LANGSUA NASJONALPARKSTYRE

LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Dokkfaret landskapsvernområde Espedalen landskapsvernområde Haldorbu landskapsvernområde Storlægeret landskapsvernområde Hersjømyrin naturreservat Kjølaåne naturreservat Oppsjømyra naturreservat Røssjøen naturreservat Skardberga naturreservat Langsua jaktlag v/stig Hermundstad SAKSHANDSAMAR: ULF ULLRING ARKIVKODE: 2014/8354-432.3 DATO: 17.06.2015 MEDHALD I KLAGE PÅ VEDTAK - LANGSUA NASJONALPARK - BRUK AV SNØSKUTER TIL TRANSPORT OG KONTROLL AV JERVEBÅS - LANGSUA JAKTLAG V/STIG HERMUNDSTAD Langsua nasjonalparkstyre ga i sitt styremøte 11. juni 2015 Langsua jaktlag medhald i si klage, jfr. forvaltningslova 33, andre ledd, på avslag om å få bruke snøskuter til frakt av åte og utstyr, samt til utkjøring av jegere til Klantebu eller Langsudalsbua i Langsua nasjonalpark i forbindelse med lisensjakt på jerv for vinteren 2014/2015. Styret gjer difor om avslaget i AU frå 16. januar 2015, og slutter seg i staden til det alternative forslaget frå AU-medlem Kjell Berge Melbybråten: «Det gis tillatelse til utplassering av åte og viltkamera ved Klantebu eller Langsudalsbua innenfor Langsua nasjonalpark i forbindelse med lisensjakt på jerv i Øystre Slidre kommune. Gjennomføringen av jakta skal foregå i tråd med gjeldene lovverk Det gis løyve til inntil 10 turer med snøscooter for inntransport av åte og utstyr samt opprydning Egen motorisert transport av jegere inn og ut er ikke tillatt. Utstyret skal tas ned og fjernes ved jaktslutt. Eventuelle etterlatenskaper skal ryddes opp ved jaktslutt. All kjøring skal varsles SNO ved Kjølv Falklev.» Med helsing Ulf Ullring Nasjonalparkforvaltar Kopi til: Øystre Slidre kommune 2940 Heggenes Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Statskog P.b. 63 Sentrum 7801 Namsos Øystre Slidre fjellstyre Bygdinvegen 1989 2940 HEGGENES Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER SNO v/kjølv Falklev POSTADRESSE: POSTBOKS 987, 2626 LILLEHAMMER BESØKSADRESSE: VESTRINGSVEGEN 8 2651 ØSTRE GAUSDAL TELEFON: MARIT VORKINN: 61 26 60 68 ULF ULLRING: 481 97 979 E-POST: FMOPPOST@FYLKESMANNEN.NO ORG.NR: 970 350 934

LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/8354-10 Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: 05.06.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 21/2015 11.06.2015 Klage på vedtak - Langsua nasjonalpark - Bruk av snøskuter til transport og kontroll av jervebås - Langsua jaktlag v/stig Hermundstad Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre kan etter denne gjennomgangen ikke se at klagen har brakt fram opplysninger eller presiseringer som tilsier at vi kunne eller burde ha fattet et vedtak til fordel for Langsua jaktlag. Vi holder derfor fast ved vårt opprinnelige vedtak. Etter forvaltningslovens 33 blir saken med dokumenter sendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. Saksprotokoll i Langsua Nasjonalparkstyre - 11.06.2015 Vedtak Følgende vedtak og begrunnelse ble fremmet av Jørand Ødegård Lunde og Kjell Berge Melbybråten, og vedtaket ble gjort med 4 mot 2 stemmer, mens mindretallet stemte for innstillingen: Langsua nasjonalparkstyre gir klager Langsua jaktlag delvis medhold i klagen jfr. Fvl 33, andre ledd. Styret omgjør derfor avslaget i AU fra 16. januar 2015, og slutter seg i stedet til forslaget fra AU-medlem Kjell Berge Melbybråten. Begrunnelse: LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 2

