årsrapport 2011 KLP Banken AS

årsrapport 2011

Innhold Styrets beretning 3 Resultatregnskap 9 Balanse 10 Kontantstrømoppstilling 11 Egenkapitaloppstilling 12 Egenkapitaloppstilling konsern 13 Noter til regnskapet 14-41 Revisjonsberetning 42-43 Erklæringer 44-45 Dette er KLP 46-49

Styrets beretning for 2011 KLP Banken-konsernet er en betydelig langsiktig långiver til offentlig sektor og har i 2011 videreutviklet virksomheten i personmarkedet. Konsernet forvalter utlån for totalt 53,1 milliarder kroner. eies 100 prosent av KLP gjennom KLP Bankholding AS. har to heleide datterselskaper, KLP Kreditt AS (tidligere Kommunekreditt Norge AS) og KLP Kommunekreditt AS. KLP KLP Bankholding AS KLP Kreditt AS KLP Kommunekreditt AS Den samlede virksomheten i med datterselskaper er inndelt i forretningsområdene personmarked og offentlige lån. Virksomheten er landsdekkende og selskapenes hovedkontorer ligger i Trondheim. Policy for operasjonell risiko Økonomisk utvikling Risikopolicy Resultat før skatt: -62,2 (35,9) millioner kroner Netto renteinntekter: 21,1 (31,6) millioner kroner Nye utlån: 5,5 (5,8) milliarder kroner Likviditetspolicy Kredittpolicy Markedsrisikopolicy Utlån: 28,4 (27,3) milliarder kroner på egen balanse Utlån som forvaltes for KLP: 24,7 (29,4) milliarder kroner Resultatregnskap Resultatet i KLP Banken-konsernet ble -62,2 millioner kroner før skatt, og -35,1 millioner kroner etter skatt. Det ga en avkastning på egenkapitalen på -5,2 (1,5) prosent før skatt og -3,0 (1,2) prosent etter skatt. I resultatet inngår forvaltningshonorar fra KLP på 59,6 millioner kroner (52,5). Representantskapet Ekstern revisjon Valgkomite Kontrollkomite Det negative resultatet har flere årsaker og er i hovedsak knyttet til resultatet i KLP Kommunekreditt AS. Betydelige engangskostnader til etablering av innlånsprogrammet og rating av selskapet Styret er påløpt i 2011. Innlånsmarkedene er berørt av finanskrisen, dette har gitt høye innlånskostnader og dermed bidratt negativt til resultatet. Verdifall på likviditetsplasseringer påvirker dessuten resultatet med urealiserte tap. Resultatet fra utviklingen av personmarkedet i banken er også negativt, imidlertid er dette isolert sett bedre enn forutsatt. Adm. dir. Utlån forvalter en utlånsportefølje på Risikokontroll Rådgivende totalt 24,7 milliarder kroner for KLP, fordelt på 18,4 milliarder kroner i lån til offentlige kredittkomite låntakere og 6,3 milliarder kroner i boliglån til privatpersoner. 3 Tar over utlånsforvaltning og ansatte fra KLP kapitalforvaltning Nye boliglån ytes av KLP Banken Lanserer KLP Banken Lanserer banktjenester eksternt

Utestående lån per selskap i KLP Banken-konsernet per 31.12.11: Selskap Mrd NOK Boliglån Offentlige lån Sum utlån (mor) 3,2 3,2 KLP Kreditt AS - 1,4 1,4 KLP Kommunekreditt AS - 23,8 23,8 KLP (Forvaltningsavtale) 6,3 18,4 24,7 Sum 9,5 43,6 53,1 Utlån personmarked KLP Banken ble lansert i februar 2010 som en internettbasert bank uten et fysisk filialnett. Nettbanken er en dagligbank med gode og enkle spare- og lånetilbud. Ved utløpet av 2011 var utlån til personmarkedet på egen balanse økt til 3,2 milliarder kroner fordelt på ca 3.200 boliglånskunder. Gjennomsnittlig utlån per kunde var således ca 980.000 kroner. I løpet av siste halvår 2011 økte etterspørselen etter utlån med fast rente betydelig, og utgjorde nærmere 16 prosent av utlånsvolumet ved årsskiftet. I 2011 har banken utvidet tilbudet av konkurransedyktige produkter til å omfatte salg av KLP s fond gjennom bankens nettløsning. Banken tilbyr brukskonto, sparekonto, nettbank, debetkort, ordinære boliglån, rammelån, mellomfinansiering ved boligkjøp, lån til fritidsbolig og seniorlånet LittExtra. En kredittkortløsning vil etter planen bli lansert i 1. kvartal 2012. Forvaltede boliglån på KLP s balanse er i løpet av 2011 redusert fra 7,5 milliarder til 6,3 milliarder kroner. Dette er en konsekvens av at nye boliglån inntil videre er innvilget av banken og at utlånsvolumet på KLP s balanse er redusert i takt med avdrag og innfrielser. KLPs boliglånsportefølje hadde en god utvikling også i 2011. Ved utgangen av året hadde KLP 9,5 milliarder kroner i samlede utlån til personkunder, hovedsakelig ansatte i kommuner og helseforetak. Det innebærer samlet sett en nettovekst på 700 millioner kroner. Porteføljen er pantesikret innenfor forsiktige verdivurderinger, hovedsaklig innenfor 60 prosent av låneverdi. Låntageres betalingsevne inngår også i kredittvurderingen. Utlån - offentlig sektor KLP s utlånsvirksomhet mot offentlig sektor drives av KLP Banken-konsernet under merkenavnet «KLP Kommunekreditt». «KLP Kommunekreditt» er en viktig nasjonal aktør innen sitt virkeområde. Det ble utbetalt nye lån på til sammen 3,6 milliarder kroner til offentlig sektor fra selskapene i KLP-konsernet. En stor andel av låntakerne i offentlig sektor velger tradisjonelt flytende rente-betingelser ved låneopptak. KLP Kommunekreditt har i 2011 kunnet tilby sine beste vilkår på utlån med fast rente. Det har derfor vært utfordrende å imøtekomme etterspørselen etter nye utlån. Samlede utlån utgjorde 43,4 milliarder kroner ved utgangen av 2011, en reduksjon på 3,5 milliarder fra 2010. I hovedsak er reduksjonen knyttet til utlån som forvaltes for KLP, mens summen av utlån på egen balanse i KLP Kommunekreditt AS og KLP Kreditt AS er omtrent uendret. Låntakerne i offentlig sektor er norske kommuner eller fylkeskommuner direkte, eller til offentlig virksomhet med garanti fra kommuner eller fylkeskommuner. Risikoen i utlånsporteføljen vurderes som meget lav. Kredittrisikoen forbundet med utlån til kommuner og fylkeskommuner i Norge er begrenset til betalingsutsettelse og ikke til at betalingsforpliktelser faller bort. Dette slås fast i kommuneloven av 1992, som gir långiver sikkerhet mot tap dersom en kommune ikke kan oppfylle sine betalingsforpliktelser. Ved betalingsutsettelse er også långiver i medhold av samme lov sikret erstatning for påløpte renter, forsinkelsesrenter og kostnader til inndrivelse. Verken KLP Banken-konsernet eller andre långivere har tidligere hatt kredittap på utlån til kommuner eller fylkeskommuner. Innlån Siden bankens etablering er det lagt særlig vekt på å tiltrekke seg innskuddskunder gjennom gunstige vilkår rettet mot medlemmer. Personer som er ansatt hos KLP s eiere eller mottar pensjon fra en offentlig tjenestepensjonsordning i selskapet regnes som medlemmer. Markedsføringen av banken er i stor grad rettet mot å øke innskuddsvolumet. Gjennom 2011 økte antallet aktive innskuddskunder fra ca 6.000 til 12.000, og innskuddsvolumet ble doblet fra 0,9 milliarder kroner til 1,8 milliarder kroner ved utløpet av året. Innskudd finansierer således 57 prosent av boliglånene. Av innskuddskundene var andelen medlemmer 59 prosent. 4

