- Velkommen til Effektene av Høyres skattekutt: De som tjener minst: 1 prosentsamfunnet Gjennomsnittsinntekt: De 1 prosent rikeste: 300 kr 1900 kr 215 600 kr
Innledning De siste årene har Høyre gitt klare signaler om at de ønsker å bli et velferdsparti. Partiet har lagt vekk skattekutt-retorikken til fordel for å snakke varmt om velferdsstaten. På et landsstyremøte sa Erna Solberg at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken 1. På sin egen blogg skriver Erna Solberg at Norge er et samfunn med små forskjeller, det er et gode vi må jobbe for å ta vare på 2. Leder av Unge Høyre, Henrik Asheim, sier Vi er for en skattefinansiert velferdsstat 3 Høyre støtter regjeringspartiene i at det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres 4 Men hva har Høyre tenkt å gjøre for at Norge skal få mer penger til velferd og beholde små forskjeller? Denne rapporten dokumenterer at Høyres retorikk ikke samsvarer med det de faktisk gjør i Stortinget, i sine egne alternative budsjetter og deres eget arbeidsprogram. Høyre er fortsatt partiet som skal gi skattelette til de rike. Omfattende skattekutt reiser to spørsmål som Høyre ikke ønsker oppmerksomhet omkring: 1) Hvor mye får den enkelte i skattekutt? Får alle like mye? Hvem tjener mest på Høyres skattekutt? 2) Mindre skatt betyr mindre penger i felleskassa til å betale for offentlige velferdstjenester. Hvor mye vil dette koste? Hvordan skal skattekuttene finansieres? Hvem taper på disse kuttene? Denne rapporten er et forsøk på å svare på disse to spørsmålene. 1 Klassekampen 27. august 2010 2 Ernas blogg 25.11.2010, Små forskjeller er et gode, http://ernasolberg.wordpress.com/2010/11/25/smaforskjeller-er-et-gode/ 3 Dagsavisen, 3.5.2012 4 Fra Innstilling fra finanskomiteen om Fordelingsmeldingen, http://www.stortinget.no/global/pdf/innstillinger/stortinget/2011-2012/inns-201112-222.pdf
Resultater oppsummert: Høyres kutt i personskatt er relativt beskjedne. De som har aller minst i dag får ingenting i skattelette med Høyre, fordi de ikke betaler skatt i dag. De med de laveste inntektene får i snitt rundt 300 kroner i året personskattelette med Høyre. 200 kroner av disse er skattefradrag for BSU. 300 kroner i året tilsvarer rundt 25 kroner i måneden. En gjennomsnittsperson får om lag 1.900 kroner i skattelette i året med Høyre. Det tilsvarer rundt 160 kroner måneden. Høyre har programfestet å fjerne formuesskatten helt. Det er her de store pengene finnes. Og det vil slå meget skjevt ut: De aller fleste vil ikke få skattelette, fordi de færreste betaler formuesskatt. Selv et gjeldfritt ektepar med en bolig som er verd opp til fire millioner kroner, og en hytte til 1 million kroner vil normalt ikke få noen lettelser i formuesskatten, fordi de ikke betaler formuesskatt i dag 5. Åtte av ti vil ikke merke noe til Høyres fjerning av formuesskatten. Den niende får drøyt 1000 kroner i skattekutt. Den tiprosenten i Norge som har mest formue får 34.100 i skattelette med Høyre. Det tilsvarer rundt 2.800 kroner i måneden. Det er over hundre ganger så mye i skattelette som de som tjener minst får i personskattelette. Den ene prosenten som har mest vil få 215.600 kroner i skattelette i året med Høyre. Det dreier seg om de omlag 45 000 rikeste personene i Norge, målt i formue, som får rundt 18.000 kroner i måneden i skattelette hver. 5 For å betale formuesskatt må et par ha over 1,5 mill kr i samlet netto formue. Formuesverdi av bolig er i snitt 25 prosent av markedsverdi, men kan variere litt. Overstiger primærboligens ligningsverdi 30 prosent av markedsverdi har man krav på å få ligningsverdien på boligen nedsatt. Som en tommelfingerregel kan man regne at likningsverdien (formuesverdien) av hytte er på rundt 20 prosent av markedsverdi. Ekteparet vil med de oppgitte prisene ha en maksimal formue på hus + hytte på 1,5 millioner kroner, selv om de er gjeldfrie. Eventuell gjeld vil redusere formuen ytterligere, krone for krone.
