Overganger Tresnitt, fargetresnitt og håndkolorert trykkplate av Reidar Aulie Lærerveiledningshefte
INNHOLDSFORTEGNELSE: FORORD 3 REIDAR AULIE (1904-1977) 4 BILDEKOMMENTARER 5 GRAFISKE TEKNIKKER 12 BILDEVIRKEMIDLER 14 FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG 18 LITTERATUR 22 2
FORORD Gjennom flere vandreutstillinger med forskjellige tema formidler Nordnorsk Kunstmuseum kunst til barn og unge i skolene i Nord-Norge. Mange skoler ligger langt fra byer og steder der man kan se original kunst, og vandreutstillingene blir en måte å nå ut til disse skolene. Overganger er en vandreutstilling hovedsakelig beregnet på mellomtrinnet. De seks trykkene utgjør til sammen en mappe som ble trykket i 1946. Tre av bildene er fargetresnitt og de andre tre er utført i svart- hvitt, men de har likevel et felles uttrykk. Motivene er mennesker og landskaper. De førstnevnte motivene tematiserer overganger i menneskers liv, mens de sistnevnte framstiller overganger mellom by og land og vekslingen mellom årstider. Bildene er preget av Reidar Aulies sans for humor og tristesse og motivene heller derfor ofte mot det tragikomiske. Den originale trykkplata til et av tresnittene er tatt med for at elevene lettere skal forstå hvordan et trykk blir til. I dette heftet får læreren en kort presentasjon av kunstneren, bildene, teknikken og virkemidlene, og forslag til hvordan han kan bruke utstillinga i undervisninga. De tre førstnevnte delene er ment som en innføring for lærerne slik at de skal få et begrep om hva og hvem dette handler om. De to siste er ment å brukes sammen med elevene, slik at de får dannet seg sitt eget inntrykk av hva bildene handler om. Det pedagogiske materialet er utarbeidet av museumsadjunkt Ingrid Norum, Nordnorsk Kunstmuseum. Tromsø, november 2000. Ingrid Norum 3
REIDAR AULIE (1904-1977) Maleren og grafikeren Reidar Aulie ble født i Oslo i 1904 og ble boende der livet ut. Fra 1936 bodde og arbeidet han i eget hus i Maridalsveien på østkanten av Oslo. Aulie ble tatt opp på Statens håndverks- og kunstindustriskole våren 1923. Høsten samme år begynte han på sine studier ved Statens Kunstakademi i Oslo; først under maleren Christian Krohg og siden med Axel Revold som lærer. Han fikk flere stipendier og reiste på mange studiereiser i Europa, Nord-Afrika og USA, men det stedet han stadig vendte tilbake til var Paris. Forfatteren Johan Borgen har i boken Reidar Aulie (1946) blant annet sett på Aulies kunstneriske utgangspunkt. Han mener at Aulie lærte mye om livsholdning og mening med kunstneryrket av sine læremestere, mens han i møtet med kunstnerne Chagall og Bonnard i Paris fikk tro på egen fantasi og beriket paletten. Aulie mente selv at medeleven og vennen Bjarne Ness fikk stor innflytelse på hans utvikling. Man kan se Aulie i forbindelse med mange kunstnere, men man bør være bevisst på at han hadde et svært selvstendig forhold til det han lærte av sine kolleger. I 1958 ble Aulie sjøl professor på Kunstakademiet og i 1965 ble han rektor. I begynnelsen av sin karriere malte Aulie en god del politisk agiterende motiver og han har i ettertid blitt omtalt som tendens-maler. Disse dramatiske motivene er malt i en ekspressiv realistisk stil på store lerreter. Etter 1933 forlot han denne typen motiver og hans politiske engasjement gikk over i en sosialt engasjert bevissthet. Nå var det stadig oftere taperne i samfunnet som ble hovedmotivet i bildene. Motivene gikk altså fra det agiterende til det sosialt engasjerte, og Aulies sympati var alltid på ofrenes side. Bildene hans fikk etter hvert et mer anekdotisk, fortellende innhold. Han så komikken i det dypt tragiske og viste en varhet for hverdagens poetiske sider. Disse idylliske, men samtidig vemodig-humoristiske bildene er malt i et mindre format som får fram den fortettede stemningen og den empatien som Aulie hadde for sine medmennesker. 4