Styret for Langsua nasjonalpark har ved denne klagesaken gjennomgått sakens dokumenter på nytt, og finner at ved vurderingen av truslene mot verneverdiene er forholdet til utmarksbeite for lite vektlagt, jfr. Kongelig resolusjon av 11.03.2011 punkt 1.4 sitat: «Endrete driftsformer i jordbruket med færre dyr på utmarksbeite og fravær av støls-/seterbruk er en trussel mot det åpne kulturlandskapet og dets biologiske mangfold.» Videre samme dokument, side 28. «Vedrørende tiltak som kan redusere omfattende skader påført av rovdyr, foreslår Direktoratet at det tas inn en hjemmel om at vernet ikke er til hinder for nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning.» Begrepet nødvendig, hva er nødvendig? Dersom det skal gjennomføres effektiv lisensfelling i disse områdene anser styret at det er avgjørende at snøscooter kan brukes til transport av utstyr og til tilsyn med dette. Lisensfelling er et viktig virkemiddel for å regulere rovviltbestanden og stor frivillig innsats nedlegges i arbeidet. Styret mener at det er viktig å bidra til en så vellykket lisensfelling som mulig, innenfor det lovverket hjemler. Om ikke lisensfelling lykkes vil påfølgende skadefellinger og eventuelle hiuttak være neste skritt, da vil belastningen med motorferdsel være stor om ikke større for vernegrunnlaget. I forholdet til rovviltforvaltningen vil styret presisere følgende, det omdiskuterte området ligger i beiteprioritert område i forhold til jerv, jfr. forvaltningsplan for for Region 3, Oppland. Styret beklager at den endrede praksis fra vedtak fra 2012 ikke ble drøftet med et samlet nasjonalparkstyre. Styret i Langsua nasjonalpark ga den 18.12.2012 et annet fellingslag i Øystre Slidre tillatelse til plassering av åter for lisensfelling både i Langssudalsbua og Klantebua og tilhørende transport. Det er også å bemerke at lisensfelling med åter i disse områdene var gjeldende praksis før opprettelsen av Langsua nasjonalpark. Og nødvendig tillatelse til transport med snøscooter til denne fellingen har vært gitt av kommunen tidligere. Klagen Det har kommet inn klage fra Langsua jaktlag på vårt vedtak av den 15. januar 2015 om å avslå søknaden fra Langsua jaktlag om utplassering av åte og viltkamera ved Klantebu eller Langsudalsbua innenfor Langsua nasjonalpark i forbindelse med lisensjakt på jerv i Øystre Slidre kommune (utvalgsak 3/2015, arkivsak 2014/8354). Klagen er rettelig innkommet. Her er en punktvis framstilling av klagen slik vi oppfatter den: 1. Jaktlaget mener saksbehandlingen har tatt urimelig lang tid, fra de sendte sin søknad like før jul 2014, til de fikk brev med avslaget datert 26. jaunar 2015. De antyder at saksgangen har vært trenert med vilje for å skåne eventuell jerv i området mot jakt. 2. De mener at det hadde vært mulig for nasjonalparkstyret å fatte et vedtak til deres fordel innenfor gjeldende lovverk og verneforskrifter. 3. Jaktlaget mener videre at vurderingene i saksbehandlingen viser at det er tatt utenforliggende hensyn for å beskytte jerv så langt som mulig. 4. De påstår at det har vært forskjellsbehandling når det gjelder ferdsel ved å vise til et hundeløp de mener har foregått i det samme området og som vi har gitt tillatelse til. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 3

5. De mener videre at det er brukerne av området og jaktlagets skjønn som skal tillegges størst vekt ved vurdering av hvor jakt skal foregå. De viser til sin jaktfaglige kompetanse og lokalkunnskap, og mener at jervejakt må foregå der det har vært tap, om så langt fra vei. De viser til at de har hatt fem åter ute på andre steder i fjellet, uten tilslag. 6. Jaktlaget mener at vi ikke har innhentet og vektlagt kommunens syn i saken. De ber til slutt om at vedtaket oppheves og at man fatter et nytt vedtak i tråd med den lokale representanten Kjell Berge Melbybråten. Nasjonalparkstyrets vurdering Langsua nasjonalparkstyre kan ikke se at det har kommet fram nye momenter i saken som tilsier at vedtaket blir gjort om. Vi vil tvert imot påstå at informasjon som i ettertid har kommet fram styrker nasjonalparkstyrets vedtak og viser at dette var et riktig vedtak. Langsua nasjonalparkstyre viser til sitt opprinnelige vedtak når det gjelder verneformål verneforskrifter og vurderinger. Vi vil her likevel kommentere innholdet i klagen punkt for punkt: 1. Langsua jaktlag hevder