for barn og unges psykiske helse for barn og unges psykiske helse Nr. 1 // 2011 90. årgang MAGASINET VOKSNE FOR BARN i 2010 Paal-André Grinderud hadde en barndom i skam Bonusfamilier på kurs søskensjalusi er normalt Gode søskenforhold lages når barna er små for barn og unges psykiske helse Tema søskenrelasjoner N o r g e s e n e s t e s p e s i a l b l a d o m b a r n o g u n g e s p s y k i s k e h e l s e
Innhold nr 1 // 2011 6 6 aktuelt Elines bror er rusavhengig Selv om det kan være tungt, gir hun ham ikke opp. Aldri! 12 unn christel berg aune ville ha mannen Han hadde med seg to gutter, og det lever de godt med. 12 16 «Det er lov å si nei» Å være bror eller søster til en som er psykisk syk eller rusavhengig kan være tungt. Noen ganger trenger de hjelp selv. 18 LIVSLANGE VENNSKSAP Søskenforhold er ofte de mest langvarige,fortrolige og intense relasjonene vi opplever i løpet av livet. 18 5 24 26 innspill Kronikken: De fleste av oss har en oppfatning av at familiene som enhet stadig blir mindre, men det stemmer ikke med virkeligheten, skriver generalsekretær Randi Talseth. strømninger: I barnelitteraturen er det mye idyll mellom søsken. Slik er det ikke alltid i virkeligheten. morild: Hun er bekymret for sine bonusbarn, som ikke har det bra hos mor. Magasinet voksne for barn Utgiver Organisasjonen Voksne for Barn Adresse Stortorvet 10, 0155 Oslo Telefon 23 10 06 10 Telefax 23 10 06 11 e-post vfb@vfb.no Internett vfb.no Bankgiro 7032.05.82189 redaksjonen: Ansvarlig redaktør Generalsekretær Randi Talseth FUNGERENDE Redaktør Ingeborg Wiese, ingewiese@online.no I redaksjonen Ingeborg Vea, Charlotte Berrefjord Bergløff, Sidsel Skotland, Therese Borge, Christopher Olssøn, Bente H. Delmas Design Grafisk Form as, lill@grafiskform.no Trykk Gamlebyen Grafisk Forsidefoto Thinkstock Abonnement Kr. 350,- pr. år for 5 nummer medlemskap Kr. 350,- pr. år Løssalg Kr. 70,- pr. magasin Opplag 5 300 ISSN 0801-1346 Det må ikke kopieres fra dette blad i strid med ånds verk loven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Husk å oppgi abonnementsnummer ved adresseforand ring eller ved oppsigelse. Magasinet Voksne for Barn har tidligere hatt navnene «Sinnets Helse» og «temamagasin for foreldre OM». 2
innspill leder Ingeborg Wiese Fungerende redaktør ingewies@online.no SØSKEN FOR LIVET Søsken er stort sett gode å ha! Store som små. Søsken kan bli våre beste venner i livet, hvis vi er heldige. De kan hjelpe oss til å utvikle sosiale ferdigheter og til å håndtere konflikter. Men ikke alle søskenrelasjoner er preget av vennligsinnet putekrig, fortrolige samtaler før leggetid eller peiskos på hytta. Søsken er også pårørende når et av barna i familien sliter med psykisk eller fysisk sykdom, funksjonshemning eller er rusavhengig. Da er alle berørt, og det kan være tungt å være søster eller bror. I årets første nummer av Magasinet er temaet søskenrelasjoner. Det er etter hvert blitt et mangslungent begrep. Så mange opplever å ha både søsken, halvsøsken og stesøsken. Noen opplever til og med flere runder med stesøsken eller halvsøsken i løpet av en oppvekst. Det kan følge mye positivt med den nye storfamilien eller bonusfamilien, som mange ønsker å kalle det. Men barn utsettes samtidig for forandringer og utfordringer som de ofte trenger hjelp til å takle. Barn er barn, ikke små voksne, noe som foreldre lett glemmer når de enten har forelsket seg hodestups i en annen enn barnas mor eller far, eller de baler med samlivs konflikter over lang tid. Barn skal ha tydelighet og informasjon i slike situasjoner, men man skal være bevisst hva som fortelles dem og hvordan. I etterkant av den økende forståelsen og interessen for barns psyke ble såkalt søsken forskning populært. I dag har mye av den forskningen «tørket inn». Det kom ikke fram noen dype sannheter, basert på vitenskapelige funn, fordi kunnskap om søskenplassering avhenger av så mange andre omstendigheter rundt oppveksten. Tvillingforskning vil derimot alltid være interessant i forhold til arv og miljø. Men det er fortsatt godt stoff i mange populærvitenskapelige sammenhenger å lese om hva som er typisk for en storebror, om det å være minstemann eller atpåklatt og om den litt mer vriene rollen i midten, som nesteldst eller nestyngst. På de neste sidene kan du likevel lese om mye annen interessant familieforskning, med fokus på søskens ulike roller og utfordringer gjennom en oppvekst. Professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo, Kirsten Hofgaard Lycke, etterlyser blant annet mer forskning på hvordan særbehandling påvirker søsken, og fagartikkelen utdyper forskning som kan fortelle oss mer om relasjoner mellom søsken i familier hvor foreldrene sliter med depresjon. Det forskes i dag mye på utviklings psykologiske forhold, relasjoner og vennskap mellom søsken. Og ikke overraskende kommer man stort sett fram til at det er overveiende positivt å ha søsken. «Barn er barn, ikke små Voksne, noe som foreldre lett Glemmer» Men enebarna har ingen grunn til å fortvile. Rundt 20 prosent av oss forblir enebarn gjennom livet, og i «Søskenidyll i barnelitteraturen» kan du lese at det å ha søsken ikke er avgjørende for en sunn utvikling. Forskning viser at enebarn kan være like sosialt kompetente, ofte har de bedre selvtillitt og gjør det bedre på skolen. Det er sannsynlig å tro at mange enebarn har mer voksenkontakt og at foreldre i større grad motiverer barnet til å lykkes. Mye handler om livets lykkelodd. Vi kan som kjent ikke velge våre foreldre, ei heller våre søsken. 3
