Roan kommune Lokal energiutredning 2013
Innholdsfortegnelse 1. GENERELL BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN...5 1.1. AKTØRER, ROLLER OG ANSVAR...5 1.2. SAMARBEID MED KOMMUNEN...6 1.3. FORMELL PROSESS...6 1.4. GENERELT OM INNHOLDET...6 1.5. FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET...7 2. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM...8 2.1. KORT OM ROAN KOMMUNE...8 2.2. NÆRINGSVIRKSOMHET...11 2.3. MILJØ I ROAN KOMMUNE - KLIMAGASSUTSLIPP...12 3. ENERGIPRODUKSJON...12 4. ENERGITRANSPORT...13 4.1. DET ELEKTRISKE KRAFTSYSTEMET I ROAN KOMMUNE...13 4.1.1. Distribusjonsnettet...13 4.1.2. Regionalnettet...15 5. ENERGIBRUK...17 5.1. ELEKTRISITETSFORBRUK...17 5.2. FORBRUK ANDRE ENERGIBÆRERE...18 5.3. FORBRUK I ALT...20 5.4. ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG...20 6. ENERGITEKNOLOGIER...24 7. ENERGIRESSURSER...24 7.1. BIOENERGI...24 7.2. SMÅ KRAFTVERK...26 7.3. VINDKRAFT...30 7.4. KILDER FOR VARMEPUMPER...32 7.4.1. Sjøvann...32 7.4.2. Berggrunn...32 7.4.3. Jordvarme...33 7.4.4. Luft...33 7.5. ANDRE ENERGIRESSURSER...33 7.5.1. ENØK...33 7.5.2. Solenergi...33 7.5.3. Naturgass...33 7.5.4. Spillvarme...33 8. ENERGISYSTEMET I ROAN FRAM MOT 2022...34 8.6. ENERGISYSTEMET I ROAN KOMMUNE, PROGNOSER ENERGIBRUK TIL 2022...34 8.6.1. Målsettinger...34 8.6.2. Befolkningsvekst og utbygginger...34 8.7. FORVENTET UTVIKLING I ENERGIETTERSPØRSELEN...35 2
8.7.1. Forbruk, produksjon og mulige ressurser frem mot år 2022...39 8.8. OMRÅDER FOR ALTERNATIVE VARMELØSNINGER...40 9. EPILOG TIL LOKAL ENERGIUTREDNING I ROAN...41 9.1. LOKALE ENERGIRESSURSER VS. FORBRUKSØKNING...41 10. KILDEHENVISNINGER...42 3
Forord I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs-, område og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra 1.1 2003. Etter denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning forelå pr. 31.12.2004. Lokal energiutredning (LEU) skal etter 2007 oppdateres hvert andre år. 1 januar 2013 trådte ny forskrift om energiutredninger i kraft, og denne erstatter tidligere forskrifter. Arbeidet med lokale energiutredninger videreføres imidlertid som tidligere. Denne versjonen av LEU er omarbeidet og en del forenklet sammenlignet med tidligere versjoner. Alle kommuner har utarbeidet en "Lokal klima- og energiplan", og er pålagt å drive kommunal klima- og energiplanlegging. Kommunal klima- og energiplan er et viktig kommunalt styringsverktøy, og det er dette dokumentet som vil beskrive konkrete mål og tiltak innenfor disse temaområdene. Lokal energiutredning vil være et grunnlagsdokument for kommunale klima- og energiplaner. Dette er en oppdatering av tidligere energiutredninger. Det betyr at en vil finne opplysninger i tidligere utredninger som nødvendigvis ikke er med i denne utredningen. En oppdatering vil i hovedsak ta for seg de endringer som er skjedd siden siste oppdatering. I denne utgaven av LEU er det i første rekke vektlagt å finne en god prognose for framtidig stasjonært energiforbruk i kommunen. 4
1. Generell beskrivelse av utredningsprosessen En "grønn" satsing på energisiden i Norge innebærer i første rekke: 1. 3 TWh vindkraft innen 2020 (nasjonalt mål) 2. 14 TWh økt utbygging av bioenergi innen 2020 (nasjonalt mål) 3. Bevisst satsing på hydro småkraft. Småkraftforeningen har som mål 10 TWh med ny småkraft innen 2020 4. Bevisst satsing på ENØK. Potensialet her er usikkert, det er antydet inntil 25 TWh Samlet vil dette kunne bedre den nasjonale energibalansen med i overkant av 50 TWh. Forskriften om energiutredninger er et av de politiske virkemidlene for å oppnå de overordnede målsetninger for energipolitikken i Norge. Energiutredningene skal dessuten bidra til å bedre samarbeidet mellom kommune og nettselskap. Fra 1 januar 2012 innfører Norge Grønne elsertifikater. Dette er et markedsbasert virkemiddel som har til hensikt å stimulere til økte investeringer i ny fornybar kraftkapasitet. I et system med pliktige grønne sertifikater, fastsetter myndighetene hvor mye ny kapasitet som skal bygges ut over en bestemt periode, og pålegger strømkundene å kjøpe en tilsvarende mengde grønne sertifikater. Produsenter av fornybar energi får tildelt grønne sertifikater for den mengden (godkjent) fornybar elektrisitet de produserer, for eksempel ett sertifikat per MWh. Strømleverandørene kjøper den fastsatte andelen sertifikater og selger disse videre til forbrukeren. På denne måten har produsenten inntekt fra den vanlige strømprisen pluss forbrukerens avgift til grønne sertifikater. Energiprodusentene vil motta sertifikater i et bestemt antall år, for eksempel 15 år som i Sverige. Markedet avgjør prisen på elsertifikatene. Dersom det produseres mye fornybar kraft vil prisen bli lav, men dersom det bygges ut for lite kapasitet i forhold til de politiske målsettingene, vil etterspørselen etter grønne sertifikat bli større enn tilbudet. Det vil medføre økt pris og dermed gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar elektrisitetsproduksjon. 1.1. Aktører, roller og ansvar Det er områdekonsesjonær med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon i en kommune som er pålagt å utarbeide lokal energiutredning. TrønderEnergi Nett har ansvar for å utarbeide lokale energiutredninger i 13 kommuner i Sør-Trøndelag. Disse er Tydal, Malvik, Osen, Roan, Åfjord, Frøya, Hitra, Agdenes, Skaun, Melhus, Meldal, Klæbu og Trondheim. De lokale energiutredningene er lagt ut på TrønderEnergis hjemmeside: www.tronderenergi.no 5