KLP Kommunekreditt AS utsteder obligasjoner med fortrinnsrett i en sikkerhetsmasse bestående av i hovedsak utlån til kommunal sektor. Kostnadseffektiv finansiering skal bidra til at KLP Banken-konsernet kan tilby langsiktige utlån til gode betingelser. Selskapet har oppnådd beste rating for sitt innlånsprogram. I det norske markedet er det utstedt obligasjoner med fortrinnsrett for 20,95 milliarder kroner. Det er i tillegg utstedt en obligasjon i det svenske markedet med fortrinnsrett på 1,25 milliarder svenske kroner. Obligasjoner med fortrinnsrett i boliglån er utstedt i Norge siden 2007. KLP Kommunekreditt AS har som den eneste finansinstitusjon i Norge siden 2009 utstedt obligasjoner med sikkerhet i utlån til kommuner. Disse har i mindre grad enn ventet oppnådd priser som reflekterer den ekstra sikkerheten som kommuner representerer i forhold til obligasjoner med fortrinnsrett i boliglån. Etter hvert som finanskrisen har utviklet seg har alle låntakere i finansmarkedene blitt stilt overfor høyere lånekostnader relativt sett. Dette har i mindre grad vært tilfelle for kommuner. KLP Kreditt AS finansierte frem til september 2011 sin virksomhet med egenkapital og et innlån fra Eksportfinans ASA. Innlånet ble etablert ved kjøpet av Kommunekreditt Norge AS våren 2009 og er i 2011 tilbakebetalt som forutsatt i kjøpsavtalen. Utlånsporteføljene i selskapet er i låneperioden refinansiert av andre enheter i KLP, i hovedsak av KLP Kommunekreditt AS. Dette er i tråd med en langsiktig strategi som innebærer at utlån til offentlig sektor finansiert av obligasjoner med fortrinnsrett skal tilbys av KLP Kommunekreditt AS. Låneporteføljen i KLP Kreditt AS er redusert med 12,7 milliarder kroner i løpet av 2011 og utgjør ved årets slutt 1,4 milliarder kroner. Denne utlånsporteføljen er finansiert med egenkapital og innlån fra. Balanse og soliditet Forvaltningskapitalen i KLP Banken-konsern var 31,7 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Av dette utgjør utlån 28,4 milliarder kroner, hvorav 25,2 milliarder kroner er utlån til offentlige låntakere og 3,2 milliarder kroner er utlån til privatpersoner. Plasseringer i rentebærende papirer utgjorde 1,5 milliarder kroner. Konsernets ansvarlige kapital, basert på styrets forslag til disponering av resultatet i konsernselskapene, var 1.116 milliarder kroner ved utgangen av 2011. Kjernekapitalen er identisk med ansvarlig kapital. Det gir en kapitaldekning og kjernekapitaldekning på 14,4 prosent. Tilsvarende tall for 2010 var henholdsvis 1.159 millioner kroner og 14,2 prosent. Myndighetenes minstekrav er 8 prosent. Risikovektet balanse var 7,5 milliarder kroner. Soliditeten vurderes dermed som god. Likviditetssituasjonen Kontantstrømoppstillingen til regnskapet viser at likviditets-situasjonen til selskapet er tilfredsstillende, ettersom selskapet har skaffet finansiering i større omfang enn det likviditetsbehovet fra driften krever. Ledig likviditet er plassert i bank og rentebærende papirer. Plasseringer i bank var på 784 millioner kroner, og porteføljen med rentebærende papirer var 1.537 milliarder kroner ved årsskiftet. Det er KLP Kommunekreditt AS som har foretatt investeringene i rentebærende papirer, og denne porteføljen består i sin helhet av norske AAA-ratede obligasjoner med fortrinnsrett og obligasjoner utstedt av norske kommuner. Anvendelse av årsresultat Årsregnskapet i viser et underskudd for 2011 på -44,7 millioner kroner. Styret foreslår at underskuddet føres mot overkursfondet. Om regnskapet Styret mener årsregnskapet gir et rettvisende bilde av selskapets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og dette er lagt til grunn i årsregnskapet. avlegger regnskap i henhold til «Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike» av 16.12.1998 (forskrift nummer 1240) og lov nr. 56 «Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)» av 17.07.1998. Se note 2 i årsregnskapet for nærmere informasjon. Rating Ratingbyråenes vurdering av KLP Kommunekreditt AS og KLP-konsernet er viktig for selskapets innlånsvilkår. Selskapet benytter Fitch Ratings og Moody s for å gi en kredittrating av selskapets obligasjoner. Utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) 5

på totalt 15,8 milliarder kroner ble gitt rating AAA, som er den beste rating som kan oppnås. Selskapene og KLP Kommunekreditt AS er ratet A- av Fitch Ratings. Risikostyring KLP Banken-konsernet er eksponert mot ulike typer risiko. Banken har etablert et rammeverk for risikostyring som har til hensikt å sørge for at risikoer blir identifisert, analysert og gjenstand for styring ved hjelp av policyer, rammer, rutiner og instrukser. Det er fastsatt risikopolicyer som omfatter de mest sentrale enkeltrisikoene (likviditetsrisiko, kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko) samt en overordnet risikopolicy som omfatter prinsipper, organisering, rammer m.v. for bankens samlede risiko. Risikopolicyene er av overordnet karakter og utfylles av rutiner, retningslinjer og instrukser fastsatt på administrativt nivå. Den overordnede risikopolicyen omhandler blant annet roller i bankens risikostyring, herunder krav til og retningslinjer for bankens risikokontrollfunksjon. Formålet med risikokontroll-funksjonen er blant annet å kontrollere at risikopolicyene og andre retningslinjer for risikostyring blir fulgt. Denne funksjonen utføres av avdeling for risikoanalyse og -kontroll, som har ansvar for å utarbeide periodiske risikorapporter til ledelsen og styret samt rapportere ved eventuelle brudd på policyer eller retningslinjer. Avdelingen har også andre oppgaver knyttet til bankens risikostyring, herunder ansvar for videreutvikling av metoder for risikomåling og stresstesting, risikoanalyser samt dokumentasjon av prosessen med vurdering av kapitalbehov (ICAAP). Avdelingens leder rapporterer til administrerende direktør i banken og har en uavhengig rolle i forhold til enheter med fullmakter til å ta risiko. Det er lagt opp til å benytte stresstesting som metode for risikovurdering og som verktøy for kommunikasjon og meningsutveksling rundt risikoforhold. Med stresstesting forstås i denne sammenheng både følsomhetsanalyser og scenarioanalyser. Policyene inkluderer risikotoleranse for de enkelte risikoene og for den samlede risiko. Risikotoleransene er definert basert på ulike stresscenarioer. Det gjennomføres jevnlig ulike former for stresstesting for å måle at den faktiske eksponeringen ligger innenfor vedtatte toleransegrenser. Styrets arbeid Styret har avholdt åtte styremøter i 2011. For oversikt over styrets medlemmer og ledelse, se note 28 til årsregnskapet Arbeidsmiljø og organisasjon med datterselskaper hadde 52 ansatte engasjert ved utgangen av 2011, og 48 på samme tidspunkt i 2010. Alle ansettelsesforhold er i. 3 ansatte har i tillegg funksjoner i selskapene KLP Kreditt AS og KLP Kommunekredit AS. I tillegg til bankens egen balanse forvalter etter avtale utlåneporteføljene i KLP og i datterselskapene KLP Kommunekreditt AS og KLP Kreditt AS. Ny administrerende direktør, Leif Magne Andersen, begynte 1. desember. Han overtok etter Bjørn Formo, som i en over-gangsperiode fra februar 2011 har ledet selskapet. Slik styret vurderer det fungerer samarbeidet mellom ledelsen og de ansatte godt. Det gjennomføres jevnlig undersøkelser blant alle ansatte som måler engasjement, arbeidsmiljø, trivsel og etterlevelse av KLPs verdier. Resultatet av disse målingene viser at medarbeiderne overveiende er engasjerte og trives i KLP. Selskapene har et arbeidsmiljø- og samarbeidsutvalg (SAMU), som består av representanter fra ledelsen, KLP s HR-avdeling og de tillitsvalgte. Styret vurderer arbeidsmiljøet i bankkonsernet som godt. Sykefraværet i banken var 8,1 prosent i 2011, mot 3,7 prosent i 2010. Økningen har sammenheng med 2 langtidsfravær. Korttidsfraværet er noe lavere enn i 2010. Det har heller ikke i 2011 vært vesentlige skader eller ulykker. Som en del av KLP-konsernet følger konsernets policy for likestilling og mangfold, der både mål, virkemidler og aktiviteter tar hensyn til de diskrimineringsgrunnlag lovverket beskriver. følger også KLP-konsernets etiske retningslinjer samt retningslinjene for varsling. 6

