517 2006 113 193 122 80 25 9 12 3 5 0 2 564 2007 134 193 111 66 30 15 18 5 8 4 2 586 2008 136 213 105 87 36 25 9 7 4 1 5 628 2009 127 196 128 53 31 27 15 14 7 4 9 611
Forskjell i haustingsrate (jakttrykk)
Kjønnsforskjell i rekrutteringa
Generelt jakttrykk og bestandsendring Berekna utvikling i Flora & Gloppen
Kva ønskjer ein å oppnå med avskytinga? Dei aller fleste hjortar dør for ei kule Jakta bestemmer bestandsutviklinga og avlsgrunnlaget Tal fellingar Kjønns- og alderssamansetting Kvalitativt utval Avgrensingar Praktiske utfordringar. Selektiv felling har ein tidsmessig kostnad Etiske avgrensingar Jegerane si evne/vilje/ønskjer Lovmessige rammer Arealmessige grenser
To typiske utfordringar 1. Justering av kjønnsforhold (3,85 bukk per kolle for dyr 2 år) 2. Stabilisering av bestand (3% årleg vekst) Ratar for overleving og reproduksjon som for den tidlegare modellbestanden Kjønnsforhold i kalveproduksjon 1:1 Haustingsratar basert på kohortanalysane (vekst i bestanden) Kalv (14%) Kolle 1 år (16%), eldre kolle (14%) Bukk 1 år (40%), eldre bukk (48%)
1. Justering av kjønnsforhold to alternative grep A. Fortset som før B. Freding av eittåringar Rolf Selvik C. Halvering av jakttrykket for eldre bukkar Rolf Selvik Både b) og c) vil føre til ein reduksjon i totalt felte hjort
Alderssamansetting hos bukkane etter 3 år
Alternativ B versus C B C Bukkar 2+ etter 3 år + 67% + 39% Bukkar 2+ etter 6 år + 75% + 50% Kjønnsforhold etter 6 år 2,2:1 2,56:1 Bestandsstorleik etter 6 år + 15% + 10% Rolf Selvik Rolf Selvik
2. Stabilisering av bestand Tre alternative strategiar: A. Auke avskytinga av kalvar B. Auke avskytinga av koller 1 år C. Auke avskytinga av eldre koller Ratar for overleving og reproduksjon som for den tidlegare modellbestanden Kjønnsforhold i kalveproduksjon 1:1 Haustingsratar basert på kohortanalysane (3 % vekst i bestanden) Kalv (15%) Kolle 1 år (16%), eldre kolle (10%) Bukk 1 år (38%), eldre bukk (40%)
+ 56 kalvar Ordinær felling: 182 A) Totalfelling: 230 + 17 ungkoller B) Totalfelling: 203 + 14 eldre koller C) Totalfelling: 200
Grunneigarane sine forventningar «Økonomisk» utbyte Jakta som sosial ressurs Langsiktig forvaltning Avveging av kostnader og inntekter Attraktive bestandar Forvaltningsmodellen skal vere gjennomførbar og oppnåeleg
Framtidas jegerstand Tal jegerar Rekruttering ei generell utfordring Busetnadsmønster (kven er jegerane) Færre lokale jegerar fleire urbane Mindre tid til jakt Betalingsevne/-vilje? Jegerane og grunneigarane sitt ønske for bestandsstorleik og -samansetting Kva er attraktivt? Kva er oppnåeleg? Kva er fornuftig og praktisk gjennomførbart?
Intensjon og praksis Dagens praksis er forankra i ønsket om høg produksjon og bestandsvekst Behov for ei tydlegare målstyring og samanheng mellom mål og forvaltningsgrep Rolf Selvik
Tre oppfordringar 1. Ta kontroll over bestandsutviklinga 2. Bruk overvakingsverktøy Sett hjort 3. Juster kjønnsforholdet Mindre produktiv bestand Auka gjennomsnittsalder hos bukkane Meir attraktiv bestand å jakte i Rolf Selvik
Takk for meg