KOMMUNAL 1/2006 TEKNIKK. TEMANUMMER Aukra kommunes erfaringer med. Ormen Lange. www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

KOMMUNAL 1/2006 TEKNIKK TEMANUMMER Aukra kommunes erfaringer med Ormen Lange www.kommunalteknikk.no HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Innhold Vei og samferdsel Leder: 2006 - et år for dialog og samarbeid...5 Ormen lange......6 Ormen Lange, ei stor sak for ein liten kommune.....8 14 Ei uvanleg byggesak...... 10 Lokal gassatsing.......... 14 Vann og avløp Gassilandføringa kravde vesentleg betre ferjetilbod 16 VA-samarbeid gav raske resultater... 18 Ormen Lange bidrar til vannforsyningssamarbeid. 20 Kommunedelplanen for Nyhamna...... 24 Styrka kriseberedskap...... 26 Tilsyn i byggesaker ga nyttig kunnskap og erfaring 28 Planutfordringer......30 18 26 Vinn-vinn med elektronisk kart... 32 Landets største leverandørnettverk... 34 Hydro har god erfaring med samarbeid med Aukra. 36 Utbyggingsavtaler med Ormen Lange...... 38 Info fra...... 40 Bygg, eiendommer og byggesak 28 Nyheter & notiser...... 42 Messer & konferanser...... 44 Leverandørguide...... 45 Telefon: 22 73 67 00 Telefax: 22 73 67 86 www.axflow.no Siemens-Milltronics fra AxFlow AS Som distributør for Siemens feltinstrumenter er det en glede for AxFlow - Norsk Pumpe & Gregersen, å presentere den nye generasjonen av «The Probe». Siemens Sitrans Probe med to teknologier, velg mellom Radar eller Ultralyd. Instrumentene leveres i kjemikaliebestandig materiale, 24 VDC 2-lederutførelse, ma/hart utgang. Måleområde opp til 20 meter. AxFlow - din leverandør av instumentering innen temeratur, trykk, nivå og mengde. Ta kontakt med oss i dag for mer informasjon! 3

KOMMUNAL 1/2006 TEKNIKK ISS-0452-389x HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b. 1905 Vika, 0124 Oslo Tlf. 22 04 81 40 Fax 22 04 81 49 E-post: nkf@kommunalteknikk.no www.kommunalteknikk.no Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b, 2. etg. Torbjørn Lothe Vik, hovedstyremedlem i Norsk Kommunaltekisk Forening (NKF) og markedsdirektør VA, Brødrene Dahl AS L e d e r ÅRSABONNEMENT kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Ans. redaktør: Per Næss Tlf. 22 04 81 41 Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: 22 04 81 45 astrid.oygard@ kommunalteknikk.no 2006 et år for ANNONSER: Programutvikling AS Salgsansvarlig Hanne Hverven Pb. 74, 1321 Stabekk Tlf. 67 82 72 30. Fax. 67 82 72 31 Besøksadr.: Martin Linges vei 15-25, 1367 Snarøya E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf. 22 65 90 20 OPPLAG: Foreningsabonnement 2752 Betalt abonnement 412 Regelmessig gratis 3650 Totalt distribuert 6814 hvorav utenlands 215 Bekreftet av rev.fi rmaet Ernst & Young Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr. 241577. MILJØMERKET 241 577 Trykksak dialog og samarbeid Selv om vi er helt i starten av 2006, ser det ut til at det året vi nå er inne i, vil bli et av de travleste i VA-bransjens historie. 2005 var rekordartet når det gjelder omsetning av VA-varer, og det høye aktivitetsnivået fortsetter med økende fart inn i 2006. At vann- og avløpssektoren er kommet så sterkt i fokus, er egentlig ikke mer enn rimelig. VA-nettverket er landets blodårer og nervesystem og selve fundamentet for vår infrastruktur. Nettet er bygget opp gjennom mange tiår og representerer en investering på mange milliarder kroner på linje med våre samlede oljeinvesteringer. Alle kan fort bli enige om at vi i mange deler av landet ikke har ivaretatt og vedlikeholdt denne grunninvesteringen så godt som vi burde. Nå er slitasjeskadene så store at vi må ta i litt ekstra for å komme à jour. 2005 viser at svært mange kommuner over hele landet nå har tatt fatt på denne jobben. Noen er allerede ferdige og kan presentere nye, tidsmessige VA-nett av høyeste kvalitet andre er i gang med arbeidet. Den økende forståelsen for at VA-nettet må moderniseres og utbedres, skyldes at både bransjen og de lokale VA-verkene har gjort en systematisk jobb med å informere og motivere de politiske myndigheter til å gi VA større plass i budsjettene. For til syvende og sist er det penger budsjetter som styrer utviklingen. FORSIDEFOTO: Ordfører Aud Mork og direktør Godt nytt VA-år til hele bransjen! for Landanlegget Terje Uthus med markering av første spadestikk på Nyhamna. Foto: Hydro/Øivind Leren noka 1/05 19.01.05 16:46 Side 1 NOKA AS A Trojan Technologies Company UV Membranfilter Fellingsanlegg Service Pilotkjøring Prosessløsninger Krystallklart vann siden 1973 Hegdal Næringspark, Pb. 165-3251 Larvik Tel: 33 18 05 30 Fax: 33 18 05 31 e-mail: noka@noka.com hjemmeside: www.noka.com 5

Administrasjon Ormen Lange I oktober 2007 vil gass fra det kalde nord kunne varme ti millioner kopper britisk te hver morgen. Det gigantiske gassfeltet Ormen Lange i Norskehavet kan dekke 20 prosent av Storbritannias gassbehov i mange år. Av Red. Konseptet for Ormen Lange: Nede på 850-1000 meters dyp, i enden av Storeggaraset, ligger Norges nest største Gassfelt: Ormen Lange. Gassen blir ført i rør til Nyhamna i Aukra kommune som ligger 120 kilometer fra reservoaret. På Nyhamna blir gassen behandlet før den sendes i rør til Easington i England. Funnet er på 400 milliarder standard kubikkmeter. Med dagens gasspriser tilsvarer dette en verdi på rundt 800 milliarder kroner. I tillegg produserer feltet om lag 50.000 fat kondensat (lettolje) per dag. Hydro oppdaget gassfeltet Ormen Lange i 1997. Etter en omfattende prosess ble Nyhamna valgt til ilandføringssted for gassen. Ormen Lange vil sørge for å øke Hydros gasseksport betraktelig og bidra til å gjøre Norge til verdens nest største eksportør av gass. Byggingen av prosesseringsanlegg, rørledninger og undervanninstallasjoner begynte i 2004, og vil på det meste involvere nærmere 2200 personer på landanlegget i 2006. Verdens lengste undersjøiske rørledning, Langeled, vil transportere gassen 1200 kilometer fra Norge til England via Sleipnerplatformen, som er et knutepunkt for distribusjon av gass i Nordsjøen. Den sørlige delen av Langeled fra Sleipner til Easington i England - er allerede ferdig. Ormen Langes prosess- 6

