Lønnsdannelse under internasjonalt press Forum for arbeid og lønn Jon M. Hippe, 1. desember 2004
Disposisjon 1. Utgangspunkt hva er innholdet i internasjonalt press 2. Hva skjer individuell arbeidsvandring? 3. Hva skjer tjenesteveien? 4. Utviklingen framover nye bedriftsstrategier? 5. Utvikingen framover det norske problem?
Nyheten som sjokkerte Norge?
Utgangspunkt: Forsterket internasjonalisering fra 1. mai 2004 Et radikalt og solidarisk eksperiment i Europa 75-80 millioner innbyggere i de nye landene, 40% lavere levestandard i snitt. Hva handler det om for Norge: Ute-etableringer og uteinvesteringer mer attraktivt? Nye muligheter for tjenestemobilitet og utstasjonering av arbeidstakere Fri arbeidsvandring i EØS-området men overgangsordninger Østutvidelsen representerer et historisk eksperiment i globalisering på ett kontinent hva nå?
Den nye tjenesteøkonomien 70% av sysselsettingen i EU (15) er tjenester 1997 2002 95% av nyetablerte arbeidsplasser kom i tjenestesektoren i EU På tross av regler om fri flyt er bare 12% av tjenesteøkonomien grenseoverskridende i EU Derfor: Forslag til nytt tjenestedirektiv (2004) it, bygg og anlegg, detaljhandel, distribusjon, arbeidsformidling, reklame, omsorgs- og sikkerhetstjenester. Opprinnelseslands-prinsippet for tjenester med midlertidig karakter
Gå tjenesteveien. Men, også utestasjoneringsdirektiv med virkning fra 1999. Bakgrunn: Rush-Portugesa-saken 1990. Portugisisk entreprenør med oppdrag for fransk jernbane. EF-domstolen: Fritt flytte egne arbeidstakere til oppdragsland Men, ikke noe i veien for at lovgiving og kollektivavtaler blir gjort gjeldende for utenlandske arbeidstakere Disse to prinsippene er hovedpunktene i utstasjoneringsdirektivet. Mao sikre fri bevegelse og beskytte arbeidstakernes rettigheter. Møtepunkt for to av EUs fire friheter Dermed omfattes utsendt arbeidskraft av nasjonale regler for arbeidstid, ferie, hms m.v. Lønn skal derimot være i overenstemmelse med nasjonal lov eller avtale. Et sentralt spørsmål eller gråsone blir dermed hva som er en tjeneste og hva som er en individuell arbeidstaker
Utvidet marked - endrer vilkårene for bedriftenes strategiske tilpasning Nye arbeidskraftsstrategiske valg for bedriftene: Ansette arbeidskraft fra øst med norsk lønn? Leie inn arbeidskraft fra øst med polsk eller norsk lønn? Hyre underentreprenører fra øst med baltisk eller norsk lønn? Hyre enmannsfirmaer fra øst /kontraktører med fri prisfastsettelse? Etablere datterselskap i øst med lokalt skatte - og kostnadsnivå? -> reorganisering av produksjonskjeder - betjene hjemmemarkedet fra Baltikum? Økt toveistrafikk & svingdørs-migrasjon av arbeidskraft og bedrifter? Hva styrer bedriftenes valg?
Nasjonale debatter og bekymringer for økt arbeidsinnvandring og sosial dumping Sverige ingen overgangsordning (som Irland og UK) Finland og Island restriktive ordninger, behovsvurdering Danmark og Norge krav til oppholdstillatelse, nasjonalt lønnsnivå, heltid ulike ordninger for godkjenning, kontroll & tiltak mot illegalt arbeid Svært ulike bekymringer hos myndigheter og i arbeidslivet for omgåelse via fiktiv tjenesteyting og arme og ben -firma
Individuell arbeidsvandring - hva har skjedd, så langt? Kort tidsrom og lite data Økt tilsig, men ingen flom av arbeidsvandrere til Norden økning i Irland, England og Nederland Tilsynelatende store, overraskende nordiske forskjeller
Individuelle arbeidstillatelser over tre måneder pr 1. september Figur 2. Fordeling av innvilgelser gitt av de nordiske land Sverige 20 % Danmark* 14 % Finland 8 % Norge 58 % Kilde: UDI
Individuell arbeidsvandring 40 prosent flere arbeidsvandrere fra øst til Norge, sammenlignet med samme periode i 2003 (1. januar-14. novemberer) (17 517 vs 24 410) Den typiske arbeidsvandreren er så langt sesongarbeider fra Polen Tegn til en viss økning i andre bransjer i Norge, særlig bygg & anlegg og noe næringsmiddelindustri Ukjent antall jobbsøkere (som utfører forefallende arbeid??)