Av bankkonsernets ansatte er 54 prosent kvinner. Det tilstrebes balanse mellom kvinner og menn på alle stillingsnivåer, men det er forholdsvis få kvinner i lederstillinger i banken. Ved utgangen av 2011 består styre av to kvinner og fire menn, hvorav ett mannlig styremedlem er valgt av de ansatte. Ytre miljø KLP-konsernet, inkludert, tar sin miljøpåvirkning på alvor. Som kontorbedrift er det først og fremst energiforbruk, transport, avfall og innkjøp som kan påvirkes. KLP har ved sin samfunnsansvarsstrategi forpliktet seg til å ha gode rutiner for måling og reduksjon av selskapenes miljøpåvirkning. ble miljøsertifisert i 2010. Fremtidsutsikter KLP s strategiske innretning mot personkundemarkedet er begrunnet i et ønske om å bidra til at pensjonsselskapets eiere fremstår som attraktive arbeidsgivere gjennom å tilby konkurransedyktige produkter rettet mot eierselskapenes ansatte. KLP Banken s aktiviteter i personkundemarkedet er en viktig del av denne strategien, og skal bygge opp under KLP som pensjonsselskap ved å ha særlig gode betingelser for KLP s medlemmer og pensjonister. Behovet for banktjenester hos KLP s medlemmer er et godt grunnlag for styrets ønske om videre vekst i personmarkedet. I norsk økonomi forventes relativt lav inflasjon og arbeidsledighet også det kommende året. Det vil bidra til å opprettholde god betjeningsevne på våre utlån og dermed gi lave forventede kredittap. Teknologiske løsninger skal generelt innrettes mot å gjøre organisasjonen mer effektiv. Ny teknologi skal utnyttes forretningsmessig til økt effektivitet og bedret kundetilfredshet. De ansatte har lang erfaring både fra utlån til personkunder og til offentlig sektor, og har opparbeidet en betydelig kreditt- og markedskompetanse. Nye produkter og tjenester medfører endringer i virksomheten og stiller krav til omstilling i organisasjonen. Videre utvikling av kompetanse på salg og kunderettet virksomhet vil være et satsingsområde også i 2012. Styret vurderer det slik at etterspørselen etter lån i kommunal sektor og til prosjekter med kommunale garantier og kommunalt eierskap vil forbli høy i årene fremover, men understreker at slike vurderinger er forbundet med betydelig usikkerhet. KLP Kommunekreditt har en god posisjon i dette markedet. Tilstedeværelse av KLP Kommunekreditt i markedet skal bidra til konkurranse og derved til at offentlig sektor også fremover får tilgang til langsiktig finansiering til lave kostnader. Utlånsvekst for KLP Kommunekreditt vil være avhengig av betingelsene i inn- og utlånsmarkedene. Gitt dagens markedsforhold og erfaringene fra 2011 vurderer styret det som krevende å utvikle virksomheten videre når det gjelder vekst og lønnsomhet. Bankens soliditet og lave kredittrisiko i utlånsvirksomheten skal også fremover utnyttes for å oppnå tilgang til best mulig finansiering i kapitalmarkedene. Styret mener selskapet er godt posisjonert for videre utvikling og vekst i personmarkedet. 7

Styret i KLP banken fra venstre: Jan Olav Tryggestad (ansattes representant), Mette Kristin Klemp Rinde (ansattes representant), Jan Otto Langmoen, Mai-Lill Ibsen, Mette Jorunn Meisland og Aage Schanning. Sverre Thornes var ikke tilstede. 8

Resultatregnskap konsern 2010 2011 Note Beløp i tusen kroner Note 2011 2010 74 166 189 324 Renteinntekter og lignende inntekter 969 147 898 559-72 126-177 157 Rentekostnader og lignende kostnader -948 019-866 949 2 039 12 167 9 Netto renteinntekter 9 21 128 31 610 2 290 4 179 Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 4 179 2 290-178 -411 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester -413-178 2 112 3 768 10 Netto gebyr- og provisjonsinntekter 10 3 766 2 112 340 636 0 Inntekter av eierinteresser i konsernselskap 0 0 52 513 59 630 Honorar utlånsforvaltning 59 630 52 513-326 3 4 Netto gev./tap på fin. instrumenter 4-6 796 59 238 392 823 59 633 Sum andre driftsinntekter 52 834 111 750-40 750-44 833 30 Lønn og administrasjonskostnader 30-44 833-37 787-1 928-1 978 23,24 Avskrivninger 23,24-2 241-2 250-33 688-44 337 Andre driftskostnader -92 558-69 584-76 366-91 148 Sum driftskostnader -139 632-109 622 0-50 18 Tap på utlån, garantier m.v. 18-50 0-270 442-33 297 Gevinst/tap på verdipapirer som er anleggsmidler -204 0 50 166-48 927 Driftsresultat før skatt -62 158 35 850-9 995 4 227 26 Skatt på ordinært resultat 26 27 087-16 667 40 171-44 700 Årsresultat -35 071 19 182 0 0 Utvidet resultat 0 0 40 171 0 Årets utvidede resultat etter skatt 0 0 40 171-44 700 ÅRETS TOTALRESULTAT -35 071 19 182-25 788 0 Avgitt konsernbidrag -14 383 44 700 Disponert til/fra overkursfond -40 171 44 700 SUM RESULTATDISPONERING 9