Reidar Aulie har blitt kritisert for å være for litterær, det vil si for å bruke et for fortellende formspråk, men de som har studert Aulies kunst legger alle vekt på at dette ikke går på bekostning av det maleriske. I sin bok Reidar Aulie; Kunst og kamp (1998) oppsummerer Ole Rikard Høisæther karakteristiske trekk ved Aulies kunst: "Hans kjennetegn forble et ekspressivt formspråk med naivistiske innslag, sterk koloritt og et fortellende innhold." Dette er trekk som Aulie har til felles med tegneserier. BILDEKOMMENTARER By og omland I bildet Veien står vi overfor et bylandskap i utkanten av et tettsted. Hovedmotivet i bildet er en vei som slynger seg gjennom terrenget. I forgrunnen ser vi trehus på hver side av veien. Huset til venstre har skilt på veggen og over døra, og ved veien står det en innretning som trolig skal forestille en bensinpumpe. Takrenna henger på halv tolv og huset ser falleferdig ut. I hagen derimot står det et lite, pent hus med spir som kan være en dokkestue, et fasjonabelt hundehus eller kanskje er det en ovn med pipe? Huset til høyre i bildet er mer forseggjort; med hjørnetårn og fin inngangsdør. Også her henger det skilt over døra og et større vindu ved siden av. Kanskje er dette en butikk? Bak husene ser man en stor bro og en mursteinsbygning med pipe, og i det fjerne kan man se flere fabrikklignende bygninger. På høyre side av veien står det et skilt som sannsynligvis 5
signaliserer at man nå er på vei ut av et tettsted. En liten detalj i bildet som forundrer er stjerna som befinner seg over det lille huset i hagen til venstre. Bymotivet opptok Aulie gjennom hele hans karriere. Han var opptatt av menneskeskapte landskap og spesielt av kommunikasjonsårer da de fører mennesker til og fra hverandre. Her ser vi en vei som fører ut av et øde tettsted til omliggende industrialiserte områder. I og med at bildet mangler menneskelig tilstedeværelse kan man få følelsen av å stå foran en tom scene. Vi må sjøl forestille oss hva som skjer på denne scenen til daglig og vi vil på den måten oppleve et nærvær i fraværet. Aulies bruk av veiens linjer, overlapping og forminskning forsterker bildets dybdeperspektiv. Med sin tynne strek har han også lagt vekt på å få fram kontrastene mellom det svarte og det hvite. Tresnittet April er trykket med den trykkplata som følger utstillinga. Her er motivet overgangen til industriområder sett fra landsiden, i motsetning til i bildet Veien, hvor vi ser denne overgangen fra bysiden. Bildet viser også skiftet mellom to årstider; vinter og vår. I forgrunnen ser vi et sikkert vårtegn; en seljekvist med utsprungne gåsunger. Den er plassert veldig nært opp i vårt synsfelt, som om vi står så nærme treet at vi bøyer kvisten til siden for å se landskapet bak. Til høyre, foran to trær, ligger det en rot med menneskelignende trekk i snøen. I trykkets bakre plan ser vi en gruppe falleferdige fabrikkbygninger. De hvite områdene er rester av vinterens snø, men hvis 6
man tar en titt på den håndkolorerte trykkplata så får man inntrykk av at det lyse partiet bak trærne er en liten sjø av smeltevann og at de to linjene som slynger seg gjennom bildet mot venstre er en elv eller en vei. I dette bildet virker det som om naturen er i ferd med å gjøre innrykk i industriområdene som menneskene har forlatt. Tittelen April gir assosiasjoner til en årstid som vi forbinder med storrengjøring og omveltninger, og våren er i seg sjøl en overgangsfase mellom vinter og sommer. Naturens evige syklus bli understreket av den døde roten og seljekvistens nyutsprungne knopper. Ved å kun bruke svart-hvitt i trykket, mister Aulie en del detaljer som er viktige for forståelsen av motivet. Som i Veien bruker han her virkemidler som forminskning og overlapping for å skape romvirkning, men det spesielle her er at han har plassert seljekvisten langt framme i bildet. Aulie syntes ifølge Johan Borgen at landskap uten folk var døde, og derfor er det kanskje ubevisst at han får roten til å ligne på et menneske. En lignende rot finner man i hans maleri Sne ved sjøen fra 1941. Alderdom I trykket Jubilanten er hovedmotivet en eldre mann med en bukett blomster i hendene. Han oppholder seg i et rom hvor de varme fargene gul og brunoransje dominerer. Sjøl er han framstilt i svart-hvitt. Veggen bak ham er skjoldet gul og svart. Golvteppet er brunoransje og har en stor gul blomst midt på, i tillegg til at det har flere svarte border og blomster omkring. Hovedpersonen er kledd i sjakett, hvit skjorte, svart vest, stripete bukser og 7