Den promillen med aller høyest formue vil med Høyres skattepolitikk få 1,2 millioner i skattelette i året. Det tilsvarer om lag 4 500 mennesker som får rundt 100.000 kroner hver i måneden av Høyre. Den tiendedels promille andelen av folk i Norge med størst formue får over seks millioner kroner i skattelette om Høyre fjerner formuesskatten i året. Det vil dreie seg om omlag 450 personer som vil få over en halv million kroner i måneden i skattelette med Høyre. Øystein Stray Spetalen, med nærmere to milliarder kroner i formue, vil få over 20 millioner kroner i skattelette hvert år, om Høyre fjerner formuesskatten. I løpet av en stortingsperiode (fire år) blir dette over 80 millioner kroner, eller 1,7 millioner kroner i måneden. Samtidig må Høyre gjennomføre betydelige kutt grovt anslått rundt 14 milliarder kroner - i velferden for å finansiere sine formuesskatteløfter. Et slikt kutt vil tilsvare anslagsvis 25.000 færre ansatte i skoler, barnehager, sykehus og i eldreomsorgen. Dette vil medføre dårligere offentlige tjenester for folk flest. Når skattelettelser til de rikeste finansieres gjennom kutt i velferdsstaten, vil forskjellene i Norge øke, fra to sider: De rike får relativt sett mye mer penger mellom hendene, samtidig som Kutt i velferdsstaten betyr mindre penger til offentlige tjenester for alle. Undersøkelser viser at velferdsstaten i dag er med på å redusere forskjellene i Norge med 40 prosent
Høyres skatteletter SV har bedt Finansdepartementet se på hvordan skattekuttene til Høyre slår ut på ulike grupper. Vi ser først på formuesskatt, deretter på personskatt. Det er kuttet i formuesskatt som utgjør brorparten av Høyres skattekutt. Det er samtidig de færreste i dag som betaler formuesskatt. Nettopp derfor vil Høyres kutt i formueskatten bety lite eller ingenting for det store flertallet av befolkningen åtte av ti vil faktisk ikke merke noe til Høyres kutt i formuesskatten i det hele tatt. Det er de som har aller mest fra før som vil få de store skattekuttene. Formuesskatt I dag er det 1,1 prosent skatt på formue over 750.000 kroner, per person. Etter at den rødgrønne regjeringa har hevet bunnfradraget i flere omganger, samtidig som skatten er skjerpet for de som har mest, er det i dag mange færre enn før som betaler formuesskatt, mens de som har mest betaler mer enn før. Høyre har programfestet at de ønsker å avvikle formuesskatten 6. I tabellen under framgår det hvordan Høyres skattekutt slår ut for ulike formuesgrupper. Alle innbyggerne i yrkesaktiv alder er med. De er delt inn i ti grupper, etter hvor mye formue de har. Den første tidelen er den tiendedelen som har minst formue, mens den siste tidelen er den gruppen med høyest formue. 6 vil Høyre fjerne den særnorske formuesskatten side 22 og side 23, arbeidsprogrammet 2009-2013. I sitt alternative statsbudsjett for 2012 ønsker Høyre redusert formuesskatt, gjennom redusert sats (fra 1,1 til 1,0 prosent), samtidig som bunnfradraget økes og formueskatten på bolig reduseres.