Balanse konsern 31.12.2010 31.12.2011 Note Beløp i tusen kroner Note 31.12.2011 31.12.2010 EIENDELER 3 119 579 5 245 841 17 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 17 1 610 889 1 466 411 1 266 605 3 211 277 17 Utlån til og fordringer på kunder 17 28 415 577 26 319 684 1 819 1 874 12 Rentebærende verdipapirer 12 1 536 960 1 819 974 202 940 905 22 Eierinteresser i konsernselskaper 0 0 0 0 7 Finansielle derivater 7 70 165 1 085 1 023 5 250 26 Utsatt skattefordel 26 21 949 0 0 222 23 Varige driftsmidler 23 634 675 23 448 21 520 24 Immaterielle eiendeler 24 21 520 23 448 138 888 32 508 32 Andre eiendeler 32 26 386 51 967 5 525 565 9 459 397 SUM EIENDELER 31 704 079 27 865 090 GJELD OG EGENKAPITAL GJELD 3 203 964 4 306 449 19 Gjeld til kredittinstitusjoner 19 4 306 449 16 166 712 0 2 017 278 20 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 20 24 169 735 9 245 104 1 025 734 1 840 261 21 Innskudd 21 1 840 261 1 025 734 0 5 398 7 Finansielle derivater 7 192 594 135 752 0 0 26 Utsatt skatt 26 0 17 813 80 233 115 011 31 Annen gjeld 31 18 584 81 043 10 428 14 495 31 Avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 31 17 418 11 497 4 320 359 8 298 892 SUM GJELD 30 545 041 26 683 655 EGENKAPITAL 750 000 750 000 Aksjekapital 750 000 750 000 429 417 384 717 Overkursfond 271 372 306 443 25 788 25 788 Annen egenkapital 137 665 124 990 1 205 205 1 160 505 SUM EGENKAPITAL 1 159 037 1 181 433 5 525 565 9 459 397 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 31 704 079 27 865 090 10

Kontantstrømoppstilling konsern 2010 2011 Beløp i tusen kroner 2011 2010 Operasjonelle aktiviteter 63 760 175 990 Innbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer fra kunder 781 784 802 156-16 573-50 230 Utbetalinger av renter, provisjoner og gebyrer til kunder -50 230-16 573-4 114 702-3 855 165 Netto inn-/utbetalinger på utlån til kunder -2 043 066 6 868 963 990 158 814 527 Netto innbetalinger på kundeinnskudd i bank 814 527 990 158 164 980 0 Innbetalinger vedrørende verdipapirer 98 680 164 980 0 0 Utbetalinger vedrørende verdipapirer -1 618 210 0-51 431-38 962 Netto inn-/utbetaling til drift -84 480-90 882-33 939-39 241 Utbetalinger til ansatte, pensjonsinnretninger, arbeidsgiveravgift mv. -39 241-33 939 4 921 55 541 Netto renter plasseringskonti 51 774 36 500 52 513 7 340 Netto inn-/utbetalinger vedrørende operasjonelle aktiviteter 108 499-71 288 0 0 Betalt inntektsskatt 0 0-2 940 313-2 930 200 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -1 979 963 8 650 075 Investeringsaktiviteter 0-272 Netto kjøp av immaterielle eiendeler og varige driftsmidler -272-997 0-272 Netto kontantsrøm fra investeringsaktiviteter -272-997 Finansieringsaktiviteter 3 200 000 3 100 000 Netto innbetaling ved låneopptak i kredittinstitusjoner 15 901 453 9 438 765 0 0 Utbetaling ved nedbetaling av lån -12 928 945-17 242 659-51 688-107 457 Netto utbetaling av renter på lån -768 531-732 715 0 40 636 Innbetaling av mottatt konsernbidrag 0 0-50 688 93 736 Netto innbetaling/utbetaling(-) ved andre kortsiktige poster -43 127 29 494 3 097 624 3 126 915 Netto kontanstrøm fra finansieringsaktiviteter 2 160 852-8 507 115 157 311 196 443 Netto kontantstrøm i perioden 180 616 141 963 108 879 266 190 Likviditetsbeholdning ved inngangen til perioden 1 342 610 1 200 646 266 190 462 633 Likviditetsbeholdning ved utgangen av perioden 1 523 225 1 342 609 157 311 196 443 Netto innbetaling/utbetaling(-) av kontanter 180 616 141 963 AVSTEMMING 50 166-48 927 Resultat før skattekostnad -62 158 35 850-2 662 1 070 Endring i leverandørgjeld 646-1 988-242 420 129 198 Poster kvalifisert som investerings- eller finansieringsaktivitet 996 466 390 542-2 745 397-3 011 540 Endring i andre tidsavgrensningsposter -2 914 917 8 225 671-2 940 313-2 930 200 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -1 979 963 8 650 075 11

Egenkapitaloppstilling 2011 Annen Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2011 750 000 429 417 25 788 1 205 205 Årsresultat 0-44 700 0-44 700 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0-44 700 0-44 700 Konsernbidrag 0 0 0 0 Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 Egenkapital 31.12.2011 750 000 384 717 25 788 1 160 505 2010 Annen Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2010 750 000 415 034 0 1 165 034 Årsresultat 0 40 171 0 40 171 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0 40 171 0 40 171 Avgitt/mottatt konsernbidrag 0-25 788 25 788 0 Sum transaksjoner med eierne 0-25 788 25 788 0 Egenkapital 31.12.2010 750 000 429 417 25 788 1 205 205 Antall aksjer Pålydende Overkursfond Sum 01 01.2011 7 500 000 100 440 000 1 190 000 Innbetalt ved utstedelse av aksjer 2011 - - - - 31.12.2011 7 500 000 100 440 000 1 190 000 Akkumulerte resultater -29 495 Egenkapital 31.12.2011 1 160 505 Det er en aksjeklasse. Alle aksjene er eid av KLP Bankholding AS Resultat per aksje 2011 i hele kroner: -6,0 Resultat per aksje 2010 i hele kroner: 5,4 12

Egenkapitaloppstilling konsern 2011 Annen Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2011 750 000 306 443 124 990 1 181 433 Årsresultat 0-35 071 0-35 071 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0-35 071 0-35 071 Endring utsatt skatt 2010 0 0 12 675 12 675 Mottatt konsernbidrag 0 0 35 119 35 119 Avgitt konsernbidrag 0 0-35 119-35 119 Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 Egenkapital 31.12.2011 750 000 306 443 137 665 1 159 037 2010 Annen Beløp i tusen kroner Aksjekapital Overkursfond egenkapital Sum egenkapital Egenkapital 01.01.2010 750 000 287 261 124 990 1 162 251 Årsresultat 0 19 182 0 19 182 Utvidet resultat 0 0 0 0 Årets totalresultat 0 19 182 0 19 182 Sum transaksjoner med eierne 0 0 0 0 Egenkapital 31.12.2010 750 000 306 443 124 990 1 181 433 13