slips. Han har rynkete hender og et furet ansikt. Øynene er triste og munnvikene peker nedover. De hvite blomstene han holder i hendene er av forskjellig slag. Det ser ikke ut som om han er glad for å feire sitt jubileum. Han ser trist og ensom ut, som om han har mest lyst å gjemme seg lengst mulig vekk fra alt oppstyret. Han syns nok ikke at det å bli enda et år eldre er noe å feire. Dette bildet ligner litt på maleriet Medaljen for lang og tro tjeneste fra 1939. Også her ser vi en gammel mann som står midt ute på et stort mønstret golvteppe, men her er utsnittet litt større slik at vi ser mer av veggene og de andre tilstedeværende. I Jubilanten har Aulie valgt å bruke et lite utsnitt slik at forstyrrende elementer blir utelukket. Det at hovedpersonen framstilles i svart-hvitt gjør at han synes å sveve spøkelsesaktig utenfor interiøret, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er vegg og hva som er golv. På grunn av overlapping av fargene kan en tydelig se at Aulie har brukt én trykkplate for hver farge. Først har han trykt med svart, så med gult og til slutt med brunoransje. Aulie var, i følge de som skrev om ham, opptatt av den lille mann, noe som vises i den enslige, triste skikkelsen som går igjen i mange av hans bilder. Man kan sammenligne denne figuren med Charlie Chaplins klumsete og tragikomiske hovedperson som prøver å komme seg gjennom hverdagslivet som best han kan. I bildet Søndag ser vi en mann som går søndagstur med en barnevogn i et friområde. I bakgrunnen ruver det noen bygårder og fabrikkbygninger. Rundt plassen med springvannet, hvor mannen med vogna befinner seg, er 8
det plantet blomster. Mellom husene og plassen ser vi flere store trær. Mannen er søndagskledd i dress og hatt, men han ser liten og puslete ut i forhold til den store barnevogna med det blomstrete teppet. Rynkene han har i panna kan tilsi at han er bestefaren til barnet i vogna. Det vi ser er et bilde på alderdom i kontrast til begynnelsen på barndommen som representeres ved barnevogna. Når en ny generasjon kommer til forskyver rollene seg og foreldrene blir de voksne og deres foreldre igjen blir besteforeldre i forhold til barnet. Slik kan man si at overgangen til alderdommen skjer i det man får barnebarn. Da blir man sjøl det eldste leddet i familien, med mindre oldeforeldrene fortsatt er i live. En annen ting en kan legge merke til er kontrasten mellom årets blomster og de gamle trærne. Aulie har brukt sirkelen som et symbol på den evige syklus hvor noe dør og noe fødes. I dette tresnittet har Aulie kun brukt én trykkplate valset med svart. Kontrasten mellom hans tynne hvite strek og det svarte bli derfor markant. For å få fram perspektivet har han brukt forminskning og noen linjer som går på skrå bakover mot midten av bildet. Komposisjonen gir en følelse av symmetri da høyre og venstre bildehalvdel er veldig like. Døden I tresnittet Overgangen møter vi et gravfølge som venter på at bommen skal åpne seg ved en jernbaneovergang. Den forreste delen av gravfølget består av en hest og vogn med kusk i flosshatt og to marskalker som går ved siden av kisten med marskalkstaver behengt med sørgeflor. Bak 9
kommer presten med prestekrave og flosshatt, og de etterlatte som er kledd i vanlige klær. Vognen har to tente lykter og det ligger minnekranser på kistelokket. Landskapet rundt følget er kupert og på den blå himmelen over dem ser vi tre stjerner og disaktige striper. Foran hesten står det en lukket bom. På tvers av veien strekker det seg en sky av damp som er i ferd med å gå i oppløsning. Dette trykket er veldig likt maleriet Overgangen fra 1939, sjøl om førstnevnte er speilvendt og mindre fargerikt. Aulie sa sjøl at han var vitne til denne hendelsen på en togreise gjennom Belgia på vei til Paris, men han så den fra motsatt side; fra togvinduet. Siden har han