Fri bevegelse av tjenester og utstasjonering av arbeidstakere det sentrale spørsmålet? Underentreprenører og leiefirma kan ta med egne ansatte som under visse vilkår kan være lønnet og skattet etter hjemlandets satser Sterkt incentiv til å kamuflere reelle ansettelsesforhold som entrepriser Ulike nordiske strategier - jf EUs utstasjoneringsdirektiv. Vilkår for nasjonal lønn= Minstelønn, allmenngjøring eller tariffavtale med utenlandsk firma: Finland & Island allmenngjøring og offentlig tilsyn Sverige og Danmark avtale-regulering gjennom faglig aksjon/boikott Norge NHO toer sine hender, LO har fått gjennomslag for allmenngjøring - ny registreringsordning, ILO-konvensjon 94, skatteinnberetning, ID-kort Enkeltselskap innfører minstelønnsordning, eks. Statens vegvesen, Statsnett Krevende overvåknings og håndhevingsoppgaver kan bli vanskeligere med EUs forslag til tjenestedirektiv?
Organisasjonsgraden i EU 14 og Norge Frankriket Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia Hellas Italia Østerrike Irland Norge Belgia Danmark Sverige Finland 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Organisasjonsgraden og avtaledekningen i EU 14 og Norge Frankriket Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia Hellas Italia Østerrike Irland Norge Belgia Danmark Sverige Finland 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90
Arbeidstakernes organisasjonsgrad Lykkes: Sverige, Danmark? Ikke lykkes: Storbritannia, Norge? Høy tariffavtaledekning Allmenngjøring og lignende Arbeidstakernes organisasjonsgrad Øvrige EU-land Høy tariffavtaledekning Arbeidsgivernes organisasjonsgrad
Kilde: Industrial Relations in Europe (EU 2002)
Tjenestemobilitet hva har skjedd? Ingen samlet Europeisk oversikt Europakommisjonens studier viser at omfanget er økende, særlig i bygg Danske erfaringer Kollektiv avtaler regulerer lønn Partene er enige om implementering via avtaler Generelt inntrykk at utstasjonering følger tariffavtaler Finske erfaringer Lovgiving pålegger oppdragsgivere å sikre at underentreprenører følger nasjonale lønns- og arbeidsvilkår Alle tariffavtaler i bygningsindustrien er allmenngjorte Myndigheter og fagbevegelse - direktivet fungerer etter hensikten Svenske erfaringer Stort sett enkelt å undertegne kollektiv avtale med utenlands selskap Direktivet fungerer etter hensikten, men vekst i selvstendig næringsdrivende For alle land: praktiseringsproblemer og gråsoneproblematikk
Hva har skjedd i Norge? Utenlandske virksomheter fra de nye EØS-landene registrert hos SFU 2003 og 2004 (Offshore, bygg og anlegg) Registrerte utenlandske arbeidstakere: 2003 2004 1048 1744
Vi kan supplere bildet SFU frykter store mørketall 50% underrapportering? BNL-undersøkelse Halvparten opplever konkurranse fra utenlands arbeidskraft/virksomheter 20% har benyttet seg av utenlands arbeidskraft 65% av disse som innleie 56% tror at bruken vil øke Generelt vil høyere aktivitet og økt bruk av utenlandske underentreprenører føre til flere utestasjonerte arbeidstakere i tiden framover. NHOs medlemsbedrifter viser økende interesse for å leie inn utenlandsk arbeidskraft I bygg er interessen for å benytte utenlands arbeidskraft økt fra 18 til 34% på ett år
Erfaringer med utstasjonering i Norge Et nytt norsk fenomen. Vedtak fattet om allmenngjøring av tre tariffavtaler på 7 landbaserte oljeanlegg Et grunnleggende nytt element norsk arbeidsliv, rokker ved forholdet mellom lov og avtale? Konsekvenser for lønnsdannelsen press nedover? Nye og langt mer omfattende begjæringer om allmenngjøring er varslet. Store utfordringer når det gjelder oppfølging og håndtering av fattet vedtak, samt smidigere behandling av nye begjæringer Tariffnemndas erfaringer: Vanskelig å dokumenter norske lønns og arbeidsvilkår Nemnda måtte ha to lukkede høringer for å få folk til å snakke fritt Historier om doble sett av kontrakter og 50% trekk i lønn for kost og losji Arbeidsgivere og fagbevegelsen Problemet med tjenesteytende arbeidstakere på hjemlandets vilkår er størst i privatmarkedet. Vedlikehold og rehabilitering av boliger og hytter. Store entreprenører er forsiktige. Rekruttering på utenlandske vilkår skjer ofte i leddene under hovedentreprenør Stor underrapportering fagbevegelsen har ikke innsyn Utleiebransjens rolle De store rekrutterer ind. Arbeidstakere. De små blir tjenesteformidlere?
