Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling Fordeling til kommunene skjer i samsvar med saksutredningen.

Saknr. 12/3466-1 Ark.nr. Saksbehandler: Ann Marit Holumsnes Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet bevilger over Regionale utviklingstiltak 2012, ansvar 11607, Tjenestegruppe 654, kr. 10 026 623,- til kommunale næringsfond i 2012. 2. Fordeling til kommunene skjer i samsvar med saksutredningen. 3. Fylkesrådet finner det formålstjenlig å opprette retningslinjer for tildeling av kommunale næringsfond. Det vedlagte forslaget til retningslinjer trer i kraft 1.1.2013. Retningslinjene vil gjelde alle kommunene i Hedmark. Midlene til kommunale næringsfond fordeles etter fordelingsnøkkel nr. 2. Utbetaling for 2012 forutsetter at rapporten for 2011 er godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. Trykte vedlegg: - Kart over det distriktspolitiske virkeområdet - Tabellene med de 4 fordelingsnøklene - Forslag til retningslinjer for tildeling av kommunale næringsfond Utrykte vedlegg: -

Hamar, 18.06.2012 Per Gunnar Sveen fylkesrådsleder

FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Fylkesrådet ser det som positivt at Kommunal- og regionaldepartementet har åpnet for å tildele kommunale næringsfond til alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette gir fylkesrådet muligheten til å tildele kommunale næringsfond til alle kommunene i fylket. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Tildelingen til kommunale næringsfond er dermed et virkemiddel kommunene kan bruke til dette formålet. Dermed er kommunale næringsfond viktig ledd i et helhetlig perspektiv for næringsutvikling i Hedmark fylke. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig å opprette retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette vil bidra til å lage klare rammer for hva og hvilke områder som skal prioriteres ut fra kommunenes egne forutsetninger for næringsutvikling. Fylkesrådet oppretter en fordelingsnøkkel for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette for å kunne gi kommunene en forutsigbarhet i den årlige tildelingen. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret. Fylkesrådet er positive til at det stilles krav til kommunene i retningslinjene. Dette sender et signal til innbyggerne og kommunene om at fylkeskommunen ønsker å satse på entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark. Fylkesrådet ønsker flere og bedre etableringer i Hedmark. I Hedmarkserklæring har Fylkesrådet sagt at de vil arbeide for at Hedmark skal ha 220 000 innbyggere innen 2020. Fylkesrådet ønsker å utnytte Hedmarks fortrinn for å skape og videreutvikle framtidsretta arbeidsplasser. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og målet med stortingsmelding nr. 25 Lokal vekst og fremtidstru hvor alle skal ha en frihet til å bosette seg hvor de vil, skal sikre likeverdige levekår og ta i bruk ressursene i hele landet. Fylkesrådet har som intensjon å opprettholde tildelingsnivået til de høyeste sonene i det distriktspolitiske virkeområdet, men ønsker samtidig å benytte åpningen for tildeling i alle sonene ved å styrke satsingen i de mer befolkningsrike kommunene. At Innovasjon Norge de siste årene har tildelt flest etablererstipend til de sentrale områdene støtter opp under styrkingen i de befolkningsrike kommunene. Innovasjon Norge har gjennom dialogmøtene med fylkeskommunen informert fylkesrådet om at bakgrunnen for dette er at tilfanget av gode etableringer og prosjekter har vært størst fra de sentrale områdene. Fylkesrådet ser samtidig at de sentrale og innbyggerrike kommunene i Hedmark konkurrerer nasjonalt med de store byene og deres nærområde. Fylkesrådet ser det som viktig å kunne understøtte etableringer i de sentrale områdene samtidig som det er intensjon om å opprettholde dagens satsing på distriktskommunene. Distriktskommunene i Hedmark er avhengige av at regionsentrene og de befolkningsrike kommunene opprettholder sin rolle og utvikling. Dette for å bidra til nå målet i stortingsmelding 25. Evalueringen av kommunale næringsfond som er gjort av Kommunal- og regionaldepartementet viser at kommunale næringsfond er viktige for styrkingen og opprettholdelsen av et lokalsamfunn og fylkesrådet ønsker å støtte opp under dette.