bearbeidet det han så med kunstneriske virkemidler slik at bildet forteller om mer enn en passering av en jernbaneovergang, nemlig om overgangen fra livet til døden. Bommen markerer enden på reisen i det jordiske liv og bak bommen ligger en blå uendelighet som symboliserer livet på den andre siden, livet etter døden. Det går ingen vei videre. Sannsynligvis er det spor etter et passerende tog vi ser, men dampdottformasjonene kan også gi assosiasjoner til hvite fugler eller engler. Aulie har her brukt to trykkplater; først en valset med svart, så en valset med blått. En diagonal fra nedre høyre hjørne mot øvre venstre hjørne dominerer bildet. Alle figurene følger denne bevegelsen, unntatt hesten som vrir hodet motsatt vei, som om han ser etter toget. Aulie har skapt et symbolladet bilde som får oss til å reflektere over hva som skjer ved livets slutt. 10
I trykket Gravmæle ser vi en kirkegård med et stort, pompøst gravmonument omkranset av flere enkle graver. I bakgrunnen lusker en lutrygget gartner forbi med ei rive over skuldra, men ellers er kirkegården øde. Den er beplantet med en sørgepil og en sypress, som begge er typiske kirkegårdstrær. Monumentet i midten dominerer både på kirkegården og i bildet. På en sokkel står en byste av en besteborgerlig mann med et bistert og oppblåst ansiktsuttrykk, og nedenfor kneler en sørgende engel med hendene foran ansiktet. Foran monumentet ligger det tre store kranser etter en kransenedleggelse. Gravene omkring blir stusslige i forhold med sine enkle trekors, små kranser og en bukett i flaske. Ved å påkoste et slikt monument foreviger mannen seg sjøl for all ettertid, i tillegg til at han viser fram makt og sosial status. Fra å være en levende og mektig mann, er det nå bare en byste igjen. En kan tyde det dit hen at engelen har slått hendene for ansiktet i oppgitthet og frustrasjon over at den må sørge over en så sjølhøytidelig og pompøs mann. Aulie tar et oppgjør med besteborgeligheten og sjølhøytideligheten. Vi er jo alle like på den siste dag, men likevel vil noen sjøl i døden være bedre enn andre. Aulie har her først brukt en trykkplate valset med svart og så en annen valset med gult. Gulfargen gir bildet en varm glød som ved solnedgang og vi får dermed inntrykk av at det er seint på kvelden. Solnedgangen avslutter dagen, men den kan også være et symbol på livets slutt. Engelen og tre kors er hvite, og det gjør disse mest iøynefallende når vi studerer bildet. Komposisjonen er symmetrisk og 11
harmonisk. Dette tresnittet ligner veldig på maleriet med samme navn fra 1942, men trykket er speilvendt og mindre fargerikt. GRAFISKE TEKNIKKER Grafikk er en samlebetegnelse på bildetrykk utført med en metode som tillater mangfoldiggjørelse. I Europa oppsto grafikken trolig i Sør-Tyskland mot slutten av 1300-årene, altså omtrent på samme tid og sted som boktrykkerkunsten. De to teknikkene var da også opprinnelig nært beslektet. På samme tid som typografien gjorde det skrevne ord tilgjengelig for et stort publikum, bidro bildetrykkteknikken til å spre et høyt antall like bilder. Grafikken har tradisjonelt vært nært knyttet til bokproduksjon, med det praktiske formål å illustrere tekster. I dag assosieres imidlertid ordet grafikk kanskje først og fremst med trykk hvor det kunstneriske uttrykket er et mål i seg sjøl. Det finnes fire grafiske hovedteknikker som tilsvarer fire måter å overføre trykkfargen til papiret på; Høytrykk (bl.a. tresnitt og linoleumssnitt) Dyptrykk (bl.a. kobberstikk, koldnål og streketsning) I disse to teknikkene risser eller skjærer man inn et motiv i en plate for så å utnytte de skapte høydeforskjellene i plata ved trykkinga. I høytrykk blir fargen påført papiret fra de opphøyde partiene, mens det i dyptrykk er i riss/utskjæringer/etsninger i plata at fargen sitter igjen og blir overført til papiret. Plantrykk (bl.a. litografi): Ved denne metoden tegnes det først med en fet stift eller fettholdig tusj på steinens overflate. Deretter fuktes steinen med en våt svamp. Vannet støtes bort fra de fete partiene, resten av overflaten blir våt. På den våte steinen valses fettholdig trykkfarge over platen, og da fett og vann ikke blandes, vil trykkfargen feste seg til de fete 12