små stoff Kurs Kurs Skal Motiverende stå samtaler på med side 4 i bladet!!! ungdom 28. februar 2011 i Oslo Slik inspirerer du unge til å våge å tro på seg selv Lær hvordan du motiverer ungdom til å fullføre utdanning og ta egne veivalg Få innføring i hvordan du engasjerer unge til å tro på egen kreativitet og evner på veien mot voksenlivet Tidligere deltakere: UTROLIG inspirerende! Matnyttig! Har mange ungdommer/ situasjoner/grupper/presentasjoner nå og i tiden fremover hvor dette kurset kommer til å hjelpe meg mye! (miljøarbeider, barnevernspedagog) Veldig motiverende, energigivende! Gir meg håp og nye måter å tenke på ift folk i alle aldre. (sosionom NAV) Kursledere: Mia Börjesson Den gode elevsamtalen! Innføringskurs i bruk av styrkebaserte elevsamtaler 9. mars 2011 i Oslo Nyere teorier og forskning om bruk av styrkebaserte metoder i samtaler med barn og ungdom Enkle metoder for anerkjennende kommunikasjon Praktiske læringsverktøy som bidrar til økt elevmedvirkning og myndiggjøring av elevene i klasserommet Etter kurset vil du kunne ta med deg hjem de verktøyene vi har jobbet med på kurset, og fortsette treningen og begynne å praktisere i klasserommet. Kursledere: Bjørn Hauger Løsningsfokusert anti-mobbing 13.-14. april 2011 i Oslo Lær evaluerte metoder som får elevene til å trives på skolen. Kursledere: Sue Young Foto: Anne Lise Norheim ER DU REDD FOR Å GÅ HJEM? Blir du utsatt for vold eller overgrep? Eller ruser de voksne seg? Da kan du ringe gratis på 116 111. Vi kan hjelpe deg. Ring også hvis du tror at noen har det sånn. Åpningstid kl. 15.00-08.00 på hverdager, døgnåpen i helger og helligdager. Telefon: 116 111 (gratis) E-mail: alarm@116111.no SMS: 41 71 61 11 Telefon fra utlandet: +47 95 41 17 55 www.116111.no 4
innspill kronikk randi talseth Generalsekretær, Voksne for Barn søsken I VÅR MODERNE TID Den nye storfamilien inkluderer både dine, mine og våre barn. Det kan komme mye positivt ut av de såkalte bonusfamiliene, men mange følelser settes på prøve. De fleste av oss har en oppfatning av at familiene som enhet stadig blir mindre, men det stemmer ikke med virkeligheten. Det er blitt vanlig at foreldre skiller lag og at nye familieetableringer kommer i kjølvannet av dette. Det betyr at barn også får nye barn rundt seg, og bor sammen med disse som søsken helt eller delvis. Jeg tror ikke vi helt har klart å ta innover oss disse nye familiekonstellasjonene, og vi mangler forståelse for hvilken betydning de kan ha for barn. Det blir ofte storfamilier som resultat. En arvtaker for større familier med besteforeldre, onkler, tanter, kusiner og fettere som vi hadde rundt oss tidligere. Mange følelser og relasjoner settes på prøve både blant oss voksne og barna. Dette Magasinet tar for seg ulike forhold søsken kan oppleve, med utgangspunkt i hvor forskjellig søskenforhold er. Hvor vanskelig må det ikke være: Når broren din er rusmisbruker Når du opplever at din nye familie også bryter opp Når et søsken blir svært syk psykisk eller fysisk Når du ikke føler deg så elsket og sett som dine søsken Videre at sjalusi blir et problem både for voksne og barn. Mange ganger tror jeg problemet er vel så stort men mer skjult hos oss voksne. Og hvor positivt er det ikke: Når du har søsken som kjenner deg og elsker deg for den du er livet ut Når du har søsken som veiviser og mentor Når du får trent deg på mindre barn fordi du er storebror/søster Og så videre listen er lang! Prøysen sa «Alle skulle hatt en storbror i femte klasse, som rødde væg så folk fikk gå i fred». Det ville vært en drøm for oss alle! Ett er sikkert; ethvert barn, også i sin søskenrolle må sees og forstås. Særlig tidligere men også nå, kan en oppleve voksne som understreker at to veldig forskjellige søsken har hatt «samme oppdragelse». Det vet vi at ikke stemmer. Barns temperament, plass i søskenrekka, situasjonen i familien på ulike tidspunkt, relasjoner til foreldre, relasjoner mellom foreldre igjen en lang liste, virker inn på det enkelte barnet i familien og igjen på søskenforholdet. Det er utrolig hvor mye et barns følelser påvirkes av hvordan det oppfatter sin plass i familien. Ikke minst gjelder dette å bli sett og elsket av foreldrene. Interaksjonen mellom familiemedlemmene er avgjørende for ethvert barn og vil oppleves forskjellig. Det er flere behandlingssteder med familietilbud som understreker at systemisk familiearbeid er deres tilnærming til familier som sliter. Det er flott, men må ikke sees som en erstatning for individuell oppfølging. Det er svært lett å overse barn i slike sammenhenger. De fortjener en egen samtale, en egen person som de kan snakke med om det som er vanskelig. I vårt møte med barn og unge kommer ofte deres lojalitet overfor oss voksne til syne. Den er ikke alltid til gagn for barnet selv og kan hindre at det får den hjelpen det trenger. Voksne for Barn har kontorer sammen med, og samarbeider også med Tvillingforeldreforeningen. Her ser man disse problemstillingene tydelig, at det å finne sin egen genuine plass må komme først hos ethvert barn. Blir et barn definert først og Foto: Christopher Olssøn «alle barn er seg selv store nok i seg selv fremst i forhold til et annet, er det sjelden positivt for barnet. Alle barn er seg selv store nok i seg selv som mauren, slik Inger Hagerup har sagt det så nydelig. La oss huske det! Bare da får de nok overskudd til å være et positivt søsken for de andre i familien! som mauren» 5
aktuelt søsken «Hverdagen kan snu på to minutter.» SKRIVING SOM TERAPI: For Eline har det vært viktig å få lov til å skrive om broren. 6