Note 1 Generell informasjon og dets datterselskaper yter eller erverver lån til norske kommuner og fylkeskommuner samt til selskaper med offentlig garanti. Utlånsvirksomheten er i hovedsak finansiert ved utstedelse av obligasjoner med fortrinnsrett. Konsernet tilbyr også standard bankprodukter til privatkunder. Selskapet er registrert og hjemmehørende i Norge. Hovedkontoret ligger i Beddingen 8 i Trondheim. Selskaper har avdelingskontor i Oslo. eier alle aksjene i KLP Kredit AS (tidligere Kommunekreditt Norge AS) og KLP Kommunekreditt AS. Disse selskapene danner til sammen konsern. Selskapet er et datterselskap av KLP Bankholding AS, som igjen er heleid av Kommunal Landspensjonskasse (KLP). KLP er et gjensidig forsikringsselskap. Det fremlagte regnskapet gjelder for perioden 1.1.2011-31.12.2011. Note 2 Sammendrag av de viktigste regnskapsprinsippene Nedenfor følger en beskrivelse av de vesentligste regnskaps-prinsippene som er benyttet ved utarbeidelsen av selskaps-regnskapet og konsernregnskapet til. 2.1 BASISPRINSIPPER Selskapsregnskapet og konsernregnskapet til er utarbeidet i samsvar med forskrift nummer 1240 «Forskrift om årsregnskap m.m. for banker, finansieringsforetak og morselskap for slike», heretter benevnt årsregnskapsforskriften, av 16.12.1998 og lov nr. 56 «Lov om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)» av 17.07.1998. Regnskapsloven og forskriften krever at selskapet/konsernet benytter internasjonale regnskapsstandarder (IAS/IFRS) som er godkjent av EU ved utarbeidelsen av regnskapet, men åpner for enkelte unntak fra IFRS gjennom forskrift nr. 57: «Forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder» av 21.01.2008 (heretter benevnt «Forenklingsforskriften»). Forenklingsforskriften åpner for å regnskapsføre en avsetning for utbytte og konsernbidrag på balansedatoen selv om vedtaket gjøres på en senere dato. Dette er det eneste avvikende prinsippet i regnskapet i forhold til IFRS. Regnskapsloven inneholder enkelte krav til tilleggs-opplysninger som ikke kreves etter IFRS. Disse tilleggs-opplysningene er innarbeidet i notene til regnskapet. Regnskapet er utarbeidet med utgangspunkt i prinsipp om historisk kost, med følgende unntak: Finansielle eiendeler og gjeld (herunder finansielle derivater) vurdert til virkelig verdi over resultatet. For å utarbeide regnskap etter IFRS, må ledelsen foreta regnskapsmessige estimater og skjønnsmessige vurderinger. Dette vil påvirke konsernets regnskapsførte verdi av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader. Faktiske tall vil kunne avvike fra benyttede estimater. Områder hvor det er utvist skjønnsmessige vurderinger og estimater av vesentlig betydning for konsernet er beskrevet i note 3. Regnskapet er satt opp etter forutsetning om fortsatt drift. 2.1.1 Endringer i regnskapsprinsipper og opplysninger (a) Nye og endrede standarder tatt i bruk av selskapet Det er ingen nye eller endrede IFRS`er eller IFRIC-fortolkninger som er trådt i kraft for årsregnskapet for 2011 som er vurdert å ha eller forventet å få en vesentlig påvirkning på selskapet/konsernet. (b) Standarder, endringer og fortolkninger til eksisterende standarder som ikke er trådt i kraft og hvor selskapet/konsernet ikke har valgt tidlig anvendelse. Selskapet/konsernet har ikke valgt tidliganvendelse av noen nye eller endrede IFRS`er eller IFRIC-fortolkninger. IAS 19 «Employee Benefits» ble endret i juni 2011. Endringen medfører at alle estimatavvik føres i utvidet resultat ettersom disse oppstår (ingen korridor), en umiddelbar resultatføring av alle kostnader ved tidligere perioders pensjonsopptjening og at man erstatter rentekostnader og forventet avkastning på pensjonsmidler med et netto rentebeløp som beregnes ved å benytte diskonteringsrenten på netto pensjonsforpliktelse (eiendel). Konsernet har ennå ikke sluttført analysen av konsekvensene av endringene i IAS 19. IFRS 9 «Financial Instruments» regulerer klassifisering, måling og regnskapsføring av finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser. IFRS 9 ble utgitt i november 2009 og oktober 2010, og erstatter de deler av IAS 39 som omhandler regnskapsføring, klassifisering og måling av finansielle instrumenter. Etter IFRS 9 skal finansielle eiendeler deles inn i to kategorier basert på målemetode: de som er målt til virkelig verdi og de som er målt til amortisert kost. Klassifiseringsvurdering gjøres ved første gangs regnskapsføring. Klassifiseringen vil avhenge av selskapets forretningsmodell for å håndtere sine finansielle instrumenter og karakteristikkene ved de kontraktsfestede kontantstrømmene fra instrumentet. For finansielle forpliktelser er kravene i hovedsak lik IAS 39. Hovedendringen, i de tilfeller hvor man har valgt virkelig verdi for finansielle forpliktelser, er at den delen av en endring i virkelig verdi som skyldes endring i selskapets egen kredittrisiko føres over utvidet resultat i stedet for i resultatregnskapet, dersom dette ikke medfører en periodiseringsfeil i resultatmålingen. Konsernet vil anvende IFRS 9 når standarden trer i kraft og er godkjent av EU. Standarden trer i kraft for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2015 eller senere. 14

IFRS 10 «Consolidated Financial Statements» er basert på dagens prinsipper om å benytte kontrollbegrepet som det avgjørende kriteriet for å bestemme om et selskap skal inkluderes i konsernregnskapet til morselskapet. Standarden gir utvidet veiledning til vurderingen av om kontroll er til stede i de tilfeller hvor dette er vanskelig. Konsernet har ikke vurdert alle mulige konsekvenser som følge av IFRS 10. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 12 «Disclosures of Interest in Other Entities» inneholder opplysningskravene for økonomiske interesser i datterselskaper, felleskontrollert virksomhet, tilknyttede selskaper, selskaper for særskilte formål «SPE» og andre ikke-balanseførte selskaper. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 12. Konsernet planlegger å anvende standarden for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2013 og senere. IFRS 13 «Fair Value Measurement» definerer hva som menes med virkelig verdi når begrepet benyttes i IFRS, gir en enhetlig beskrivelse av hvordan virkelig verdi skal bestemmes i IFRS og definerer hvilke tilleggsopplysninger som skal gis når virkelig verdi benyttes. Standarden utvider ikke omfanget av regnskapsføring til virkelig verdi, men gir veiledning om anvendelsesmetode der bruken allerede er påkrevd eller tillatt i andre IFR`er. Konsernet benytter virkelig verdi som målekriterium for visse eiendeler og forpliktelser. Konsernet har ikke vurdert den fulle innvirkning av IFRS 13. Konsernet planlegger å anvende IFRS 13 for regnskapsperioder som begynner 1. januar 2012 og senere. For øvrig er det ingen andre IFRS er eller IFRIC-fortolkninger som ikke er trådt i kraft som forventes å ha en vesentlig påvirkning på regnskapet. 2.2 KONSOLIDERINGSPRINSIPPER 2.2.1 Datterselskaper Som datterselskaper regnes alle enheter der konsernet har bestemmende innflytelse/kontroll. Bestemmende innflytelse oppnås normalt gjennom eie av mer enn halvparten av stemmeberettiget kapital. Datterselskaper blir konsolidert fra det tidspunkt hvor konsernet overtar kontrollen, og de utelates fra konsolideringen når kontrollen opphører. Konserninterne transaksjoner og mellomværende mellom konsernselskaper er eliminert. Dersom konsernselskaper avlegger regnskaper etter andre prinsipper enn konsernet, omarbeides disse for å oppnå samsvar med konsernets regnskapsprinsipper før de konsolideres. Konsernets regnskap presenteres i norske kroner. 2.3 OMREGNING AV TRANSAKSJONER I UTENLANDSK VALUTA 2.3.1 Funksjonell valuta og presentasjonsvaluta Regnskapet presenteres i norske kroner, som er den funksjonelle valutaen til morselskapet. 2.3.2 Transaksjoner og balanseposter Transaksjoner i fremmed valuta omregnes til den funksjonelle valutaen til transaksjonskurs. Realisert valutagevinst eller tap ved oppgjør og omregning av pengeposter i fremmed valuta til kursen på balansedagen resultatføres. Valutagevinster og tap presenteres netto på linjen «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi». 2.4 VARIGE DRIFTSMIDLER Varige driftsmidler består i hovedsak av kontormaskiner, inventar, og biler, som benyttes av selskapet/konsernet i dets virksomhet. Varige driftsmidler er regnskapsført til anskaffelseskost inkludert kostnader som kan direkte henføres til driftsmidlet, med fradrag for avskrivninger. Påfølgende kostnader vedrørende driftsmidler aktiveres som en del av driftsmidlet dersom det er sannsynlig at påkostningen bidrar til fremtidige økonomiske fordeler for selskapet/konsernet, og kostnaden kan måles pålitelig. Reparasjon og vedlikehold resultatføres i den perioden utgiftene pådras. Avskrivning er beregnet ved bruk av lineær metode, slik at anleggsmidlenes anskaffelseskost, eller revaluert verdi, avskrives til restverdi over forventet brukstid, som er: Kontormaskiner: 3 4 år Biler: 5 år Inventar: 4 5 år Årlig vurderes driftsmidlenes utnyttbare levetid. Ved indikasjoner på verdifall utover restverdi, foretas det beregning av gjenvinnbart beløp. Dersom gjenvinnbart beløp er lavere enn restverdi foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gevinst og tap ved avgang består av salgspris fratrukket balanseført verdi på salgstidspunktet. Gevinst og tap ved avgang resultatføres. Ved salg av revaluert driftsmiddel, overføres eventuelt beløp i revalueringsreserven tilknyttet driftsmidlet til opptjent egenkapital. 2.5 IMMATERIELLE EIENDELER Selskapets/konsernets immaterielle eiendeler består i all hovedsak av aktiverte IT-systemer. Ved kjøp av nytt IT- system aktiveres direkte henførbare kostnader utbetalt til systemleverandør, samt ekstern konsulentbistand og internt medgåtte kostnader for å få systemet installert og klart til bruk. Ved videreutvikling av IT-systemer aktiveres både eksterne og interne kostnader jfr. ovenfor. Systemendringer som betraktes som vedlikehold kostnadsføres løpende. 15

