BARNAS SENTER HANDLINGSPLAN 2013-2017



Like dokumenter
Organisasjonens engasjement er samlet omkring to strategiske områder:

My African Aid Organisation. My Home

Ute på noe, NEFUbussen kjører igjen!

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn. Prosjektskjema for tilskudd til åpne møteplasser for barn og ungdom

Handlingsplan

SLUTTRAPPORT. Rullende livskvalitet

Vennskapet mellom Paulus kirke og Conavigua San Andrés Sajcabajá i Guatemala

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Oppgaveveiledning for alle filmene

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

BUDDIES FOR AFRICA - ÅRSBERETNING 2011

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Bowlsgruppe for eldre, ensomme menn. Søkerorganisasjon: Mental Helse

Årsplan for Hol barnehage 2013

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

Kalfarhuset oppfølgingssenter

Innspill elevråd/ungdomsråd

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

H Y B E L B O E R I B O D Ø

HYBELSTUA PÅ VILLA VEKST

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Hjelp oss å få tak over hodet!

KVALITETSPLAN FOR SFO.

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

-den beste starten i livet-

Gips gir planetene litt tekstur

STRAND BARNEHAGE ÅRSPLAN «BARNETS BESTE VÅRT ANSVAR»

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb trinn Lura

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Virksomhetsplan

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Kirkens Bymisjon. Hvordan gjøre diakonalt entreprenørskap Union scene 10. januar 2019

NYHETSBREV NOVEMBER 2012

«Stiftelsen Nytt Liv».

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

CRUX Huset oppfølgingssenter

Handlingsplan for Skolefritidsordningen i Sande

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Fra skolesekk til spaserstokk

Fladbyseter barnehage 2015

La læreren være lærer

Årsberetning 2009 Epilepsiforeningen i Hedmark

UmE-prosjektet. Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket. Virksomhetsområde: Rehabilitering

Context Questionnaire Sykepleie

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

Årsrapport Kjære fadder og støttespiller

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

ALTATURNERINGEN 2013

Sjømannskirkens ARBEID

HANDLINGSPLAN SFO Skolefritidsordningen

Tine Anette, Arbeidsinstituttet

Moldova besøk september 2015

Søknadsskjema FATTIGDOM Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn

Sosiale organisasjoner; sosiale medier. Sluttrapport

15. mars Side 1 av 7

MILES2SMILES. I trygge omgivelser kan barna på Miles2Smiles-senteret i Kampala leke og lære mens foreldrene er på jobb. MILES2SMILES RAPPORT 2012

Strategier StrategieR

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

STRATEGIPLAN

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken 2007 Rapport fra prosjekt Gateway

høye mål. Økede midler til den kunstneriske virksomheten gir oss mulighetene.

kjensgjerninger om tjenestene

Til. Øyer kommunestyre. Åpen skole. Øyer 22. januar 2014

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Svømmeopplæring for ungdom og voksne med minoritetsbakgrunn

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

SFO - Skolefritidsordningen


Mestring i snøen. Norsk Epilepsiforbunds Ungdom. Rapport

Visjon Oppdrag Identitet

Rapport og evaluering

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Vi skaper idrettsglede!

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage

Kommunikasjon i Gran kommune

Informasjon til Enslige mindreårige flyktninger. Senter for oppvekst

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

Årsrapport 2017 Flyktningguiden

Skoleverket. Introduseres i 2012

Målgruppa. Oppsøkende sosialt arbeid. Uteteamet, for hvem?

Blåbærskogen barnehage

Torridalsveien Aktivitetshus. Kirkens Sosialtjeneste

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

Vi starer hver dag med morgensamling med sang og bønn. Siste dagen besøker vi et veldig fint katolsk sykehus med bla. Tb, lepra og HIV pasienter.

SLUTTRAPPORT. Prosjektnr / 0016 På skattejakt i psykiatrien geocaching

Transkript:

BARNAS SENTER HANDLINGSPLAN 2013-2017 1

Innhold SAMMENDRAG... 3 FAKTA OM STATEN TOCANTINS... 4 ORGANISASJONEN BARNAS SENTER... 4 SAMARBEIDSSTRATEGI I BRASIL... 4 VISJON OG VERDIGRUNNLAG FOR BARNAS SENTER... 6 HISTORIEN OM BARNAS SENTER... 7 HOVEDMÅL FOR BARNAS SENTER... 10 STØTTE TIL DRIFT OG GODE TILBUD VED CDC.... 10 VEDLIKEHOLD OG UTVIKLING AV CDC... 10 TILBY PSYKOLOGHJELP VED CDC FRA OG MED 2014... 10 BIDRA TIL DRIFTEN AV SENTERET FOR UNDERERNÆRTE BARN... 10 ØKE VÅRT EKSISTERENDE FOND... 10 SATSNINGSOMRÅDER FOR BARNAS SENTER... 11 HELSE... 11 UTDANNING... 13 Skoleforsterkning... 13 Yrkestrening for ungdom og kvinner... 15 Dataopplæring... 16 KULTUR... 16 Hobbyer og fritidsaktiviteter... 17 TAMBORES DO TOCANTINS... 17 Capoeira... 18 SAMFUNNSENGASJEMENT... 19 KOMMUNIKASJON... 19 MÅLSETTINGER FOR VÅRT KOMMUNIKASJONSARBEID... 19 GRAFISK PROFIL... 20 KOMMUNIKASJONSKANALER... 20 STRATEGI FOR INNSAMLINGSARBEIDET... 20 ALERIS UNGPLAN... 21 OPPFØLGING OG EVALUERING.... 21 2