«He ain t heavy. He s my brother» Det er en stor byrde, men jeg føler det ikke sånn. Han er jo broren min! tekst Sidsel Skotland foto Annelise Jackbo, privat Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne passe på han hele tida. Føler at det er det eneste som kunne nytte. Men det går jo ikke jeg veit jo det. Eline Johnsen Helledal er 19 år. Broren hennes er 24. Han er en ordentlig storebror. En som plaga henne med prikkedøden da de var unger, en bror å prate med, en å tulle med, en hun har krangla med så lenge hun kan huske, en å stå på vannski og snowboard med, en som gir råd når han synes hun er i ferd med å gjøre dumme ting, en som henter når hun og venninnene har vært på fest. Og en som er avhengig av rusmidler. Vanskelig å være sinna Det er alt dette som er Henrik. Eline tillater ikke at rusmisbrukeren et ord hun forresten hater skal få lov å være hele han. Hun ser opp til broren sin for alt det andre han er. Men det er ikke alltid så lett. For tida er det rusmisbrukeren som tar mest plass, for nå er han skikkelig på kjøret. Har ikke fast bolig, og bryter stadig avtaler. Det hender jeg tenker «jeg orker ikke å være glad i deg lenger». Det er ikke ofte, og jeg sier det aldri. Det er vanskelig å være sinna på han men jeg er det. Men egentlig blir jeg mest lei meg, forteller hun. Det er en stor byrde, men jeg føler det ikke sånn. Han er jo broren min! Henrik har rusa seg siden han var 13 år. Men Eline kan ikke gjøre rede for når det virkelig gikk opp for henne hva han drev med. Det går egentlig opp for meg på nytt og på nytt hele tida. Det er bare noen uker sia hun var nødt til å ta inn over seg at han bruker stoff hver eneste dag. Så vidt hun vet går det mest i amfetamin og GHB, som er et hjemmelaget farlig stoff. Det er så urealistisk, har ikke virkelig skjønt det. Men jeg har lenge visst at det har vært noe. Han var ganske ung da foreldrene mine fant sigaretter som var hans her hjemme. Jeg har hørt mye krangling, og da jeg var 15 år og besøkte han i Oslo, opplevde jeg at han rusa seg foran meg. Skriveterapi «Det er viktig at søsken snakker med noen når broren eller søsteren har rusproblemer», sier fagfolk. Eline har skrevet mer enn hun har snakket. Hun har skrevet dagbok, hun har skrevet artikler om han på videre gående, der hun tok medier og kommunikasjon, og i oktober i fjor vant hun A-magasinets reportasjekonkurranse, med historia si om livet med Henrik. Om uforutsigbarheten, om alle de brutte avtalene, om redselen for alt som kan skje med han, om frykten for å miste han, om håpet, om det å aldri gi opp og om den sterke kjærlig heten til broren sin. Skrivinga har blitt terapi. Eline har aldri sjøl deltatt, men vet at det på kurs for pårørende av rusmisbrukere er mye søkelys på skyld. Det er hun heldigvis fri for. Hun var fortsatt bare et barn da han flytta hjemmefra, og hun vet at det ikke er noe hun kunne ha gjort fra eller til for rusproblemene hans. I dag føler hun at hun gjør mye for han så mye hun kan, egentlig. Men i det siste har hun blitt flinkere til å avgrense seg. Hun gir han aldri opp, men har skjønt at hun ikke kan bruke all energien og oppmerksomheten sin på han. Hun har lært seg å stenge av litt. Jeg blir veldig glad når han ringer. Jobber mye for å få tatt telefonen, eller få ringt opp igjen så fort som mulig for å være sikker på å nå han. Men i går gjorde jeg det annerledes. Han ringte da jeg var på kino, og jeg løp ikke ut for å ta telefonen. Jeg så filmen ferdig og ringte han etterpå. Fikk faktisk kontakt med han da, smiler hun fornøyd med seieren over seg sjøl. Hva er verst med å være søsteren til en rusavhengig vil vi vite. At hverdagen kan snu på to mintutter, svarer hun ganske kontant. Uforutsigbarheten. I forrige uke fant mamma amfetamin i bilen. Det ble det mye 7
aktuelt søsken «Han lar meg skrive om han for å hjelpe meg fram. Lar meg eksponere han som rusmisbruker.» fortvilelse av. Og så alle de brutte avtalene. Når han lover å hjelpe meg med noe og ikke dukker opp. Ikke engang ringer for å avlyse og ikke ber om unnskyldning etterpå. Vi er alltid redde for at det skal skje han noe alvorlig. Overdose, eller en ulykke. En gang tok han ikke kontakt med henne på tre-fire måneder. Det var etter episoden i Oslo, da han hadde rusa seg foran Eline og venninna hennes. Det var forferdelig ikke å høre fra han på så lenge. En ting jeg har lært gjennom disse åra er at han ikke føler så stort ansvar for medmenneskene sine som andre gjør, sukker hun. Lykken er en klok mormor Eline har så langt ikke fått noe hjelp til å håndtere det hun står i med en rusavhengig bror og alt det det fører med seg. Jeg har ikke snakka med noen andre enn dem her hjemme. Ikke med lærere og ikke med noen helsesøster. Det har vært så sårbart, men jeg har ikke hatt så mye behov for det heller. Hun husker særlig en elevsamtale med læreren etter at hun hadde gjort det langt under forventa på en eksamen. Det var midt i en turbulent «Henrik-periode». Læreren skjønte at et eller annet var galt, men ikke engang da fortalte hun noe. Men venner har hun. 8
Mange. Dem snakker hun med. Og så har hun mormor. Mormor er veldig god! Hun er flink til å snakke med meg om Henrik uten å mene noe. Hun er ei klok dame og hun har vært der hele tida, forteller hun varm i stemmen. Dessuten er hun ikke Henriks mormor siden han er halvbroren til Eline og har sin egen mormor. Jeg har det bra og ikke bra. Noen ganger begge deler samtidig. Men jeg utleverer meg mye nå da, utbryter hun plutselig og ser direkte på oss, før hun smiler godt. Boktilbud Det gjør hun virke lig. En hel formiddag har hun satt av til å fortelle historia si til oss. Åpent og tillitsfullt deler hun tanker, refleksjoner og følelser. Og mer «utlevering» skal det kanskje bli. Samme dag som artikkelen hennes sto på trykk i A-magasinet ringte nemlig Gyldendal forlag og spurte om ikke hun og Henrik ville skrive bok om søsken forholdet sitt. Om det å være søster til en rusmis bruker og det å være en rusavhengig bror. Hun er usikker på om det kommer til å bli noe av, men hvis det blir realisert er det hovedsakelig hun som skal skrive, mens det er meninga at han skal skrive noen småsnutter innimellom. Jeg håper at vi kan få fram hvor ulike opplevelser vi har rundt dette. Det blir spennende å se hva han skriver! Hun vil ikke skrive boka hvis det resulterer i mer krangling mellom dem. Akkurat nå er det så turbulent at det kanskje blir umulig. Det er vondt å grave i dette, og vi må kunne snakke voksent sammen for å gjennomføre bokprosjektet. Eline er helt overvelda over alt som har skjedd etter reportasjen i A-magasinet. Én ting er tilbudet om bokkontrakt, men det har også kommet tilbud om opphold for hele familien på «Mestringshusene». Det er et avrusnings- og behandlingstilbud som i tillegg