1.2. Samarbeid med kommunen Det er viktig at kommunen blir involvert i arbeidet. Kommunale planer er selvsagt et sentralt kildedokument i denne sammenheng. Reguleringsplaner og eventuelle kommunedelplaner kan inneholde konkrete opplysninger av betydelig nytte i energiutredningsarbeidet. Kommunen er en betydelig byggeier og -forvalter. Opplysninger om energibruk i kommunens egne bygg både når det gjelder forbruk, energibærere, planer for rehabilitering og utbygging osv. blir derfor viktig input til energiutredningen. For netteier er det av stor betydning å få tidlig informasjon om planlagte utbygginger, slik at eventuelle nødvendige forsterkinger av nettet kan planlegges i en tidlig fase. I et mer helhetlig perspektiv, vil en vurdering av energiløsninger i forkant av en utbygging, bety at det er større sjanse for at utbyggere velger den mest optimale løsningen. 1.3. Formell prosess Plikten til å utarbeide lokale energiutredninger gjelder kommunevise utredninger, og konsesjonær med konsesjon som dekker flere kommuner må dermed utarbeide flere utredninger. Offentliggjøring av den lokale energiutredningen er ivaretatt ved å legge den ut på TrønderEnergis websider på Internett (www.tronderenergi.no). Hver områdekonsesjonær skal oversende den lokale energiutredningen til den som er utpekt som ansvarlig for den regionale kraftsystemutredningen for området. I Sør-Trøndelag er det TrønderEnergi Nett som er utredningsansvarlig. Områdekonsesjonæren er pålagt å gjennomføre et energiutredningsmøte i kommunen. Hensikten med møtene er å få i gang dialogen om videre utbygging av energiløsninger lokalt. Utredningsansvarlig: Tibor Szabo, TrønderEnergi Nett AS Tlf.: 07 250 E-post: tibor.szabo@tronderenergi.no. 1.4. Generelt om innholdet Hovedinnholdet i energiutredningen er en beskrivelse av eksisterende energisystem, både produksjon, transport og forbruk, videre en beskrivelse av tilgjengelige lokale energiressurser og til slutt en beskrivelse av energisystemet framover i et 10-årsperspektiv. Innhenting av data utgjør en sentral del av arbeidet med lokale energiutredninger. I størst mulig grad er det her benyttet offentlig tilgjengelig statistikk, supplert med konkrete data fra den enkelte kommune. 6
1.5. Forutsetninger for utredningsarbeidet Fra 2012 sluttet SSB å publisere statistikk for kommunal energibruk og klimagassutslipp. Dette fordi man vurderte kvaliteten på det statistiske grunnlagsmaterialet fra kommunene som for upresist. En var redd for at statistikken vil bli brukt til «å måle» parametre den ikke er egnet for å måle. Et viktig prinsipp er at jo mere statistikken kan påvirke viktige beslutninger for brukerne, jo viktigere er det at statistikken er presis. Likeledes er det viktig med god statistikk når den skal brukes til å analysere måloppnåelse. Den kommunale energistatistikken består av underlag som er hentet inn på makronivå, og deretter brutt ned til kommunalt nivå. Dette fører til at mange av endringene som fanges opp i nasjonal- eller fylkesstatistikk vil fordele seg på kommuner til dels uavhengig av i hvilke kommuner det faktisk har skjedd endringer. Med bakgrunn i dette og flere andre forhold har derfor SSB vurdert det som hensiktsmessig at kommunefordelte tall ikke publiseres som en offentlig statistikk. SSB er i dialog med Miljøverndepartementet, Klif og NVE om hvordan en bør rapportere regionale energi- og utslippstall. De siste publiserte verdier for energibruk på kommunalt nivå er fra 2009. Når det gjelder rapportering av salg/forbruk av elektrisitet og fjernvarme er det de enkelte energiselskap som rapporterer direkte til NVE. De siste årene har dette blitt en kommunefordelt rapportering. Det har ført til at kvaliteten på kommunale forbrukstall for disse energibærerne anses som gode. I arbeidet med LEU vil vi inntil SSB igjen publiserer kommunefordelte tall for den totale energibruken ta utgangspunkt i endringene i forbrukstallene for elektrisitet. Dette vil ikke gi et helt korrekt bilde av energibruken i kommunen, men vil likevel være en indikator på endringer i energibruken som finner sted på kommunalt nivå. 7
2. Beskrivelse av dagens lokale energisystem Energibruk og energiressurser i et område er avhengig av geografi, klima, befolkning og næringsstruktur. Beskrivelsen av Roan kommune danner derfor basisgrunnlaget for energiutredningen. 2.1. Kort om Roan kommune Roan kommune ligger, som vist i Figur 2.1, på Fosen-halvøya i Sør-Trøndelag fylke. Roan har landgrenser mot Åfjord og Osen kommuner i Sør-Trøndelag og Namdalseid kommune i Nord- Trøndelag samt grense i sjø mot Frøya kommune. Roan har en vekslende natur, fra store, uberørte snaufjellområder, via fjeldaler og grender ut til kysten med øyer og skjær. Kommunen har ingen utpreget sentrumsstruktur, men viktigste sentra er administrasjonssenteret Roan og Bessaker. Figur 2.1 Kart over Sør-Trøndelag [1] Kart over Roan er vist i Figur 2.2. 8
Figur 2.2 Kart over Roan kommune [2] Kommunesenteret er Roan sentrum. I tillegg består kommunen av flere grendesamfunn, bl.a. Straum, Sumstad, Berfjorden, Hongsand, Kiran, Hofstad, Vik og Bessaker. Dette betyr at kommunen har et spredt bosettingsmønster. Innbyggertallet pr. april 2013 var 996. I hele kommunen er det et økende antall fritidsboliger. Figur 2.3.1 viser befolkningsutviklingen i kommunen i perioden 1999 2013. Det framgår av figuren at denne har vært negativ, med en reduksjon på ca. 13 %. Mindretallet av de kommunene der TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon har historisk sett hatt positiv utvikling i folketall. 9
Figur 2.3.1 Befolkningsendring i perioden 1999 2013 [3] Figur 2.3.2 Forventet befolkningsendring i perioden 2013 2022 [3] Figur 2.3.2 viser forventet befolkningsvekst/reduksjon i perioden 2013 2023. Det forventes færre antall innbyggere i Roan kommune. 10
2.2. Næringsvirksomhet Kommunen har få større virksomheter og arbeidsgivere utenom i offentlig virksomhet. Statistisk sentralbyrå har endret sin presentasjon av sysselsatte etter næring, og vi har ikke nyere tall en 2010. Det er liten grunn til å anta at fordelingen har forandret seg vesentlig de siste tre år. Figur 2.4 viser at 34 % av de sysselsatte har sitt arbeid innen jordbruk/skogbruk og ca 23 % innen helse- og sosialtjenester (2010) [3]. Figur 2.4 Oversikt over sysselsatte innen kommunen (Kilde: SSB) Figur 2.4.a Oversikt over sysselsatte innen kommunen, fordelt på yrker (Kilde: SSB) Som vist i figur 2.4.a er det flest sysselsatte innen salgs- og serviceyrker. 11
2.3. Miljø i Roan kommune - klimagassutslipp Kommunen har utarbeidet underlaget til en energi- og klimaplan, men har ikke gjort noen endelige vedtak om visjoner og mål. Kommunen er tilsluttet Fredrikstad-erklæringen hvor følgende mål er opplistet i som de største utfordringene i en norsk lokal Agenda 21-prosess: redusere forbruket (inkludert energiforbruket) utvikle en mer bærekraftig transport forholde seg bærekraftig til klimaspørsmålene ta vare på det biologiske mangfoldet utvikle en bærekraftig lokal næringspolitikk For å lese mer om Roan sin energi- og klimaplan kan du finne denne på www.klimakommune.enova.no 3. Energiproduksjon Det finnes pr. i dag følgende produksjonsanlegg for energi i kommunen, j.fr. tabell 3.1. Tabell 3.1 Kraftproduksjonsanlegg i kommunen Kraftstasjon Eier Midlere produksjon [GWh/år] Installert ytelse [MW] Vik TE Kraft 6,0 1,2 Skjærlivatn TE Kraft 6,9 2,6 Bessakerfjellet TE Kraft 170,0 57,5 Samlet: 182,9 61,3 Totalt er det i drift to vannkraftverk og ett vindkraftverk i kommunen, med en samlet midlere årsproduksjon på nær 183 GWh. 12