Foto: Hydro/Øivind Leren Oversiktsbilde over Nyhamna 26. september 2005. Anlegget begynner å ta form, men ennå gjenstår mye arbeid Gassen fra Ormen Lange føres i en 1200 kilometer lang rørledning (Langeled) fra Nyhamna på Nordvestlandet, via Sleipner til England. Hvert av rørene er 12 meter lange og det trengs 100 000 av disse for å legge Langeled. Fra Nyhamna til Sleipner er rørene på 42 tommer, mens de øker til 44 tommer resten av strekningen. I oktober 2007 starter eksporten av gass fra Ormen Lange. Fakta om Ormen Lange før åpningen i oktober 2007. Ormen Lange feltet ble oppdaget i 1997. Feltet ligger 120 kilometer utenfor Møre-kysten. Feltet er Norges nest største med 400 milliarder sm3 gass. Plan for utbygging og drift ble godkjent av Stortinget våren 2004. Produksjonsstart er planlagt høsten 2007 Ormen Lange bygges ut med undervannsanlegg på ca 1000 meter dybde, flerfasetransport til land og gassprosessering på Nyhamna i Aukra kommune Produksjonskapasitet: 70MSm 3 /d gass, 8.500m 3 kondensat (lettolje) Gasseksport skal skje via verdens lengste undervannsledning - Langeled - 1200 kilometer til Easington i England Kondensatet skipes fra Nyhamna med tankbåter på inntil 100.000 m 3. Strømforsyning skjer fra nettet og kraftbehovet er 150-220MW Totalinvestering 66 milliarder kroner, hvorav 50 milliarder kroner innen 2007 (alt i milliarder 2003 NOK) Pr. utgangen av november 2005 er fremdrift på selve landanlegget 42,2 prosent, Offshore 58,2 prosent og Langeled 74,7 prosent. Totalt er prosjektet nesten 57 prosent ferdigstilt. Antall personer i arbeid på Nyhamna når toppen i 2006 med 2000-2500 personer samtidig på anlegget Et eget anleggshotell med 1700 rom og mange velferdstilbud er knyttet til prosejktet Hydro er operatør for utbyggingen Shell er operatør for driftsfasen Partnere: Hydro: 18 prosent, Shell: 17 prosent, Petoro: 37 prosent, Statoil: elleve prosent, Dong: ti prosent, ExxonMobil: syv prosent Fluid anlegg vil håndtere rundt 20 milliarder kubikkmeter gass i året noe som omtrent tilsvarer samlet årlig energiforbruk i Norge. Byggingen av rørledningen vil kreve en million tonn stål og legge beslag på en stor del av verdens samlede kapasitet for produksjon og legging av rørledninger. I dag har Ormen Lange prosjektet kommet litt over halvvegs. 7

Administrasjon Slik skal anlegget sjå ut når det står ferdig i oktober 2007. Av Knut Sørgaard prosjektleiar Ormen Lange, Aukra kommune Av Ole Bjørn Moen rådmann Aukra kommune Slik såg Nyhamna ut før utbygging Foto: Hydro/Øivind Leren Ormen Lange, ei stor sak for ein liten kommune Aukra kommune har 3000 innbyggjarar, og ingen stor administrasjon. Spørsmålet vi måtte stille oss allereie i år 2000, mens kommunen enno berre var ein av fleire aktuelle lokalitetar for utbygging, var korleis vi skulle organisere det faglege arbeidet som kom i tillegg til dei etablerte oppgåvene. Frå rådmannens side var det tidleg klart at utfordringane var så store at det var behov for styrking av administrasjonens kapasitet og kompetanse. Kommunens arbeid kan delast inn i tre fasar: Konkurransefasen 2000-2002 Aukra kommune konkurrerte med fleire andre aktuelle lokalitetar i fylket. Følgeleg måtte kommunen planlegge og gjere utgreiingar under usikre tilhøve. I denne fasen valde vi å leige inn konsulenthjelp 8

Administrativ organisering: Foto: Hydro/Øivind Leren Editering: KV & FAA, Multiconsult AS Kommunen valde å opprette eigen prosjektorganisasjon på sida av den etablerte organisasjonen. Kommunen har no gått bort frå etatsjefsmodellen og er organisert i 11 resultateiningar. frå Møreforsking og Asplan Viak i Molde. Nabokommunane våre støtta tidleg opp om staden Nyhamna, og vi inngjekk ein avtale om at nabokommunane skulle ta ein vesentleg del av kostnadane dersom Nyhamna ikkje blei valt. Dette gjorde oss i stand til å levere utgreiingar i eit tilfredsstillande tempo. Planfasen Frå våren 2002 var det klart at partnerskapet gjekk inn for Nyhamna som mogleg landanlegg, men det var først i desember same år klart at Nyhamna var endeleg valt framfor ei rein offshore-løysing. Frå våren 2002 til seint i 2003 var kommunens oppgåver prega av planlegging. Dels var dette utarbeiding av formelle planar etter plan- og bygningslova, dels planar og utgreiingar for utbygging av vassverk, løysing av samferdselsoppgåver, ulike prosjekteringsoppgåver, osv. Vi valde å bygge opp ein prosjektorganisasjon, direkte underlagt rådmannen. Prosjektorganisasjonen samarbeidde nært med både Hydro, resten av kommuneadministrasjonen og hadde mykje av dialogen med lokalsamfunnet. Utbyggingsfasen Kommunens utbygging starta nesten eitt år før anleggsarbeidet på Nyhamna. Det første store prosjektet var bygging av gang- og sykkelveg med eit omfattande leidningsanlegg. Kommunen har vidare leia arbeidet med utbygging av nytt vassverk, ny småbåthamn til erstatning for ei som er tapt ved utbygginga, ulike trafikktryggingstiltak, osv. Sidan anleggsstart på Nyhamna har kommunen løyst mange samfunnsoppgåver. Kommunen følgjer utbygginga nært gjennom etablerte kontaktpunkt med Hydro for å førebygge moglege negative effektar av utbygginga, samt for å hauste positive effektar for lokalsamfunnet. Det seier seg sjølv at kommunen måtte styrke administrasjonen i høve til dei store oppgåvene ein stod overfor. På den andre sida er definisjonen på eit prosjekt at det er ei oppgåve som har ei byrjing og ein slutt. Ulempa er dermed at mykje av kompetansen som er bygd opp går tapt etterkvart som kommunens prosjektorganisasjon blir bygd ned. Fakta om Aukra kommune Mellom holmar og skjær i ytre Romsdalen, ligg Aukra kommune med øya Gossen. Fastlandsdelen grensar til Molde og Fræna kommune, medan Gossen ligg inntil Sandøy og Midsund kommune. Med eit areal på 58,5 km og eit folketal på vel 3000 personar, er Aukra kommune liten i utstrekning og folkemengde. Kommunen kan tilby gode kommunale tenester, trygge oppvekstvilkår, eit rikt kulturliv og mange høve til allsidige friluftsaktivitetar. Tradisjonelt har næringslivet i Aukra vore konsentrert om verftsindustri, jordbruk, oppdrett og fiske, samt detaljhandel og tenesteytande bedrifter. No husar Aukra kommune eit av dei største industrieventyra i moderne tid. Ilandføringsanlegget for gass frå Ormen Lange feltet skal byggast ut på Nyhamna og er venta å stå ferdig i oktober 2007. Når drifta tek til, får kommunen mellom 80 og100 nye, permanente arbeidsplassar og venteleg ein liten auke i innbyggjartalet. Rubrikkannonser 17-01-06 13:02 Side 1 Magnetventiler Prosessventiler Pneumatikk Instrumenter Målere Systemløsninger for kontroll og regulering av Flow Nivå ph Trykk Temperatur Ledningsevne Bürkert-Contromatic AS Postboks 243, 2026 Skjetten Tlf. 63 84 44 10. Faks 63 84 44 55 9

Bygg, eiendommer og byggesak Ei uvanleg byggesak Ei byggesak med investeringar på 17 milliardar, tilsvarande 5 operahus i Bjørvika eller eit OL i Tromsø, er ikkje daglegdags i norske kommunar. Landdelen av Ormen Langeanlegget på Nyhamna i Aukra kommune representerer ei slik investering. 10 Mot sjøen har ein lagt vekt på å ta vare på mest mogleg av den opprinnelege naturen.