Tabell 1 Gjennomsnittlig endring i formuesskatt om man fjerner formuesskatten. Alle personer (17 år og eldre) fordelt i ti grupper etter hvor stor nettoformue man har (gruppe 1 er de 10 prosentene med minst formue i Norge, gruppe 10 er de med størst formue). Hver gruppe utgjør omlag 450.000 personer. Kroner, skattelette. Persongrupper, sortert etter hvor mye formue de har. Tiendedeler 7. Så mye får de når Høyre fjerner formueskatten (kr.) 1 (minst formue) 0 2 0 3 0 4 0 5 0 6 0 7 0 8 0 9 1 100 10 (mest formue) 34 100 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Grunntallene for formuesskatt er beregnet på Statistisk sentralbyrås skattemodell, LOTTE-Skatt. Datagrunnlaget for modellen er et utvalg fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk for husholdninger for 2009. Formuesskattetallene i rapporten baserer seg på oppskalerte tall for effekten av å redusere prosentsatsen fra 1,1 % til 1,0 % (slik Høyre gjør i sitt alternative budsjett) multiplisert med 11, som vil tilsvare en total fjerning av formuesskatten. Tabell 2: De styrtrike: Gjennomsnittlig endring i skatt per person om man fjerner formuesskatten. Kroner. De styrtrike (etter nettoformue) Ca antall personer Så mye får de ved å fjerne formueskatten (kr.) Topp 1 pst. rikeste 45 000 215 600 Topp 0,1 pst. rikeste 4 500 1 201 200 Topp 0,01 pst. rikeste 450 6 095 100 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. Redusert formuesskatt: For det store flertallet av befolkningen vil fjerning av formuesskatt ikke bety noe som helst. Åtte av ti vil ikke merke noe til Høyres kutt i formuesskatten. Den niende får drøyt tusen kroner i skattelette. 7 Hver gruppe utgjør om lag 450.000 innbyggere
Det er de med de store formuene som vil merke endringer. De øverste 10 prosentene får i snitt 34.100 kroner i skattelette, per person hvert år. Det tilsvarer rundt 2.800 kroner i måneden i skattelette. Dette vil dreie seg om 450.000 personer Om man ser videre på de aller rikeste blir resultatene enda skjevere om man fjerner formuesskatten. Den ene prosenten mest formuende vil få over 215.000 kroner i skattelette, eller rundt 18.000 kroner i måneden i skattelette. Det dreier seg om de rundt 45.000 rikeste personene i Norge, målt i formue. Den ene promillen mest formuende vil få en skattelette på 1,2 millioner kroner, hvert år. Det dreier seg om de rundt 4.500 rikeste personene i Norge, målt i formue. Den tidelens promille av de mest formuende vil årlig få over seks millioner kroner i skattelette, eller en halv million i måneden. Det dreier seg om de rundt 450 aller rikeste personene i Norge, målt i formue. Eksempel: Hvis Høyre fjerner hele formueskatten vil Øystein Stray Spetalen tjene 20,7 mill. kroner hvert år på dette (2010-tall). Tabell 3: Øystein Stray Spetalen sin formuesskatt fra 2010 ser slik ut: Formue Bunnfradrag Skattesats Formueskatt 1 880 680 759 kr 750 000 kr 1,1 % 20 679 238 kr BSU: Høyre foreslår også endringer i Boligspar for ungdom (BSU), som vil utgjøre 200 kroner per året for de tre laveste formuesgruppene, 100 kroner i året for de midlere formuesgruppene og ingenting for de to øverste gruppene.