at saksbehandlingen av deres søknad tok urimelig lang tid, og dermed trenerte deres muligheter for effektiv åtejakt på jerv. De mener også at dette ble gjort bevisst. Vi skal derfor gå igjennom saksbehandlingen kronologisk: Nasjonalparkstyret mottok 4. desember 2014 en ufullstendig søknad fra Jaktlag Langsua, som nasjonalparkforvalteren besvarte med epost med informasjon om hva slags opplysninger vi trengte før søknaden kunne behandles. Det ble samtidig sendt med en epost fra 28. okober 2014 som svarte på en henvendelse fra Øystre Slidre kommune om hva som krevdes for å kunne få tillatelse til utplassering av åte og motorferdsel i den forbindelse i verneområdene. Dette var ment som en veiledning for jaktlaget. 22. desember fikk vi inn enedlig søknaden fra jaktlaget som vi kunne behandle. Siden søknaden kom så nært oppunder jul, så var det ikke aktuelt å behandle søknaden før på nyåret 2015 av hensyn til ferie- og helligdager. Nasjonalparkforvalteren har delegert myndighet fra nasjonalparkstyret til å behandle rene motorferdselsaker etter spesifiserte hjemler, men i dette tilfellet var saken uten en klar spesifisert hjemmel og var av en sammensatt natur, slik at det måtte bli en styresak. Det hadde også kommet inn nok en søknad om utkjøring og utplassering av åte for lisensjakt på jerv, så det var ønskelig å behandle disse to sakene samtidig. Det ble derfor kalt inn til et AU-møte, som ble avholdt den 16. januar 2015. Etter AU-møtet skal protokoll skrives, sendes ut og godkjenning skal komme tillbake før partsbrev kan sendes ut. Elleve dager er ingen unormal lang tid når det også inngår fire helgedager i denne perioden det er her snakk om én arbeidsuke. Det var fortsatt en hel måned igjen av lisensjakta, så mulighetene til å jakte jerv var fortsatt til stede. Vi har ikke mottatt noen klage om trenering fra jaktlaget i Gausdal, som endte opp med de samme tidsrammene. Jaktlaget har videre hatt svært god tid på seg til å tilpasse åtejakta til verneområdenes regelverk, siden nasjonalparkforvalteren, etter forespørsel fra landbrukskontoret i Øystre Slidre, allerede den LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 4

28. oktober 2014 oversendte en redegjørelse for hvordan en søknad om åtejakt inne i nasjonalparken ville bli vurdert. Vi rådet allerede da eventuelle jegere å finne åteplasseringer utenfor nasjonalparken, hvor søknader om motorferdsel ikke vurderes like strengt. Dette svaret ble også videresendt fra nasjonalparkforvalteren til Langsua jaktlag ved Stig Hermundstad den 12. desember 2014. Avslaget burde derfor ikke kommet som noen overraskelse, og man kunne ha lagt alternative planer i tilfelle avslag. I og med at jaktlaget sier i klagen at de hadde 5 andre åteplasseringer i jaktperioden, så kan heller ikke avslaget for denne ene åteplasseringen ha hatt avgjørende betydning for deres mulighet til åtejakt på jerv.. 2. Påstanden om at nasjonalparkstyret kunne ha fattet et vedtak i jaktlagets favør er mest av teoretisk betydning. I og med at det er et skjønn inne i bildet, så er det helt klart at det teoretisk hadde vært mulig. Men at det i dette tilfellet hadde blitt et riktig vedtak i tråd med de retningslinjer som nasjonalparkstyret har, samt de faglige råd vi fikk i denne saken, er vi uenige i. o For det første var den omsøkte motorferdselen helt klart ikke i tråd med verneformålet for Langsua nasjonalpark, hvor det står at «Allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom et naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.». Dyrelivet er også vernet mot unødvendig forstyrrelse, jf. 3 pkt. 3.1. i verneforskriften for Langsua NP. Motorferdsel er generelt forbudt, jf. verneforskriften 3 pkt. 6.1. Søknader om dispensasjon fra motorferdselforbudet i nasjonalparker skal generelt vurderes langt strengere enn i landskapvernområder. o Dernest finnes ingen spesifisert hjemmel i vernforskriften