Av Terje Urdshals einingleiar forvaltning, drift og vedlikehald, Aukra kommune Av Anne Lene Helgetun overingeniør byggesak, Aukra kommune Prosjektet er handsama av kommunen som ei tradisjonell byggesak. For denne typen anlegg kan utbyggar søkje fylkesmannen om fritak frå søknadsplikta. Hydro valte kommunal sakshandsaming. Erfaringane så langt syner at det var ei fornuftig løysing, sett frå kommunens side. Kapasitet Byggesaka omfattar m.a. vegar, leidningsanlegg, massedeponi, kaianlegg, prosessanlegg, kontorbygg og Noregs største anleggshotell med 1700 senger. Ein liten kommune som Aukra har normalt ikkje kapasitet til å handsame ei så stor byggesak. Dette vart løyst med ein mellombels sakshandsamar i hundre prosent stilling og innleie av leiande sakshandsamar frå nabokommunen Molde i tretti prosent stilling. Det har fungert godt, idet sistnemnde fullt ut har hatt høve til å konsentrere seg om prosjektet dei dagane ho har vore på Aukra. Samspel med det politiske nivå I mars 2004 vart det søkt om eit samla rammeløyve for heile prosjektet. Ei så stor og viktig byggesak måtte sjølvsagt handsamast politisk av teknisk styre. Rammeløyvet var på eit svært overordna nivå. Samanlikna med andre byggesaker var både fasadeteikningar og utomhusplanar mindre detaljert enn det ein vanlegvis krev ved rammesøknaden. Detaljane vart fastsett ved søknad igangsetting av det enkelte delprosjektet, utan ny nabovarsling. Stor avstand til naboar gjorde at ein kunne forsvare ei slik løysing. Det enkelte igangsettingsløyvet er handsama av administrasjonen på delegasjon, men alltid etter forutgåande orientering for teknisk styre. Gjennom denne arbeidsmetoden har politikarane heile tida vore oppdatert om framdrifta i prosjektet og hatt høve til å stille spørsmål. Dette har fungert bra, og det har så langt ikkje vore stilt eitt kritisk spørsmål til handsaminga. God kommunikasjon er nøkkelordet. Fokusområde i sakshandsaminga Fokusområde har vore ansvarssystema, estetikk, landskapsutforming og belysning. Reguleringsføresegene stiller krav om særskilte planar for massedeponi, belysning og skjøtsel i driftsfasen. Kommunen har ikkje gått inn i detaljane i den tekniske prosjekteringa eller utføringa, men har ført tilsyn med at det blir kontrollert. Det er ført tilsyn med konstruksjonsteknisk prosjektering av sportshall og styring av underentreprenørar, og det er varsla tilsyn med tilgjenge for orienterings- og rørslehemma i administrasjonsbygget. Kommunen har følgt opp avfallshandteringa i prosjektet gjennom enkeltvedtak etter forureiningslova. I vedtaket er det stilt krav om avfallsplanar, miljøsaneringsplanar og dokumentasjon av avfallsdisponeringa. Også på dette området vil kommunen føre tilsyn. Foto: Hydro/Øivind Leren Nyhamna med rørosrødt og fjordgrått er brukt på alle bygningane i forlegningsriggen. Foto: Hydro/Øivind Leren 11

Bygg, eiendommer og byggesak Landskapsanalyse utført av Norconsult i samband med konsekvensutgreiinga. Det er teke omsyn til analysen ved utarbeiding av plan for permanente massedeponi. Deponia er etablert som ovale kollar i aust-vest retning i tråd med topografien i området. Gebyr Ei byggesak som Ormen Lange passar ikkje inn i dei kommunale gebyrregulativa. Det vart difor gjort ei endring i regulativet der kommunen i spesielle saker kunne fastsette gebyr etter avtale. Det er gjort avtale om eit samla gebyr, som er fakturert trinnvis etter kvart av dei sju igangsettingsløyva. Erfaringar Gjennom ein tett og konstruktiv dialog med utbyggar gjennom heile byggefasen, vil vi hevde at kontrollarbeidet internt i prosjektet og omsyna til estetikk, landskapsutforming og belysning har vorte betre ivareteke enn om utbyggar sjølv hadde teke all sakshandsaming. Kommunen fungerer som ei vakt- Forslag til disponering av overskuddsmassar vart utarbeidd av Norconsult i samband med konsekvensutgreiinga. 12

bikkje som stiller spørsmål og krav. Konkrete resultat av dette er massedeponi med ei form som fell naturleg inn i landskapet, bygningar med einsarta fargebruk, sikringsgjerde med ein farge som gjer det lite synleg i terrenget og lyssetting som er avgrensa til det som er naudsynt for tryggleiken. På den andre sida hadde resultatet neppe vorte så bra om vi ikkje hadde ein så profesjonell og ryddig aktør som Hydro på den andre sida av bordet. Samspelet med dei folkevalte har òg vore viktig for å gi prosjektet ei god forankring i lokalmiljøet. Vi ser ingen grunn til at slike saker skal gå som melding etter 86b i plan- og bygningslova. Eit forslag til forenkling i desse NOU-tider er å sløyfe denne lovparagrafen! I sakshandsaminga er det lagt vekt på god landskapstilpassing. Det gjeld òg fakkelområdet som her byrjar å ta form. 13

Vei og samferdsel «Det framstår som et paradoks at Norge, som en stadig større gasseksportør bruker så lite av denne ressursen til samfunnsutvikling her til lands.» Lokal gassatsing Foto: Ingunn Veimo, Aukra kommune. Legging av 110 med mer PE-rør for naturgass i Aukra. Gjennom landanlegget for Ormen Lange på Nyhamna vil det passere enorme mengder gass. Med nærhet til kilden har det vært mulig å bruke noe av gassressursen lokalt. Av Knut Sørgaard prosjektleiar Ormen Lange, Aukra kommune Gjennom de innledende studiene i forbindelse med utbyggingen pekte både kommunen, fylket og utbygger på potensialet ved å ta gassen i bruk lokalt. For Aukra kommune var det et klart ønske om å se på muligheten for å legge gassrør fram til kommunesenteret, de største boligområdene og til eksisterende og planlagte industriområder. Gang- og sykkelvegen ga muligheten Bygging av 2,6 kilometer med ny gang- og sykkelveg fra kommunesenteret og i retning Nyhamna åpnet for å se om det var mulig å få lagt ned et gassrør samtidig. Her skulle det uansett bli lagt ny vannledning, så grøftekostnadene ville langt på veg være dekket uansett. Kommunen gjennomførte våren 2003 en enkel forstudie basert på erfaringene med utbygging i Haugesund-Karmøy området. Kostnadstallene derfra var likevel slik at mange så på investeringen som risikofylt. Ingen andre ting var på dette tidspunktet klart, verken om det kunne bli levert gass inn på nettet, kostnadene med dette, om en forlenging videre var mulig, osv. I det hele tatt var det meste uvisst, bortsett fra ønsket om å gjøre viktige grep for å sikre en mulig utvikling. Ved innhenting av anbud på gang- og sykkelvegen ble det også innhentet pris på gassrørlegging. Prisene viste seg å være lavere enn fryktet. Samtidig meldte Naturgass Møre seg som samarbeidspartner, og de bidro med byggelån og rådgiving. Utbygging starter Med dette som utgangspunkt valgte kommunestyret i september 2003 å starte utbygging av det første lavtrykk gassnettet i Norge utenfor Sørvestlandet. Hovednettet består av 160 mm PE-rør nærmest Nyhamna, mens det går ned til 110 mm nærmere kommunesenteret. 14