4. Energitransport Energi kan transporteres gjennom ledningsbundet og ikke-ledningsbundet distribusjonssystem. Ikke-ledningsbundet transport er frakt av energi via etablert infrastruktur som vei og jernbane. Ledningsbundet distribusjonssystem er system som er bygget for å distribuere energi. Eksempel er elektrisitetsnett, fjernvarmenett og gassrørledninger. Ledningsbundene distribusjonssystemer har høye investeringskostnader. Utbygging av ledningsbundne system setter derfor krav om langsiktige og stabile energileveranser. Det eneste ledningsbundne energisystem i kommunen er elektrisitetsnettet. Dette eies og drives av TrønderEnergi Nett AS. Oppbyggingen av det elektriske kraftsystemet er vist skjematisk i Figur 4.1 [5]. I lokal energiutredning er det distribusjonsnettet som blir beskrevet. I tillegg vil også de deler av regionalnettet som har betydning for kommunen bli omtalt. Figur 4.1 Skisse av det elektriske kraftsystemet i Norge fra kraftproduksjon til forbruker 4.1. Det elektriske kraftsystemet i Roan kommune 4.1.1. Distribusjonsnettet Distribusjonsnettet i kommunen forsynes fra Straum transformatorstasjon, som ligger i Roan kommune. Tabell 4.1 gir en oversikt over sentrale nettdata. 13
Tabell 4.1 Oppsummering av de viktigste nettdataene i distribusjonsnettet Luftledning [km] Nettdata Kabel Nettstasjoner [km] [Antall] Energiforbruk 2012 [MWh] Forbruksdata Maksimallast [MW] Ikke levert energi 2012 [kwh] Osen 77 32 90 20 456 4,1 5 612 Roan 81 41 85 23 003 5,4 5 612 Åfjord 173 62 250 57 724 10,6 12 204 Frøya 175 85 190 126 260 21,3 7 156 Hitra 273 57 270 101 781 19,8 32 905 Agdenes 162 20 200 39 713 7,0 3 029 Skaun 105 46 210 97 780 20,5 11 622 Melhus 233 68 450 237 298 39,6 49 184 Meldal 97 33 185 70 251 13,5 14 678 Trondheim 110 905 1800 3 110 971 604 80 491 Klæbu 67 37 185 70 977 14,0 14 604 Figur 4.1 Alder på nettkomponenter i distribusjonsnettet i Osen og Roan samlet (ca 1/3 av nettstasjonene har ukjent fabrikasjonsår). 14
TrønderEnergi Nett har gjennomført beregninger for å kartlegge forsyningskvaliteten (med vekt på spenningskvalitet) i sitt distribusjonsnett. I Roannettet er spenningskvaliteten tilfredsstillende, men kabelnettet som forsyner utover mot Allmenningen samt mot Aunøya (Osen) bør etter hvert vurderes. Nettet som forsyner mot Vik/Bessaker og mot Fagerdalen har god kapasitet, og her ligger det dermed greit til rette for nyetableringer (industri, service, mv.). Distribusjonsnettet som dekker områdene utover mot Roan/Kiran har begrenset ledig kapasitet for nyetableringer eller utbygging av ny produksjonskapasitet. I disse områdene må det påregnes forsterkningstiltak i nettet, før eventuelle større etableringer kan realiseres. Omfanget av slike nettforsterkninger kan vise seg å bli omfattende (og kostbare). TrønderEnergi Nett har for tiden ingen planer for større nettforsterkninger i distribusjonsnettet. 4.1.2. Regionalnettet Etter pålegg fra NVE er det utarbeidet Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Denne beskriver forholdene i det elektriske nettet i fylket på regionalnettsnivå. Sammen med vindkraftaktørene som har planer for utbygging av vindkraftverk i området (se kapittel 7.3), planlegger TrønderEnergi Nett en ny regionalnettsforbindelse mellom Straum transformatorstasjon og Roan transformatorstasjon (Statnett). Samtidig forutsettes eksisterende regionalnettsforbindelse fra Hubakken transformatorstasjon (Åfjord) til Straum transformatorstasjon sanert. Eksisterende transformatorstasjon i Straum vil også bli ombygget/modernisert som følge av vindkraftutbyggingen. Statnett planlegger, også som følge av vindkraftplaner, ny sentralnettsledning Namsos Roan Storheia Snillfjord Trollheim/Orkdal. Dersom denne blir bygget vil kommunen berøres, siden traséen er ført gjennom Roan. Roan transformatorstasjon blir lokalisert 1,5 km øst for gården Grova, litt nord for grensen til Åfjord. Tabell 4.2 gir en oversikt over ledig nettkapasitet i eksisterende regionalnett med tanke på utbygging av ny produksjon. 15
Tabell 4.2 Ledig nettkapasitet for ny produksjon i eksisterende regionalnettet Kommune Transformatorstasjon Mulig produksjon [MW] Fullastet ledning Ledig kapasitet bak transformator [MVA] Frøya Vikstrøm 14,0 Snillfjord Fillan 43,0 Hitra Fillan 14,0 Snillfjord Fillan 26,0 Agdenes Agdenes 68,0 Orkdal - Snillfjord 12,5 Åfjord Hubakken 0 1 Straum - Bratli - Osen Straum 0 2 Straum - Bratli - Roan Meldal Meldal 43,0 Svorkmo - Orkdal 18,0 Løkken 50,0 Svorkmo - Orkdal 13,0 Skaun Buvika 48,5 Sagberget - Buvika 22,0 Sagberget 64,0 132/66 kv transf. I Orkdal 20,0 Melhus Gimse 68,0 Sagberget - Gimse 36,0 Lundamo 36,0 Sagberget - Sokna 22,0 Tabellen viser at det p.t. ikke er ledig nettkapasitet for etablering av ny produksjon i Osen, Roan og Åfjord, mens det er begrenset kapasitet på Frøya og Hitra. Når det gjelder kommunene Agdenes, Meldal, Skaun og Melhus er det en betydelig ledig nettkapasitet, og det ligger derfor godt til rette for å kunne bygge ut ny produksjon her. Det må imidlertid understrekes at distribusjonsnettet som regel har klare begrensninger når det gjelder ledig kapasitet, slik at en tilknytning av ny produksjon på dette nettnivået kan initiere behov for omfattende og kostbare nettforsterkninger. Grunnen til at det ikke er ledig nettkapasitet i regionalnettet på Nord-Fosen, skyldes utbyggingen av Bessakerfjellet vindkraftverk (57,5 MW). Dette anlegget mater sin overskuddsproduksjon inn i regionalnettet til Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk, og her er det en kapasitetsgrense på 50 MW. Når (hvis) den nye sentralnettsledningen Namsos Roan Storheia blir bygget, bortfaller disse begrensningene i regionalnettet. Imidlertid vil også sentralnettet ha en øvre grense for hva som er mulig å mate inn av ny produksjon. En omfattende vindkraftutbygging på Fosen, vil kunne føre til at all kapasitet faktisk blir utnyttet også i sentralnettet. 1 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon. 2 Det overføres allerede p.t. > 50 MW i perioder, som er grenseverdien mot nettet til NTE i Brattli. Det har da også vært tilfeller der Bessakerfjellet vindkraftverk har måttet redusere produksjon 16