Sammendrag Barnas Senter i Norge er et solidaritetsprosjekt organisert under Kirkens Bymisjon i Bergen. Det har en egen frivillig prosjektgruppe og samler inn penger til organisasjonen Comsaúde i Brasil. Barnas Senter arbeider for å bedre oppvekstsvilkårene for fattige barn i byen Porto Nacional i staten Tocantins i Brasil. Tocantins ligger omtrent midt i Brasil. Hovedfokuset ligger på bydelen as Casinhas en fattig bydel i utkanten av byen Porto. Vi har der sammen med Comsaúde bygget et dagsenter som heter Centro das Criancas - CDC, som på norsk er Barnas Senter. I dette dokumentet omtaler vi senteret i Brasil med forkortelsen CDC. Dette senteret har mer enn 500 brukere på ulike aktiviteter innenfor helse, utdanning og kultur. Prosjektet er et lavterskeltilbud basert på samfunnsarbeidsteorier som tar sikte å hjelpe folk slik at de selv kan være med å løse sin egen vanskelige sosiale situasjon ( hjelp til selvhjelp ). Mange barn i bydelen Parque Eldorado har blitt alfabetisert ved CDC Asbjørn og Hitaelane Eikeland startet arbeidet i 2000 under meget enkle kår. De inngikk etter hvert samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen og den lokale brasilianske organisasjonen Comsaúde. I 2004 stod et hensiktsmessig bygg for aktivitetene klart og senteret er blitt et hjerte i lokalsamfunnet. Bygging av senteret ble finansiert med støtte fra Erna og Knut Engs Barnefond. NRKs TV-aksjon i 2004 ved Kirkens Bymisjon ga oss midler til driften i 5 år og finansierte et nytt bygg til Senteret for underernærte barn, et av de andre tilbudene drevet av Comsaúde. Det lokale arbeidet i Brasil drives nå i helhet av Comsaúde, og etter at Asbjørn og Hitaelane reiste til Norge i 2009 er det ingen nordmenn som arbeider ved CDC senteret. Senteret tilbyr fagopplæring, gir kulturtilbud av ulike slag og stimulerer underpriviligerte ungdommer til positivt samfunnsengasjement. I vårt arbeid har hovedfokus vært å bidra til driften ved CDC men vi ønsker også å støtte Senteret for underernærte barn, et dagsenter/barnehage som Comsaúde også driver. 3

Barnas Senter i Norge er organisert som en del av Kirkens Bymisjon i Bergen og består av en ubetalt prosjektgruppe som organiserer innsamlingsarbeid gjennom skoler/barnehager, lokalt næringsliv, pantelapper og private givere. Arbeidet er i dag fokusert på Bergen og omegn. I tillegg til å samle inn penger følger gruppen opp aktivitetene i Brasil og informerer giverne om arbeidet gjennom internett sider, facebook og personlige besøk. Gjennom denne handlingsplanen for 2013-2017 ønsker vi å tydeliggjøre hva vi fokuserer på, hva som er vårt fundament og hva vi ønsker å oppnå. Vi håper at dette vil resultere i at vi styrker vårt arbeid for barna i Porto Nacional i Brasil og dermed er med på å skape en verden med mer omsorg, respekt og rettferdighet for den lokale befolkningen. Fakta om staten Tocantins Staten Tocantins ble opprettet i 1988, og området hadde fram til da vært en del av det nordlige Goiás i Sentral-Brasil. Elvene Tocantins og Araguaia danner hovedgrunnlaget for næringsvirksomhet, og staten har store områder med vegetasjon karakteristisk for Amazonas, men også store landområder med åpen dyrkbar mark. Verdens største flytende innsjø Ilha do Bananal ligger i Tocantins, og et av flere indianerreservater i staten ligger her. Byen Natividade plassert lenger sør i Tocantins, var på 1800-tallet base for utvinning av gull og andre mineraler. Slaver ble brakt inn for å gjøre det harde arbeidet i gruvene, og de edle verdiene ble fraktet ut til kysten av Brasil på elven Tocantins. De brakte dermed også med seg mange kulturelle tradisjoner fra sine folkeslag, noe som man fremdeles kan se i området i dag. Byen Porto Nacional ble etablert langs elvebredden 160 kilometer lenger nord, for å fungere som tollstasjon for kongen i Portugal, i forhold til verdier som ble fraktet på elven Tocantins. Byen har i løpet av 150 år hatt de ulike navnene Porto Real, Porto Imperial og til slutt Porto Nacional, basert på hvilket styresett landet hadde. Byen har i dag ca. 45 000 innbyggere. Organisasjonen Barnas Senter Organisasjonen Barnas Senter har sitt utspring fra Prosjekt Tocantins, et arbeid som ble etablert av Asbjørn og Hitaelane Eikeland i byen Porto Nacional i 2000. Arbeidet har som formål å tilrettelegge for at fattige familier selv kan bedre sine levevilkår gjennom en tankegang bygget på prinsipper hentet fra samfunnsarbeid, en retning innenfor sosialt arbeid som bygger på at de det gjelder selv har kunnskap, kompetanse, vilje og evne til å påvirke sine omgivelser og bedre sine livsbetingelser. Arbeidet i Brasil drives nå av den lokale organisasjonen Comsaúde og CDC er kjernen for aktivitetene. Comsaúde driver mange andre tiltak blant annet Senter for underernærte barn. Barnas Senter er Kirkens Bymisjon i Bergen (KBB) sitt solidaritetsprosjekt i utlandet og Barnas Senter er organisert som en del av KBB. Dette samarbeidet har en avtale frem til 2015. Organisasjonen har ingen egne ansatte, innsamlings og informasjonsarbeid utføres på frivillig basis. Samarbeidsstrategi i Brasil Comsaúde er en filantropisk organisasjon som driver prosjekter innenfor helse, utdanning, kultur og samfunnsutvikling, se nærmere beskrivelse i Vedlegg 3: Comsaúde har unik kunnskap om de problemstillinger fattige mennesker i Tocantins står overfor til daglig. De har et utstrakt samarbeid med lokale myndigheter, lokale statlige og kommunale skoler, ulike kirkesamfunn, organisasjonen Habitat for Humanity som bygger hus, Senter for menneskerettigheter og statlige og 4