tilbyr hele familien ukesopphold sammen med den avhengige. Men også dette er usikkert om blir noe av. Eline vil i allefall ikke dra dit alene. Henrik både vil og ikke vil og Eline synes det er frustrerende at han er så opp og ned. Hun forsøker å motivere han etter beste evne, og blir så skuffa når han etter å ha sagt ja, plutselig snur igjen. Men han må jo gjøre det for sin egen skyld, ikke for min eller for de andre i familien sin, dersom det skal ha effekt. Han må ha lyst til å bli rusfri helt innerst inne for egen del. Jeg ser opp til han! I tillegg til boktilbud og tilbud om behandling, har det skjedd gode ting i familien. De siste åra har Eline for alvor frykta at problemene med Henrik skulle splitte dem. Alle er slitne og sårbare og de har ulik tåleevne. Foreldrene krangler mye er sinna og lei seg og uenige om hvordan de skal takle dette. Hun er fortsatt ikke trygg på at familien vil komme seg helskinnet gjennom alt sammen, men nå etter artikkelen og særlig etter tilbudet om bokkontrakt ser hun at ting har endra seg. Vi har blitt mer åpne med hverandre. Det er lettere å prate sammen, både bare Henrik og jeg og hele familien. Det er mye jeg ikke tidligere turte snakke om som jeg tør snakke om nå, både med han og de andre. Eline skulle ønske han virkelig kunne forstå at så mange bryr seg om han og vil støtte han. At han kunne innse at det slett ikke er alle rusmisbrukere som har det sånn. Hun tror ikke han setter nok pris på det. Men hun vet at han setter pris på henne. Han lar meg skrive om han for å hjelpe meg fram. Lar meg eksponere han som rusmisbruker. Lar andre får innblikk i det mørkeste og stiller seg i en posisjon der andre vil kunne se ned på han. Men jeg, jeg ser opp til han, sier Eline, og insisterer på at hun er ei glad jente som stort sett har det bra. Jeg har dårlige dager, men mest gode dager. Jeg har venner, en bra familie og jeg får skrive! l 9
aktuelt søsken Søsken gjennom livet Foreldre må være bevisste på at grunnlaget for gode søskenforhold legges når barna er små. Det skal vare livet ut. tekst Bente Haraldstad Delmas foto Therese Borge Storesøsken er ikke gamle før de tilpasser sin kommunikasjon til mindre søsken. Selv om de nylig har lært å snakke selv, snakker de gjerne babyspråk med småsøsken, sier Kirsten Hofgaard Lycke, som er professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hun mener at storesøskens forsøk på å tilpasse språket sitt til mindre søsken forteller mye om hvor viktig og spesielt søskenforhold er. I august i fjor kom Lycke ut med boka «Søsken for livet». Det er hennes andre bok om søskensamspill og om hva foreldre kan gjøre for å skape gode søskenrelasjoner. Søsken er våre første venner. Et nytt tilskudd til familien er en ny liten person å bli glad i. Hva kan foreldre gjøre for å skape gode søskenforhold? Foreldre pleier å være varsomme med å passe på at storesøsken ikke blir oversett når en ny baby kommer til verden. Men mamma og pappa må også passe på dette når de minste vokser til. Det er lett å tro at det er de store som starter en krangel, men det er slett ikke alltid tilfellet, sier Lycke, og legger til at lek og aktivitet der både foreldre og barn er med, kan bidra til å bygge opp et godt forhold mellom søsken. Hun mener at alle søskenforhold kan oppleves ambivalente til tider, med gnisninger, hat og kjærlighet om hverandre. Føle seg verdsatt Barn har ulike behov til ulike tider. Foreldre kan for eksempel få søsken til å forstå at ett av dem trenger litt ekstra støtte eller omsorg i en periode, men må likevel passe på at alle barna føler seg like mye verdsatt. Fundamentet er en raus holdning i familien der hver og en blir ivaretatt, sier professoren, og legger til at oppturer og nedturer som sykdom, flytting, tap av venner og brudd, er med på å bestemme foreldrenes fokus på sine barn. Når man oppdrar ett barn oppdrar man hele søskenflokken på en gang. De lærer jo av hverandre og av foreldrenes reaksjoner på det søsken gjør. Jeg tenker at det hadde vært interessant med mer forskning på hvordan særbehandling påvirker søsken, sier professoren. De store som forbilder Rollene til søsken har forandret seg gjennom tidene. I store søskenflokker for noen tiår siden var det gjerne en tydelig ansvarsfordeling. Den viskes mer og mer ut i moderne familier, men de stores rolle med å vise vei for de mindre er nok likevel uendret, i følge Lycke. Det er trygt å ha en storebror eller -søster som har begynt på skolen før man selv får prøve seg, for eksempel. På barns vis deler de gjerne raust av egne erfaringer og kunnskaper. «Fundamentet er en raus holdning, og trygghet i familien der hver og en blir ivaretatt» 10
«For å kunne ha et godt forhold må man klare å håndtere felles erfaringer» backup i livet: For mange kan søsken fungere som en backup i livet, tror Kirsten Hofgaard Lycke. Mange foreldre stiller seg uforstående til forandringer i søskenforholdet når barna kommer i ungdomsalderen eller blir voksne. Det kan være vanskelig å forstå at to som var som «erteris» velger å gå hver sin vei. Det er ikke gitt at søsken som alltid hang sammen som små forblir like tette senere i livet. De får forskjellige venner og interesser og det oppstår en avstand, men likevel kan de ha et grunnleggende ønske om å beholde en god kontakt. For mange kan søsken være som en backup i livet, mener Lycke. Statistikk viser at 63 prosent av voksne over 16 år treffer sine søsken én gang i måneden eller mer. Søskennærhet kan gjøre lange forklaringer overflødige, blant annet fordi referansene er de samme og man kjenner hverandres familiehistorie. Gode og vonde barndomsminner Vonde barndomsminner preget av omsorgssvikt eller manglende oppmerksomhet og anerkjennelse, kan komplisere voksne søskenforhold. Vonde minner kan være vanskelige å rippe opp i, og vi bearbeider våre sår forskjellig. For å beholde eller finne tilbake til en god relasjon kan det være viktig å snakke sammen om hvordan den enkelte opplevde