partiene, men ikke til de våte. Presser man et papirark mot overflaten, vil man få et speilvendt avtrykk. Stensiltrykk (bl.a. silketrykk, også kalt serigrafi): Man bruker ikke plater, men påfører fargene gjennom åpninger i en duk. Trykket ble dermed rettvent, mens motivet ble speilvent fra platen til papiret med de andre teknikkene. Reidar Aulie har her brukt tresnittet, som er en utbredt høytrykksteknikk. Man tar en plan treplate som man skjærer i med huljern eller andre skjæreredskaper. Når man har skåret ferdig plata valses trykkfargen på, og denne vil legge seg på den delen av plata som det ikke er skåret i. Det man skjærer bort vil stå igjen som papirets hvite områder. Fargen kan så overføres til papiret på forskjellige måter; man legger papiret på plata og kan så eksempelvis gni med en skje eller en rulle med en håndvalse, eller man kan bruke en trykkpresse. Et krevende aspekt med tresnittet er at det ikke går å rette opp igjen hvis man har gjort en feil. Er det skåret en fordypning må denne få stå, å rette opp igjen gir et dårlig resultat. Tresnittet innbyr til å jobbe med kontraster, da man ofte vil trykke med bare en farge, gjerne svart. Man kan også lage tresnitt i mange forskjellige farger. Her er prinsippet at man skjærer én plate for hver farge, eller man kan gjøre som Munch; skjære ut plata i forskjellige blokker, ta på forskjellige farger på de forskjellige delene, før disse blir satt sammen igjen som et puslespill og trykt samtidig. Trykkplata som følger med denne utstillinga viser hvordan motivet er speilvendt på papiret i forhold til plata. Aulie har i ettertid malt på trykkplata og dermed gjort den til et sjølstendig kunstverk. Vi kan derfor ikke se spor etter trykksverten som har vært valset på den. 13
April, håndkolorert trykkplate i tre. BILDEVIRKEMIDLER Når vi ser på bilder opplever vi at de kan formidle stemninger, og at vi knytter forskjellige følelser til forskjellige bilder. Dette er noe de aller fleste av oss tar for gitt, og sjelden reflekterer vi over grunnen til at et bilde gir oss slike følelser. Gjennom bildeanalyser kan vi bli klar over de virkemidlene kunstnerne har benyttet for å formidle det innholdet vi opplever. Vi vil her gi noen kommentarer til fem sentrale bildevirkemidler. I et bilde vil de ofte virke sammen, og det kan derfor virke kunstig å dele dem opp. Men det vil være nyttig som et utgangspunkt for en bildeanalyse. 14
Rom Når man lager et bilde arbeider man på en flate. Mange kunstnere vil på denne flaten forsøke å lage et bilde av virkeligheten, og for å få dette til må man overføre den tredimensjonale verden til den todimensjonale flaten. Billedkunstnere har flere måter å gjøre dette på. Én mulighet er ved overlapping, at former ser ut til å ligge utenpå hverandre. Man kan i tillegg bruke forminskning, siden små mennesker ser ut til å befinne seg lenger bak enn store, og det blir rom mellom dem. Bruker man rette linjer som går innover og møtes i et forsvinningspunkt har vi det vi kaller et linjeperspektiv. Det er dette vi bruker når vi skal forsøke å gi en romlig følelse av et hus. Vi kan også oppnå dybde ved å lage luftperspektiv, der gjenstander som er langt borte framtrer i en blåaktig dis. Dette kommer av at lyset blir brutt i atmosfæren, og siden det blå lyset blir mest brutt gir dette en blåfarge som blir sterkere dess mer atmosfære det er mellom gjenstanden og betrakteren. Det er nettopp dette fenomenet som farger himmelen blå. Ellers kan romlighet også framstilles ved at gjenstandene selv blir gjort tredimensjonale ved bruk av lys og skygge, eller ved at linjeføring gir figurene tredimensjonal form. En annen måte å skape dybde på, er ved å komponere en klassisk tredeling av rommet i en forgrunn mellomgrunn - bakgrunn. Farge Farge er et av de mest sentrale virkemidlene for å lage en etterligning av virkeligheten. I et realistisk bilde gir man gjenstandene den fargen de skal ha (dette kalles lokalfarger), og kompenserer i tillegg for luftperspektivet. Men fargene kan også brukes mer emosjonelt ved at man tar hensyn til fargenes symbolske betydning. Eksempelvis vil rød være en varm og heftig farge som gjerne assosieres til blod, kjærlighet eller fare, mens en blå vil virke kaldere og fjernere, og assosieres gjerne med drømmer og melankoli. Det er imidlertid ikke alltid fruktbart å se etter symbolske betydninger hos fargene. Varme og kalde farger vil også være 15