føderale myndigheter. Kirkens Bymisjon i Bergen og Barnas Senter ser på sine samarbeidspartnere i Brasil som meget kompetente i det arbeidet som de utfører og organisasjonen har blitt presentert flere ganger på brasiliansk TV som et eksempel på over førti års kamp for å bedre tilværelsen for dem som stiller svakest i samfunnet. Kirkens Bymisjon besøker årlig sine samarbeidspartnere Comsaúde i Brasil. Her representert med Leif Jarle Theis, daglig leder for Kirkens Bymisjon i Bergen og prosjektedlemmene Asbjørn Eikeland og Geir Johannessen. Til venstre ser vi grunnleggerne for Comsaúde Doktor Eduardo Manzano og Heloisa Lotufo Manzano. Vi ønsker å være en støttespiller, som kan bidra økonomisk for å gi Comsaúde spillerom til å utføre de planlagte mål som blir satt for hvert enkelt tiltak. Samtidig sitter prosjektgruppen i Barnas Senter på en unik kompetanse historisk og faglig, spesielt med tanke på at det var Asbjørn og Hita Eikeland som startet arbeidet i fattigområdene rundt Porto Nacional. Asbjørn hadde ansvaret for å bygge både CDC og Senteret for underernærte barn, alt i samarbeid med Comsaúde. Derfor kan vi også gjennom evaluering og oppfølging tilrettelegge for og hjelpe Comsaúde til å utføre arbeidet på en best mulig måte, i tråd med de retningslinjer dette dokumentet framhever. Det er Comsaúde som står som eier av begge sentrene, og alt samarbeid mellom Kirkens Bymisjon i Bergen og Comsaúde er nedfelt i ulike juridisk bindende samarbeidsavtaler. Dette betyr at ved en eventuell utfasing eller retrett fra arbeidet, så har ikke Kirkens Bymisjon i Bergen og Barnas Senter som organisasjon verken eieransvar eller arbeidsgiveransvar for tiltakene i Brasil. Dette ansvaret tilfaller Comsaúde. 5

Visjon og Verdigrunnlag for Barnas Senter Visjonen til Barnas Senter er at alle barn i verden skal oppleve respekt, rettferdighet og omsorg. CDC hadde tidligere en flott lekeplass som ble flittig brukt av barna i bydelen. Denne ble etter hvert ødelagt av det tropiske klimaet, og vi drømmer om å få bygge en ny til dem. Verdighet Alle mennesker har krav på å bli møtt med den samme verdighet, respekt og omsorg uansett livssituasjon. Verdigheten kommer også til uttrykk ved at mennesket gis muligheter til oppreisning og nytt liv, uansett hva det har opplevd av lidelse, fornedrelse og ondskap. Barnas Senter vil holde fast det enkelte barns verdi og verdighet også når endring ikke ser ut til å skje. Fellesskap Mennesket er skapt til fellesskap med andre. Vi er avhengige av hverandre og det er i møte med hverandre at vi forstår oss selv og finner vår egen identitet. Tillitsfull kontakt med andre fyller oss med håp og glede, gir nærvær og tilhørighet, egenverd og stolthet. Gjennom vårt arbeid ved Barnas Senter bidrar vi til å skape et fellesskap der disse verdiene finnes. Rettferdighet Alle barn har de samme grunnleggende rettigheter. Dette gjelder for alle, uansett hudfarge, kultur, religion, sosial status, seksuell legning, kjønn eller annet. Barns rettigheter grunnfestes i menneskerettighetene og blir ytterligere spesifisert i Barnevernkonvensjonen, som danner grunnlaget for Barnas Senter sitt grunnsyn på barns rettigheter. Solidaritet Solidaritet dreier seg om å stå sammen med andre i et gjensidig og likeverdig forhold. Uansett hvor forskjellige mennesker er, er ikke den enes velferd mer betydningsfull enn den andres. Barnas Senter vil arbeide i solidaritet med dem som er svakest stilt i samfunnet og gi verdighet til fattige og dem som på ulike måter støtes ut fra fellesskapet. 6