nå er lagt nær sju kilometer med gassnett. Mulig plan for utbygging av distribusjonsnett for naturgass i Aukra kommune. Strekning A, A1, B1 og B2 er ferdig lagt. Prosjektet vakte interesse både lokalt og regionalt, og har allerede bidratt til kompetanseutvikling både i forvaltningen og i næringslivet i regionen. I etterkant av denne pionersatsningen har kommunen inngått avtale med utbygger om at det skal bli lagt til rette for levering av naturgass inn på det lokale nettet med fire bars trykk. Nettet har i ettertid blitt videre utbygd, slik at det Videre planer Det lokale gassnettet vil etter planen bli forsynt med gass fra Nyhamna fra høsten 2007. Ettersom regulariteten ikke blir hundre prosent på grunn av vedlikeholdsstans på Nyhamna, er det behov for en buffer. Mest sannsynlig blir dette i form av en LNG-stasjon, men endelig beslutning er så langt ikke tatt. Kommunen er også i gang med å utrede videre utbygging av nettet. Det er ønskelig å nå de største forbrukerne i næringslivet og blant offentlige bygg. Kommunen har opparbeidet et industriområde utenfor porten til gassbehandlingsanlegget på Nyhamna. Her er det også ført fram gassrør. Kommunen håper at god tilgang på gass kombinert med nærhet til Ormen Lange skal gi grunnlag for nye bedriftsetableringer. Vei og samferdsel Nye MagFlux Dimensjoner fra 2 mm til 1200 mm. MJK Automation AS Prins Chr. Augusts Plass 1 1530 Moss Tlf: 69 20 60 70 Fax: 69 20 60 71 mjk@mjk.no www.mjk.no Konverteren kan leveres direkte montert på målerør, for veggmontasje eller i tavlefront, og kan også leveres med eller uten displaymodul. 5-linjers LCD display. En displaymodul kan betjene opp til 4 MagFlux målere med Modbus kommunikasjon. Innebygd datalogger med kurvevisning i display. USB-port for kommunikasjon med PC. Brukerdefinerte enheter. Enkel menystruktur som for mobiltelefoner. 15

Vei og samferdsel Gassilandføringa kravde vesentleg betre ferjetilbod Ein konsekvens av valet av Nyhamna på Aukra som ilandføringsstad for gassen frå Ormen Lange, var at det eksisterande ferjetilbodet mellom Hollingsholmen på fastlandet og Aukra måtte bli vesentleg betre i anleggsfasen. Av Svein Solbjørg sjefingeniør, Statens vegvesen Region midt Nyferja M/F Julsund 16 Ferja er bygd for at det skal vere mogleg å få ei svært effektiv trafikkavvikling, mellom anna er passasjerane fysisk skilt frå bilane. Det gjer det mogleg å få kort terminaltid ved ferjekaiene. Dermed kan ferja nytte litt lågare fart på overfarten. Redusert fart gir utslag i redusert drivstoff-forbruk, og utsleppa frå motorane blir dermed mindre. Nyferja MF Julsund legg til kai på Aukrasanden.

Nye ferjekaier med oppstillingsplass vart bygd, finansiert med tilskott og forskottering. Ny stor og effektiv ferje vart sett inn i sambandet. Opplegg for sjølvbillettering vart prøvd, men vart ikkje vellukka. Dei siste åra har det gått ei ferje som tok 36 bilar i dette ca tre kilometer lange sambandet på riksveg 662. Men eit slikt tilbod ville bli heilt utilfredsstillande i store delar av anleggsperioden for gassanlegget. For å styrkje kapasiteten i sambandet vart det vurdert å leige inn ei ekstra ferje. Etter drøftingar mellom Hydro og Statens vegvesen kom vi til at å bruke to ferjer i sambandet kanskje ikkje var den beste løysinga. Hydro ville kome til å betale relativ mykje for denne ekstraferja og etter at anleggsperioden på Nyhamna var over, hadde Aukra det same ferjetilbodet som før anleggperioden tok til. Begge ferjekaiene i sambandet var modne for oppgradering, og ferja som gjekk der tok til å bli i minste laget. Trass i denne situasjonen ville det endå gå mange år før det ville vere mogleg å skaffe statsmidlar til å oppgradere ferjekaiene. Dette var bakgrunnen for at Statens vegvesenet foreslo at det måtte vere meir fornuftig at Hydro i staden gjekk inn med eit anleggsbidrag til ombygging av ferjekaiene i sambandet, med eit beløp svarande til om lag det ei ekstra ferje i sambandet venteleg ville kome til å koste. Planar for ombyggingane vart utarbeidde, men kostnadsoverslaget viste at venta tilskott frå Hydro vart for lite. Etter drøftingar i fylkeskommunen vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal å forskottere resten av kostnadene fram til prosjektet fekk statsmidlar. Finansieringa av prosjektet vart slik at Hydro har gitt eit eingongstilskott på tretti millionar kroner og fylkeskommunen forskotterer atten millionar kroner fram til 2010-2011. På same tid som drøftingane med Hydro skjedde, var det i gang arbeid med å konstruere ei ny standard ferje (Standard 2003). Vi meldte frå at det var sterkt ønskjeleg å få ei slik ferje inn i sambandet Aukra- Hollingsholmen. Her var det mogleg å få bygd nye ferjekaier som kunne tilpassast ei slik ferje, og med brukbar oppstillingsplass. Alt kunne byggjast og vere ferdig til bruk om lag samtidig som ferja vart overlevert frå verftet. Fjord 1 MRF fekk deretter løyve til å byggje ei slik ferje. Rundt juletider 2004 kom nyferja som tek åtti bilar, og om lag samtidig var ferjekaiene klar til bruk. Kaikonstruksjonen Då den nye ferja er svært brei, måtte ferjebruene byggjast med ei breidde på heile 12 meter, og der er passasjerane skilt frå bilane. Når to bilar skal kjøre på land ved sida av kvarandre, er det viktig at også trafikkarealet på landsida har god utforming slik at ferja kan tømmast raskt utan at kollisjonar oppstår. På Hollingsholmen vart eksisterande ferjekaitillegg forlengd og ny ferjebru montert. Heile oppstillingsplassen vart vesentleg utvida for å kunne ta i mot større trafikk. På Aukra var oppstillingsplassen for liten, og einaste realistiske løysinga var derfor å flytte ferjekaia for å få til ein lengre og breiare oppstillingsplass. Billetteringssystem Den nye ferja som er ei effektiv trafikkmaskin, er konstruert for å trafikkere med lite mannskap. Det vart rekna med at tryggleiksbemanninga som ville bli kravd, var for låg til at mannskapet kunne greie å billettere trafikantane. Derfor var det naturleg å leggje eit prøveprosjekt for sjølvbillettering til dette ferjesambandet. Det var ein del innvendingar til opplegget med sjølvbillettering. Ville det bli enkelt å bruke? Ville det ha tilstrekkjeleg kapasitet til å ta unna trafikken, som for ein stor del kjem dei siste ti minuttane før avgang? Ville utstyret fungere på desse to vêrharde stadene? Sjølvbilletteringsutstyret kom på plass hausten 2004, men det oppstod fort mange tekniske problem. Dessutan viste det seg at mange trafikantar syntest sjølvbilletteringa var vanskeleg, og måtte ha hjelp til dette. Det viste seg også at sjølvbilletteringa kosta relativt mykje å drive. I månadsskiftet september/oktober 2005 vart det bestemt at utstyret skulle takast ned. For å kunne hente ut gevinstane med å byggje effektive ferjer med låg bemanning, må billetteringa i ferjesambanda gjerast enklare enn i dag. Etter mi meining må det etter kvart kome eit opplegg med Auto- Pass på dei fleste ferjekaiene. Dersom ein slepp å registrere kor mange passasjerar som er med ferjene i ferjesambanda som går innaskjers, kan bilane kjøre direkte til oppstillingsplassen utan å stoppe. Dei som ikkje har AutoPass for bilen sin, kan t.d. betale i ein automat ombord i ferjene. Vei og samferdsel Foto: Hydro, Øivind Leren 17