med å lage rom i bildet, ved at de varme fargene kommer betrakteren mer i møte enn de kalde fargene som trekker seg tilbake. Ofte handler det om et samspill hvor den enkelte fargen stemmes mot de andre fargene i bildet for å skape et rent estetisk uttrykk, og hvor våre følelser blir vekket for dette rent maleriske spillet. Kontraster Kontraster er motsetninger som spiller opp mot hverandre og skaper spenninger i bildet. Vi har mange kontraster ved siden av fargekontrastene. Det kan være kontraster som lys og mørke, stor og liten, bevegelse og ro. Bruk av kontraster kan gi stor kraft og mye liv i bildet, og aktiviserer betrakteren som forsøker å forsone motsetningene. Linje Linjen kan brukes på forskjellige måter i et bilde. Den vanlige måten er at man gjør den til en konturlinje som avgrenser en ting mot det som er omkring. Men i tillegg til å kunne beskrive et objekt vil linjen også ha en egenverdi som kunstnerisk virkemiddel. En linje kan være både nervøs, nølende og energisk, bestemt, eller den kan være rolig flytende. Den kan brukes for å skape liv og bevegelse i bildet, ved at blikket vårt blir aktivisert ved å følge linjer fra sted til sted over billedflaten. Komposisjon Komposisjon har alltid vært et sentralt begrep innen billedkunsten, også i de periodene da det gjaldt å avbilde den synlige verden, å imitere den. For gjennom komposisjonen fikk kunstneren verdighet som skaper. Hans arbeid bestod i å komponere (sette sammen) elementene fra den synlige verden til en egen billedmessig verden. Dermed var han ikke bare en som passivt overførte sine synsinntrykk til bildet, han var en aktiv skaper. Komposisjon er altså en ordning av bildeelementene innenfor en helhet som er bildet. Den er selve strukturen eller skjelettet for de gjenstandene som eventuelt trer fram. Mange kunstnere har ment at det er denne strukturen som er selve ideen bak kunsten, selve det kunstneriske aspektet i et bilde. Derfor har vi også mange kunstnere som lager bilder som er helt abstrakte, dvs. at de bare består av former og farger som er komponert sammen, 16
uten noe gjenkjennelig motiv. Alt etter hvordan bildet er komponert vil det ha forskjellige uttrykk. Hvis man bruker mange horisontale og vertikale linjer gir dette en følelse av ro. Dette kommer av at vi har erfart at det som ligger horisontalt på bakken er i ro, og at ting som står vertikalt også er i likevekt, slik som trær, telefonstolper og en klokkependel i ro. Går linjene på kryss og tvers får vi imidlertid en følelse av dynamikk eller uro, siden vi oppfatter at disse ikke har en likevektig tilstand, men vil fortsette en bevegelse til de faller til ro i en horisontal eller vertikal stilling. 17
FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG Læreren kan velge om de vil montere utstillinga i hemmelighet for så å ha en offisiell åpning, eller om de vil ta elevene med i dette arbeidet. Kanskje kan man kjøpe inn champagnebrus og gjøre litt moro ut av det. Bildesamtale Læreren kan på forhånd gå gjennom forskjellige virkemidler med elevene og eksemplifisere disse. Så kan man se på bildene sammen og læreren kan spørre spørsmål som gjør elevene oppmerksom på hva de inneholder og hvilke virkemidler kunstneren har brukt for å formidle dette innholdet. Elevene kan for eksempel deles opp i grupper og beskrive hvert sitt bilde for de andre i klassen. Læreren kan også prøve å finne ut hvilke følelser trykkene vekker hos den enkelte. Er det noen av bildene som er komiske, triste, kjedelige, stygge, fine osv? Her er noen forslag til spørsmål for å få i gang en dialog med elevene om bildet: Veien: Hvor går veien hen? Kunne dette vært et sted i nærheten der du bor? Hvilken årstid er det? Hvilke mennesker bor i husene? Hvor tror du alle menneskene er? Hva er brua i bakgrunnen til? Hva kan det lille huset i hagen brukes til? Hvorfor har Aulie plassert en liten stjerne i bildet? April: Hva ser du i bildet? Hvor kan dette motivet være fra? 18