Historien om Barnas Senter Høsten 1999 reiste Hitaelane (Hita) og Asbjørn Eikeland til byen Porto Nacional i staten Tocantins nord i Brasil med en målsetting om å arbeide for å sikre barns grunnleggende rettigheter i et fattigområde i utkanten av byen. Venner og kjente hadde lovet å støtte dem økonomisk, og sporadiske turer til Norge og Nordsjøen, hvor Asbjørn jobbet i perioder, ville spe på inntektene i Brasil. Og slik ble de to påfølgende årene; knallhard jobbing i Brasil, med to måneders opphold i Norge på vinteren med tre turer i Nordsjøen for å skrape sammen nok penger til å overleve. Turene fram og tilbake til fattigområdene, som ligger litt utenfor sentrum av byen, ble gjennomført på sykler og rulleskøyter. Etter et år fikk de kr 18.000 i gave fra V13, Kirkens Bymisjon i Bergen sitt ungdomsprosjekt. Pengene ble brukt til innkjøp av en scooter. Dette skulle bli begynnelsen på et langt samarbeid med Kirkens Bymisjon i Bergen. Hita, Asbjørn og Marcus Eikeland under et besøk til Brasil i 2011. I Norge ble det opprettet en prosjektgruppe med venner og kjente av Asbjørn og Hita, en gruppe som skulle ha oversikt over økonomi og organisere innsamlingsarbeid i Norge. Gruppen utmerket seg tidlig med å være meget godt sammensatt, og med mennesker fra ulike profesjoner for å fylle rollene. Sosionomer, siviløkonomer, kunstnere og håndverkere - til sammen dannet disse et kreativt og engasjerende bindeledd til Norge, og denne tradisjonen har fortsatt fram til i dag. Prosjektgruppen opprettholdt kontakt med skoler, barnehager, bedrifter og privatpersoner og sørget for at kommunikasjon og samarbeidet mellom Norge og Brasil ble mest mulig konstruktiv. De har også som ansvar å skaffe til veie og forvalte de økonomiske midlene. Det ble fort klart at organiserte fritidsaktiviteter var mangelvare i bydelen man jobbet i, så tre unike talent innenfor henholdsvis capoeira, dans og perkusjon ble ansatt. Perkusjonsgruppen øvde på gaten utenfor skolestuen, mens det ble inngått et samarbeid med den lokale statlige skolen og den katolske kirken i området når det gjaldt capoeira og dans. I løpet av kort tid ble fritidsaktivitetene en stor suksess, og mer enn 250 barn deltok jevnlig. 7

I 2001 ble det inngått et samarbeid med en NGO (Non Governmental Organization) i Porto Nacional, nemlig Comsaúde. Comsaúde ble opprettet i 1968 og jobbet i ulike områder i staten Tocantins. To av organisasjonens grunnleggere er fremdeles aktive; Doktor Eduardo Manzano og Heloisa Lotufo Manzano, og de ble enorme inspirasjonskilder. Arbeidet de har drevet gjennom tiår og engasjementet de utviser til tross for sin høye alder er imponerende. Comsaúde ble prosjektet sitt sosialpolitiske hjemsted i mange år. Asbjørn ble med i styret til Comsaúde i 2004 og satt som styremedlem i seks år fram til han returnerte til Norge i 2009. Kirkens Bymisjon i Bergen sitt nære forhold til prosjektet utviklet seg og i 2002 inngikk man et formelt samarbeid. Barnas Senter ble KBB sitt solidaritetsprosjekt i utlandet, Asbjørn Eikeland ble ansatt som prosjektleder i KBB og det formelle arbeidsgiveransvaret ble overført til KBB. Senteret vårt ble bygget i 2004 som en gave fra Erna og Knut Engs Barnefond. Senteret er oppkalt ette Heloisa Lotufo Manzano. Prosjektet viste seg å være bærekraftig, det fikk mange barn og kvinner inn i gode utviklende aktiviteter og det ble behov for et egnet sted å være. I 2003 fikk man i samarbeid med arkitekter i Brasil laget en skisse av den store drømmen; et nytt bygg for det framtidige CDC. Prosjektet ble sendt til mange ulike aktører, men det var til slutt fra Østlandet de fantastiske nyhetene kom, nemlig fra Erna og Knut Eng. Denne flotte familien finansierte byggingen av hele CDC som endte med en prislapp på kr 500 000. 8

CDC er et fantastisk sted å være. Bygget er på 750 kvm, og ligger på en 6 mål stor tomt midt i den fattige bydelen Parque Eldorado. Denne tomten ble gitt som gave fra kommunen. I første etasje er det klasserom, bibliotek, lege- /psykologmottak, kjøkken og en enorm overbygget møtesal som rommer flere hundre personer. Scenen som er tilknyttet møtesalen er på ca. 50 kvm og der gjennomføres store konserter og teateroppsetninger. Veggen i bakkant er laget slik at den kan brukes under kinoforestillinger. Andre etasje, som er mindre enn den første, rommer administrasjon, systue, frisørsalong, dansesal og datarom. Senteret har blitt det flerbrukssenteret som man drømte om og hver dag er flere hundre mennesker i aktivitet der, innenfor ulike prosjekter og tilbud. Senteret kan også gi inntekter gjennom utleie til bursdager, dåp, bryllup osv. Et annet av Comsaúde sine tiltak er Senteret for underernærte barn. Dette dagsenteret var lenge lokalisert i et privat hus under ganske dårlige forhold. I 2004 var det Kirkens Bymisjon som hadde TV-aksjonen «Hjerterom» og en god sum penger ble tildelt prosjektet. Vi fikk satt i gang arbeidet med å bygge et nytt hus til senteret. Dette stod klart i 2008 og det var Asbjørn som var prosjektleder. Les mer om senteret under kapittelet 0 Helse. Ved Senteret for underernærte barn får barna fem næringsrike måltid om dagen. Senteret ble bygget med midler fra TV-aksjonen Hjerterom. Etter ti års arbeid returnerte Asbjørn og Hita til Norge i 2009. CDC fungerer nå uten dem. Det drives av Comsaúde og alle ansatte kommer fra nærområdene til senteret inkludert daglig leder. Dette viser at arbeidet med å inspirere og hjelpe folk til å få seg skolegang og utdanning har båret frukter. 9

