Rettssikkerhet, hatytringer og nedsatt funksjonsevne Terje Olsen, Nordland Research Institute, Norway Bryt tabut, Nordens Välfärdscenter Tórshavn, 11. september 2017 De nordiske landene kjennetegnes av generelt høy grad av rettssikkerhet Likevel: store rettssikkerhetsskandaler, har rammet nettopp personer med nedsatt funksjonsevne Fritz Moen-saken i Norge Sture Bergwall-saken i Sverige 1
«Vanskelig å snakke om» Nasjonal studie av arbeidsmiljø i skjermede arbeidsmarkedstilbud Tilfeller av seksuelle overgrep på arbeidsplassene, personer med utviklingshemming Lav prioritet, etterforskes lite, tas i liten grad alvorlig Oppfattes som «vanskelige saker» (etterforskning, bevis) Påstand mot påstand Høy henleggelsesprosent, svært få saker for retten Vitners troverdighet (intellektuelle ferdigheter, språk, fremstillingsevne, oppfattes som «barn») «Tegn, tillit og troverdighet» Døves erfaringer fra å væremistenkt, tiltalt eller dømt i straffesaker Anmeldt til politiet 4 Beskyld eller mistenkt i en sak 5 Bli arrestert 4 Husransakelse i eget hjem 2 Avgi forklaring til politiet 4 Avgi forklaring i retten 4 Bli tiltalt i en sak 3 Bli dømti en sak 3 Sone en dom 2 Døveserfaringer som fornærmet i straffesaker Ta kontakt med politiet 3 Anmelde en sak til politiet 4 Velge å ikke anmelde en sak til politiet 1 Avgi forklaring til politiet 4 Avgi forklaring i retten 3 2
Tolkenes rolle og aktørenes tillit Tegnspråktolking i Norge: generelt høy kvalitet Godt utbygd tolketjeneste (administreres av NAV) To-tolksystem i rettspleien Profesjoinaliseringav tolketjenestene: sentral for døves rettssikkerhet «Lost in translation» (tolkens dilemma) De profesjonelleaktøreneistrafferettspleien: stor tillit til tolkens profesjonalitet varierende kompetanse om funksjonshemming Personer med kommunikativeeller kognitive ferdigheter: Høyere terskel inn Vanskelig å nå gjennom med sin forklaring (politi eller i retten) Auditivt basert, språklig forum Flere usikkerhetsmomenter i håndteringen (vurdering, prioritet, interesse) Regler om lyd/bildeopptak av særlig sårbare personer (inkludert døv, utviklingshemming) Avhør i Statens barnehus for utviklingshemmede utsatt for seksuelle overgrep 3
CRPD signert CRPD ratifisert EKM ratifisert FN-konv. om sivilieog politiske rettigheter ratifisert Danmark 2007 2009 1953 1972 Finland 2007 2016 1990 1975 Island 2007 2016 1953 1979 Norge 2007 2013 1951 1972 Sverige 2007 2008 1952 1971 Rettssikkerhet for personer med kognitive funksjonsnedsettelser Nasjonal survey til politi, politijurister, statsadvokater og domstolene Fokusgruppeintervjuer med profesjonsaktører med erfaring på temaet Bufdir, i samarbeid med Politidirektoratet, Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen Ser også på andre lands erfaringer, bla. England 4
Article 12 Equal recognition before the law 1. States Parties reaffirm that persons with disabilities have the right to recognition everywhere as persons before the law. 2. States Parties shall recognize that persons with disabilities enjoy legal capacity on an equal basis with others in all aspects of life. 3. States Parties shall take appropriate measures to provide access by persons with disabilities to the support they may require in exercising their legal capacity. [ ] Article 13 Access to justice 1. States Parties shall ensure effective access to justice for persons with disabilities on an equal basis with others, including through the provision of procedural and age-appropriate accommodations, in order to facilitate their effective role as direct and indirect participants, including as witnesses, in all legal proceedings, including at investigative and other preliminary stages. 2. In order to help to ensure effective access to justice for persons with disabilities, States Parties shall promote appropriate training for those working in the field of administration of justice, including police and prison staff. 5