Fylkesrådet mener fordelingsnøkkelen balanserer forholdet mellom de sentrale og perifere strøk av Hedmark. Fylkesrådets vedtakskompetanse Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 10/11.

S A K S U T R E D N I N G: Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Innledning Bakgrunn Kommunal- og Regionaldepartementet(KRD) tildeler hvert år midler over statsbudsjettet fra kapittel 551 post 60 -Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling til Hedmark fylkeskommune. Fra 2006 er deler av midlene som er blitt overført fylkeskommunene øremerket til kommunale næringsfond. Kommunal- og Regionaldepartementet evaluerer kontinuerlig bruken av de tildelte midlene og stiller fra 2011 strengere krav til rapportering av effekt og resultatoppnåelse. Utredning Fylkeskommunenes tildelingsbrev for 2011 inneholdt tre nye punkter som ligger til grunn for denne saken. Disse punktene er at: tildelte midler til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene midler til kommunale næringsfond kan tildeles i alle soner i det distriktspolitiske virkeområdet. Fram til 2011 kunne kommunale næringsfond kun tildeles kommuner i sone III og IV. rapporteringsrutinen for bruken av bevilgede midler til kommunale og regionale næringsfond er endret Tildeling av midler til kommunale næringsfond Hedmark fylkeskommune fikk for 2012 skjønnstildelt kr. 14,50 millioner (2011 kr 14,53 millioner og 2010 kr. 11,27 millioner) til kommunale næringsfond. Midlene til kommunale næringsfond skal gå uavkortet til kommunene. Kommunal- og Regionaldepartementet har åpnet for at fylkeskommunen kunne benytte deler av midlene til prosjektprogrammer i regi av KRD og som er rettet mot kommunene, som førstelinjetjenesten og LUKprosjektet. Dette er prosjekter som kommer kommunene til gode i form av kompetanseheving og utvikling av næringsapparatet. Det er gitt signaler fra KRD om at denne muligheten vil fortsette. Fylkesrådet tildelte i vedtaksmøte 23.5.2011 sak 87/11 midler til kommunale næringsfond for 2011. Fylkesrådet så at satsingen på å styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene, samt satsningen på LUK-prosjektet ga resultater og ville videreføre dette i 2011. Fylkesrådet fordelte dermed kr 7.320.000,- til kommunale næringsfond, og kr 7.210.000,- til å styrke arbeidet med utvikling av førstelinjetjenesten i kommunene og til videre satsning på LUK-prosjektet. De sistnevnte ble behandlet som egne saker i Fylkesrådet.