barndommen og søskenrelasjonen. For noen er det lett å tilgi, for andre ikke. Men erfaring viser at for å kunne ha et godt forhold må man klare å håndtere felles erfaringer, sier Lycke. Hun har mange eksempler på at kriser og vanskeligheter har ført søsken tettere sammen. Gode minner derimot, og en såkalt lykkelig barndom, er lett å leve med og knytter som oftest søsken sammen. l Råd til foreldre: Søsken kan være venner, bevare hemmeligheter og skjerme hverandre. De kan danne et sterkt samhold og støtte hverandre. Grunnlaget til gode søskenforhold legges når barna er små. Vær mye sammen som familie. Skap en åpen og raus familiekultur, hvor man viser at man setter pris på hverandre. Gode relasjoner til søsken kan være en støtte og hjelp for barn i forholdet til venner og skole. Forholdet mellom søsken kan forandre seg mye i ungdomsårene. Gi de eldste søsknene litt rom. Ikke forvent at de skal ha med seg småsøsken overalt. Søskenkrangel kan lære barn konflikthåndtering i situasjoner senere i livet. Kilde: «Søsken for livet» av Kirsten Hofgaard Lycke 11
aktuelt søsken Dine, mine og våre barn i en familie med dine, mine og våre barn er det viktig Å vise omsorg, og å være bevisst, raus og tydelig. det å kunne takle sjalusi er også en utfordring i hverdagen. tekst Bente Haraldstad Delmas foto Annelise Jackbo «Jeg vil nesten bruke et ord som omsorgssvikt dersom vi ikke hadde greid å samarbeide» v 12 5/2010
13 5/2010
aktuelt søsken Med utsikt over hele Oslo og stor innsikt og bevissthet rundt såkalte bonusbarn, lever Unn Christel Berg Aune, mannen Birger, og fire barn sammen i Hellerudgrenda i Oslo. De to eldste guttene er Birgers fra tidligere ekteskap. På spørsmål om hvorfor hun også vil være omsorgsperson for mannens barn svarer hun enkelt: «Jeg ville ha mannen». Idéelt sett ønsket vel guttene at vi alle kunne bo sammen, deres mamma, meg, pappa og nye søsken. Barna er jo ikke i konflikt med noen og har ingen skyld. Men noen ganger kan jeg drømme om å være bare en kjernefamilie. Jeg tror det er viktig at jeg aksepterer tanken, sier hun. Guttene hadde første prioritet De to sønnene til mannen er i dag 15 og 11 år gamle. Den eldste, Bjørn Kaare, var sju da pappa flyttet sammen med Unn Christel. Hvis jeg skal gi et godt råd til andre i en lignende situasjon er det å ikke bruke tid på å være sur på foreldrene sine, sier han. Han var lei seg da foreldrene gikk fra hverandre, men i dag ser han det positive. Jeg bor to steder og har kort vei til noen venner når jeg er her og andre når jeg bor hos mamma. Vi har også fått en stor familie, og minst halvparten av dem som kom i konfirmasjonen min var fra familien til Unn Christel, sier 15-åringen. Faren til Bjørn Kaare er klar på at guttene var hans første prioritet da han ble skilt. Hans nye kjæreste måtte akseptere et forhold hvor han hadde omsorgen for guttene sine 50 prosent av tiden. «Noen ganger kan jeg drømme om å være bare en kjernefamilie» Jeg har hovedomsorgen og følger opp med skole og alt annet. Jeg forstår at Unn Christel har andre følelser for sine egne barn og er takknemmelig for at hun både godtok guttene mine og det å bo her i området. Det var uaktuelt å flytte langt fordi guttenes hverdag er akkurat her. Mitt råd til andre er å oppføre seg anstendig og huske på at barna ikke er en del av konflikten mellom foreldrene. Barn må slippe å bli involvert og dermed et symbol på «den andre». Med det mener jeg eks-en som i perioder kan oppleves som det dummeste som går i to sko. Å få den følelsen kan vanskeliggjøre et sunt forhold til barna. På familievernkontoret overhørte jeg konflikter som jeg er veldig glad jeg ikke har opplevd selv, forteller firebarnsfaren. Ulike følelser for mine og dine barn Vi har guttene 50 prosent, som vil si fra fredag til fredag annenhver uke. Valg av byttedag er ikke tilfeldig. Både guttene og vi får helgen til å roe oss ned sammen før mandag morgen og en travel uke. Det å bytte på søndag kan være stressende for alle parter, sier Unn Christel. Hun er barn av to spesialpedagoger og har samme yrke selv. Jeg er oppvokst med det å måtte se en sak fra flere sider. Birger er ingeniør og mer rett på sak. Han er realisten mens jeg søker alternative løsninger. Jeg legger ikke skjul på at jeg har en morsfølelse for mine egne barn som jeg aldri kan få for guttene hans. Jeg pleier å si for spøk at guttene er som to jeg kjøpte på Domus i størrelse seks og to år, med en historie jeg ikke var en del av før de kom inn i mitt liv. Kjente på sjalusien Dersom du har anlegg for sjalusi vil jeg på det sterkeste fraråde å gå inn i en relasjon med stebarn. Det ligger mye potensiell sjalusi i den moderne familien. Det kan gjelde ekskona i forhold til det å gi slipp på mann og barn, og barnas lojalitetskonflikt mellom mamma og stemamma og sjalusi når de må dele pappa med hans nye kjæreste. Selv kjente jeg på sjalusien da jeg overtok to barn og måtte dele oppmerksomheten fra min mann. Det gjelder å puste med magen, erfarer hun. De er begge enige om at det viktigste for å lykkes er samarbeid, kommunikasjon og tydelighet fra alle voksne. Uten samarbeid blir barna ulykkelige. Jeg vil nesten bruke et ord som omsorgssvikt dersom vi ikke hadde greid å samarbeide. Jeg har prøvd å være bevisst mine egne grenser for hva jeg tåler og tolererer. Men uansett hvor mye jeg forberedte meg før jeg flyttet inn var det umulig å forutse framtiden som stemamma og tenke seg alle eventualiteter. Jeg kunne ikke forestille meg hvordan barna ville reagere. Aldri baksnakking Karl Henrik, som er sju år, synes det er kjedelig når de to halvbrødrene bor hos moren sin annenhver uke. De kan så mye, om pc-spill for eksempel, synes han. Lillesøster, Anneli, på fem år har det fint med mamma og pappa nesten alene annenhver uke, men det er gøy når de kommer hjem igjen også. Unn Christel Berg Aune er bevisst rollen hun har som omsorgsperson når guttene er hos henne og pappaen. Guttene har sin mamma og jeg er mamma til mine