5. Energibruk I det følgende er energibruken i Roan kommune fordelt på ulike energibærere og forbrukskategorier presentert. Data for energibruken i kommunen er basert på tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) og TrønderEnergi Nett. Samlet energiforbruk i Roan kommune er angitt i to underkategorier. Forbruk elektrisitet og forbruk andre energibærere. 5.1. Elektrisitetsforbruk Tallene for elektrisitetsforbruket er hentet ut fra erapp (Økonomisk og teknisk rapportering til NVE). Figur 5.1 viser utviklingen i elektrisitetsforbruket etter forbrukskategorier i Roan kommune for perioden 2003 2012. Tallene er ikke temperaturkorrigerte. Figur 5.1 Historisk utvikling av ikke-temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk i Roan kommune Kategoriene husholdninger/fritidshus og industri har de største andelene av det samlede elektrisitetsforbruket. Dette illustreres for år 2012 i figur 5.2. Roan er dessuten en betydelig hyttekommune, og forbruk fritidsboliger utgjorde således 23,5 % av samlet forbruk innenfor forbrukskategorien husholdninger/fritidshus. Totalforbruket har økt jevnt i senere år, med en forbruksøkning på 42 % fra 2003 til 2012. Størst forbruk var i 2012 med 18,2 GWh. Det bemerkes at temperaturene varierer noe fra år til år (se figur 5.3), og noe av den tilsynelatende sterke forbruksøkning skyldes at forbruket ikke er korrigert til normalår og dermed ikke tar hensyn til variasjoner i utetemperatur. Som figuren viser var året 2010 vesentlig kaldere enn de andre, noe som vil gi et høyere energiforbruk. 17
Figur 5.2 Forbrukskategorienes andel av totalforbruket i 2012 Figur 5.3 Årsmiddeltemperatur i Trøndelag 5.2. Forbruk andre energibærere Figur 5.4 viser utviklingen i det stasjonære forbruket av andre energibærere enn elektrisitet i Roan kommune. Det er også her foretatt en inndeling i forbrukskategorier, og i tillegg vises totalforbruket. Husholdninger/fritidsboliger er den forbrukskategorien som har desidert størst forbruk når det gjelder andre energibærere enn elektrisitet, og her brukes selvsagt mye biobrensel. Størst forbruk var i 2006 med 5,5 GWh. Forbruket av andre energibærere utgjør rundt regnet ⅓ av elektrisitetsforbruket. 18
Primærnæringer: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Industri, bergverk: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 1,0 0,8 0,8 0,6 0,4 0,2 0,6 0,4 0,2 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Tjenesteyting: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] Husholdninger: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje I alt: Stasjonært energiforbruk utenom elektrisitet [GWh] 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 1991 1995 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Ved, treavfall og avlut Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Tungolje og spillolje Figur 5.4 Utviklingen i stasjonært forbruk [GWh] utenom elektrisitet i Roan (Kilde: SSB) 19
5.3. Forbruk i alt Samlet energiforbruk i Roan er vist i figur 5.5. Figur 5.5 Totalt energiforbruk i Roan i perioden 2003 2012 Som nevnt tidligere publiserer ikke SSB statistikk for andre energibærere enn elektrisitet etter 2009 (se kapittel 1.5). For å illustrere sammenhengen mellom elektrisitetsforbruk og øvrige energibærere, har vi satt sammen figur 5.5. Det er liten grunn til å anta at forbruk av øvrige energibærere har gått vesentlig ned etter 2009. I perioden 2005 2009 har samlet energiforbruk ligget på 22-23 GWh. De stiplede linjene er beregnet forbruk av andre energibærere med bakgrunn i elektrisitetsforbruk samme år og dennes andel av totalt energiforbruk tidligere år. Forbruket av elektrisitet har i snitt utgjort 76 % av totalforbruket. 5.4. Energiforbruk i kommunale bygg Roan kommune sitt forbruk på egne bygg utgjør ca 10 % av alt stasjonært forbruk i kommunen. Roan kommune har flere bygg, men de 11 største har til sammen et areal på ca 4 000 m2. Dette er skolene, barnehagene, helsebygg og rådhus. 20 % 28 % Til sammen hadde byggene et forbruk på ca 2 GWh i 2008, som vist i figur 5.6. 27 % 22 % 3 % skoler barnehager Administrasjonsbygg omsorg og helse andre bygg Figur 5.6: Fordeling av forbruk i kommunale bygg (2008) 20
Vik-Bessaker skole Sør-Roan skole Brandsfjord skole Tusseladden barnehage Administrasjonsbygg Legekontor Bessaker Tannlegekontor Sykeheim Trygdeboliger Omsorgsbolig 7-11 Ungdomsklubb Omsorgsbolig 1 Omsorgsbolig 2 Omsorgsbolig 3 Omsorgsbolig 4 Omsorgsbolig 5 Omsorgsbolig 6 Fellesareal MWh Lokal energiutredning i Roan kommune Samlet energiforbruk i tilknytning til kommunale bygg i Roan kommune var 2 GWh i 2008, inklusive utslipp knyttet til drift av pumpeanlegg og veilys. Av dette var ca 1,5 GWh elektrisk energibruk, og det resterende var oljeforbruk. I samarbeid med kommunen har vi satt opp en oversikt over stasjonært forbruk i kommunale bygg og anlegg. Kommunen har registrert forbruket ved egne bygg i 2006 til 2008. Forbruket er temperaturkorrigert og kan dermed sammenlignes fra år til år. Figur 5.7 viser endringer i forbruk i perioden 2006 til 2008. 200 150 100 50 0-50 -100-150 Skoler/BH adm Helse Andre bygg Alle Figur 5.7: Endring i perioden Figuren viser en total økning i energibruken for kommunale bygg i Roan fra 2006 til 2008, som i stor grad skyldes økningen ved Sør-Roan skole, Brandsfjord skole og omsorgsbolig 7-11. Total økning er på over 180 000 kwh som med en energipris på 80 øre/kwh vil utgjøre ca 145 000 kr. Kommunen har ikke greid å fremskaffe en historisk forbruksoversikt tidligere enn 2006, og heller ikke forbruket for 2009. I de tre årene det er fremskaffet energidata, er energiforbruket preget av store svingninger i flere bygg. Et ustabilt energiforbruk og lite dokumentering av historiske energidata kan tyde på en mindre tilfredsstillende drift og oppfølging av energisystemet i kommunal bygningsmasse i Roan kommune. For å gi et innblikk i hvordan energiforbruket til kommunale bygg i Roan kommune utarter seg i forhold til andre bygninger av samme kategori under samme klimatiske forhold, er det utarbeidet en normtallssammenligning. Figur 5.8 viser den faktiske energibruken i forhold til normtall, som er hentet fra Manual for Enøk Normtall (Enova håndbok 2004:2). Normtallene skal være veiledende verdier i forhold til hvor stor energibruken bør være i tilsvarende bygninger ut i fra byggeår og klima. 21