Hedmark fylkeskommune benyttet i perioden 2006-2010 soneinndelingen i det distriktspolitiske virkeområdet (1.1.2007 31.12.2013)ved tildeling av kommunale næringsfond. Åpningen med henhold til at alle soner kunne tildeles midler, gjorde at fylkesrådet tildelte alle kommunene i Hedmark midler til kommunalt næringsfond i 2011. Rapportering Alle kommuner som er blitt tildelt midler over statsbudsjettet kapittel 551. post 60 må hvert år (1. februar) rapportere tilbake til KRD på bruken av midlene. KRD har et eget rapporteringssystem som må benyttes til dette formålet. KRD har i 2011 utviklet et nytt rapporteringssystem, RF 13.50 - www.regionalforvaltning.no (tidligere RAPP 13.50), som fylkeskommunene og kommunene måtte ta i bruk fra 1.1.2012. Kommunale næringsfond omfattes av dette rapporteringskravet. Kommunal- og Regionaldepartementet gjennomførte i 2010 en forundersøkelse til en større evaluering av kommunale næringsfond i 2011. Denne rapporten vil legge grunnlaget for fremtidig tildeling til fylkeskommunene. Resultatene fra evalueringen ble presentert den 6. februar 2012. Evalueringen viser at kommunale næringsfond har bidratt til å styrke, sikre eller etablere arbeidsplasser og styrke eller bevare overlevelsesevnen til lokale bedrifter og entreprenører, ofte i form av videreutvikling av etablerte bedrifter. Midlene har også ført til økt attraktivitet for kommunen/regionen som reisemål, bosted og lokaliseringsvalg for bedrifter, men hatt begrenset påvirkning på bosetting og flyttestrømmer utover der å bidra til å fastholde eksisterende bosetning ved å støtte etablerte bedrifter 1 Ny oppgave for fylkeskommunene Kommunal- og Regionaldepartementet har endret rapporteringsrutinene for bruken av midlene til kommunale og regionale næringsfond. Før 2011 har kommunene rapportert direkte til departementet, som har kvalitetssikret og godkjent rapporteringen. Fra 2011 går rapporteringen gjennom fylkeskommunene. Fylkeskommunene har ansvaret for å kvalitetssikre rapporteringen fra kommunene og regionene før den blir sendt videre til departementet. Det nye ansvaret innebærer at fylkeskommunene fører kontroll med følgende: 1. At rapporteringen kommer inn og purrer på de kommuner og regioner som ikke har rapportert 2. At det er rapportert på alle nødvendige kriterier 3. At det er brukt riktige kategorier basert på den skriftlige beskrivelsen av tilsagnet 4. At det i rapporten ikke forekommer virkemiddelbruk som bryter mot gjeldene bestemmelser Dette innebærer at fylkeskommunen også får ansvaret for å avgjøre om rapporteringen fra kommunene tilfredsstiller kravene til rapportering, og som dermed berettiger påfyll til fondet. Hedmark fylkeskommune ga i 2011 samtlige kommuner i Hedmark tilbud om kurs i det tidligere rapporteringssystemet RAPP 13.50. 5 kommuner valgte å benytte seg av tilbudet. Det vil bli arrangert et nytt kurs høsten 2012 da KRD har utviklet et nytt rapporteringssystem RF 13.50 www.regionalforvaltning.no. 1 Utdrag fra sammendragsrapport Evaluering av kommunale og regionale næringsfond, Rambøll 2012

Retningslinjer for til deling av kommunale næringsfond Hedmark fylkeskommune har i dag ingen egne retningslinjer utover de retningslinjene som gis av KRD for bruk av midler gitt over kapittel 551 post 60. I retningslinjene til KRD legger departementet føringer for hvilke områder midlene kan benyttes. Innen for disse områdene skal prosjekter med fokus på innvandrere, unge og kvinner prioriteres. KRD åpner opp for at fylkeskommunene kan utarbeide retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Åpningen gir Fylkeskommunene muligheten til økt politisk påvirkning på bruken av midlene. Retningslinjer gir fylkesrådet muligheten til å presisere prioriterte satsingsområder for bruk av tildelte midler. I Hedmark er det fram til 2013 naturlig å koble eventuelle føringer opp mot Samarbeidsprogrammet som er vedtatt i fylkestinget og forankret i det Regionale Partnerskapet samt fylkesrådet mål om 220 000 innbyggere innen 2020. Fra 2013 skal den regionale planstrategien for Hedmark tre i kraft og det vil da være naturlig å legge føringer opp mot de strategiske satsingene som nedfelles der. Fordelingsnøkkel Hedmark har i dag ikke en fastsatt fordelingsnøkkel for tildelingen og fordelingen av midlene til kommunale næringsfond. Midlene har blitt fordelt etter skjønn mellom de ulike distriktspolitiske sonene. Desto høyere distriktspolitisk sone jo høyere tildeling. Det synes hensiktsmessig å opprette en fordelingsnøkkel for fremtidig tildeling av midler til kommunale næringsfond. En fordelingsnøkkel kan bestå av: en basis sum for hver av distriktspolitiske sonene en variabel sum basert på en faktor pr innbygger ved årsskiftet.