Vann og avløp Representantar frå Istad Nett AS, Statnett, Statens vegvesen, Aukra kommune og Fræna kommune bestemte på nyåret i 2004 å gjennomføre ei felles investering på ti millionar kroner for å sikre vassforsyning og anleggsstraum til Ormen Langeanlegget i Aukra. Dette var fire månadar før Stortinget godkjende gassilandføringa og landanlegget på Nyhamna i Aukra. Vedtaket skulle i ettertid vise seg å bli noko av den mest kostnadseffektive og raskast gjennomførte investeringa i heile utbyggingsfasen. Ordførar Aud Mork kunne skåle i klart vatn frå Trolldalsvatnet 14. april 2004. Her saman med Geir Øye, som hadde hovudentreprisen for legging av sjøleidninga mellom Fræna og Aukra. Foto: Hilde Onsøyen, Aukra kommune VA-samarbeid gav raske resultater Av Kjell Lode kommuneplanlegger/ einingsleiar, Aukra kommune Alt tidleg i planleggingsfasen vart det klart at Aukra måtte styrke vassforsyninga si for å kunne etterkome behovet for vatn i ein anleggsfase. Vassforsyningsprosjektet vart ei komplisert plansak som omfatta tre kommunar og eit privat vassverk. Kjelda for vassforsyninga var Trolldalsvatnet i Eide. Her måtte det byggjast nytt vassinntak. Vidare ny vassleidning fram til Varhol i Fræna. Derifrå skulle ein nytte eksisterande vassleidningar fram til Tornes. Frå Tornes var det planlagd sjøleidning ut Frænafjorden og kryssing av Harøyfjorden fram til Gossen. Sjølegninga frå Tornes og utover Frænafjorden støtte på eitt problem: Marinarkeologi. Omfanget av undersøkingane vart større og meir tidkrevjande enn planlagt. Anleggsstraum Eksisterande straumforsyning på Gossen ville ikkje tåle den ekstralasta som det store anleggsarbeidet ville medføre. Istad Nett AS hadde ansvaret for anleggstraumen. Deira plan var å gå via Tornes til Hamnneset med 22 kv jordkabel, langs eksisterande fylkesveg. Statnett hadde i lengre tid planlagt framføringa av hovudstraumforsyninga til Nyhamna. Spenningsnivå: 420 kv i luftspenn gjennom Fræna. Innbyggjarane på Tornes og utover mot Hamnneset uttala klare reservasjonar til denne miljøpåverknaden i folkemøte som Statnett og NVE arrangerte. Det vart kravd at området måtte få nokre handfaste gode som kompensasjon for tap av miljøkvalitetar. Statnett hadde også ei anna utfordring: 18

Bygginga av muffestasjonen mellom luftspennet og sjøkablane på Hamnneset kravde sterk veg for framføring av betong og utstyr. Fylkesvegen til Hamnneset ville ikkje tåle ei slik påkjenning, og ulike alternativ måtte utgreiast. Samordning Fræna kommune hadde i lang tid hatt ei utfordring på strekninga frå Tornes til Hamnneset. Den lokale vassforsyninga var ustabil gjennom gamle og lekke asbestsementrøyr. Vegstandarden på fylkesvegen var eit stadig tilbakevendande problem. Ved teleløysing og under sterk nedbør var bereevna dårleg, og trafikktryggleiken gjennom gardstuna nærast Tornes var skral. Pengemangel i Statens vegvesen gav inga von om snarlege utbetringar. Vassforsyningsprosjektet hadde mista tid gjennom arbeidet med dei marinarkeologiske vurderingane, og det byrja å bli tidskritisk i høve fristen som var sett for når det skulle renne vatn på Nyhamna. Alternativet med å leggje vassleidningen på land langs Hamnnesvegen vart difor teken fram att, ei strekning på 1,8 kilometer. Anleggsstraum, lokal og regional vassforsyning og vegutbetring kunne samordnast i same operasjon. Seinhaustes 2003 sette Fræna kommune i gang undersøkingar for om mogeleg å finne ein ledig entreprenør som kunne ta på seg eit så omfattande arbeid og bli ferdig innan fristen for vassforsyninga. Parallelt hadde eit konsulentfirma laga ein plan for teknisk gjennomføring og rekna på kostnadar. Resultatet Mykje kunne vore fortald om episodar undervegs, om improvisering og koordinering, om større fjellmengder og meir sprenging enn først planlagt, om dårleg ver og tidspress, men det må liggje. Vassleidningen kom fram i rett tid, etter om lag to og ein halv månad. Ordføraren i Aukra kunne skåle i klart vatn frå Trolldalsvatnet den 14.april 2004. Oppsummert oppnådde samarbeidspartanen følgjane Aukra kommune / Hydro: Framføring av hovudvassforsyning til Ormen Langeanlegget, 2,2 kilomryrt med 280 mm vassleidning, to plasstøypte koplingskummar med avansert styringsteknikk. Fræna kommune: Fornying av den lokale vassforsyninga til Hamnneset, nok vatn og nok trykk. Istad AS / Hydro: Framføring av anleggsstraum til Ormen Langeanlegget. Istad AS: Legging av trekkerøyr (breiband, m.m.). Statens vegvesen / Fræna kommune / Statnett: Etablering av nytt kryss RV 664 / Hamnnesvegen, omlegging av Hamnnesvegen bort frå tuna ved Tornes. Statens vegvesen / Fræna kommune / Statnett: 1,8 kilometer ny sterk veg, fem meter vegbreidde med asfalt og gatelys. Gardsbruk på Hamnneset / Fræna kommune: Opprusting av gardstunet i enden av Hamnnesvegen med tilrettelegging av parkering for friluftslivet. Møre og Romsdal fylke, kulturavdelinga: Interessante arkeologiske funn. Stedfestet serviceinformasjon Gemini Melding Bakgrunn: Daglig får offentlige etater og andre servicebedrifter et stort antall henvendelser, forespørsler og klager. Utfordring: Hvordan kan vi behandle disse utfordringene på en effektiv måte til beste for publikum og planarbeidet i organisasjonen? Gemini Melding samordner og deler informasjon fra publikum, samt annen relevant faginformasjon Bidrar til at servicepersonell raskt kan gi korrekte, kvalifiserte svar ved henvendelser Planlegging og varsling ved avbrudd, f.eks: Vannstenging / vannstopp Startet i prosjekt med Oslo kommune, og brukes nå av kommuner og e-verk med fra 5.000 til 400.000 abonnenter Fornøyde kunder er et fortrinn Powel ASA Storetveitvegen 98, 5072 Bergen - tlf: 55361900 - faks: 55361901 E-post: mail@powelgemini.no www.powelgemini.no 19 kt 1 06.indd 19 25.04.06 09:59:27

Vann og avløp Av Lars Saga sivilingeniør, sb VA-consult AS Foto: Rune Strand, Eide Vassverk Vann og avløp Vannbehandlingsanlegg Eide Ormen Lange vannforsyning Foto: Lars Saga, sb VA-consult AS Trolldalsvatnet i Eide kommune er blitt vannkilde for store deler av Eide-, Fræna og Aukra kommuner. Et samarbeidsprosjekt mellom det private Eide vassverk BA og kommunene ble i 2004 2005 gjennomført med en totalkostnad på 71 millioner kroner. Maskinrom i vannbehandlingsanlegg Eide Store deler av 2003 gikk med til å planlegge, diskutere kostnadsdeling og finansiering, samt å få papirmølla i sving. Selv med en sterk samarbeidsvilje er det tidkrevende og en stor utfordring å få tre parter til å bli enige når det er snakk om store kostnader. I desember 2003 ble utbyggingsavtalene godkjent av kommunestyrene og vannverksstyret. I avtalene ligger som hovedprinsipp at partene skal få dekket sine kostnader, men ikke ha fortjeneste. For å organisere prosjektet ble det opprettet en styringsgruppe og ansatt en prosjektkoordinator. Det er ikke satt noen spesielle krav til kvaliteten på vannet til Ormen Lange anlegget. Årsaken er trolig at mesteparten av vannforbruket er knyttet til vanlig anleggs- 20