Vik-Bessaker skole Sør-Roan skole Brandsfjord skole Tusseladden barnehage Administrasjonsbygg Sykeheim MWh Lokal energiutredning i Roan kommune Faktisk forbruk Forventet forbruk 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Skoler Bh Adm Helse Totalt Figur 5.8: Faktisk forbruk i perioden 2006-2008 sammenlignet med normtall Den røde søylen viser at det totale energiforbruket ved kommunale bygg i Roan kommune er ca 750 MWh over normalverdiene over denne tidsperioden. Det er kun Sør-Roan skole som har et forbruk som har et energiforbruk under normtallsverdiene. Med en energipris på 80 øre/kwh vil dette bety en merkostnad på ca 600 000 kroner. Det skal nevnes at kommunen har hatt problemer med å fremskaffe nøyaktige byggeår til de forskjellige bygningene i denne oversikten. Dette gjør at normtallssammenligningen vil kunne være noe unøyaktig. 22
Oppdal Roan Bjugn Skaun Rindal Halsa Orkdal Malvik Rennebu Hitra Rissa Meldal Surnadal Ørland Tydal Røros Klæbu Melhus Åfjord Mgaulda Meråker Selbu Frøya Osen Hitra Klæbu Oppdal Rindal Halsa Tydal Meldal Malvik Røros Rissa Skaun Roan Orkdal Surnadal Bjugn Melhus Mgauldal Åfjord Rennebu Selbu Meråker Osen Frøya Ørland kwh/m2 kwh/m2 Meråker Ørland Orkdal Rissa Bjugn Surnadal Frøya Hitra Oppdal Meldal Malvik Melhus Selbu Halsa Røros Åfjord Skaun Osen Mgauldal Roan Rindal Rennebu Tydal Klæbu Rindal Hitra Surnadal Tydal Oppdal Åfjord Halsa Melhus Orkdal Meldal Roan Rennebu Bjugn Mgaulda Meråker Malvik Selbu Skaun Frøya Ørland Osen Klæbu Rissa Røros kwh/m2 kwh/m2 Lokal energiutredning i Roan kommune Vi har også satt opp en sammenligning av forbruk i kommunale bygg i ulike kommuner som vist i figur 5.9. Dette er en sammenligning av VIRKELIG temperatur korrigert forbruk. Som vi ser har Roan kommune et relativt høyt forbruk innen flere bygningskategorier og særlig helsebygg. Forbruk ved skolebygg Forbruk ved barnehager 400 350 300 250 200 150 100 50 0 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 Forbruk ved rådhus Forbruk ved helsebygg 300 250 200 400 350 300 150 250 100 50 0 200 150 100 50 0 Figur 5.9: Virkelig temperaturkorrigert forbruk pr kvadratmeter i kommunale bygg (gj.snitt siste 3 år) De siste tre år har KS og Enova tatt til orde for å få til energireduksjon i kommunale bygg ved hjelp av EPC (Energy Performance Contracting). Dette innebærer at kommunen utlyser en tilbudskonkurranse og finner en tredje part (en energi entreprenør) som garanterer både kostnader og besparelser ved gjennomføring av energisparetiltak i kommunens bygg. KS har utarbeidet malverktøy og kontrakter kommunene kan bruke, og Enova har holdt informasjonskurs i hele Norge. Frem til sommeren av 2013 har det blitt inngått 39 slike kontrakter i Norske kommuner (ca 1,5 mill m2 bygg), og de garanterte energireduksjoner er i gjennomsnitt 29,6 %. Om resultatene ble overført til Roan kommune sine bygninger ville garantert energireduksjon vært ca 450 000 kwh (ca 400 000 kr pr år). Investeringen ville ha kostet ca 3,3 millioner og forventet Enovastøtte ville vært ca 350 000 kr. Det er viktig at kommunen har fokus på effektiv energibruk i sine eiendommer. 23
6. Energiteknologier Energiteknologier har vært gjennomgått relativt grundig i tidligere versjoner av lokal energiutredning, og dette vil ikke bli gjentatt her. I stedet henvises til en meget bra Web-side som Enova, NVE, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge står bak. Denne heter Fornybar.no, og hjemmesidens adresse er www.fornybar.no. Web-sidene er en informasjonsressurs for fremtidens energisystemer, der teknologier som solenergi, bioenergi, vindenergi, vannkraft, energi fra havet, geotermisk energi samt andre typer teknologi presenteres på en oversiktlig og grei måte. 7. Energiressurser I dette kapittelet gis det en oversikt over ikke utnyttede energiressurser i kommunen. Økt bruk av lokale og diversifiserte energikilder vil få stor betydning i framtiden. Kommunene bør allerede nå begynne å rette sterkere fokus på lokal energibalanse (dvs. at det lokalt helst skal produseres like mye energi som det forbrukes). Det er ikke lengre et alternativ helt og holdent å overlate ansvaret for lokal energibalanse til regionale og/eller sentrale energiaktører. I denne sammenheng er det nok å nevne den økende motstand slike aktører møter når det skal bygges ut større, nye produksjons- og/eller overføringsanlegg. Behovet for bl.a. nettutbygginger vil bli redusert dersom energi ikke må transporteres over lengre avstander, men i stedet blir produsert lokalt. Roan kommune har et annet utgangspunkt enn mange andre kommuner, siden mann allerede i dag har en positiv energibalanse. Likevel er det fortsatt uutnyttede lokale energiressurser, og først og fremst kan følgende energikilder være aktuelle å utnytte til lokal energiproduksjon: Bioenergi Vannkraft (små kraftverk) Vindkraft Varmepumper basert på sjøvarme eventuelt grunnvarme 7.1. Bioenergi Bioenergi er energi bundet i biomasse. Biomassen omdannes til energi ved forbrenning, og denne prosessen er CO 2 -nøytralt. Dette vil si at det ved forbrenning av biomasse ikke slippes ut mer CO 2 enn det som bindes i skogen. Bioenergi er derfor en viktig energikilde for å nå Norges målsetninger om å redusere utslipp av klimagasser. Når det gjelder husdyrgjødsel, kan det produseres biogass av dette. Gassen består av 60 70 % metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Biogass vil derfor kunne nyttes til samme formål som naturgass. Siden biogass også dannes naturlig fra husdyrgjødsel under anaerobe forhold (altså uten tilførsel av oksygen), vil man med innfanging og anvendelse av biogassen oppnå en viktig miljøgevinst. For å beregne bioenergipotensialet for kommunen er det sett på følgende mulige energiressurser: 24