Hovedmål for Barnas Senter Vårt hovedmål er å bedre barns levevilkår i Porto Nacional, Tocantins, Brasil. Dette gjør vi gjennom å støtte arbeidet Comsaúde driver. Under har vi konkretisert hva vi ønsker å skaffe midler til i de nærmeste årene. Støtte til drift og gode tilbud ved CDC. Vårt bidrag har de seneste årene dekket omtrent halvparten av budsjettet til CDC. Dette utgjør nå 200-250 000 kroner. Gjennom dette kan man ved senteret tilby følgende Trommeundervisning for ca. 100 barn Sportsaktiviteter for ca. 120 barn Skoleforsterkningstiltak med mat for ca. 20 barn Capoeira for ca. 25 barn Gratis kino ukentlig for bydelen Ulike fagkurs som frisør, manikyr, dukkelaging, søm osv. for kvinner med til sammen ca. 100 deltakere årlig Ulike helseopplysningskurs for kvinner med til sammen ca. 200 deltakere årlig Ulike kulturelle arrangementer for bydelsbefolkningen med ca. 500 deltagere Vedlikehold og utvikling av CDC Vi ønsker å bidra med midler til vedlikehold av eksisterende bygninger og følge opp arbeidet med å bygge ut tomten rundt senteret på en slik måte at dette vil bedre livskvaliteten for barn i nærområdet. Disse prosjektene krever at vi samler inn mer midler. Male senteret innvending og utvendig våren 2013. Kostnad: 40.000 kr Bygging av fotballbane og sportsområde på tomten rundt senteret innen 2014. Kostnad: 100.000 kr Bygging av ny lekeplass utenfor senteret innen 2015. Kostnad: 100.000 kr Tilby psykologhjelp ved CDC fra og med 2014 Det har i perioder vært tilbud om psykologhjelp ved CDC, dette er et tilbud vi håper kan bli gjenopprettet. Psykolog ved senteret to dager i uken vil koste omtrent 24.000 kr pr. år. Bidra til driften av Senteret for underernærte barn Senteret for underernærte barn trenger mer forutsigbar støtte. Budsjettet deres er på ca. 330 000 kr årlig. Vi ønsker å kunne gi dem støtte og øke dette bidraget med årene. 45 000 kr i 2013 90 000 kr i 2014 150 000 kr i perioden 2015-2017 Øke vårt eksisterende fond Vi ønsker å øke vårt eksisterende fond fra dagens nivå på ca. 500 000 NOK til 2 millioner, slik at dette kan fungere som en økonomisk sikkerhet for det arbeidet som utøves ved CDC og Senter for underernærte barn. 10

Satsningsområder for Barnas Senter På bakgrunn av samarbeid både med partnerne og brukerne har vi kommet frem til at våre satsingsområder innenfor samfunnsutvikling skal være; helse, utdanning og kultur. Helse Ved CDC er det bygget et legemottak og et psykologmottak. Gjennom frivillig helsepersonell har tjenester vært tilgjengelige for barn i bydelen. Ukentlig tar byens mest renommerte barnelege i mot barn som lider av feilernæring og underernæring. Lokalene blir også lånt ut til bydelens helsestasjon, for veiing og kontroll av barn. CDC jobber utstrakt for å opprettholde dette samarbeidet, for slik å skape en mottakssentral for fattige barn som holder en høy standard når det gjelder hygiene og som sosial møteplass for mødre. Doktor Heloisa Lotufo Manzano undersøker et av barna ved Senteret for underernærte barn. Forebyggende helsearbeid for kvinner er en prioritet for CDC. Det jobbes tett opp i mot profesjonelle helsearbeidere som frivillig avholder kurs innenfor ulike fagfelt. Kunnskap rundt tema som brystkreft, ernæring, seksuelt overførbare sykdommer og prevensjon er viktig informasjon for kvinner som ofte er analfabeter og som ikke har tilgang til fora der de kan snakke om disse tingene. I perioden 2005-2009 var det et psykologmottak tre dager i uken ved CDC, der en spesialist innenfor traumer og seksuelle overgrep tok imot pasienter. Det er vårt ønske å skaffe midler til å gjenoppta dette arbeidet, da vi vet hvilke problemer som finnes i området, og hvilke lidelser barn selv må bearbeide uten profesjonell hjelp. 11