Hatytringer Studie av funksjonshemmedes erfaringer Forskere Terje Olsen, Nordlandsforskning Janikke Solstad Vedeler, Nordlandsforskning John Eriksen, Nordlandsforskning Kurt Elvegård, NTNU Samfunnsforskning Hatytringer: "Nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder." (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2015.) 6
Hva har vi sett på? Former for hatytringer og omfang Hvor det skjer Hvem som rammes Hvem som er avsendere Hvem de som rammes forteller det til Konsekvenser for de som utsettes Hvordan dette følges opp Metode og data To landsomfattende, elektroniske spørreundersøkelser N=947 og N=100 13 intervjuer med funksjonshemmede 3 fokusgruppeintervjuer 7
Spørsmål om hatytringer N=947 Ubehagelige opplevelser N=391 (41 prosent av alle) Krenkende ytringer N=361 (38 prosent av alle) Hatytringer N=307 (32 prosent av alle) Respondenters rapporterte erfaringer med ulike typer av krenkende ytringer (Flere svar mulig) (N=361) Prosent Ytringer om at du er hjelpeløs eller svak 47 Ytringer om at du er en økonomisk belastning eller trygdemisbruker 38 Ytringer om at du er ubehagelig å se eller høre på 18 Trakasserende ytringer om deg eller funksjonsnedsettelsen 51 Ytringer om at du ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve 13 Trusler om vold 13 Noen sa stygge ting til meg eller om meg 66 Noen sa eller skrev stygge ting om meg eller krenket meg sosiale medier/internett 17 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg på SMS/e-post 16 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg i aviser/nettaviser/debattforum 9 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg på Instagram/Snapchat 3 Noen truet med å gjøre fæle ting mot meg 16 8
Respondenters rapporterte erfaringer med ulike typer av hatytringer (Flere svar mulig) (N=361) Prosent Ytringer om at du er hjelpeløs eller svak 47 Ytringer om at du er en økonomisk belastning eller trygdemisbruker 38 Ytringer om at du er ubehagelig å se eller høre på 18 Trakasserende ytringer om deg eller funksjonsnedsettelsen 51 Ytringer om at du ikke burde vært født eller ikke har rett til å leve 13 Trusler om vold 13 Noen sa stygge ting til meg eller om meg 66 Noen sa skrev stygge ting om meg eller krenket meg sosiale medier/internett 17 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg på SMS/e-post 16 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg i aviser/nettaviser/debattforum 9 Noen skrev stygge ting til meg eller om meg på Instagram/Snapchat 3 Noen truet med å gjøre fæle ting mot meg 16 Trekk ved respondenter som har rapportert en eller flere typer krenkende ytringer/ hatytringer Høyere utdanning Funksjonsnedsettelse som er synlig/tydelig for andre Lærevansker, konsentrasjonsvansker, lese-og skrivevansker, psykososial funksjonsnedsettelse Aldersfordeling 9
Hvor forekommer hatytringer? Offentlige steder (butikker, utesteder, parker) Offentlig transport Nabolaget Skole Hvem uttrykker hatytringer? Voksne I hovedsak noen man kjenner Arbeidskollegaer/medelever Noen i familien Kjenner ikke personen(e) 10
Fortalt det til noen? Familie og venner Personer i hjelpeapparatet Politiet Kollegaer, arbeidsgiver, nærmeste leder Rektor, lærere, medelever Nettmedier Flere diskrimineringsgrunnlag ¼ av alle som har opplevd hatytringer, rapporterer om også opplevde krenkende ytringer eller hatytringer på andre diskrimineringsgrunnlag (etnisk, religiøst, kjønn, seksuell orientering) Annen kjønnsidentitet : 5 av 6 oppgir opplevd hatytringer på flere diskrimineringsgrunnlag 11
Hvilke konsekvenser har hatytringer? Personlige konsekvenser Dårligere selvtillit, nedstemt og trist, dårligere livskvalitet Konsekvenser for funksjonshemmede generelt Omtale av funksjonshemmede og uføretrygdede på stygg eller krenkende måter Samfunnsmessige konsekvenser Lar være å uttale seg eller delta i offentlig debatt Kontaktinfo: Seniorforsker Terje Olsen Nordlandsforskning Terje.Olsen@nforsk.no www.nordlandsforskning.no 12