Det foreslås fire ulike fordelingsnøkler til diskusjon. Fordelingsnøkkel 1 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I 200 000 7,5 kr pr/innbygger Sone II 300 000 7,5 kr pr/innbygger Sone III 400 000 7,5 kr pr/innbygger Sone IV 500 000 7,5 kr pr/innbygger

Fordelingsnøkkel 2 Distriktspolitisk sone Basis sum Variabel sum Sone I 200 000 7 kr pr/innbygger Sone II 300 000 8 kr pr/innbygger Sone III 400 000 9 kr pr/innbygger Sone IV 500 000 10 kr pr/innbygger

Alle kommunene vil i med de fire foreslåtte fordelingsnøklene få økt sin tildeling i forhold til 2011. Tabeller med oversikt over de ulike kommunene og regionene for de fire modellene ligger som egne vedlegg til saken. På bakgrunn av stortingsmelding 25 og NOU 2011:3 Kompetansearbeidsplasser anbefales fordelingsnøkkel 2 som favoriserer kommunene i distriktspolitisk sone IV. Tabellen under viser tildelingen ved valg av denne fordelingsnøkkelen. Sone IV: 0428 Trysil 567 520 0429 Åmot 543 370 0430 Stor-Elvdal 526 780 0432 Rendalen 519 590 0434 Engerdal 513 900 0436 Tolga 516 810 0437 Tynset 555 640 0438 Alvdal 524 310 0439 Folldal 516 410 0441 Os (Hedm.) 520 400 Sone III: 0420 Eidskog 456 592 0402 Kongsvinger 557 698 0423 Grue 445 027 0425 Åsnes 468 454 0426 Våler (Hedm.) 434 596 Sone II: 0418 Nord-Odal 341 128 Sone I: 0427 Elverum 341 064 0419 Sør-Odal 255 013 0412 Ringsaker 432 337 Hamarregionen Utvikling 989 984 (0403 Hamar) (403 315) (0415 Løten) (252 339) (0417 Stange) (334 330) Totalt 10 026 623

På bakgrunn av informasjonen gitt over anbefales det at det opprettes retningslinjer for tildeling av kommunale næringsfond. Forslag til retningslinjer: RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV MIDLER TIL KOMMUNALE NÆRINGSFOND Gjelder fra 1.1.2013 1 Kommuner som er omfattet av ordningen Alle kommuner i Hedmark er omfattet av ordningen med kommunale næringsfond. Noen kommuner vil kunne falle utenfor ordningen ved en endring i pkt. 5 (Avgrensing av bruken av midlene) i retningslinjene for kap. 551 post 60 og 61 fra Kommunal- og regionaldepartementet. 2 Minstekrav for tildeling Kommuner som får tildelt midler til kommunale næringsfond etter fastsatte kriterier (jf. pkt. 3) må oppfylle følgende krav. De må ha: Utarbeidet retningslinjer for bruk og forvaltning av næringsfondet Ha et næringsapparat, eller ha tilgang til et, med en person i minimum 50 % stilling (næringsrådgiver eller tilsvarende) Utarbeidet en strategi for næringsutvikling Ha innfridd kravet til rapportering foregående år 2.1 Nærmere om næringsapparatet Kommunen/kommunene må ha et eget næringsapparat, eller tilgang til et, for å ivareta arbeidet med næringsutvikling. Med dette mener vi et næringsapparat med kapasitet til å ta initiativ og være proaktiv i forhold til næringslivet og andre lokale samfunnsaktører som arbeider med nyskaping og entreprenørskapsarbeid. Næringsapparat må kjenne til ulike kompetansemiljø og finansieringsordninger. I et slikt perspektiv vil de kommunale næringsfondene være et av flere verktøy. Det er et krav at kommunene må ha en næringsrådgiver eller tilsvarende i minimum 50 % stilling. Det er mulig å slå sammen stillingsressursene i et felles næringsapparat på tvers av kommunegrensene. 2.2 Strategier for næringsutvikling Kommunen skal ha en plan med mål, strategier og prioriterte tiltak for det kommunale arbeidet med næringsutvikling. Plandokumentet skal ta innover seg nasjonale og fylkeskommunale føringer gitt gjennom tilsagnsbrevet for 551.60-midler, Samarbeidsprogram for Hedmark og Fylkesplan for Hedmark 2008-2012 (20).