Foto: Knut Sørgaard, Aukra kommune Høydebasseng Jærmannburet bidrar til ssamarbeid drift og opptil 2500 personer på anleggshotellet. Vannkilden Trolldalsvatnet kan levere ca 90 l/s hvorav partene skal ha ca 1/3 hver. forelå nærmere halvannet år etter oppstart av arbeidet og gav Eide vassverk rett til regulering av Trolldalsvatnet. Reguleringen ble lavere enn omsøkt, men av en størrelse Utfordringer i kø Trolldalsvatnet er en del av et lakseførende vassdrag, og det ble raskt avklart at det måtte søkes konsesjon etter vannressursloven. Vi som jobber med vannforsyning er ofte av den oppfatning at vannforsyning er viktigere enn alt annet. At det finnes andre syn på dette kan komme fram i en konsesjonssak. Her kan allmenhetens rettigheter og interesser, feks fiske, forurensning, friluftsliv bli vektlagt høyere, og medføre at en vannkilde ikke kan utnyttes maksimalt til drikkevannsforsyning. Konsesjonen fra NVE 21

Vann og avløp vi inntil videre kan leve med. Dette medførte at noen planlagte tiltak er utsatt. I konsesjonsvilkårene er det dessuten satt krav til en minstevannsføring tilsvarende alminnelig lavvannsføring, samt et program for overvåkning av vassdraget. Vann - viktigere enn alt annet? Med denne utbyggingen er tre godkjente vannforsyningssystem knyttet sammen. Dette gir stor fleksibilitet med tanke på avbrudd i vannforsyningen. Hovedtrekkene i vannverksutbyggingen er: Inntak i Trolldalsvatnet på 20 meter dyp Nytt vannbehandlingsanlegg på Eide med kapasitet 120 l/s. En teknisk oppgradering av Aukras vannbehandlingsanlegg Ledningsanlegg ca 16 kilometer ø280/ø400 To nye høydebasseng, henholdsvis 1500 og 2000 m3 Tilpasning av trykkforhold lokalt med nye pumpestasjoner WEB-løsning som knytter sammen tre forskjellige SD-anlegg Vannbehandlingsanlegget har siling, desinfeksjon med UV-bestråling og tilsetting av vannglass for korrosjonskontroll. UV-anlegget er dimensjonert etter tysk standard DVGW med stråledose min 45 mws/cm 2 for å være en hygienisk barriere mot bakteriesporer. Skilting av nedbørfelt Store summer Utbyggingen har en kostnadsramme på ca 71 millioner kroner. Deler av finansieringen er lån og tilskudd fra Ormen Lange-eierne. Prosjektet er gjennomført ved at kommunene og vannverket har stått for utbyggingen innenfor egen kommunegrense med rapportering til prosjektkoordinatoren. Innenfor hver kommune ble det splittet opp i en rekke entrepriser. Denne organiseringen har medført at det har deltatt en rekke rådgivere, leverandører og entreprenører i prosjektet og mye av arbeidene er utført lokalt. Framtidsrettet En stor utbygging innenfor et relativt kort tidsrom har for alle parter medført en svært krevende, men lærerik prosess. Med dette prosjektet oppnås en betydelig styrking av vannforsyningen i regionen med bla: Stor fleksibilitet i kildebruk og utnyttelse Vannforsyning til industrien på Nyhamna, Aukra Styrking av forsyningssikkerheten og krisevannsløsning for Aukra kommune Ny hovedvannkilde for Fræna Økt forsyningssikkerhet for Eide vassverk Vann og avløp Foto: Rune Strand, Eide Vassverk Oversiktskart 22

SEMENT OG KALK HAR GJORT E18 RETTERE. OG KORTERE. SPILBERG Foto: Sturla Bakken norcem.no/kc-peling Sement er et pulver av brent kalkstein som blir til betong når det blandes med vann, sand og stein. E18 sør for Drammen: Fire felts motorvei og fartsgrense på 100. Lite aner travle bilister at de suser over et område hvor grunnforholdene i utgangspunktet lignet mer på sjokoladepudding enn på noe som kunne egne seg for veibygging. Løsningen ble å forsterke grunnen med kalksementpeler. Kort fortalt betyr det at man installerer peler av kalk og sement i ustabile masser som leire eller silt. Pelene gir en tilstrekkelig styrkeøkning til at områder som før ikke kunne bebygges nå kan bære veianlegg, jernbane eller bygninger. FREMTIDEN BYGGES I BETONG

Fysisk planlegging Kommunedelplanen for Nyhamna Av Knut Sørgaard prosjektleiar Ormen Lange, Aukra kommune Et særtrekk ved prosessen for å finne fram til beste lokalisering av landanlegget for Ormen Lange var fylkets og kommunenes tidlige og aktive deltakelse i prosessen. For Aukra kommune ble utarbeidingen av kommunedelplan for Nyhamna det sentrale verktøyet. Den innledende fasen Ved tidligere utbygginger i petroleumsbransjen har oljeselskapene gjennom egne studier kommet fram til foretrukket etableringssted. Det unike med Ormen til Møre-prosessen var at dette langt på veg ble snudd på hodet. Fylket tok initiativ til at samtlige kommuner i Møre og Romsdal kunne melde inn egnete lokaliteter for et landanlegg. Partnerskapet i Ormen Lange aksepterte denne metodikken. Slik kom det inn forslag på i alt fjorten mulige lokaliteter i fylket. Aukra kommune vurderte for sin del to lokaliteter som aktuelle. I tillegg til Nyhamna ble et område omkring flyplassen nordvest på Gossen foreslått. Etter kort Utsnitt av kommunedelplanen for Nyhamna. 24

tid var det klart at det var Nyhamna som framstod som best av disse. Første utkast til kommunedelplan Allerede i 2001, mens Nyhamna konkurrerte med seks andre lokaliteter i fylket, ble første utkast til kommunedelplan for Nyhamna utarbeidet. Dette planutkastet var en del av kommunens rapportering til fylket og Hydro på vegne av partnerskapet i Ormen Lange. De ønsket dette både for å sette den lokale prosessen i gang og for å få synliggjort arealmessige muligheter og begrensninger. Denne tidlige planprosessen var i høy grad preget av planlegging under usikkerhet. Sjansen for at planen ikke skulle bli virkelighet var stor. Sommeren 2001 ble det arrangert åpent folkemøte om Ormen Lange der også utkastet til kommunedelplan ble presentert. Slik ble lokalsamfunnet tidlig involvert, og planen ble diskutert både i formannskap og kommunestyre. Fra mulighet til realitet Våren 2002 var det klart at partnerskapet i Ormen Lange betraktet Nyhamna som den beste lokaliteten i fylket dersom en landløsning skulle bli valgt. Dette bidro til at en oppdatert utgave av kommunedelplanen ble sendt på høring. Fortsatt hersket det usikkerhet rundt realismen i planen, fordi offshore-løsningen for utbygging ble ansett å stå sterkt. For kommunen var det uansett viktig å arbeide etter gode standarder for kommuneplanlegging. Det ble holdt nye folkemøter, mange grendemøter, og planutkastet ble distribuert til samtlige husstander i kommunen. Rett før jul samme året var det klart at partnerskapet valgte Nyhamna framfor en offshoreløsning. Etter ei ny høring, vedtok kommunestyret kommunedelplanen i april 2003. Med dette var planen som to år tidligere var et velfundert innspill i en konkurranse nå i ferd med å bli virkelighet som skulle gjennomføres med det aller første. Hovedgrepene i planen Kommunedelplanen dekker totalt ca 15 kvadratkilometer. Det tilsvarer 25 prosent av kommunens landareal. Det er selvsagt avsatt et stort areal til industri, i alt vel 4000 dekar. Av dette så en for seg at behovet for Ormen Lange var vel 2000 dekar, og at det resterende ville være tilgjengelig for tilleggsnæringer og/eller framtidige utvidelser i retning av et gassknutepunkt. Planen markerer også støy- og sikringssonene rundt anlegget. Disse går til dels utenom industriarealet, og er båndlagt for etterfølgende regulering. Det er markert sjøareal med særlige restriksjoner som vil bli fulgt opp gjennom sektorlovverket. Planen løste også hovedgrepet med tilkomstveg til anlegget. For den øvrige delen av planområdet er stort sett gjeldende plansituasjon opprettholdt, det vil si i hovedsak mindre byggeområder og store areal avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområder. Et helt annet og sentralt grep i planen er rekkefølgebestemmelsene. Den ene er bygging av en 2,6 kilometer lang gang- og sykkelveg for å gi bedre trafikksikkerhet der anleggstrafikken skal følge eksisterende veg. Det ble bestemt at denne skulle stå ferdig før anleggsstart på Nyhamna. En annen tilsvarende bestemmelse var bygging av ny tilkomstveg de siste to kilometer før anleggsområdet. Denne skulle være ferdigstillt seinest et halvt år etter anleggsstart på Nyhamna. Planen beskriver grundig de ulike interessene som i varier- ende grad gjør seg gjeldende i planområdet. Kommunens strategi var å dokumentere dette så korrekt og bredt som mulig. Erfaringen gjennom høring og vedtaksprosess viste klart at dette var fornuftig. Slik unngikk kommunen en diskusjon om de ulike interessene var klarlagt og om valget av arealbruk skjedde på en godt nok opplyst måte. Anleggsarbeidet startet i april 2004, om lag et år etter planvedtak. Trolig er det mange kommuneplanleggeres drøm å se en plan bli så raskt gjennomført. En foreløpig evaluering tyder på at plangrepet og prosessen har vært vellykket. Kommunen har oppnådd den ønskete styringen, og berørte parter og innbyggere for øvrig har vært rimelig godt informert om planarbeidet og konsekvensene. Fysisk planlegging Verktøykassen for Kommunalteknikk- og samferdsel! AREALPLAN VA VEG VEGSKILT VEGOPPMERKING VEGBELYSNING STØY 3D-VISUALISERING www.novapoint.no ViaNova Systems, tlf. 67 81 70 00 25