Når et IT-system er ferdigstilt, avskrives aktiverte kostnader lineært over forventet brukstid (7 år). Ved senere aktiveringer grunnet videreutvikling avskrives disse over den opprinnelig fastsatte brukstid med mindre påkostningen øker systemets totale forventede brukstid. Ved indikasjon på at balanseført verdi av et aktivert IT-system er høyere enn gjenvinnbart beløp, foretas det test for verdifall. Hvis balanseført verdi er høyere enn gjenvinnbart beløp (nåverdi ved fortsatt bruk/eie), foretas det nedskrivning til gjenvinnbart beløp. 2.6 FINANSIELLE EIENDELER Selskapets/konsernets finansielle eiendeler er inndelt i følgende kategorier: finansielle eiendeler målt til virkelig verdi over resultat og finansielle eiendeler målt til amortisert kost. I tillegg benyttes sikringsbokføring etter reglene om virkelig verdisikring. Hensikten med eiendelen bestemmer klassifikasjonen, og ledelsen foretar klassifiseringen ved anskaffelse av den finansielle eiendelen. 2.6.1 Finansielle eiendeler som måles til virkelig verdi Denne kategorien inndeles i to underkategorier: holdt for omsetning og frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse etter virkelig verdi opsjon. a) Finansielle eiendeler holdt for omsetning er eiendeler som er anskaffet primært med henblikk på å gi fortjeneste fra kortsiktige prissvinginger. Selskapets/konsernets derivater inngår i denne kategorien med mindre de inngår som en del av en sikring. Virkelig verdi er fastsatt ut i fra observerbare kurser i et aktivt marked, eller der slik pris ikke finnes, gjennom intern modell med jevnlig innhenting av ekstern prising for å kvalitetssikre intern prisingsmodell. b) Finansielle eiendeler frivillig kategorisert til virkelig verdi over resultat ved anskaffelse består av finansielle eiendeler som forvaltes som en gruppe, og hvor deres inntjening vurderes og rapporteres til ledelsen på grunnlag av virkelig verdi. Størrelsen på porteføljen bestemmes ut i fra konsernets ønskede risikoeksponering mot rentemarkedet Gevinst eller tap fra endringer i virkelig verdi av eiendeler klassifisert som finansielle eiendeler til virkelig verdi over resultatet, tas med i resultatregnskapet i den perioden de oppstår. Dette inngår i linjen «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter». Kupongrenter er inntektsført etter hvert som de er påløpt, og inngår i linjen «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter». Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt i forhold til observerbar kjøpskurs i et aktivt marked, eller der slik kjøpskurs ikke finnes, gjennom interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne data. 2.6.2 Finansielle eiendeler som måles til amortisert kost Denne kategorien består av lån og fordringer som har faste eller bestembare betalinger, og som ikke omsettes i et aktivt marked eller som selskapet/konsernet ikke har intensjon om å selge på kort sikt eller har øremerket til virkelig verdi over resultat. Lån og fordringer innregnes i balansen første gang til virkelig verdi. Påfølgende måling skjer til amortisert kost ved bruk av effektiv rentemetode med eventuelt nedskrivning for kredittap. Effektiv rente på lån og fordringer i investeringsvirksomheten resultatføres og inngår i linjen «Renteinntekter og lignende inntekter». 2.6.3 Derivater og sikring Derivater balanseføres til virkelig verdi på det tidspunktet derivatkontrakten inngås. Ved etterfølgende måling regnskapsføres derivatene til virkelig verdi. Dersom sikringen ikke lenger oppfyller kriteriene for sikringsbokføring, vil regnskapsført effekt av sikringen for sikringsobjekter som føres til amortisert kost, amortiseres over perioden frem til sikringsinstrumentets forfall. Derivatene er benyttet som sikringsinstrumenter for sikring av renterisiko. Selskapet/konsernet benytter reglene om virkelig verdisikring, slik at sikringsobjektets (eiendel eller gjeld) bokførte verdi korrigeres med verdiutvikling i den sikrede risiko. Verdiendringen regnskapsføres over resultatregnskapet. Ved inngåelse av sikringsforholdet dokumenteres sammenhengen mellom sikringsinstrumentet og sikringsobjektet, tillegg til formålet med risikostyringen og strategien bak de forskjellige sikringstransaksjonene. Sikringseffektiviteten måles regelmessig for å kontrollere at sikringen er effektiv. Det vises til note 8 for ytterligere informasjon. 2.6.4 Om regnskapsføringen av verdipapirer Kjøp og salg av finansielle eiendeler regnskapsføres på handelsdato, det vil si når selskapet/konsernet har forpliktet seg til å kjøpe eller selge den finansielle eiendelen. Finansielle eiendeler innregnes til virkelig verdi. Direkte kjøpsomkostninger inkluderes i anskaffelseskost med unntak for kjøpsomkostninger knyttet til eiendeler til virkelig verdi over resultat. For disse eiendelene kostnadsføres kjøpsomkostningene direkte. Finansielle eiendeler fraregnes når selskapet/konsernet ikke lenger har rett til å motta kontantstrømmen fra eiendelen eller konsernet har overført all risiko og rettigheter knyttet til eierskapet. 2.6.5 Nærmere om beregning av virkelig verdi Virkelig verdi av investeringer notert i et marked er basert på gjeldende kjøpskurs. Dersom markedet for verdipapiret ikke er aktivt, eller verdipapiret ikke er notert på børs eller tilsvarende, benyttes verdsettelsesteknikker for å fastsette virkelig verdi. Virksomhetens beholdning av utlån og innlån har ikke tilstrekkelig omsetning til å hente kurser fra et aktivt marked. Det benyttes derfor modellbasert verdsettelse basert på observerbare markedsdata fra eksterne kilder i verdsettelsen. Disse baseres bl.a. på informasjon om nylige gjennomførte transaksjoner på forretningsmessige vilkår, henvisning til omsetning av lignende instrumenter og prising ved hjelp av eksternt innhentede rentekurver og spreadkurver. 2.6.6 Nedskrivning Tapsvurdering og tapsnedskrivning foretas kvartalsvis på individuelle utlån. Låneengasjement med ubetalte terminer eldre enn 90 dager eller kreditter med overtrekk eldre enn 90 dager gjennomgås på balansedagen. I tillegg foretas det en løpende vurdering av andre låneengasjementer hvor det foreligger objektive bevis for verdifall i henhold til Finanstilsynets forskrift om regnskapsmessig behandling av utlån og garantier. 16