verken for Nasjonalparken eller Landskapsvernområder for å kunne tillate motorferdsel i forbindelse med lisensjakt. Tvert imot er det et klart forbud i viltloven 21 mot bruk av kjøretøy i samband med jaktutøvelse. Og i rundskriv fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) 24. november 1998 slåes det fast at motorferdsel i forbindelse med åtejakt på jerv bare kan tillates i helt spesielle tilfeller, og da KUN til åteutlegging, IKKE til transport av jegere, slik Langsua jaktlag søkte om, siden det regnes som en del av jaktutøvelsen. Dette må ikke forveksles med skadefelling, slik mange har gjort i denne saken. Både lisensjakt og skadefelling skjer i tråd med lovverk som ligger utenfor nasjonalparkstyrets myndighetsområde. o Så ble det vurdert om motorferdsel til utkjøring av åte og utstyr kunne knyttes til «nødvendige tiltak i forbindelse med artsforvaltning», jf. 3 pkt. 1.3 l). Motorferdsel i forbindelse med dette kan tillates, jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 l), men nødvendigheten av tiltaket skal vurdere. Etter å ha spurt fagpersoner på rovvilt hos SNO og Fylkesmannens fagperson i styringsgruppa for prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland», Erik Sandberg, så var det en klar konklusjon at den omsøkte åteplasseringen i Langsua NP verken var nødvendig eller ønskelig. Ikke nødvendig, fordi jerven kommer dit åtet ligger, hvor enn det er. Ikke ønskelig, fordi åter på utilgjengelige steder kan hindre jerven å oppsøke åter på steder som er langt lettere for jegere å følge opp. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 5

Opplysningen i klagebrevet om at Langsua jaktlag hadde fem andre åter liggende ute, tyder på at denne ene plasseringen midt inne i Langsua NP heller ikke ble vurdert som avgjørende av jaktlaget selv. Vi mener derfor bestemt at Langsua nasjonalparkstyre ikke kunne kommet fram til et annet vedtak uten å bryte med viktige prinsipper i vernebestemmelsene, samt bryte med nasjonale retningslinjer for motorferdsel i forbindelse med lisensjakt på jerv. 3. Jaktlag Langsua mener at nasjonalparkstyret har brukt utenforliggende hensyn for å beskytte jerven. Men skadefelling av store rovdyr, samt jakt etter gjeldende lovverk er tillatt, jf. pkt. 3.2, herunder lisensjakt på jerv. Gjeldende utkast til forvaltningplan, som fulgte vernevedtaket, sier at (s. 41) vernebestemmelsene ikke skal være til unødig hinder for tiltak som er nødvendige i rovviltforvaltningen. Nasjonalparkstyret har ikke myndighet til å omgjøre lovlig jakt etter viltloven eller hindre gjennomføring av lovlig jakt. Nasjonalparkstyret kan dermed ikke stoppe lovlig lisensjakt og slik beskytte jerven. Motorferdsel er imidlertid ikke en del av lovlig jakt, og er derfor ingen forutsetning for at lisensjakt på jerv skal kunne foregå, jf. rundskriv fra DN, som tidligere nevnt. Men også jakt skal ta hensyn til annet dyreliv som ikke er gjenstand for jakta, da alt dyreliv er vernet mot «unødvendig forstyrrelser», jf. 3 pkt. 3.1. Selv om selve jakta ikke medfører forstyrrelse i form av motorferdsel, så kan motorferdsel knyttet til forberedelser til jakta selvfølgelig gjøre det, og slik motorferdsel skal da vurderes på lik linje med all annen motorferdsel. Som nevnt ovenfor (pkt. 3), så vurderte vi prosjektet «Effektiv lisensfelling av jerv i Oppland» igangsatt av Rovviltnemda i region 3 (Oppland) som et slikt «nødvendig tiltak for artsforvaltning» jf. 3 pkt. 1.3 l). Men opplegget til Jaktlag Langsua med den omsøkte åteplasseringe og motorferdselen, ble ikke godkjent av fylkesprosjektet, som nevnt ovenfor. Det var ingen grunn til at nasjonalparkstyret skulle overprøve fylkesprosjektets vurdering av den omsøkte åteplasseringen og tilhørende motorferdsel som «nødvendig for nødvendig artsforvaltning». Om nasjonalparkstyret virkelig hadde som hensikt å beskytte en eventuell jerv, så ville vårt vedtak vært helt fånyttes. Jerv er et svært mobilt dyr med ekstremt stor aksjonradius. Jerven har også ekstremt god luktesans, og finner raskt fram til kadaver. Til tross for vårt vedtak, så fantes det en hel rekke kadaver i Langsua-området i januar-februar 2015, både kadaver etter ulveangrep i jula og flere åter beregnet på jervejakt på både vestsiden og østsiden av Langsua. Langsua jaktlag hadde etter egen opplysning hele fem andre åter liggende ute. Ingen jerv ble sporet eller observert i Langsua denne perioden til tross for dette. 