Laila Bjørge 3. mars 2016 Kommunal sakshandsaming
Kvifor ta vare på jordmassane Positive effektar for landbruket Utfordringar Interesser kommunen må ivareta Ulike vegar som fører til ROM - verktøy Døme på ulike sakstypar
* Jord er ei avgrensa og i prinsippet ei ikkje fornybar ressurs jorda er verdifull!
Døme frå Lindås kommune: «Ta vare på matjorda»
Døme frå Meland kommune: «Ta vare på matjorda»
«Ta vare på matjorda» «- Dette er tilført jord som kjem frå byggeplassane på Mjåtveit, så det er mykje myrjord som ikkje tidlegare har vore dyrka. Eg er forundra over at ho gav så pass god avling etter så kort tid, seier Henanger.» (Kjelde: Strilen.no) Langeland. Kjelde: Strilen.no
Langsiktig verdiauke og effektiviseringsgevinst for gardsbruket «Ta vare på matjorda» auka kvalitet av areala meir avling meir maskinland meir lettdrivne areal Kortare avstand til driftssenter = mindre transport Interne driftsvegar = mindre jordpakking, tråkkskader og dermed mindre avrenning Auka inntektspotensiale i landbruket Jordvernperspektiv Miljø/klima Langsiktig og varig plassering av overskotsmassar er fornuftig for samfunnet
Kommunane si utfordring Utbygging generere jord- og steinmasser Massane forsvinn på lovleg eller ulovleg vis Kan gje utilsikta og uheldige konsekvensar Kommunane må byggja opp kunnskap og gode system som gjer at massane hamnar på rett plass med ein gong
Skyta spurv med kanon
Tryggleik Samfunnsnytte Nærmiljø og friluftsliv Ureining Avrenning Handtering av jordog steinmassar kva interesser må kommunen ta omsyn til Landskap Naturmangfold Kulturminne & kulturmiljø Klimautslepp Naboar Landbruk Støy Transport
Kommunen si verktøykasse Ureiningslov Naturmangfoldlova Kulturminnelov Jordlov Kommuneplan Reguleringsplan Plan og bygningslova
Praktiske tips i planlegging av mottak Omfang (høgde/areal) Overflatevatn Avrenning Utgliding Reine massar kor kjem jorda frå Agronomi Omsyn til naboar Transport
Nydyrkingsforskrifta Ureingsforskrifta/bakkeplanlering Søknad etter pbl med ansvarsrett Søknad om dispensasjon Kommuneplan/Reguleringsplan Naturmangfald/ kulturminne Omfang areal og påfyllingshøgde Nabo ulempe? Varighet? Tilkomst /transport Tiltaket -verknad og risiko Klima Avrenning & ureining Praktiske tips for å finna rett verktøy (saksgang) I tråd med arealformål Der arealet er udyrka. skal dyrkast til fylldyrka eller overflatedyrka Stadeigne massar I tråd med arealformålet Mindre omfang opptil 10-15 daa < 3 meter påfyllingshøgde Kort tid 2-3 år Kontroll på overflatevatn og avrenning Opphavsstad for massane er kjent Transport ikkje problematisk Små ulemper for naboar Aktiv bonde som styrer og kontrollerer tippen Stort omfang over tid Nær senter/bustader Vesentleg terrenginngrep Stor ulempe for miljø Påverka landskap, ureining og naturmangfald Ulemper for naboar Problemfylt tilkomstveg og transport Entreprenør som styrer og kontrollerer tippen Tiltak med lang anleggsfase (planføremålet midlertidigt vert sett til side) Statlege interesser kan verta berørt så det er trong for høyring t.d kulturminne m.m Tiltak som har vesentleg verknad for miljø og samfunn Langvarig Stort omfang Mange som vert berørt Mange usikre moment Stort transportbehov over mange år Ulike vegar til ROM - Kommunen si sakshandsaming
Erfaringsbasert rettleiar for kommunal forvaltning Plankrav Austrheim kommune tek potensielle plasseringer av torv og jordmassar med som innspel til kommuneplanarbeidet 2014 2024. «Ta vare på matjorda» Me har gått aktivt ut til flinke bønder som tenkjer langsiktig og er jordnære. Dette omkring Mongstad, men og i vest nærmare kommunesenteret.
Kommuneplan -Døme frå Austrheim kommune: «Ta vare på matjorda»
Døme frå Austrheim kommune: «Ta vare på matjorda» Detaljregulering - JOHAN SVERDRUP- Planutkast den 12/12-2014. Aust. Jord- og torvmassar må flyttast varig frå næringsområde til grøne landbruksområde før stein frå tunnellane kan planerast ut i næringsområde. All massehandtering vert planlagt handtert i planområdet. Me unngår då 40.000 lastebilkøyringar tur retur på offentleg veg i prosjektperioden. Besparing minimum 40 mill kr. Dette avhengig av transportavstand m.m.
Døme frå Austrheim kommune: «Ta vare på matjorda»
Ureiningsforskrifta/Bakkeplanering «Ta vare på matjorda» Vurder søknad i høve til: Omfang og plassering, Arealformål er det i tråd med landbruksbegrepet? Nytte for samfunn/landbruk Søknadsplikt etter anna lovverk, pbl? Verknad av tiltaket for miljø og samfunn Kulturminne Naturmangfald/friluftsliv Kulturminne Støy, støv, trafikk Ureining Verknad for naboar mm Risiko for skred/utgliding Bruk av vilkår
Eksempel på vedtak
Døme frå Meland - Ureiningsforskrifta kap. 4
Plan- og bygningslova 20-1 og 20-3 & ureingsforskrifta kap. 4
Forvaltning er å vega fordelane opp mot ulempene Bonden er ansvarleg har agronomiske kunnskap Betre kontroll - vil unngå at eigen gard vert ureina Mindre teigar 5-10 daa gjev mindre risiko visst noko går galt Har allereie eit system for grøfting/ avrenning Kortare tidshorisont Kjenner lokale tilhøve på staden godt jordart/bergart Kjenner entrepenørar og utbyggarar i området Godt resultat er avhengig av kunnskap vert bygd av erfaring Ofte betre oppfølging og kontroll- dei har sjølv ansvaret om noko galt Ureiningsforskrifta god på å sikra miljøet mot alle formar for ureining
Gode løysingar krev samarbeid og god planlegging
Ver i forkant Sett av areal i plan kommuneplan/reguleringsplan Samarbeid kommune - planleggar -utbyggarar landbruk Finn gode, permanente plasseringar Kortast mogleg transport Bygg opp under aktivt landbruk
Å bygge opp kompetanse og forståing i alle ledd entreprenørar, reguleringsmynde, miljømynde, transportørar, mottakarar (bønder), lokale og regionale styresmakter og konsulentselskap Industrien treng byggjeland bøndene og landet vårt treng meir dyrkbar jord
En ting er å legge planer. Noe ganske annet er å vite hvor man har lagt dem - Ole Henrik Magga Takk for meg