to barn. Men jeg er veldig glad for at guttene og jeg liker hverandre. Det må være en grusom situasjon hvis det motsatte er tilfelle. Da gjelder det å tørre å be om hjelp på for eksempel familievernkontoret. Det er jo ikke sånn at alle liker hverandre automatisk. Avslutningsvis har hun lyst til å komme med en leveregel som hun selv synes familien har hatt stor nytte av: De sju dagene mannens to gutter bor hos dem skal være mest mulig forutsigbare, og de godtar ikke impulsiv flytting fram og tilbake mellom hjemmene. I tillegg er det helt grunnleggende at barna skal skjermes fra de voksnes konflikter. Vi baksnakker aldri guttenes mor når de er her. Jeg må respektere hennes måte å oppdra sønnene på. Mine barn er mine barn, men jeg er veldig oppmerksom på å unngå forskjellsbehandling. Mine følelser ellers er mine private, men perfekte blir vi aldri og utfordringene lar sjelden vente på seg, sier Unn Christel Berg Aune. l 14
mine og våre barn: Pappa Birger, mamma og stemamma Unn Christel, Karl Henrik (7), Arne (11), Anneli (5) og Bjørn Kaare (15). 15
aktuelt søsken Det er lov å si nei Søsken til en med rus- eller psykiske problemer kan også trenge profesjonell hjelp, og de nyttiggjør seg ofte hjelpen bedre enn foreldrene, forteller Siv Myhra. tekst Sidsel Skotland illustrasjon thinkstock Får du hjelp tidlig har du gode prognoser for ikke sjøl å utvikle problemer. Da får du tidlig bekreftelse på at det er lov å sette grenser, sier Siv Myhra. Hun er familieterapeut ved Borgestadklinikken og gruppeleder for Landsforbundet mot stoffmisbruk (LMS) sine søsken grupper. Mellom barken og veden Søsken opplever seg ofte mellom barken og veden. Den rusavhengige på sin side krever ofte lojalitet og «medsammensvorenhet», mens foreldrene på sin side ofte søker hjelp med den rusavhengige hos sine andre barn fordi de er slitne. Vi erfarer at søsken som var små da rusmisbruket begynte, og som har levd store deler av barndomstida si oppi dette, får større problemer enn de søsknene som var 15-16 år da rusmisbruket starta, forteller familieterapeuten. Hun sier videre at det er vanlig for foreldre å investere mest tid i det barnet som sliter hardest. De andre kommer lett i skyggen. De barna som var små da det hele begynte har ofte gått glipp av mye viktig oppmerksomhet fra foreldrene. Det har stor betydning at voksne rundt familien fanger dem opp før skaden blir for stor, understreker hun. Mer enn 20 års klinisk erfaring har vist henne at hjelp er viktig for denne gruppa. Myhra erfarer at foreldre er i en mer fastlåst posisjon enn søsknene fordi de også har et objektivt ansvar. En bror eller søster kan lettere hjelpes til å løsrive seg hvis det blir helt nødvendig. Med dette mener ikke Myhra at de ikke skal bry seg, men at de også har et ansvar overfor seg sjøl og egen psykisk helse. Deler erfaringer Vi jobber etter en systemteoretisk forståelse, som vil si at både rusmisbrukeren og familien får hjelp. Når en i en familie har et rusproblem får det konsekvenser for alle de andre. Vi spør derfor alle pasienter om pårørende om de har barn, partner eller søsken. Disse blir kalt inn til samtaler underveis i behandlingsløpet, og kommer det fram at søsken trenger hjelp for egen del får de mulighet til poliklinisk behandling. I motsetning til Borgestadklinikken har LMS tilbud som er retta kun mot søsken uavhengig av om den rusavhengige går i behandling eller ikke. Vi gir søsken en arena som bare er deres. De har mange felles erfaringer å dele, søkelyset er rettet mot dem, ikke mot hvordan de skal takle eller hjelpe rusmisbrukeren. Mange synes i utgangspunktet at de ikke har rett til å snakke om hvordan de sjøl har det når broren eller søsteren har det verre, sier hun. Men erfaring viser at mange søsken trenger hjelp. De strekker seg for langt, og noen blir syke av hele tida å forsøke å løse den andres problemer. Enkelte må kutte all kontakt med et søsken for å klare å få grep om eget liv, men det gjelder heldigvis få. På kurset rettet mot søsken lærer de å lage såkalte nettverkskart, som skal hjelpe dem til å forstå situasjonen de står i. Første gangen de lager et nettverkskart ser mange hvor alene de står hvor få nære kontakter de har. Men etter hvert som bevisstheten om dette øker ser vi hvordan nettverkskartet blomstrer, forteller Siv Myhra. «Enkelte må kutte all kontakt med et søsken for å klare å få grep om eget liv» 16
«Vi ser at søsken sliter mye med skyld og skam» Viktig å betro seg Anne Øren, som er fagrådgiver for barn ved senter for familie og samliv ved Modum Bad, ser også gjennom sin behandlingshverdag hvor tøft det ofte er å være søsken til en som sliter. Senteret har søkelys på psykiske lidelser både med og uten rusproblematikk. Både rusproblemer og psykiske lidelser er fortsatt tabu- og skambelagt i samfunnet. Det å holde på en hemmelighet gjør hverdagen tung, og barn er stort sett svært lojale. De beskytter gjerne både familiens og den som sliter sitt omdømme. Men når de vanskelige tingene forblir hemmelige utløses ikke den nødvendige omsorgen rundt barnet, sier hun. De bærer på dette hele tida og sliter med konsentrasjonen fordi de er bekymra. De må ha noen som vet og som de kan snakke med, gjerne en lærer. Både rusproblemer og psykiske lidelser skaper personlige forandringer hos den som lider av det. Et søsken kan oppleve å kjenne sin bror eller søster godt, men samtidig som en fremmed. Det kan være veldig forvirrende. Dessuten vil de normale forventningene til et søsken forhold påvirkes hvis den ene er dårlig. Frustrasjon, sinne og krangling, som er helt normalt blant søsken, kan bli unormalt mye nedtona. «Må jeg tåle alt fordi du har det vanskelig?», spør de seg. Øren mener nei. Hun understreker at det er viktig for et søsken å holde fast ved at mye som regel også er friskt og normalt, til tross for misbruket. Vi er ikke diagnosen vår, men å forholde seg til det friske som er der inne kan være vanskelig, medgir hun. Foreldre som mestrer gir håp Heller ikke ved Modum behandler de søsken som egen gruppe. Hele familien blir lagt inn, og de jobber som ved Borgestadklnikken etter en systemteoretisk forståelse. Vi har en familieterapeutisk tenkning. Vi konsentrerer oss om paret og de utfordringer de har i møte med hverandre og som foreldre. Men ofte ser vi også at ett eller flere av barna har egne diagnoser. Vi har alltid søkelys på barna både det syke og de pårørende barna, forteller hun. Og barna hjelper de først og fremst ved å hjelpe foreldrene. De får blant annet hjelp til å se alle barnas behov. For de friske søsknene er det godt å se at de voksne klarer det. Det gir håp, både hos foreldre og søsken, og håp er en viktig variabel når du lever med smerte, avslutter Øren. l 17