Utlån vurderes også gruppevis. Dersom det foreligger objektive bevis for at en gruppe av utlån har verdifall skal det foretas en nedskrivning. Nedskrivningen reverseres dersom det etter nedskrivningstidspunktet inntrer hendelser som reduserer tapet. 2.7 MOTREGNING Finansielle eiendeler og finansiell gjeld er bare motregnet i den grad det foreligger en juridisk rett til å motregne forpliktelse mot gjeld, samt at forfallstidspunktet for eiendelen samsvarer med forfallstidspunktet for gjelden. 2.8 KONTANTER OG KONTANTEKVIVALENTER Som kontanter og kontantekvivalenter regnes bankinnskudd tilknyttet daglig drift som inngår som en del av balanselinjen «Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner». Bankinnskudd tilknyttet verdipapirvirksomheten er definert som finansiell eiendel. Kontantstrømoppstilling er satt opp etter den direkte metoden. 2.9 FINANSIELL GJELD Selskapets/konsernets finansielle gjeld består av gjeld til kredittinstitusjoner, utstedte obligasjoner med fortrinnsrett og innskudd fra kunder. 2.9.1 Gjeld til kredittinstitusjoner Gjeld til kredittinstitusjoner balanseføres til markedsverdi ved anskaffelse. Ved påfølgende måling regnskapsføres som hovedregel gjelden til amortisert kost etter den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen i linjen «Rentekostnader og lignende kostnader» i resultatregnskapet. I den utstrekning det reduserer regnskapsmessig inkonsistens i måling av den økonomiske virksomheten, benyttes virkelig verdi ved påfølgende måling av øvrig finansiell gjeld. Virkelig verdi er beregnet ved hjelp av en verdsettelsesmodell som baseres på observerbare, eksternt tilgjengelige data. Verdiendringen inngår i linjen «Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter til virkelig verdi» i resultatregnskapet. 2.9.2 Utstedt obligasjoner med fortrinnsrett Det er utstedt obligasjoner med fortrinnsrett i henhold til kapittel 2 IV i lov nr. 40 «Lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven)» av 10.06.1988. Obligasjonseierne har sikkerhet i en sikringsmasse som består av utlån med offentlig garanti (offentlige lån), og en fyllingssikkerhet bestående av en likviditetsreserve. Fyllingssikkerheten kan til en hver tid utgjøre inntil 20 prosent av sikkerhetsmassen. Verdien av sikkerhetsmassen skal til en hver tid overstige verdien av obligasjonene med fortrinnsrett i sikringsmassen. Det føres et register over obligasjonene som er utstedt med fortrinnsrett i sikringsmassen, samt over eiendelene som inngår i denne. Finanstilsynet oppnevner en uavhengig gransker som overvåker at registreringen utføres korrekt. Dersom utsteder av obligasjoner med fortrinnsrett avvikles, går konkurs, inngår gjeldsforhandlinger eller settes under offentlig administrasjon, har obligasjonseierne krav på å motta rettidig betaling fra sikkerhetsmassen under gjeldsforhandlingene. Obligasjonseierne har en eksklusiv, lik og forholdsmessig rett til eiendelene i sikkerhetsmassen som er avsatt for dem. Utstedte obligasjoner med fortrinnsrett regnskapsføres første gang til virkelig verdi, det vil si pålydende justert for eventuell over-/underkurs ved utstedelse. Ved etterfølgende måling er obligasjonene vurdert til amortisert kost med den effektive rentemetode. Rentekostnadene inngår i amortiseringen, og inngår i linjen «Rentekostnader og lignende kostnader» i resultatregnskapet. For obligasjoner med fast rente benyttes reglene om virkelig verdisikring. Virkelig verdi i denne kategorien er fastsatt ut i fra interne verdsettelsesmodeller basert på eksterne observerbare data. 2.9.3 Innskudd fra kunder Innskudd fra kunder bokføres til virkelig verdi i balansen når innskuddet blir registrert som overført til kundens konto. 2.10 EGENKAPITAL Egenkapitalen i konsernet består av innskutt egenkapital og opptjent egenkapital. 2.10.1 Innskutt egenkapital Innskutt egenkapital består av aksjekapital og overkursfond. 2.10.2 Opptjent egenkapital Opptjent egenkapital består av annen egenkapital. Alminnelige selskapsrettslige regler gjelder for eventuell fordeling eller bruk av opptjent egenkapital. 2.11 REGNSKAPSFØRING AV INNTEKTER Inntekter ved salg av varer og tjenester vurderes til virkelig verdi av vederlaget, netto etter fradrag for merverdiavgift og eventuelle rabatter. Konserninternt salg elimineres. 2.11.1 Inntekter fra tjenester Honorar for utlånsforvaltning inntektsføres i henhold til utført forvaltning for perioden frem til balansedagen. Øvrige tjenester inntektsføres lineært over kontraktsperioden. 17