Personskattekutt: Hvor mye får den enkelte? I sitt alternative statsbudsjett for 2012 ønsker Høyre lavere toppskatt, økt minstefradrag og lettelser i pensjonsbeskatningen. I tabellen under framgår det hvordan Høyres skattekutt slår ut for ulike inntektsgrupper. Alle innbyggere i yrkesaktiv alder er delt inn i ti grupper, avhengig av hvor høy inntekt man har. De som tjener minst er i gruppe 1, mens de som tjener mest er i gruppe 10. I kolonne d framgår samlede personskatteletter. Tabell 4: Gjennomsnittlig endring i personskatt per person. Alle personer (17 år og eldre) delt i ti like store grupper, etter inntekt. Den tiprosenten som tjener minst er i gruppe 1, den tiprosenten som tjener mest er i gruppe 10. Endringer i toppskatt, minstefradrag og pensjonistbeskatningen med Høyre sammenlignet med den rødgrønne Regjeringens opplegg for 2012. Kroner skattelette. Persongrupper, sortert etter inntekt. Hver gruppe tilsvarer om lag 450 000 mennesker 1 (de 10 prosentene med lavest inntekt) a. Endring i toppskatt b. Økt minstefradrag c. Lettelser i pensjonistbeskatningen d. Samlet endring a+b+c 0 0 0 100 8 2 0 300 0 300 3 0 400 100 500 4 0 700 200 800 5 0 1 000 400 1 400 6 0 1 200 500 1 700 7 0 1 200 500 1 700 8 400 1 300 500 2 100 9 800 1 300 400 2 500 10 (de 10 prosentene med høyest inntekt) 900 1 200 300 2 400 Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet. 8 Siden tallene i kolonne a-d er avrundet er det ikke alltid at tallene i kolonne d samsvarer helt med summen av de tre første kolonnene.
Høyres kutt i inntektsbeskatningen framstår som rimelig små, sammenliknet med omfanget av å fjerne hele formuesskatten. For en vanlig inntekt betyr Høyres skattekutt på inntektsskatten i underkant av et par tusenlapper i året. Merk at de som ikke har inntekt i det hele tatt, ikke betaler skatt, og derfor ikke får skatteletter. De vil allikevel måtte være med og betale for skattelettene, gjennom omfattende velferdskutt (se neste kapittel). De enkelte skattekuttene: Toppskatten: Høyres endringer i toppskatten betyr for de aller fleste ingen endringer i skatt. 70 prosent av de i yrkesaktiv alder får ingen skattelette med Høyres endringer i toppskatten. Kun de 30 prosent med størst inntekt får skattelette. For den øverste tiprosenten betyr det 900 kroner i skattelette i året. Økt minstefradrag: Det er paradoksalt nok de med høyere inntekter som tjener mest på økt minstefradrag 9. De med de laveste inntektene får ingen nytte av dette (fordi de ikke er i skatteposisjon), mens de 50 prosent med de høyeste inntektene får fra 1000-1300 kroner i skattelette per år per person. Lettelser i pensjonsbeskatningen: Høyres forslag om kutt i pensjonsbeskatningen slår også skjevt ut. Personer med de laveste inntektene får ingenting av dette, mens de 50 prosent med de høyeste inntektene får de største kuttene, 4-500 kroner per år per person. Sum: I sum betyr Høyres personskattekutt at de som tjener mest får 2.400 kroner i personskattelette per år, mens de som tjener minst får svært lite, i praksis et par-tre hundrelapper. En person med gjennomsnittsinntekt (gruppe 4-7) får mellom 800 og 1700 kroner i personskattelette (pluss eventuelt muligheten for et par hundre kroner til gjennom BSU, til sammen maksimalt 1900 kroner). 9 Det er fordi Norge har et progressivt skattesystem, som betyr at minstefradraget reduserer den enkeltes marginalskatt.
Hvem taper på skattekuttene? Når omfattende skattelettelser til de rikeste finansieres gjennom kutt i velferdsstaten, vil det ha den konsekvens at forskjellene øker, fra to sider: De rike får relativt sett mye mer penger mellom hendene, samtidig som Kutt i velferdsstaten betyr mindre penger til offentlige tjenester til alle. Det siste er viktig i et fordelingsperspektiv. Undersøkelser viser at velferdsstaten er med på å redusere forskjellene i Norge med 40 prosent. Dette er illustrert i figuren under. Figur 1: Dagens situasjon: Gjennomsnittlig inntekt for ti ulike lønnsgrupper, før og etter velferdsstaten. Den stiplede linja viser gjennomsnittlig inntekt i hver gruppe før velferdsstaten.