Senter for underernærte barn Ved Senteret for underernærte barn har barna det trygt og godt. Centrinho eller Det lille senteret, som er den norske oversettelsen, er en barnehage som vår hovedsamarbeidspartner i Brasil, Comsaúde har drevet i ca. 10 år. Barn som lider av feilernæring eller underernæring får tilbud om en dagplass på senteret, og barna får gratis transport fra sine hjem i fattigområdene rundt byen. Barnehagen har ansatt sosionomer, barnelege, sykepleier og pedagoger. Hovedmålsettingen er å redde liv og barna får fem næringsrike måltider om dagen. Familiene til barna får også tilbud om rådgivning i forhold til ernæring, og de ansatte i barnehagen drar på hjemmebesøk en dag i uken. Gaven fra det norske folk Fram til 2008 holdt dette senteret for underernærte barn til i et ubebodd hus som en gammel dame hadde lånt til dem. En vakker gjerning, men dessverre var ikke lokalene passende til den behandling disse barna hadde behov for. Derfor bestemte Kirkens Bymisjon i Bergen at deler av midlene som ble samlet inn under TV-aksjonen Hjerterom skulle gå til byggingen av et nytt senter for underernærte barn. Senteret ble bygget i harmoni med de to enorme mangotrærne som allerede hadde bebodd tomten i nærmere 100 år og er et romslig og hensiktsmessig bygg. Det ble tatt i bruk høsten 2008. Usikker fremtid Senteret for underernærte barn redder liv, og det drives et arbeid som utviser en enorm kjærlighet for de aller minste. Likevel har de minimal støtte fra lokale myndigheter, og deres økonomiske hverdag er avhengig av støtte fra ulike venner verden over, og senteret jobber fremdeles i en virkelighet der de ikke kan planlegge for mer enn få måneder om gangen. 12

Utdanning En av hovedmålsettingene ved CDC er å styrke skolegangen for fattige barn Mer enn 1000 barn har fått hjelp til å mestre en meget utfordrende skolehverdag, og slik fått en anledning til å komme seg videre i et system som ikke favoriserer de svakeste. Skoleforsterkning Dona Maria hjelper barna til å finne fram på biblioteket ved CDC. Barna sliter spesielt med portugisisk og matte. Gode ferdigheter i disse fagene er vesentlig for å kunne gjøre det bra i de øvrige fagene. Det er derfor et spesielt fokus på bedring av ferdighetene i disse fagene. CDC samarbeider med den lokale offentlige skolen om å velge ut barn som får tilbud om tilrettelagt undervisning for akkurat deres nivå. Gjennom dialog, kreativitet og velutstyrte lokaler, skaper vi et læringsmiljø som fremmer barnas beste. Vi tilbyr bibliotek der barna kan komme og lese eller bli lest for, i tillegg til å få hjelp med lekser om de ikke har omsorgspersoner hjemme som kan hjelpe dem med dette. 13

Næringsrik mat Et viktig ledd i skoleforsterknings-programmet er å tilby frokost til barna før undervisningen starter. Vi jobber i økonomisk marginaliserte områder og barna er de som lider mest under dette, noe som gjør at mange barn stiller på skolen uten å ha spist frokost. Barn fra skoler og barnehager i Bergensområdet samler årlig inn midler som er øremerket maten som elevene ved CDC nyter godt av. Barn i Norge støtter konkret med å samle inn penger til mat for dem som trenger det. Utfordrende atferd Mange av barna som blir henvist til CDC, har en utfordrende atferd, ofte i form av høyt aktivitetsnivå og utagerende oppførsel. Disse barna blir henvist til ulike fritidsaktiviteter alt etter de ulike behov de enkelte barna har. Aktiviteter med høyt energinivå, der barna får utløp for sine aktivitetsbehov, gir dem hjelp til å roe seg ned i klasseromssituasjoner noe som igjen fører til en forbedret læringssituasjon. CDC kan gjennom sitt arbeid i staten Tocantins vise til meget gode resultater, og vi er utrolig glade for at flere av barna som har benyttet seg av tilbudene våre i dag studerer ved ulike universiteter i Brasil. 14

Yrkestrening for ungdom og kvinner Parkområdet utenfor CDC har blitt dekorert av de ulike fritidsgruppene ved senteret. Her ser vi at guttene fra sjakkgruppen legger siste hånd på deres verk Ulike yrkesfaglige kurs tilbys, både innenfor tradisjonelle områder som broderi, strikking, sying og ulike håndarbeidsmetoder og innenfor mer moderne områder, som å lære ulike teknikker i produksjon av tekstiler og trykking av T-skjorter. I tillegg får deltakerne våre god informasjon om hvordan de skal drive sin egen bedrift, noe som er viktig for selvstendiggjøring av deltagerne. Kurs innenfor skjønnhetspleie som for eksempel frisør, manikyr og make-up er også kurstilbud som gis, da dette er aktiviteter som kan gi gode inntekter til kvinnene og deres familier. Slik kan vi hjelpe barnefamilier til å stå på egne ben, og gi dem en hjelp som vil vare i mange år og som er forutsigbar og verdig. Vi ønsker å gi kvinnene, som vi ser på som grunnsteinene i familiene, en mulighet til å lære seg et yrke slik at de selv kan tjene de økonomiske midlene som trengs for å dekke de grunnleggende behovene en familie har. 15

Dataopplæring Opplæring i bruk av data er viktig for fattige mennesker, men denne opplæringen har i mange år vært forbeholdt rike mennesker i Brasil. Dette har endret seg og på CDC, midt i det største fattigstrøket i byen, har man seks datamaskiner som er i kontinuerlig bruk for å kurse barn, ungdom og voksne. Grunnleggende ferdigheter innen data gir disse menneskene en større mulighet til å komme seg inn på et hardt arbeidsmarked, og i løpet av de fire siste årene har mer enn 400 elever fått hjelp hos oss. Vi er stolte over at vi med få midler har klart å oppgradere datakunnskapene til en hel bydel, og vi vet at flere av våre elever gjennom dette tilbudet har fått jobber i det lokale næringslivet, jobber som gir familier inntekt til å klare seg selv med verdighet. Kultur Tambores do Tocantins har en egen avdeling ved CDC og skaper alltid liv og røre under ulike arrangementer og fester. CDC ønsker å være en pådriver for å fremme kunnskap rundt barnas egen kultur og historie. Dette gjør vi gjennom et flott samarbeid mellom de ulike kulturprosjektene og de eldre i samfunnet. Det er viktig at barna får et innblikk i hvilken kilde deres foreldre og besteforeldre kan være i forhold til kunnskap som interesserer dem, noe som gir ringvirkninger i forhold til respekt på tvers av generasjoner. Ved CDC er det flere ulike kulturprosjekter som har et spesielt fokus på å videreformidle historie og kulturforståelse til barna. 16