Aukra kommune har tradisjonelt hatt god beredskap. I samband med etableringa av Ormen Lange på Nyhamna oppstod det ein ny ukjent situasjon. Vesentlege endringar måtte gjerast. Foto: Gazelle Technology For å styrk er konstruert for formålet og bygd i Aukra kommune. Av Svein Oddvar Korsvik einingsleiar brann og beredskap, Aukra kommune Styrka kriseberedskap Plangrunnlaget måtte fornyast. Det starta med ei ROSanalyse der ein gjekk gjennom den kommunale drifta. Vi analyserte situasjonen for dei forskjellige tenestetilboda ut frå ulike kritiske faktorar. Kommunen si leiing deltok aktivt i analysearbeidet. Eit eksternt konsulentfirma drifta prosessen saman med administrasjonen. Det var ei hektisk periode med mykje møteaktivitet Tenestetilboda blei grundig gjennomgått og kritiske faktorar blei vekta og analysert. Fylkesmannen i Møre og Romsdal si 26

beredskapsavdeling var aktiv medspelar. Hydro, som sjølv arbeidde med eigen ROS-analyse og beredskapsplanar for anlegget på Nyhamna, deltok på fellessamlingar saman med andre eksterne aktørar. Arbeidet endte ut i ein plan for samordna kriseleiing for Aukra kommune. Planen er no beredskapsplanen for krisehandtering for Aukra kommune. I tillegg til denne planen kjem eigne fagplanar, HMS og kvalitetsikring. Helseberedskap I helsesektoren blei det arbeidd mykje med ambulanseteneste og ambulansebåt for å styrke helseberedskapen under Ormen Lange utbygginga og for framtida. Det blei bygd ny ambulansebåt Den kommunale brannberedskapen er styrka med innkjøp av ny brannbil. Bilen var på plass i oktober 2005, og det blei eit høgdepunkt for brannvesenet. som er stasjonert på Aukra. Båten er konstruert for formålet og bygd i Aukra kommune. Brannberedskap Hydro ønska å styrke den kommunale brannberedska- pen i staden for å bygge opp eit industribrannvern for anleggsperioden. Anlegget skal vere ferdig oktober 2007. Aukra kommune fekk tilskot til å auke beredskapen. Vakta blei endra slik at vi fekk vaktlag på fem personar som er vakt heile døgnet i ei veke om gangen. Det er fire vaktlag som deler på vaktene. Dei av mannskapet som ikkje er på vakt rykker ut ved full alarm. Avtalen med Hydro har også med seg punkt om bistand til kjøp av utstyr og kursing av brannmannskapet. Resultatet blei eit veldig aktivt år i 2005 for brannvesenet. Brannmannskapet har gjennomført brevkurs, grunnkurs, røykdykkarkurs, TAS2 kurs, frigjeringsteknikkurs og før jul vart det hjertestartarkurs. Mannskapet har gjort ein flott innsats og lært mykje brannvern dette året og meir blir det. 27

Bygg, eiendommer og byggesak Tilsyn i byggesaker ga nyttig kunnskap og erfaring Administrasjonsbygget på Nyhamna her skal kommunen føre tilsyn med tilrettelegging for orienterings- og rørslehemma. Av Terje Urdshals einingleiar forvaltning, drift og vedlikehald, Aukra kommune Av Anne Lene Helgetun overingeniør byggesak, Aukra kommune For å sikre at bygningslovgivinga blir følgt i kommunen skal det førast tilsyn. Ei undersøking utført av Statens bygningstekniske etat syner at berre vel halvparten av norske kommunar utfører tilsyn. Situasjonen er verst i dei små kommunane, og inntil i fjor var ikkje Aukra kommune noko unntak. Kommunen har nytta Ormen Lange prosjektet for å kome i gang med sitt tilsynsarbeid. Eit kurs arrangert av NKF`s Forum for Byggesak (FFB) og den lokale nettverksgruppa, samt temarettleiaren frå Statens bygningstekniske etat, var til god hjelp i startfasen. Alle som skal starte med tilsyn bør lese rettleiaren frå perm til perm. Den inneheld mange gode råd, men manglar konkrete eksempel på tilsynsrapportar. Det fekk vi til gjengjeld gjennom FFB sitt kurs og det temastoffet som er utarbeidd til nettverksgruppene. Tilsynsplan For å fastsette mål og prioriteringar for arbeidet vart det utarbeidd ein tilsynsplan for 2005 etter mal frå Skedsmo kommune. Ein treng ikkje finne opp krutet sjølv, så takk til Skedsmo! Denne planen inneheld bakgrunn/målset- ting, organisering, metodar, prioriteringar, gjennomføring og oppfølging/evaluering av tilsynsarbeidet. Ein kan vel seie at målsettinga er relativt låg, men på den andre sida er det viktigare å føre nokre få tilsyn enn ingen tilsyn. Erfaringar med tilsyn så langt Og kva har vi funne? Det er 28