Restavfall (Volumdata fra SSB) [3] Halm (Volumdata fra Jordbrukstelling 1999, Sør-Trøndelag. SSB.) [3] Hogstavfall (Volumdata fra Virkestatistikk 2009. SKOG-DATA AS.) [8] Husdyrgjødsel (Energimengdedata fra BioKom rapport 2/2009 Distribusjon av biogassressurser i Sør-Trøndelag. BioKom.) [9] Energimengden i restavfall, halm og hogstavfall er hentet fra NVE rapport 7/2003 Bioenergiressurser i Norge. Avfallsmengden pr. person har økt betydelig i Norge. Samtidig går en stadig større andel av avfallet til avfallsforbrenning der energien gjenvinnes til varme. Restavfallet fra Roan blir levert til forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Sammenlignet med total kapasitet i dette forbrenningsanlegget, er Roan kommunes bidrag minimal. Det synes derfor uaktuelt å etablere anlegg for å utnytte energien fra avfallet lokalt. Restavfall kan imidlertid også utnyttes til biogass-framstilling. Bioenergi fra jordbruket kan være bruk av energi fra jordbruksvekster som halm, oljevekster, energigress, energiskog, poteter og andre jordbruksvekster. Halm er et biprodukt ved produksjon av korn og oljevekster. I dag utnyttes denne ressursen til dyrefôr eller den pløyes tilbake i jorda. Imidlertid er det også mulig å utnytte halmen til varmeproduksjon. Siden det ikke dyrkes korn i Roan, er halm ikke en aktuell ressurs. I dag går mesteparten av biomassen fra skogbruk i Norge til videreforedling. Restproduktene fra denne produksjonen og ved, vil være de viktigste kildene for økt uttak av bioenergi fra skog. Det ligger et stort potensial i å øke bruken av hogstavfall og tynningsvirke til energi. I dag blir ofte 30 % eller mer av ressursene liggende tilbake i skogen som hogstavfall. Hogstavfallet er en viktig næringsressurs for skogen, men ved å la de grønne delene av hogstavfallet bli igjen i skogen opprettholdes den økologiske balansen. Uttaket av rundvirke i kommunen benyttes til sagtømmer og massevirke og ikke til energiformål. Når det gjelder hogstavfall, finnes det ingen tilgjengelig informasjon om hvor stor andel som eventuelt utnyttes til energiformål. Tabell 7.1 gir en sammenstilling av bioenergipotensialet [GWh/år] i kommunen. I Roan utgjør dette 2,5 [GWh/år]. Tabell 7.1 Utnyttbart bioenergipotensial [GWh/år] i kommunen Det teoretiske potensialet Osen Roan Åfjord Frøya Hitra Agdenes Skaun Melhus Meldal 305 259 1067 56 829 751 1211 2817 1784 Restavfall 0,3 0,3 1,4 3,3 3,4 1,4 4,8 9,7 2,8 Halm 0 0 1,7 0 0 1,5 16,3 46,0 5,2 Hogstavfall 1,5 0,4 1,5 0 0,1 1,5 12,0 17,0 5,8 Husdyrgjødsel 1,5 1,8 6,1 1,4 1,8 3,4 3,3 13,0 6,2 Totalt utnyttbart potensial 3,3 2,5 10,8 4,6 5,4 7,8 36,4 85,7 20,1 Andel av det teoretiske potensialet [%] 1,1 0,9 1,0 8,2 0,6 1,0 3,0 3,0 1,1 25
7.2. Små kraftverk Etter dereguleringen av det norske kraftmarkedet i 1992 ble adgangen til å levere kraft lettere. Dette har medført en opprusting og økt utbygging av små kraftverk. Små kraftverk defineres som vannkraftverk med ytelse inntil 10 MW, og man opererer gjerne med følgende inndelinger, j.fr. NVE: Småkraftverk 1000 kw - 10000 kw Minikraftverk 100 kw - 1000 kw Mikrokraftverk - 100 kw NVE kartla i 2004 potensialet for små kraftverk i Norge (vernede vassdrag holdes her utenfor). Disse beregningene viser at det i Roan kommune kan være aktuelt å utvikle totalt 15 prosjekter, med en samlet installert effekt på 4,9 MW og produksjon på 19,9 GWh, j.fr. tabell 7.2. Dette potensialet er lavt sammenlignet med andre kommuner i Sør-Trøndelag, j.fr. figur 7.1. Figur 7.2 viser lokaliseringen av mulige prosjekt for små kraftverk. 26
Tabell 7.2 Potensialet for små kraftverk i sørtrønderske kommuner (Kilde: NVE) Samlet Plan 1000-9999 kw 50-999 kw < 3 kr 1000-9999 kw < 3 kr 50-999 kw 3-5 kr 1000-9999 kw 3-5 kr SUM potensial Kommune Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Antall MW GWh Trondheim 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 0 0,0 0,0 2 0,4 1,7 Hemne 2 11,5 39,7 10 5,3 21,5 0 0,0 0,0 24 7,2 29,3 0 0,0 0,0 36 23,9 90,4 Snillfjord 1 2,4 9,7 12 7,6 31,2 2 2,3 9,4 24 5,6 22,8 0 0,0 0,0 39 17,9 73,1 Hitra 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 0 0,0 0,0 3 0,3 1,3 Frøya 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Ørland 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Agdenes 0 0,0 0,0 1 0,4 1,8 0 0,0 0,0 9 1,9 7,7 0 0,0 0,0 10 2,3 9,6 Rissa 2 6,5 23,6 14 6,5 26,6 0 0,0 0,0 21 4,2 17,0 0 0,0 0,0 37 17,1 67,1 Bjugn 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 0 0,0 0,0 3 0,4 1,5 Åfjord 1 4,0 15,0 6 2,8 11,3 5 6,6 26,8 27 9,5 38,9 1 1,2 5,0 40 24,1 97,0 Roan 0 0,0 0,0 4 2,1 8,5 0 0,0 0,0 11 2,8 11,4 0 0,0 0,0 15 4,9 19,9 Osen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 0 0,0 0,0 1 0,2 0,7 Oppdal 1 4,5 13,4 8 5,3 21,5 3 9,8 40,0 21 5,9 24,2 0 0,0 0,0 33 25,4 99,1 Rennebu 2 7,1 24,0 1 0,5 2,1 2 3,5 14,1 12 3,7 15,2 1 1,0 4,2 18 15,8 59,5 Meldal 2 9,8 39,1 6 4,0 16,3 4 6,6 26,9 14 4,8 19,8 0 0,0 0,0 26 25,2 102,1 Orkdal 1 2,1 8,6 3 1,4 5,7 0 0,0 0,0 12 2,5 10,2 0 0,0 0,0 16 6,0 24,5 Røros 1 1,2 7,6 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 11 2,1 8,6 0 0,0 0,0 12 3,3 16,2 Holtålen 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Midtre Gauldal 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Melhus 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 Skaun 1 2,7 9,1 0 0,0 0,0 0 0,0 0,0 3 1,0 4,0 0 0,0 0,0 4 3,7 13,1 Klæbu 0 0,0 0,0 8 4,4 18,1 0 0,0 0,0 3 0,8 3,3 0 0,0 0,0 11 5,2 21,4 Malvik 1 4,7 17,5 0 0,0 0,0 1 2,1 8,4 7 1,2 4,8 0 0,0 0,0 9 7,9 30,7 Selbu 1 2,5 9,2 4 3,3 13,6 1 1,1 4,6 18 4,5 18,6 0 0,0 0,0 24 11,5 46,0 Tydal 0 0,0 0,0 9 4,7 19,4 3 4,4 17,8 19 6,7 27,4 0 0,0 0,0 31 15,8 64,7 SUM: 16 59,0 216,5 86 48,3 197,6 21 36,2 148,1 245 65,6 268,3 2 2,2 9,2 370 211,4 839,7 27
Figur 7.1 Samlet potensial [GWh] for små kraftverk i kommunene i Sør-Trøndelag (Kilde: NVE) 28
Figur 7.2 Lokalisering av potensielle prosjekt for små kraftverk i kommunen (Kilde: NVE) Status for små kraftverk i Roan er vist i tabell 7.3 [5]. Tabell 7.3 Status for småkraft-prosjekter i kommunen Status Kraftverk Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Gitt konsesjon Øverdal (Grytelva) 2,4 0,5 I alt 2,4 0,5 Gjenværende potensial er dermed 17,5 GWh. 29
7.3. Vindkraft Vindkart for Norge, som Kjeller Vindteknikk har utarbeidet på oppdrag fra NVE, viser at kommunen flere steder har gode vindressurser, j.fr. figur 7.3. Gode vindressurser betyr en middelvindhastighet fra ca. 8 m/s og høyere (fargetoner i kartet fra lys grønn/gul mot brunt). Større arealer egnet til å etablere vindparker, er spesielt interessant for de store aktørene (energiselskaper, kraftselskaper, mv.). På små areal, der vindforholdene er gode, kan det være interessant også for lokale grunneiere å installere en eller noen få vindmøller. Selv om investeringskostnadene er relativt høye, kan det likevel være lønnsomt å bygge ut dersom tilskuddsordningene fra det offentlige blir gode nok. I Roan har noen vindkraftprosjekt fått konsesjon, j.fr. tabell 7.4. Tabell 7.4 Vindkraftprosjekt i Roan kommune Vindkraftprosjekt Utbygger Midlere årsproduksjon Installert effekt [MW] [GWh] Bessakerfjellet Bessakerfjellet II Roan Sørmarkfjellet TE Kraft TE Kraft Sarepta Energi Sarepta Energi 144 30 810 420 57 10 300 150 I alt 1394 517 Bessakerfjellet II vindkraftverk har fått konsesjon av NVE. Roan vindkraftverk har fått konsesjon av NVE, 7 juni 2010. Dette vedtaket er påklaget, og ligger til OED for behandling. NVEs anleggskonsesjon for Bessakerfjellet II ble påklaget. Oljeog energidepartementet ga endelig konsesjon i brev av 27.6.2011. I tillegg til nevnte prosjekt var Blåheia vindkraftverk forhåndsmeldt av Sarepta Energi. NVE avslo konsesjon for Blåheia vindkraftverk, 24 juni 2010. Avslaget er endelig. 30