Hobbyer og fritidsaktiviteter En motiverende og engasjerende fritid er vesentlig for et menneskes utvikling, både mentalt og fysisk. CDC satser også på at fritidsaktivitetene skal ha en positiv innvirkning på skoleinnsatsen til barna, og for å få være med på våre aktiviteter kreves det at barna skal være skrevet inn på den lokale skolen. Fattigstrøket ble etter hvert det området i byen som hadde desidert flest fritidstilbud, med stor variasjon. Fotball og volleyball Capoeira Perkusjonsgruppe og gitarundervisning Dans og teater Maling og tegning Kino og lekegrupper Tambores do Tocantins Det er ingenting å si på kvaliteten når trommegruppen opptrår, og de reiser mye rundt i Brasil og viser fram sin kunst for andre. Trommegruppen Tambores do Tocantins er ett av kulturprosjektene, og de har et spesielt fokus på å forske rundt ulike tradisjoner i området, der perkusjon var et sentralt virkemiddel. Perkusjon har nemlig hatt en sentral rolle både innenfor kulturelle og religiøse feiringer, men mye av kunnskapen rundt bygging av instrumenter og musikalske teknikker er i ferd med å dø ut. Sammen med barna blir tradisjonelle utøvere besøkt, og byggeteknikker blir studert og videreført ved CDC. 17

Også de spesielle rytmene fra de ulike regionene blir studert og innøvd og slik gir man barna en unik kompetanse i forhold til stedets historie, men også i forhold til å kunne bruke kunnskapen i det daglige liv. Tambores do Tocantins har vært tilknyttet CDC helt siden starten i 2000. Trommegruppen er fremdeles populær langt utover Tocantins grenser og blir med jevne mellomrom bedt om å delta på konserter i hele Brasil. Capoeira Capoeira er populært, her er CDC sin gruppe i aksjon ved en av senterets kulturkvelder. Ved CDC undervises det i angolsk capoeira. Lærere i denne unike brasilianske dansen/kampsporten blir omtalt som mester, og alle elevene får egne capoeira-navn når de finnes verdige til dette. Capoeira har en lang afrobrasiliansk historie med lange tradisjoner, og det er viktig å spre kunnskap om denne. Capoeira har i lange perioder vært forbudt i Brasil, og den har vært en mektig aktør for frigjøringskampen til fattige svarte mennesker. Capoeira har også lange tradisjoner innenfor musikk, og tekstene er viktige faktorer i en bevisstgjøring av unge mennesker som ønsker å praktisere sporten. Vi bruker lærere som ønsker at capoeira skal være noe mer enn bare en kampsport, lærere som har forståelse for den enorme betydningen den historiske og kulturelle bakgrunnen for capoeira, faktorer som er viktige i barn og unges liv. 18

Samfunnsengasjement CDC ønsker gjennom dialog å skape engasjerte barn og unge. Gjennom året blir det satt fokus på ulike tema, og realiteter i deres eget samfunn som vold, rusmisbruk og overgrep blir også satt på dagsordenen. Men man ønsker selvfølgelig ikke å fokusere ensidig på det negative i lokalsamfunnet, og tanker rundt hvordan barna selv kan være med å påvirke sitt eget miljø blir diskutert i ulike fora. En tidlig bevissthet om hvordan man kan være del av en gruppe som skaper et bedre og mer inkluderende samfunn er viktig for barn, og på den måten få lov til å dele drømmer. Barn i Brasil med fysiske og psykiske handikap lider under stor uvitenhet fra sine medborgere, og fremdeles blir barn med nedsatt funksjonsevne mobbet og skjult for omverdenen. Ved CDC er dette annerledes og det jobbes målbevisst i forhold til at vi skal ta vare på kameraten vår. Det er permanente ledige plasser i kulturgruppene for alle i denne målgruppen og man forsøker å integrere dem som likeverdige deltakere. Det er flott å se hvordan de andre barna etter hvert jobber i samarbeid med denne utsatte gruppen for å nå ulike mål, og de forsvarer dem når andre barn og voksne framviser intoleranse og uvitenhet. Spesielle barn har sin rettmessige plass i alt arbeid som drives i Brasil. Her har en liten gutt fått julegave fra barna i Bønestoppen Barnehage. Kommunikasjon Barnas Senter er en liten organisasjon, og baserer seg fremdeles på en utstrakt frivillighet fra sine støttespillere. Arbeidet har i stor grad vært finansiert gjennom privatpersoner og næringsliv i den vestlige delen av Norge, og vi har i liten grad søkt om offentlige midler. Ved å opptre profesjonelt og solidarisk både ovenfor dem vi ønsker å hjelpe i Brasil og våre støttespillere ønsker vi å skape et arbeid der alle som er involvert opplever at de får et godt utbytte. Den overordnede målsettingen for alt vårt kommunikasjonsarbeid er å informere våre bidragsytere om vårt arbeid på en slik måte at det skaper en grunnleggende tillit til vår faglige og administrative kompetanse. Det er også viktig at vi synliggjør at pengene kommer fram og blir brukt til gode formål. Målsettinger for vårt kommunikasjonsarbeid Bidragsytere skal vite at Barnas Senter opererer meget kostnadseffektivt. Barnas Senter skal oppfattes som en godt utviklet organisasjon som har et fokus på helse, kultur og utdanning for fattige barn i Porto Nacional i Tocantins, Brasil. Barnas Senter skal være en foretrukket samarbeidspartner for næringslivet og privatpersoner, spesielt for norsk næringsliv som er lokalisert i Brasil. Barnas Senter skal være en god merkevare, og gi assosiasjoner til et profesjonelt og solid solidaritetsarbeid som samarbeidspartnere i Norge ønsker å bli assosiert med. 19