Hvilken årstid skal bildet forestille? Hvilken tresort er representert til venstre? Hva ligger i snøen? Hva ligner den på? Er bygningene i bakgrunnen i bruk? Jubilanten: Hva skjer her? Hvem kan mannen være? Hva har han på seg? Hvorfor har han blomster i hendene? Hvilket humør er han i? Hvorfor tror du han er det? Hvorfor tror du at Aulie har framstilt mannen i svart- hvitt og resten i farger? Ligner mannen på noen du kjenner? Søndag: Hvor er dette? Hva skjer? Hvor gammel er mannen som triller vogna? Hva slags humør er han i? Hvilken årstid er det? Hvilke geometriske former dominerer bildet? Hva kan de symbolisere? Overgangen: Hva skjer? Hvem er mennene ved siden av båra? 19
Hvem er de andre? Hva venter de på? Hva ligner den hvite skyen på? Hva betyr bommen? Hva befinner seg på den andre siden av bommen? Gravmæle: Hvor er dette? Hvilken tid på døgnet er det? Hvem tror du bysten på sokkelen skal forestille? Hvordan tror du han var da han levde? Hvordan ser de andre gravene ut? Hva gjør engelen? Hvorfor? Arbeidsoppgaver Teknikk Fingeravtrykk, gummistempel, potettrykk er andre former for høytrykk. Man kan derfor bruke potettrykk med de minste og linoleumsplater (lettere å skjære i enn treplater) med de større elevene. (Legg linoleumsplaten i varmt vann, da blir den lettere å skjære i.) Når man bruker potettrykk kan man skjære ut mange forskjellige figurer i flere farger som man tilslutt trykker på et ark for å få et fullstendig bilde. Prøv å få figurene til å stemme sammen ved for eksempel å gjøre de som skal være bak i bildet mindre. Når man jobber med linoleums- eller tresnitt kan man lage noen bilder i svart-hvitt, det vil si med én trykkplate, og noen med flere farger og dermed flere trykkplater. Se hvordan bildet forandrer uttrykk og stemning etter hvilken farge som er brukt. Prøv 20
ut forskjellige romskapende virkemidler som forminskning, overlapping og perspektivlinjer. Motiver Lag trykk med motiver som er bare triste og bare morsomme, og noen som er begge deler. Lag et bilde som viser hva du forbinder med temaene døden, alderdom eller natur versus by. Andre overganger kan være: en bursdag, en konfirmasjon, et bryllup, 18-års dag, mellom hav og land, himmel og jord, mellom forskjellige bydeler, forskjellige land. Hvilke virkemidler bruker du for å få fram det du ønsker å vise? Virker de? Lag en utstilling Når alle har laget et bilde de er fornøyd med kan dere montere opp en utstilling i klassen etter tema. Bildene kan limes opp på større ark eller dere kan lage passepartout (kartongramme). Elevene bør få snakke om eget arbeid, slik at den enkelte øves i å vurdere sin egen bruk av kunstneriske virkemidler. Tverrfaglig bruk av bildene I norsktimene kan man bruke bildene til å skrive historier. La elevene velge et bilde og skrive en historie om dette. Eller bruk et bilde som utgangspunkt for å lage en felles fortelling. La hele klassen komme med innspill til hvordan fortellingen skal bli. Noter elevenes svar i stikkord, og fortell ut fra notatene eller lag en stafettfortelling hvor elevene forteller et avsnitt hver. En annen mulighet er å la elevene skrive en historie ut i fra det bildet de sjøl har laget. Elevene kan også leke kunstkritikere og skrive anmeldelser av Aulies eller sin egen utstilling. 21
I religionstimene kan man samtale mer generelt om temaer som alderdom og døden. Hvordan man behandler eldre og hvordan man snakker om døden for eksempel. Man kan også få i gang en diskusjon om etikk i forhold til natur og miljø. I samfunnsfagstimene kan man snakke om forskjeller mellom land og by, om industriens påvirkning av naturen, osv. LITTERATUR Borgen, Johan: Reidar Aulie, Oslo 1946. Høisæther, Ole Rikard: Reidar Aulie; Kunst og kamp, Oslo 1998 22