Figur 7.3 Kart over vindressursene i kommunen (Kilde: NVE) 31
7.4. Kilder for varmepumper Varme fra omgivelsene kan utnyttes til oppvarming ved bruk av varmepumper. I Roan kommune finnes flere aktuelle varmekilder for bruk til varmepumper. Imidlertid synes kundegrunnlaget å være så begrenset, at det kan bli vanskelig å få positiv økonomi i eventuelle større prosjekt. Mindre anlegg kan likevel være aktuelle. 7.4.1. Sjøvann Sjøvann er en god energikilde for varmepumper. Temperaturen på sjøvann er stabil gjennom fyringssesongen og det er ubegrenset tilgang på sjøvann. Roan har en lang kystlinje, og de fleste områdene med tettere befolkning grenser til sjø. Det er spesielt Roan sentrum, med flere kommunale bygg og næringsbygg, som er lokalisert i nærheten av mulig opptakssted for sjøvann og som har et energibehov av en viss størrelse. Her kan det derfor være interessant å vurdere et nærvarmenett tilkoblet en varmesentral bestående av varmepumpe med sjøvannsinntak. 7.4.2. Berggrunn Berggrunnens varmeledningsevne er avgjørende for muligheten til opptak av varme fra energibrønner i fjellet. For å benytte energien i berggrunnen til varmepumper må det borres dype brønner. Kostnadene for denne boringen, samt å legge opptakssystem i brønnene, er avhengig av tykkelsen på løsmassene over berggrunnen. Boring og rørlegging i løsmasser er dyrere enn for fast fjell. Berggrunnen i Roan antas i hovedsak å ha middels god varmeledningsevne 3, j.fr. kartdata hos NGU. Bergartene kvartsitt, sandstein og gneis har god varmeledningsevne, med andre ord fargene gul, pastellgul og oransje. Det er usikkerhet knyttet til hvor egnet berggrunnen er til bruk som varmekilde, da boringer i tilsvarende områder i Sør-Trøndelag viser at det er store variasjoner i de ulike lagene i bergrunnen. Berggrunnen kan være uegnet som varmekilde. Kartdata hos NGU viser løsmassetykkelsen i kommunen [7]. I områder med tykt og sammenhengende løsmassedekke er det lite aktuelt å borre energibrønner. Dette gjelder bl.a Roan sentrum og Bessaker. Det er registrert en energibrønn i fjell i kommunen, j.fr. kartdata hos NGU [7]. Grunnvann utnyttes pr. i dag ikke som varmekilde i Roan, men kartdata hos NGU viser at grunnvann kan være aktuelt som varmekilde for eksempel i Straum og Hofstad. 3 Beskriver bergrunnens evne til å lede varme, gitt i [W/mK] 32
7.4.3. Jordvarme Varmepumper med jordvarme som varmekilde utnytter energien som bindes i bakken av solenergi. Det finnes ingen oversikt over eventuelle varmepumper med jordvarme som varmekilde i kommunen. For å utnytte jordvarme kreves et større areal for å legge rør for opptak av varmen. Jordvarme er derfor aktuelt som varmekilde for bygninger lokalisert i områder med store arealer med fuktig jordsmonn (for eksempel i tilknytning til gårdsbruk). 7.4.4. Luft Luft-til-luft og luft-til-vann varmepumper brukes til punktoppvarming i boliger. Det finnes ingen oversikt over antall installasjoner i kommunen, men spesielt luft-til-luft varmepumper har blitt relativt utbredt i senere år. Det viser seg imidlertid at reduksjonen i strømforbruket ofte er begrenset. Det er i første rekke forbruket av ved som går ned. I tillegg økes gjerne komforten innendørs som følge av varmepumpeinstallasjon. 7.5. Andre energiressurser 7.5.1. ENØK Samlet elektrisitetsforbruk i den kommunale eiendomsmassen er rundt regnet 2 GWh. ENØKpotensialet i offentlige bygg ligger gjerne i området 20 50 %. Dersom det forutsettes et ENØK-potensial på 20 % i de kommunale byggene, vil det være mulig å redusere energibruken med i overkant av 0,4 GWh. Den nye ordningen med krav om energimerking av bygg, gir insitament til å ha skjerpet fokus på ENØK. 7.5.2. Solenergi Solenergi kan benyttes til oppvarming eller produksjon av elektrisitet. Så langt har det vært vanskelig for solceller å konkurrere med prisen på elektrisitet, men teknologien er under stadig utvikling og prisene er på vei ned. Ved bygging av nye hus kan det være av interesse å benytte solenergi til oppvarming. Ved å benytte solvarmen direkte, eller indirekte ved bruk av solfangere, kan det oppnås store reduksjoner i oppvarmingsbehov for boliger. 7.5.3. Naturgass I regionen finnes det utvinningsanlegg for naturgass. Avstanden fra anlegget på Tjeldbergodden til Roan er ca. 280 km langs landevei. Transport med skip kan også være et alternativ. 7.5.4. Spillvarme Det finnes ingen produksjon av spillvarme i kommunen som er aktuell for bruk til oppvarming i større skala. 33
Folketall Lokal energiutredning i Roan kommune 8. Energisystemet i Roan fram mot 2022 En energiutredning skal ikke presentere en plan for energibruken i kommunen, den skal heller ikke konkludere med konkrete løsninger. Utredningen skal snarere peke på områder for videre arbeid og undersøkelser, slik at kommunen selv kan velge retningen for det framtidige energiarbeidet. Dette kapittelet viser framskrivinger av energiforbruket i kommunen til 2022. I tillegg presenteres det/de mest aktuelle området/områdene for eventuell utbygging av nær- /fjernvarme. 8.6. Energisystemet i Roan kommune, prognoser energibruk til 2022 8.6.1. Målsettinger Seneste kommuneplan gjelder for perioden 2007 2010 [2]. I kommuneplanen fokuseres det bl.a. på å stimulere til økt bosetting. Videre rettes også fokus mot utvikling av sentrumsområdet Roan og videreutvikling av Bessaker. Kommunen ønsker ringvirkninger av det økende antallet fritidsboliger. 8.6.2. Befolkningsvekst og utbygginger Forventet befolkningsvekst er også vist i figur 2.3.2 (kapittel 2), og da i sammenheng med øvrige kommuner i fylket. Energibehovet framover vil avhenge av befolkningsvekst, ny bebyggelse og næringsstruktur. Historisk utviklingen av folketallet har vist en nedadgående trend. SSBs befolkningsprognose (alternativ MMMM = middels nasjonal vekst) forventer en nedgang i folketallet framover, j.fr. figur 8.1. I henhold til denne prognosen forutsettes et folketall i 2022 på 965. I forhold til dagens folketall tilsvarer det en nedgang i innbyggertall på ca 3,1 %. 1 020 1 000 980 960 Befolkningsutviklingen i kommunen, alternativ MMMM 940 920 900 880 860 2011 2012 2013 2015 2020 2025 2030 Figur 8.1 Folkemengden i perioden 2011 2030, alternativ MMMM.(Kilde: SSB) 34