Foto: Kjell Langmyren, Romsdals Budstikke Nokre tips Føretaka skjønar ikkje kva kommunen meiner med kontrolldokumentasjon. I varselet om tilsyn bør ein difor nemne eksempel på slik dokumentasjon, til dømes sjekklister, signerte teikningar, rapportar, møtereferat, fotodokumentasjon osb. Oversend alltid tilsynsrapporten til føretaket for kommentar før endeleg rapport vert utsendt. Ein unngår dermed at rapporten blir skrive på feil grunnlag og opprettheld eit godt forhold til føretaket. Avgrens tilsynet til eitt fagområde og eitt føretak. Lykke til! Samstundes ryktast det snart at kommunen driv tilsyn, og berre det gjer at føretaka skjerpar kontrollen. Rapporteringa må vere enkel, slik at dette ikkje blir nok ei oppgåve kommunane ikkje får tid til å utføre. Plan for tilsyn For 2005 vart det sett opp følgjande plan for gjennomføring av tilsyn: Metode Årsbasis Dokumenttilsyn 2 Inspeksjonstilsyn, varsla 3 Inspeksjonstilsyn, ikkje varsla*) 2 Revisjonstilsyn 1 Totalt 8 *) Omfattar akutte tilfelle og oppfølging av ulovleg byggearbeid. tekniske. Gjennom tilsynsarbeidet skjer det motsette. Tilsyn gjev òg variasjon i arbeidet og innsikt i førtaka sitt arbeid. Utfordringa i tilsynsarbeidet er å halde aktiviteten oppe i konkurranse med alle dei andre oppgåvene. Det er sakshandsaming det blir masa om, ikkje tilsyn. Eit sterkare press på kommunane gjennom rapportering, slik Bygningslovutvalet foreslår, trur vi er naudsynt for å halde oppe aktiviteten. Ingen kommune vil vel like å kome dårleg ut i ein nasjonal statistikk? Rapporteringa må vere enkel, slik at dette ikkje blir nok ei oppgåve kommunane ikkje får tid til å utføre. I tillegg må det arbeidast med forenkling og standardisering av rutinar og malar som kommunane nyttar i sitt tilsynsarbeid. Bygg, eiendommer og byggesak Dette syner at tilsyn er naudsynt. Erfaringane elles er udelt positive. Føretaka set pris på å få besøk og vil gjerne vise kva dei driv med. Samstundes ryktast det snart at kommunen driv tilsyn, og berre det gjer at føretaka skjerpar kontrollen. For den enkelte sakshandsamar er tilsyn eit kompetansehevande arbeid. Ein skal ikkje ta stilling til konkrete tekniske løysingar, men må ha større kunnskap om tekniske krav og kontrollrutinar knytt til dette enn ved tradisjonell sakshandsaming. Det blir hevda at ein etter lovrevisjonen har fjerna seg frå det påvist mangelfull prosjektering, svikt i kontrollrutinar, kontroll av prosjektering på feil tidspunkt i byggeprosessen (etter at bygg er oppført) og avvik mellom det som er bygd og det som er planlagt. Her blir det gjort klart til allmøte i velferdsbygget. Hallen er ein fleirbrukshall for mange ulike aktivitetar. Kommunen har ført tilsyn med den konstruksjonstekniske prosjekteringa av dette bygget. Bakgrunnen er dei alvorlege konstruksjonsfeila som er avdekka ved denne typen bygg dei seinare åra. Her var alt i orden. Foto: Hydro 29

Fysisk planlegging Planutfordringar Aukra kommune har ein eigen prosjektorganisasjon for utfordringane knytt til Ormen Lange utbygginga. Organiseringa har vore svært nyttig for ein liten kommune som Aukra. Av Kjell Lode kommuneplanlegger/ einingsleiar, Aukra kommune Aukra kommune har ingen fullstendig kommuneplan. Det finst ein kommunedelplan for kystsona frå 1998. Denne planen dekkjer stort sett areala i 100-metersbeltet og elles inn til dei næraste vegsystema. Rettsverknaden strekkjer seg ut i havet og omfattar oppdrettssoner og fleirbruksareal. Kommunen har vidare eit trettitals reguleringsplanar av ulik alder. Mange er gamle, og det må stadig oftare gjennomførast reguleringsendringar for aktuelle byggjetiltak i dag. I samband med utveljingsprosessen vart det sett i gang arbeid med ein kommunedelplan for utbyg- Aukra kommune har ingen fullstendig kommuneplan i dag. Her ser vi kommunedelplan for kystsona frå 1998. Denne planen dekkjer stort sett areala i 100-metersbeltet og elles inn til dei næraste vegsystema rundt øya Gossen. Ny arealdel for heile kommunen skal vere godkjent innan juli 2006. 30

gingsområdet på Nyhamna. Denne kommunedelplanen vart gjennomført som ein ordinær arealdel til kommuneplanen, men altså på eit avgrensa område. Endå før Ormen Lange utbygginga vart aktuell, såg ein ulempa med ikkje å ha ein fullstendig arealdel til kommuneplanen. Søknader i uplanlagde område måtte handsamast som dispensasjonssaker og kommunen sakka etter i tildeling av ulike statlege stimuleringstiltak som var forankra i kommuneplanen sin arealdel. I 2003 tok ein konsekvensen av dette og tilsette ein kommuneplanleggjar i halv stilling for å få framdrift i Aukra kommune sin første kommuneplan. Kommunen vonar at arealdelen skal vera godkjent i kommunestyret innan juli 2006. Det ideelle Målet er å få fram både arealdelen og samfunnsdelen til kommuneplanen. Samfunnsdelen skal gi dei overordna målsetjingane for kommunen sin tenesteproduksjon og dra opp framtidig utvikling for det sivile samfunnet parallelt med ei stor industrietablering. Det ideelle ville vere å utforme og vedta målsetjingane i samfunnsdelen, og seinare konkretisere desse gjennom arbeidet med økonomiplan og årsbudsjetta. På same måte skal arealdelen til kommuneplanen trekkje opp dei overordna planane for arealbruken. Det reelle Planlegginga for Ormen Lange er så godt som til endes og planorganisasjonen er i ferd med å bli bygd ned. To år med intensiv planlegging og sakshandsaming av planar som utbyggjar har produsert, er snart til ende. Det sivile samfunnet har eit klart ønske om meir byggjeklare bustadareal til eigne innbyggjarar og tilflyttarar som kjem med industriutbygginga, utbetring av infrastruktur og betra tenestetilbod. Etter om lag ti år med plantørke i kommunen, har planprosessane etter kvart kome i rett spor. I mangel av overordna arealplan blir det forsøkt å trekkje kommuneplanperspektiv inn i reguleringsplanlegginga. Overordna mynde er ikkje alltid like glade for slike doble planprosessar, men vi har ikkje noko anna val dersom tiltak skal koma til gjennomføring innan rimeleg tid. I møte med private initiativ til regulering er det vanskelegare å få gjennomslag for overordna planforståing, og vi har ei utfordring her. Samfunnsanalyse I samband med det innleiande arbeidet med samfunnsdelen til kommuneplanen fekk vi gjennomført ei større samfunnsanalyse i samarbeid med Høgskulen i Molde. Studentane som hausten 2004 hadde kurs i Samfunnsvitenskaplig metode og statistikk, brukte Aukra kommune som case for gjennomføring av fleire spørjeundersøkingar. Målgruppene for undersøkinga var alle husstandane i kommunen, ungdomsskulane, vidaregåande skule og næringslivet. Alle undersøkingane hadde som mål å finne dei verdisetta som lokalsamfunnet hadde før utbygginga av Ormen Langeanlegget og tankar og forventingar om framtida. Undersøkinga har gjeve oss god kunnskap om no-situasjonen og om forventningane til framtida. Dette er verdifulle opplysningar som kommunen vil trekke inn i kommuneplanen sin samfunnsdel. Utfordringar Lokalsamfunnet står no i mange spenningsfelt mellom det tradisjonelle og kjente og det nye og ukjente. Utsiktene til store inntekter frå eigedomsskatten skaper mange forventningar. Investeringslysten lever i spenning mellom mange gode tiltak og åtvaring mot overinvestering og driftsmessige konsekvensar for kommuneøkonomien. Eit anna spenningsfelt ligg i dilemmaet mellom å investere og utvikle innafor eigne kommunegrenser og FluidSwing Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo Best tilgjengelig teknologi www.mft.no laaby@mft.no Styring og regulering Avløp Pumpestasjon, tilbakeslagsventil, sandfang- og overvannskum, inspeksjonskum. det å inkludere regionen i det same. Dei politiske verdivala som må gjerast, vil uansett gjeva store planmessige utfordringar. Telefon: 66 84 88 44 Telefax: 66 84 88 42 Vannbremser Fysisk planlegging 31