Den sorte linja viser gjennomsnittlig inntekt i hver gruppe etter velferdsstaten - dvs. etter at man tar hensyn til at de rikeste betaler mest skatt, og at skatt finansiere gratis skole, sykehus og utdanning for alle, samt trygder. Før velferdsstaten er forholdet mellom de ti prosent rikeste og ti prosent fattigste (forskjellen mellom toppunktet og bunnpunktet i den grå linja) på 1:17, eller 580.000 kroner i året. Etter velferdsstaten er forskjellene mellom dem redusert til 1:4,5. I kroner betyr dette en reduksjon i forskjeller mellom høyeste og laveste inntekter på 210 000 kr, eller rundt 40 pst 10. Om Høyre får gjennomslag for velferdsfinansierte skattekutt vil man kunne forvente at forskjellene øker, ved at den sorte linja i figuren vipper og nærmer seg den stiplede linja i figuren over. Det vil i så fall medføre et betydelig brudd med den utviklingen som har vært i Norge de siste årene. De siste årene har forskjellene gått ned i Norge, og flere mennesker har fått like muligheter. De rødgrønne regjeringspartiene har slått fast at forskjellene skal ytterligere ned 11 Forskjeller måles gjerne i Gini, som går fra 0 til 100 prosent. 0 betyr perfekt fordeling, mens 100 prosent betyr at én person har alt. Figuren under viser utviklingen i inntektsfordeling i Norge målt i en slik Gini-indeks. 10 Kilde: Regjeringens perspektivmelding 2009. 11 det er et mål at de økonomiske forskjellene skal reduseres, Innstilling fra finanskomiteen om Fordelingsmeldingen (2010-2011), http://www.stortinget.no/global/pdf/innstillinger/stortinget/2011-2012/inns-201112-222.pdf.
Figur 2: Forskjeller i Norge 2004-2010, Gini. Jo nærmere 0 %, jo mindre forskjeller. Tallene viser at i 2005, da de rødgrønne tok over, var Gini på 32,7 prosent. Etter dette har Gini og forskjellene gått ned. I 2010 var Gini på 24,6. I følge OECD har Norge i 2010 den beste fordelinga (e.g. den laveste Gini-koeffisienten) i Europa 13. Om Høyre gjennomfører velferdsfinansierte skattekutt vil forskjellene i Norge øke igjen, og denne kurven peke oppover. 12 Kutt i overgangsstønaden for enslige forsørgere Høyre er i sine alternative statsbudsjetter ikke presise på hvor de vil kutte for å finansiere sine skatteletter. Med unntak for ett punkt. Høyre ønsker å kutte over en milliard kroner 13 i det som kalles overgangsstønaden for enslige forsørgere. 12 Kilder for Gini: http://www.ssb.no/emner/05/01/iffor/tab-2012-03-08-02.html og http://epp.eurostat.ec.europa.eu/tgm/table.do?tab=table&init=1&language=en&pcode=tessi190&plugin=1. OECDs datagrunnlag og inntektsbegrep er noe forskjellig, slik at tallet for Norge varierer noe fra de man finner i SSB sin tabell. 13 Halvårseffekt 575 mill kroner, foreslått innført fra 1. juli 2012.
Høyre vil redusere tiden man kan motta overgangsstønad fra tre til ett år. Det er i dag rundt 30.000 på overgangsstønad. I følge SSB er hver sjette enslige forsørger fattig (EU-def, vedvarende lavinntekt 2007-2009). Høyres forslag vil derfor gjøre flere enslige mødre fattigere. Dette vil mest sannsynligvis dytte enslige mødre som ikke får jobb over på sosialstønad.