Dersom innbyggertallet fortsetter å falle, vil det ikke være behov for å bygge mange nye boliger i kommunen. Roan er en betydelig hyttekommune, j.fr. kapittel 5.1. Det forventes at det vil bli bygget nye hytter også framover. Det er lagt ut hytteområder i hele kommunen. Primærnæringen er et viktig virksomhetsområde i kommunen, og kommunen har et mål om videre satsing innenfor næringen. Det antas derfor stabile forhold innenfor landbruk framover. Roan har en del ledige områder regulert til næringsformål. Det er usikkert om og eventuelt når det vil komme etableringer på områdene. Når det gjelder tjenesteytende sektor kan det forventes en viss økning i energibehovet. 8.7. Forventet utvikling i energietterspørselen Prognoser for elektrisitetsforbruk var i forrige utgave av lokal energiutredning hentet fra Regional kraftsystemutredning for Sør-Trøndelag 2011 2026 [6]. Kraftsystemutredningen forutsatte en gjennomsnittlig økning i alminnelig forbruk i Sør-Trøndelag lik: Trondheim og Klæbu: 0,7 % økning pr. år Gjennomsnitt i de andre kommunene: 0,9 % økning pr. å Det var også antatt en høyere vekst i elektrisitetsforbruket i Frøya enn gjennomsnittet for Sør- Trøndelag (1,0 % pr år). I denne utgaven av lokal energiutredning benytter vi en datamodell til simulering av fremtidig energibruk. Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av lokalt stasjonært energibruk 4. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokal virksomhet, både offentlig og privat. Endring i bebyggelse og nyetableringer/nedleggelse av arbeidsplasser Energiøkonomisering/effektivisering av energibruken Prisutvikling og holdninger til bruk av energi. Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endringer i offentlige rammevilkår Med mer Prognosene for den framtidige utvikling i energibruk frem mot 2022, bygger på punktene over. Den totale energibruk i kommunen deles opp i brukergrupper. Dette er: Husholdning Tjenesteytende sektor (offentlig og privat) 4 Med energibruk menes alle former for energibruk, ikke bare elektrisitet. 35
Primærnæring (jordbruk, skogbruk) Fritidsboliger Industri og bergverk Fjernvarme For å lage en god prognose for framtidig forbruksutvikling, hensynstatt den usikkerhet som finnes, benytter vi en modell som simulerer opp til 1000 mulige utfall for hver av de 7 brukergrupper det totale stasjonære energiforbruket er bygd på. Jo mer en vet om framtidige planer og de siste års trender i forbruksutviklingen på de enkelte områder, desto bedre prognoser gir modellen. Det er to hovedgrupper input i modellen. En generell del som gjelder for alle brukergrupper, og en spesifik del som kan være forskjellig for de forskjellige brukergrupper. Modellen lager prognoser/utfallsrom for de enkelte brukergrupper og selvfølgelig for alle kategorier totalt. Figur 8.2 viser historisk forbruk og resultatet av 1000 simuleringer av utviklingen av stasjonært energiforbruk. Forbruket er ikke temperaturkorrigert. Grafen viser prognosen for mulige utfallsrom for forbruksutviklingen. 50 % prosentilen viser det scenarioet (forbruk) hvor halvparten av simuleringene for gjeldende år ligger høyere enn dette scenarioet og den andre halvparten lavere enn dette scenarioet. 900 av 1000 simuleringene ligger mellom 95 % og 5 % prosentilen. Figur 8.2: Forbruksutvikling totalt alle kategorier, 1000 simuleringer Som en ser er det forventet en svak økning i det stasjonære energiforbruket de kommende år. Fra ca. 22,8 GWh i 2012 og opp til ca. 23,2 GWh i 2022. Dette er en økning på ca. 1,9 % eller ca 0,2 % pr. år i gjennomsnitt. Økningen kommer i hovedsak i brukerkategoriene tjenesteyting men og noe innen fritidsnæringen. Prognosen er laget ut fra de opplysninger vi har om framtidige planer i kommunen, og forutsetter at det ikke blir noen større avvik. Som utgangspunkt for prognosen er det i hovedsak benyttet tall fra SSB og NVE. I tillegg er det innhentet opplysninger fra kommunen, det lokale nettselskapet samt de største energiforbrukerne i kommunen i forbindelse med framtidige planer som kan medføre vesentlige endringer i energiforbruket. Prognosen viser at forbruket vil øke med ca 0,4 GWh, til ca 23,2 GWh i år 2022. 36
Tabellen under viser mer detaljert forventet energibruk de neste 10 år, fordelt på ulike brukergrupper. Vist som MWh. Kategori Prosentil 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 95 % 5 699 6 311 6 279 6 344 6 407 6 409 6 434 6 398 6 416 6 455 6 488 Husholdning 50 % 5 699 5 688 5 730 5 728 5 753 5 789 5 766 5 778 5 809 5 824 5 836 5 % 5 699 5 137 5 179 5 154 5 161 5 174 5 196 5 208 5 270 5 221 5 222 95 % 5 700 6 125 6 134 6 170 6 215 6 253 6 252 6 285 6 287 6 321 6 323 Tjenesteyting 50 % 5 700 5 716 5 745 5 759 5 795 5 811 5 806 5 819 5 846 5 857 5 871 5 % 5 700 5 321 5 359 5 363 5 386 5 410 5 386 5 394 5 433 5 429 5 395 95 % 2 100 2 328 2 314 2 328 2 345 2 360 2 357 2 357 2 356 2 376 2 381 Primærnæring 50 % 2 100 2 096 2 106 2 109 2 114 2 125 2 119 2 119 2 119 2 125 2 134 5 % 2 100 1 789 1 807 1 803 1 784 1 793 1 792 1 782 1 805 1 786 1 788 95 % 1 700 1 896 1 905 1 941 1 966 1 985 1 983 1 978 2 000 2 019 2 032 Fritidsboliger 50 % 1 700 1 710 1 734 1 745 1 764 1 781 1 780 1 791 1 804 1 813 1 823 5 % 1 700 1 414 1 450 1 462 1 436 1 457 1 443 1 455 1 478 1 474 1 471 95 % 7 600 8 304 8 419 8 479 8 640 8 795 8 814 8 882 8 990 9 179 9 206 Industri/bergv 50 % 7 600 7 595 7 590 7 580 7 643 7 614 7 593 7 554 7 626 7 547 7 572 5 % 7 600 6 288 6 418 6 346 6 147 6 174 6 093 6 175 6 135 6 007 5 994 95 % 22 799 24 936 24 940 25 055 25 353 25 484 25 423 25 386 25 618 25 804 25 869 TOTALT 50 % 22 799 22 829 22 920 22 923 23 070 23 106 23 100 23 192 23 236 23 239 23 243 5 % 22 799 20 086 20 330 20 292 20 083 20 080 20 201 20 301 20 290 20 264 20 183 37
Endringen i forbruk frem mot år 2022 vil fordele seg slik som vist i figur 8.3. Som vi ser forventes det størst endring innen tjenesteyting og fritid. Figur 8.4 og 8.5 viser sammensetningen av forbruket i 2012 og 2022. Figur 8.3: Stasjonært energibruk, forventet endring 2012-2022 Figur 8.4: Fordeling av stasjonært forbruk, 2012 Figur 8.5: Fordeling av stasjonært forbruk, 2022 38