Strategier kan både være i form av en egen næringsplan, eller som en del av kommunal planstrategi. Det viktige er at det finnes langsiktige strategiske mål, men også at man evner å være konkret i prioriteringer av tiltak f.eks. gjennom et årlig handlingsprogram. Bruk av næringsfondet skal være godt forankret i kommunen sine strategier. 2.3 Årsrapportering Kommunene skal hvert år utarbeide en årsrapport til Kommunal- og regionaldepartementet(krd) gjennom programmet RAPP 13.50 innen 1. februar påfølgende år. Årsrapporten skal inneholde informasjon om bruken av midlene. 3 Kriterier for fordeling Rammen for midlene til kommunale næringsfond blir fastsatt årlig av fylkesrådet. Kommuner som tilfredsstiller kravene under pkt. 1 og 2 kommer automatisk inn under ordningen. Ved samarbeid om næringsarbeidet på tvers av kommunegrensene kan kommunene velge å bruke midlene til regionale næringsfond. 4 Regelverk I tillegg til retningslinjer gitt av fylkeskommunen, vil retningslinjer for kap. 551 post 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, og det til en hver tid gjeldende økonomireglement for staten, gjelde for tildeling, bruk og forvaltning av kommunale næringsfond. Fylkeskommunen plikter å gjøre disse retningslinjene og økonomireglementet kjent for kommunene. I tillegg kommer annet regelverk for offentlig saksbehandling, f.eks. offentlighetsloven og innkjøpsregelverk. Kommunene må følge innkjøpsregelverket når det blir kjøpt tjenester i tilknytning til næringsutviklingsarbeid i kommunen. Kommunene kan ikke bruke midler fra næringsfondet til drifts- og forvaltningsoppgaver. EØS- avtalen ligger til grunn for tildeling av bagatellmessig støtte. 5 Prioriterte målgrupper og satsinger Kvinner, ungdom og innvandrere er prioriterte målgrupper (jfr. tildelingsbrevet fra Kommunal- og regionaldepartementet til fylkeskommunene) ved tildeling av midler fra kommunale næringsfond. Disse målgruppene bør nevnes særlig i kommunene sine egne retningslinjer for kommunale næringsfond, i utlysningstekster m.m. De tre programområdene verdiskaping, kompetanse og konkurransedyktige byer og steder i fra Samarbeidsprogrammet for Hedmark bør prioriteres ved en tildeling. 6 Krav til informasjon og kunngjøring i kommunene Næringsfondene skal kunngjøres på en slik måte at en når alle målgrupper. Nødvendig informasjonsmateriell skal utarbeides med tanke på dette.