Nye bedriftsstrategier strategiske nettverk i et åpent Europa? Verftsindustrien nye clustere? Produksjon og kjernekompetanse Egenproduksjon ute Innleie av arbeidskraft Arbeidskraft Tjenester underentrepriser Tjenester Underentrepriser Hjemme Fleksibilitet Borte
Nye bedriftsstrategier strategiske nettverk i et åpent Europa? Verftsindustrien nye clustere? Produksjon og kjernekompetanse Egenproduksjon ute Innleie av arbeidskraft Arbeidskraft Tjenester underentrepriser Underleverandører Hjemme Fleksibilitet Borte
Nye bedriftsstrategier strategiske nettverk i et åpent Europa? Verftsindustrien nye clustere? Produksjon og kjernekompetanse Egenproduksjon ute Innleie av arbeidskraft Arbeidskraft Tjenester underentrepriser Underleverandører Hjemme Fleksibilitet Borte
Mulige virkninger Økte uteinvesteringer og utflagging kan gi redusert sysselsetting hjemme men, for hvem? Dempet lønnspress og lønnsnedgang - i enkelte bransjer? Økt omstilling i norsk arbeidsliv særlig leverandørindustrien rammes? Partsforhold og avtalestrukturer under press Regimekonkurranse og press på velferdsstatens skattegrunnlag Vekst i tjenester i hjemmet og privatmarkedet? Mao samling i midten i en europeisk endringsprosess, eller ny arbeidsdeling med arbeidsintensivt ute, kompetansetungt hjemme?
Alternative hypoteser og betraktninger Det kan etableres nye overnasjonale krav som demper endringstakten felles bedriftsbeskatning, sosiale ordninger og arbeidslivsregulering Norden har håndtert en åpen økonomi og internasjonalisering i alle år vil dette fortsette eller vil interessene sprike individuelt og kollektivt, mellom sektorer, nasjonalt og internasjonalt? Mer enn bare sosial dumping handler østutvidelsen om regulering av konkurransen hjemme hvilket arbeidsliv og partsrelasjoner vil vi ha? Kan ytre press gi en skjerping av de indre spillereglene? Mao Grunnleggende samfunnsmessige tenkemåter og institusjoner utfordres konflikt og uklarhet både på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden
Det norske problemet? Konsekvensene av østutvidelsen. Ikke et nytt fenomen. En forsterkning av forskjeller som allerede finnes mellom bedrifter/ansatte som er tariffbundne og bedrifter/ansatte som ikke er det Debatten Norge aldri har tatt om virkninger av lav tariffavtaledekning dukker nå opp som en debatt om sosial dumping. Ønsker vi konkurranseregulering og partssamarbeid? Partene er mindre samstemte i synet på om nasjonale lønnsvilkår bør gjelde.lovfestet minstelønn eller revidering av allmenngjøringsloven? Mindre fokus på omgåelsesmuligheter i Norge enn i resten av Norden. Hva skal det nasjonale grunnlaget for et hjemmebasert internasjonalt næringsliv være? Finland De finske bedriftenes interesser er ikke så sammenfallende med nasjonens som tidligere. Corporate Social Responsibility vil det få betydning? Liberalisering eller re-regulering?
Kanskje ikke like stort sjokk likevel.
Takk for oppmerksomheten