Grafisk Profil Med utgangspunkt i Kirkens Bymisjon sin grafiske profil og fargepalett har Barnas Senter utviklet sitt personlige grafiske uttrykk. Vi har tatt utgangspunkt i symbolet til en av våre samarbeidspartnere i Brasil og utviklet dette videre. Grunnfargene i symbolet er svart og gult, og symbolet gir en tydelig assosiasjon til barn og deres vekst som verdige mennesker. Kommunikasjonskanaler I Norge vil Barnas Senter kommunisere gjennom ulike kanaler. Vi er i ferd med å bygge opp profesjonelle internettsider, donert av selskaper i Bergen, og gjennom disse ønsker vi blant annet å sentralisere vårt innsamlingsarbeid på en måte som gir lave administrative utgifter. Vi ønsker å være tilgjengelige for kommunikasjon med brukere av nettsidene gjennom adekvate kommunikasjonsportaler og høy tilgjengelighet. Våre internettsider vil bli administrert på frivillig basis, og det har derfor vært viktig for oss at vi har funnet gode tekniske løsninger som skaper levende sider med hyppige oppdateringer. Oppdateringer fra Brasil vil bli gjennomført minst en gang i måneden, gjennom samarbeid med kommunikasjonsansvarlige i våre samarbeidsprosjekter. Slik vil våre støttespillere og andre interesserte jevnlig kunne følge med utviklingen både når det gjelder innsamlingsarbeidet og framdriften i de ulike tiltakene i Brasil. Facebook har utviklet seg til å bli en viktig kommunikasjonskanal for mennesker i en moderne verden. Vi ønsker også å delta på denne arenaen, og ønsker å være interaktive og nytenkende i forhold til hvordan vi profilerer vårt arbeid gjennom nye medier. Vi ønsker å skape høy aktivitet rundt vår Facebook side, og at den skal være et middel til å opprette kommunikasjon mellom barn og unge via landegrensene. Historisk sett har Barnas Senter vært aktive i forhold til å følge opp våre støttespillere også på et personlig plan. Skoler, barnehager, bedrifter og enkeltpersoner har fått jevnlige besøk av frivillige medlemmer, arbeidere i Brasil og barn fra Brasil. Vi har stort sett besøkt alle bidragsytere, uavhengig av økonomisk størrelse på gavene, for på den måten å skape engasjement, nærhet og tilhørighet til arbeidet i Brasil. Dette ønsker vi å fortsette med, i tillegg til alle de muligheter ny og forbedret teknologi er med på å skape. Frem til nå har vi også laget nyhetsbrev som vi har sendt ut til alle våre støttespillere flere ganger for året, hvor vi informerer om det som har skjedd ved Barnas Senter siden sist. Vi kommer til å gå over til å bruke Facebook og internettsiden som vår faste kommunikasjonskanal og sende ut et nyhetsbrev i året. Strategi for innsamlingsarbeidet Innsamlingsarbeidet ivaretas av prosjektgruppen, som jobber frivillig. Ingen i gruppen har i organisasjonens historie fått økonomisk kompensasjon for sitt virke. Dette krever mye av enkeltpersoner, men Barnas Senter ønsker å være en organisasjon der deltagelse og innsats skal være drevet av et genuint engasjement for å hjelpe barn og kvinner i Brasil. Vi samler inn penger til ulike prosjekter som vår samarbeidspartner Comsaúde driver i Porto Nacional. Prosjektgruppen avgjør normalt hvor midlene vil få best mulig utbytte, men det vil også være mulig å støtte enkeltprosjekter som er spesifiserte, og som man kan følge utviklingen av gjennom våre kommunikasjonskanaler. Slik gir vi ulike bidragsytere valgmuligheter i forhold til hvordan de ønsker å profilere sin støtte til arbeidet vi i fellesskap realiserer. Barnas Senter har helt siden oppstarten i Brasil, hatt et utstrakt samarbeid med private og statlige aktører innenfor helse, utviklingsfond og næringsliv. Store bidragsytere som Statoil, Aleris Ungplan, NRKs TV aksjon, Erna og Knut Engs barnefond, Serviceelektrikeren, har alle vært grunnleggende faktorer for arbeidet og gitt oss rom for store investeringer i infrastruktur i Brasil. Vi vet også at denne gruppen ønsker å gi til organisasjoner som har lave administrasjonskostnader og høy effektivitet rundt bruken av økonomiske midler, og Barnas Senter har som målsetting å være blant de beste i denne kategorien. 20