18
fag artikkel Gode søskenforhold kan hjelpe familier i krise Gode søskenforhold fremmer barn og unges psykiske helse, og kan hjelpe dem til å komme gjennom kriser og konflikter i familien. av Tracy R. G. Gladstone illustrasjonsfoto thinkstock «Siblings are, for better and for worse each other s ultimate fellow travelers» (Bank & Kahn) Søskenforhold er ofte de mest langvarige, fortrolige og intense relasjonene vi opplever i løpet av livet. Rundt 75 prosent av oss vokser opp sammen med søsken. Ved hjelp av disse relasjonene lærer vi å omgås jevnaldrende, å dele hemmeligheter og å håndtere konflikter. Søskenforhold fungerer i stor grad som modeller for andre relasjoner vi utvikler, og tar vare på, i løpet av livet. Variasjoner i familie strukturen, som kjønn eller hvorvidt vi har eldre eller yngre søsken, kan påvirke hvordan forholdet utvikler seg. Samtidig ser det ut til at måten familien fungerer på også har betydelig innflytelse på hvor godt vi kommer overens med søsknene våre. Måten vi knytter oss til våre søsken på har dessuten en signifikant innvirkning på hvordan vi selv fungerer både i et nåtids- og langtidsperspektiv. Når forskere og helsearbeidere jobber med å fremme barn og unges helse, ser man ofte en tendens til at søskenforhold overses. Det legges i stedet vekt på forholdet mellom foreldre, eller samspillet mellom foreldre og barna deres. I denne artikkelen diskuterer jeg hvilken betydning sterke søskenforhold kan ha, og hvilke risikoer som knyttes til mindre gode forhold mellom søsken. Jeg drøfter også hvordan foreldrenes atferd bidrar til å avgjøre hvordan et søskenforhold utvikler seg, og fordelene ved å ha et sterkt søskenforhold i krevende familiesituasjoner. Videre ser jeg på hvordan det å jobbe for å forbedre søskenforhold kan bidra til å forebygge negative utslag i ungdomstiden hos barn som vokser opp under belastende familieforhold. Avslutnings vis legger jeg frem forslag til tiltak for foreldre som ønsker å oppfordre til gode og sunne forhold mellom barna sine. Hvilke effekter kan gode og dårlige søskenforhold ha? Nærhet mellom søsken har betydning for barns tilpasnings Tracy R. G. Gladstone (Ph.D.) er seniorforsker og direktør for Robert S. and Grace W. Stone Primary Prevention Initiatives ved Wellesley Centers for Women ved Wellesley College. Hun er også assisterende psykolog ved Children s Hospital, Boston og forsker ved Judge Baker Children s Center. I tillegg underviser Gladstone ved Harvard Medical School. Forskningsarbeidet hennes fokuserer hovedsakelig på utvikling, evaluering og spredning av kunnskap om kognitiv atferdsterapi og aktiv deltakelse fra familien for å forebygge utvikling av depresjoner hos ungdom i risikosonen. Gladstone interesserer seg blant annet for motstandsdyktighet hos unge, søsken- og familierelasjoner, og depresjon hos foreldre. v 19
fag artikkel «Barn tilegner seg sosiale egenskaper ved å omgås sine søsken» evne, og hjelper dem med å håndtere hendelser som forårsaker uro i familien. Gode søskenforhold har på generell basis positive nåtids- og langtidseffekter hos barn. Barn som oppgir at de har gode forhold til sine søsken har større sannsynlighet for å fungere godt sammen med jevnaldrende, og de er bedre rustet til å takle skolerelaterte problemer. Det er dessuten mindre sannsynlig at de vil utvikle problemer knyttet til depresjon, angst eller utagerende atferd. Barn tilegner seg sosiale egenskaper ved å omgås sine søsken. Dette gjelder for eksempel konfliktløsning, å inngå kompromisser, og å se ting fra andre menneskers perspektiv. I tillegg har unge jenter som oppgir at de har et godt forhold til eldre søstre redusert risiko for å utvikle stoffmisbruk, og det er mindre sannsynlig at de utviser risikofylt seksuell atferd. Noe konflikt er normalt På den andre siden kan konflikter mellom søsken knyttes til både depressiv atferd og atferdsproblemer. Noe konflikt i et søskenforhold er både normalt og sunt. Men barn som oppgir at de har et svært vanskelig forhold til sine søsken har større sannsynlighet for å vise tegn til depresjon, angst og kriminell atferd. I tilfeller hvor søskenforhold preges av et ekstremt konflikt- og konkurransenivå, viser barn svakere evner til å forholde seg til jevn aldrende, de får problemer knyttet til utdanning og har høyere risiko for å utvikle stoffmisbruk. Faktisk er det også slik at barn som har problematiske søskenforhold har større sannsynlighet for å opptre aggressivt overfor jevnaldrende. Forskning viser dessuten at barn som vokser opp med en bror eller søster som utfører kriminelle handlinger har betydelig større sjanse for å utvikle atferdsproblemer i løpet av ungdomstiden. Det er viktig å merke seg at søskenforhold i de fleste tilfeller kan omtales som «ambivalente», det vil si at de inneholder elementer av både konkurrerende og støttende karakter. Forskning tyder på at en viss grad av konkurranse i et søskenforhold er vanlig. Sunne og usunne søskenforhold skilles fra hverandre ved å se på graden av positiv samhandling mellom søsken, heller enn den forventede forekomsten av rivalisering. Det vil si at søskenpar som i stor grad deltar i positiv samhandling med hverandre, har større sannsynlighet