7 Saksgang ved årlig tildeling Fordelingen mellom kommunene skal skje etter at Kommunal- og regionaldepartementet har godkjent årsrapportene fra kommunene (frist for innlevering av disse er satt til 1. februar jfr. pkt. 2.3 ). Fylkeskommunen skal utarbeide et tilsagnsbrev som er innenfor de rammer Kommunalog regionaldepartementet setter. Tilsagnsbrevet skal inneholde: Prioriteringer fra departementet Prioriteringer fra Hedmark fylkeskommune 8 Revidering Retningslinjene fra fylkeskommunen skal kunne revideres hvert år, men skal, dersom nasjonale føringer ikke gjør det nødvendig, ikke ha virkning før året etter endringen er vedtatt. Alle kommunene og Innovasjon Norge kan komme med forslag til endringer av retningslinjene. Fylkesrådet vedtar retningslinjer og endringer. Fylkesrådets drøfting Kommunale Næringsfond - opprettelse av retningslinjer og tildeling 2012 Fylkesrådet ser det som positiv at Kommunal- og regionaldepartementet har åpnet for å tildele kommunale næringsfond til alle sonene i det distriktspolitiske virkeområdet. Dette gir fylkesrådet muligheten til å tildele kommunale næringsfond til alle kommunene i fylket. Næringsutvikling er ikke en lovpålagt oppgave for kommunene. Tildelingen til kommunale næringsfond er dermed et virkemiddel kommunene kan bruke til dette formålet. Dermed er kommunale næringsfonde er viktig ledd i et helhetlig perspektiv for næringsutvikling i Hedmark fylke. Fylkesrådet finner det hensiktsmessig å opprette retningslinjer for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette vil bidra til å lage klare rammer for hva og hvilke områder som skal prioriteres ut fra kommunenes egne forutsetninger for næringsutvikling. Fylkesrådet oppretter en fordelingsnøkkel for tildelingen av kommunale næringsfond. Dette for å kunne gi kommunene en forutsigbarhet i den årlige tildelingen. Fordelingsnøkkelen er sammensatt av et grunnbeløp og en variabel sum basert på en innbyggerfaktor. Både grunnbeløpet, samt den variable summen, fastsettes av fylkesrådet i tildelingsåret. Fylkesrådet er positive til at det stilles krav til kommunene i retningslinjene. Dette sender et signal til innbyggerne og kommunene om at fylkeskommunen ønsker å satse på entreprenørskap og næringsutvikling i Hedmark.

Fylkesrådet ønsker flere og bedre etableringer i Hedmark. I Hedmarkserklæring har Fylkesrådet sagt at de vil arbeide for at Hedmark skal ha 220 000 innbyggere innen 2020. Fylkesrådet ønsker å utnytte Hedmarks fortrinn for å skape og videreutvikle framtidsretta arbeidsplasser. Fylkeskommunen skal være en regional utviklingsaktør, og målet med stortingsmelding nr. 25 Lokal vekst og fremtidstru hvor alle skal ha en frihet til å bosette seg hvor de vil, skal sikre likeverdige levekår og ta i bruk ressursene i hele landet. Fylkesrådet har som intensjon å opprettholde tildelingsnivået til de høyeste sonene i det distriktspolitiske virkeområdet, men ønsker samtidig å benytte åpningen for tildeling i alle sonene ved å styrke satsingen i de mer befolkningsrike kommunene. At Innovasjon Norge de siste årene har tildelt flest etablererstipend til de sentrale områdene støtter opp under styrkingen i de befolkningsrike kommunene. Innovasjon Norge har gjennom dialogmøtene med fylkeskommunen informert fylkesrådet om at bakgrunnen for dette er at tilfanget av gode etableringer og prosjekter har vært størst fra de sentrale områdene. Fylkesrådet ser samtidig at de sentrale og innbyggerrike kommunene i Hedmark konkurrerer nasjonalt med de store byene og deres nærområde. Fylkesrådet ser det som viktig å kunne understøtte etableringer i de sentrale områdene samtidig som det er intensjon om å opprettholde dagens satsing på distriktskommunene. Distriktskommunene i Hedmark er avhengige av at regionsentrene og de befolkningsrike kommunene opprettholder sin rolle og utvikling. Dette for å bidra til nå målet i stortingsmelding 25. Evalueringen av kommunale næringsfond som er gjort av Kommunal- og regionaldepartementet viser at kommunale næringsfond er viktige for styrkingen og opprettholdelsen av et lokalsamfunn og fylkesrådet ønsker å støtte opp under dette. Fylkesrådet mener fordelingsnøkkelen balanserer forholdet mellom de sentrale og perifere strøk av Hedmark.