Sammendrag Om Høyre kommer i regjering og gjennomfører sin skattepolitikk, vil det med stor sannsynlighet bety at forskjellene i Norge øker betydelig igjen. Det er fordi når skattelettelser til de rikeste finansieres gjennom kutt i velferdsstaten, vil forskjellene øke, fra to sider: De rike får relativt sett mye mer penger mellom hendene, samtidig som Kutt i velferdsstaten betyr mindre penger til offentlige tjenester til alle. Undersøkelser viser at velferdsstaten i dag er med på å redusere forskjellene i Norge med 40 prosent. Hver skattekrone som kuttes betyr mindre penger til velferdsstaten. Et skattekutt på rundt 14 milliarder kroner vil tilsvare om lag 25.000 hele stillinger innen skole, barnehager, sykehus og eldreomsorg. Dette er altså er det motsatte av det Høyre selv sier når de påstår at Høyres sjel ligger i velferdspolitikken (Erna Solberg til landsstyret sitt) 14, eller at Norge er et samfunn med små forskjeller, det er et gode vi må jobbe for å ta vare på (Erna Solbergs blogg) 15. Oppsummert: Folk flest får små skatteletter. Vanlige lønnsmottakere ville med Høyres skatteopplegg for 2012 få et par snaue tusenlapper i skattelette på inntektsskatten i året, og ingenting på formuesskatten (fordi folk flest ikke betaler formuesskatt). Høyres kutt i personskatt er relativt beskjedne. De som har aller minst i dag får ingenting i skattelette med Høyre, fordi de ikke betaler skatt i dag. De med de laveste inntektene får i snitt rundt 300 kroner i året personskattelette med Høyre. 200 kroner av disse er skattefradrag for eventuell BSU. 300 kroner i året tilsvarer rundt 25 kroner i måneden. 14 Klassekampen 27. august 2010 15 Ernas blogg 25.11.2010, Små forskjeller er et gode, http://ernasolberg.wordpress.com/2010/11/25/smaforskjeller-er-et-gode/
En gjennomsnittsperson får om lag 1.900 kroner i skattelette i året med Høyre, inkludert 200 kroner i BSU. Det tilsvarer rundt 160 kroner måneden. Høyre har programfestet å fjerne formuesskatten helt. Det er her de store pengene finnes. Og det vil slå meget skjevt ut, fordi det i dag er de med store formuer som betaler mest formuesskatt: Åtte av ti vil ikke merke noen forskjell. Et ektepar med en bolig som er verd fire millioner kroner, og en hytte til 1 million kroner vil normalt ikke få noen lettelser i formuesskatten med Høyre, fordi de ikke betaler formuesskatt i dag 16. Den tiprosenten i Norge som har mest formue får 34.100 i skattelette med Høyre. Det er over hundre ganger så mye i skattelette som de som tjener minst får i skattelette 17. Det tilsvarer rundt 2.800 kroner i måneden. Den ene prosenten som har mest vil få 215.600 kroner i skattelette i året med Høyre. Det dreier seg om de omlag 45 000 rikeste personene i Norge, målt i formue, som får rundt 18.000 kroner i måneden i skattelette hver. Den promillen med aller høyest formue vil med Høyres skattepolitikk få 1,2 millioner i skattelette i året. Det tilsvarer om lag 4 500 mennesker som får rundt 100.000 kroner hver i måneden av Høyre. Den tiendedels promille andelen av folk i Norge med størst formue får over seks millioner kroner i skattelette om Høyre fjerner formuesskatten i året. Det vil dreie seg om de omlag 450 aller rikeste personene i Norge, som vil få over en halv million kroner i måneden i skattelette med Høyre. 16 For å betale formuesskatt må et par ha over 1,5 mill kr i samlet netto formue. Formuesverdi av bolig varierer med hvor man bor, men generelt ikke høyere enn 30 prosent (overstiger primærboligens ligningsverdi 30 prosent av markedsverdi har man krav på å få ligningsverdien på boligen nedsatt). Som en tommelfingerregel kan man regne at likningsverdien (formuesverdien) av hytte er på rundt 20 prosent av markedsverdi. Ekteparet vil med de oppgitte prisene ha en maksimal formue på hus + hytte på 1,5 millioner kroner, selv gjeldfrie. Eventuell gjeld vil redusere formuen ytterligere, krone for krone.. 17 Personskattelette.
Øystein Stray Spetalen, med nærmere to milliarder kroner i formue, vil få over 20 millioner kroner i skattelette hvert år, om Høyre fjerner formuesskatten. I løpet av en stortingsperiode (fire år) blir dette over 80 millioner kroner, eller 1,7 millioner kroner i måneden.