2.11.2 Renteinntekter/kostnader Renteinntekter og rentekostnader tilknyttet alle rentebærende finansielle instrumenter vurdert til amortisert kost, inntektsføres ved bruk av effektiv rentemetode. 2.12 SKATT Skattekostnaden i resultatregnskapet omfatter både periodens betalbare skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt er beregnet med 28 prosent på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Skatteøkende og skattereduserende midlertidige forskjeller som reverserer eller kan reversere i samme periode er utlignet. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli nyttiggjort. 2.13 PENSJONSFORPLIKTELSER FOR EGNE ANSATTE Konsernets pensjonsforpliktelser er forsikringsmessig del-vis dekket gjennom offentlig tjenestepensjon i KLP ved medlemskap i Fellesordningen for kommuner og bedrifter («Fellesordningen»). Pensjonsansvar utover disse ordningene dekkes over driften. Pensjonskostnadene er behandlet i samsvar med IAS 19. Netto pensjonsforpliktelse er forskjellen mellom pensjons-midlenes virkelige verdi (dvs flytteverdi) og nåverdien av de beregnede pensjonsforpliktelser. Disse beregningene er foretatt etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om dødelighet, uførhet, frivillig avgang, uttak av AFP, fremtidig lønnsutvikling (i kommunal sektor for Fellesordningen), fremtidig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G), antakelser om fremtidig avkastning m.m. De økonomiske forutsetningene er fastsatt i tråd med prinsippene i NRS veiledning om pensjonsforutsetninger. Netto forpliktelse er klassifisert som avsetning for forpliktelse i balansen. Dersom verdien av pensjonsmidlene overstiger nåverdien av beregnede pensjonsforpliktelser, er netto midler presentert som lang-siktig fordring. Periodens netto pensjonskostnad består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på den beregnede forpliktelse og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Fellesordningen er en flerforetaksordning, dvs. at den forsikrings-tekniske risiko er fordelt mellom alle kommuner og bedrifter som deltar i ordningen. De økonomiske og aktuarmessige forutsetninger som ligger til grunn for beregning av netto pensjonsforpliktelser baserer seg derfor på forutsetninger som er representative for hele fellesskapet. Arbeidsgiveravgift er beregnet på nettoforpliktelse. Brutto pensjonsforpliktelse som grunnlag for fastsettelse av amortiseringsgrunnlaget for korridor inkluderer ikke arbeidsgiveravgift. Note 3 Viktige regnskapsestimater og vurderinger Selskapet/konsernet utarbeider estimater og antakelser om fremtidige forhold. Disse evalueres løpende, og er basert på historiske erfaringsdata og forventninger om sannsynlige fremtidige hendelser vurdert ut i fra data som foreligger på tidspunktet for avleggelsen av regnskapet. Det må forventes at estimatene vil avvike fra det endelige utfall, og nedenfor omtales de områdene hvor det er betydelig risiko for vesentlige endringer i balanseførte verdier i fremtidige perioder. 3.1 PENSJONSFORPLIKTELSER FOR EGNE ANSATTE Nåverdien av netto pensjonsforpliktelser selskapet/konsernet har overfor sine ansatte, avhenger av en rekke forutsetninger av økonomisk og demografisk art. Små endringer i disse variablene kan gi relativt store utslag i brutto påløpt pensjonsforpliktelse og dermed brutto pensjonskostnad. Selskapet/konsernet avdemper den regnskapsmessige effekten av endrede forutsetninger ved måling av pensjonsforpliktelser ved at kun estimatavvik utover 10 prosent av det høyeste av brutto pensjonsforpliktelser og brutto pensjonsmidler fordeles og resultatføres over gjenværende løpetid. Selskapet/konsernet har fulgt «Veiledningen for fastsettelse av pensjonsforutsetninger» utgitt av Norsk regnskapsstiftelse (NRS). Oppdatert veiledning utgitt 5. januar 2012 er lagt til grunn for oppdatert måling av beste estimat for påløpt forpliktelse og midler per 31.12.2011. Det er lagt vekt på at forutsetningene er innbyrdes konsistente. De parametrene som er av størst betydning for netto pensjonsforpliktelser, er diskonteringsrente, forutsetning om framtidig lønnsvekst, forutsetning om framtidig regulering av folketrygdens grunnbeløp (G-regulering), pensjonsregulering, forutsetninger om framtidig levealder og fremtidig uttakstilbøyelighet av AFP. Diskonteringsrenten er fastsatt med utgangspunkt i statsobligasjonsrenten, og ble vurdert per 31.12.2011 til 2,6 prosent og per 31.12.2010 til 4 prosent (25 års vektet utbetalingstid). Forutsetningene om fremtidig lønnsvekst, framtidig G-regulering/pensjonsregulering er fastsatt i tråd med veiledningens konkrete anbefaling til henholdsvis 3,5 prosent (lønnsvekst) og 3,25 prosent (regulering av G/pensjoner). For den kommunale pensjonsordningen skal pensjonsreguleringen være lik G-reguleringen. Forutsetninger om levealder (dødelighet) er basert på nyeste dødelighetstabell (K2005). Det er lagt til grunn en framtidig uttaksstilbøyelighet på 45 prosent, det vil si at 45 prosent tar ut AFP ved fylte 62 år. 3.2 VIRKELIG VERDI PÅ FINANSIELLE EIENDELER OG GJELD Finansielle eiendeler/gjeld som er klassifisert som eiendeler der endringer i virkelig verdi resultatføres, har ikke tilstrekkelig omsetning i et marked til at virkelig verdi kan leses ut fra en markedskurs. Virkelig verdi må derfor estimeres. Estimatet baseres på markedsforhold som 18

foreligger på balansedagen. Unoterte rentepapirer prises ut i fra en rentekurve med et risikotillegg som representerer markedets prising av utsteders bransjespesifikke risiko. Selskapet/konsernet har i løpet av året plassert overskuddslikviditet i rentebærende verdipapirer. Disse ble førstegangsregistrert i balansen til virkelig verdi. Verdipapirene i porteføljen er øremerket til kategorien «finansiell eiendel til virkelig verdi over resultatet» da de forvaltes, og deres inntjening vurderes på grunnlag av virkelig verdi. Virkelig verdi fastsettes med utgangspunkt i observerbare priser i et aktivt marked. Der slike priser ikke finnes, fastsettes virkelig verdi med utgangspunkt i en anerkjent verdsettelsesmodell basert på observerbare markedsdata. 3.3 TAP PÅ FINANSIELLE EIENDELER Finansielle eiendeler som ikke måles til markedsverdi, vurderes for verdifall på balansedagen. Selskapets/konsernets utlånsportefølje vurderes enkeltvis for lån hvor det er observert mislighold. Dersom det foreligger objektiv hendelse på balansedagen som har innvirkning på fremtidig kontantstrøm, nedskrives lånet. I tillegg foretas det gruppevis vurdering hvert kvartal av utlån med ensartet risikoprofil. Utlånsporteføljen har historisk vist ubetydelige tap, og har generelt meget god sikkerhet i offentlig garanti eller pant. Selskapet/konsernet har ubetydelige tapsavsetninger, slik at eventuelle fremtidige tap vil gi direkte resultateffekt. 3.4 AKTIVERT PROGRAMVARE Ved mistanke om verdifall foretas det nedskrivningstest for å kontrollere om bokført verdi for aktivert programvare er til stede. I den forbindelse estimeres gjenvinnbart beløp. Det foreligger usikkerhet knyttet til estimat av kontantstrømmer og diskonteringsfaktor i forbindelse med beregning av gjenvinnbart beløp. Note 4 Netto gevinst/tap på finansielle instrumenter konsern 2010 2011 Beløp i tusen kroner 2011 2010-326 3 Netto gevinst/tap på rentebærende verdipapirer -8 594-326 0-5 374 Netto gevinst/tap finansielle derivater 24 233 4 456 0 5 374 Netto verdiendring på utlån og innlån, sikringsbokføring 22 637 4 914 0 0 Netto verdiendring på utlån og fordringer -46 966-10 360 0 0 Netto verdiendring på gjeld til kredittinstitusjoner til virkelig verdi 1 894 60 553-326 3 Sum -6 796 59 238 19

Note 5 Virkelig verdi av finansielle eiendeler og forpliktelser konsern 2011 Beløp i tusen kroner 2011 Balanseført verdi Virkelig verdi Balanseført verdi Virkelig verdi Finansielle eiendeler til virkelig verdi 1 874 1 874 Rentebærende verdipapirer 1 536 960 1 536 960 0 0 Utlån til norske kommuner 147 126 147 126 0 0 Finansielle derivater 70 165 70 165 1 874 1 874 Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi 1 754 251 1 754 251 Finansielle eiendeler til virkelig verdi sikring 0 0 Utlån til norske kommuner 5 164 751 5 172 768 470 374 470 374 Utlån til private kunder 470 374 470 374 470 374 470 374 Sum finansielle eiendeler til virkelig verdi sikring 5 635 125 5 643 142 Finansielle eiendeler målt til amortisert kost 472 641 472 641 Utlån til og fordringer på kredittinstitusjoner 1 610 889 1 610 889 4 773 200 4 773 200 Utlån til konsernselskaper 0 0 0 0 Utlån til norske kommuner 22 633 326 22 633 326 2 740 903 2 740 903 Utlån til private kunder 0 0 7 986 744 7 986 744 Sum finansielle eiendeler til amortisert kost 24 244 215 24 244 215 8 458 992 8 458 992 Sum finansielle eiendeler 31 633 591 31 641 607 Gjeld til kredittinstitusjoner til virkelig verdi 5 398 5 398 Finansielle derivater 192 594 192 594 5 398 5 398 Sum finansielle forpliktelser til virkelig verdi 192 594 192 594 Gjeld til kredittinstitusjoner virkelig verdi sikring 0 0 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 2 813 761 2 821 304 0 0 Sum finansielle forpliktelser virkelig verdi sikring 2 813 761 2 821 304 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd til amortisert kost 4 306 449 4 306 449 Gjeld til kredittinstitusjoner 4 306 449 4 306 449 2 017 278 2 017 278 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 21 355 974 21 355 974 1 840 261 1 840 261 Innskudd fra kunder 1 840 261 1 840 261 8 163 989 8 163 989 Sum finansielle forpliktelser til amortisert kost 27 502 685 27 502 685 8 169 386 8 169 386 Sum finansielle forpliktelser 30 509 039 30 516 582 20