4. De viser til et hundeløp og annen aktivitet med tilhørende motorferdsel som skal ha gått igjennom Langsua nasjonapark, og mener at de har blitt forskjellsbehandlet. Dette medfører ikke riktighet. Det har ikke forekommet hundeløp inne i nasjonalparken, og traséer for hundeløp gjennom landskapsvernområder har fulgt allerede oppkjørte treningsløyper og transportløyper. Men det har ikke vært noen slik aktivitet i det omsøkte området, verken i NP eller LVO. Annen vinterkjøring i området er svært begrenset til formål med spesifiserte hjemler, først og fremst kjøring i forbindelse med tamreindrift og beitebruk. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 6

5. Langsua jaktlag mener at det er brukerne av området og jaktlagets skjønn som skal tillegges størst vekt ved vurdering av hvor åtejakt skal foregå. De viser til sin jaktfaglige kompetanse og lokalkunnskap, og mener at jervejakt må foregå der det har vært tap, om så det er langt fra vei. Der er nasjonalparkstyret ikke enige med Langsua jaktlag. Vi lyttre til jaktfaglig kompetanse der vi til enhver tid mener den er best, og selv om vi også har lyttet til Langsua jaktlag og respekterer deres lokalkunnskap høyt, så har vi i denne saken valgt å høre på fagfolk som har inngående kjennskap til jervens biologi og adferd, og som har som yrke å fotfølge jerven, samt avlive jerv når det er nødvendig. Vi har derfor lagt størst vekt på de opplysninger og synspunkt vi har fått fra SNO og Fylkesmannens rovviltsakkyndige. Her har det også vært viktig å lytte til de erfaringer som er gjort med samordnet lisensjakt på jerv andre steder i landet, bl.a. Nordland. Ingen tilgjengelig kunnskap har støttet Langsua jaktlag sitt syn. 6. Jaktlaget mener også at vi ikke har innhentet og vektlagt kommunens syn i saken. Det er for så vidt riktig, bortsett fra at Øystre Slidre kommune var representert ved sin ordfører i AU som gjorde vedtaket, og fikk legge fram sitt syn der. Han la da fram et alternativt vedtaksforslag som ikke vant fram. Hans forslag tillot heller ikke kjøring av jegere inn og ut til åtet, slik det ble søkt om. Vi var også i kontakt med kommunen allerede i oktober 2014, etter at de ved skogbrukssjef Anne Frugård, spurte om vårt syn på saken. De fikk allerede da et svar som er i tråd med det endelige vedtaket, men kom aldri med noen kommentar og fremmet aldri noe syn på saken. Nasjonalparkstyret innhenter og vurderer på fritt grunnlag den informasjonen som til enhver tid er nødvendig for å fatte riktige vedtak etter verneforskriftene og naturmangfoldloven. Alle kommunene rundt verneområdene i Langsua er representert i nasjonalparkstyret og kan fremme sitt syn der, men kan ikke sette til side verken naturmangfoldloven, vernefor-skriftene eller retningslinjer fra overordnede myndigheter. Vi kan heller ikke overse andre lovverk som vi ikke har myndighet til å fatte vedtak etter, f.eks. motorferdselloven eller viltloven. De gjelder uavhengig av oss. Konklusjon Langsua nasjonalparkstyre kan etter denne gjennomgangen ikke se at klagen har brakt fram opplysninger eller presiseringer som tilsier at vi kunne eller burde ha fattet et vedtak til fordel for Langsua jaktlag. Vi holder derfor fast ved vårt opprinnelige vedtak. Etter forvaltningslovens 33 blir saken med dokumenter sendt Miljødirektoratet for endelig avgjørelse. LANGSUA NASJONALPARKSTYRE SIDE 7