for å bli omtalt som varme og omsorgsfulle uavhengig av omfanget av negativ interaksjon dem imellom. Foreldres atferd påvirker relasjonen mellom søsken Hva påvirker et søskenforholds natur? Her spiller foreldrenes atferd en vesentlig rolle. I hjem som er preget av store samlivs- og foreldre/barnkonflikter, er søskenforholdet også særlig preget av konflikt og konkurranse. På den andre siden ser man at når et samliv er harmonisk og foreldre viser nærhet til, og følelser for sine barn preges søsken forholdet også mer av varme og nærhet. Vi vet dessuten at dersom foreldre er involverte i foreldrerollen, holder tett oppsyn med sine barns atferd og tilbringer mer tid sammen med dem, er det større sannsynlighet for at barna deres oppgir at de har nære forhold til sine søsken. Forskjellsbehandling fra foreldrene har også betydning for utviklingen av anstrengte søskenforhold, og for hvorvidt et barn fungerer dårlig i et langtidsperspektiv. Foreldre har naturligvis et unikt forhold til hvert enkelt barn i familien. Når de merkbart favoriserer ett barn i forhold til et annet, vil imidlertid det mindre verdsatte barnets psykiske helse og måten barnet fungerer på lide under dette. Det samme gjelder forholdet mellom søsknene. Når et barn opplever at det blir mindre verdsatt enn sine søsken kan det føre til at hun får symptomer på depresjon, og hun har større sannsynlighet for å utvikle atferdsproblemer. Det er dessuten mindre sannsynlig at hun vil oppgi at hun har et varmt og omsorgsfullt forhold til sitt søsken. Søskenforhold i stressutsatte familier Visse forskningsarbeider indikerer at søskenforhold kan forverres som følge av negative hendelser i familien, for 20
eksempel ved separasjon eller skilsmisse. Samtidig tyder annen forskning på at bånd mellom søsken kan bli sterkere, og ha en positiv funksjon, når familien opplever motgang. De ulike forholdene innad i familien kan ta skade av denne type hendelser. Det gjelder både forhold mellom foreldre og barn, og søskenforhold. Dette ser man for eksempel i tilfeller hvor samlivsproblemer sprer seg til andre relasjoner i familien, noe som fører til økt konfliktnivå mellom foreldre og barn, i tillegg til mer problematiske søskenforhold. Dessuten ser man at foreldrenes forskjellsbehandling av barna øker dersom familiemiljøet er preget av uro. Dette fører igjen til økt konfliktnivå mellom søsken. Det er verdt å merke seg at forskning indikerer at et sterkt og varmt forhold mellom søsken kan fungere som en kilde til støtte i perioder hvor familien preges av uro. Det kan også kompensere for noen av de negative følgene et problematisk familiemiljø kan ha. Undersøkelser av relasjonen mellom søsken i familier som har opplevd skilsmisse, tyder på at disse forholdene kan fungere som en demper for de negative effektene ved en skilsmisse. Et eksempel er en langtidsstudie av hvilken effekt en skilsmisse kan ha på barn. Når skilsmissebarn som voksne vurderte hvilken innvirkning foreldrenes skilsmisse hadde hatt på dem, beskrev de sine søsken som viktige støttespillere når det gjaldt å takle utfordringer knyttet til dette. En ung kvinne svarte følgende på spørsmål om hennes erfaring med å takle foreldrenes skilsmisse: «Hadde jeg vært enebarn, er det mulig at jeg hadde mistet forstanden.» (Wallerstein, 1985). Det har også vist seg at sterke og omsorgsfulle relasjoner mellom søsken kan dempe en del av de negative effektene andre typer belastende hendelser fører med seg. Dette kan for eksempel være å flytte til et nytt hjem eller å oppleve sykdom hos familiemedlemmer, noe mange barn erfarer i løpet av oppveksten. Det var mindre sannsynlighet for at barn som har sterke bånd til sine søsken utviklet symptomer på depresjon to år etter at de ble utsatt for et høyt nivå av belastende hendelser. Dette sammenlignet med barn som opplevde samme grad av denne type hendelser, men som oppga at de ikke hadde nære forhold til sine søsken. Barn av foreldre med depre SJoner. Gitt at (1) sterke søskenforhold er viktig for hvordan barn fungerer, både i nåtids- og langtidsperspektiv, (2) foreldrenes atferd påvirker et søskenforholds natur, og (3) sterke søskenforhold kan fungere som demper for de negative effektene av uro innad i familien, kan det å fokusere på søskenforhold fungere som én tilnærming til å forebygge negative utslag hos barn i spesielt urolige hjemmemiljøer. Særlig kan tiltak for å forbedre relasjonen mellom søsken bidra til å dempe de negative effektene foreldre med depresjon kan ha. Flere studier har vist at barn av foreldre med depresjoner har økt risiko for selv å utvikle depresjoner, eller det kan få andre negative utfall. Dette kan være atferdsforstyrrelser, forsinkelser i kognitiv utvikling, skolerelaterte problemer og vansker knyttet til sosiale ferdigheter. Foreldre med depresjoner forstyrrer måten en familie fungerer på, siden deprimerte foreldre ofte er mer kritiske overfor sine barn, er mindre oppmerksomme på behovene deres, og har større sjanse for å oppleve samlivsproblemer. Det finnes ingen klare resultater som viser at barn som lever sammen med deprimerte foreldre oppgir å ha vanskelige forhold til sine søsken. Faglitteratur som omhandler foreldre med depresjoner, og relasjonen mellom barna deres, indikerer imidlertid at så er tilfelle. Vi vet for eksempel at foreldre med depresjoner kan ha vansker med å uttrykke seg følelsesmessig overfor sine barn. I tilfeller hvor foreldre viser mindre nærhet til og oppmerksomhet for sine barn, oppgir barna at de har problematiske forhold til sine søsken. Vi vet også at det er større sannsynlighet for at foreldre med depresjoner opplever samlivsproblemer, og at denne type problemer igjen har sammen heng med konflikter søsken imellom. Det pågår i dag forskning som vil kunne fortelle oss mer om relasjonen mellom søsken i familier hvor foreldrene sliter med depresjoner. Vi håper dermed å få vite mer om hva som betegner søskenforhold i familier hvor en av foreldrene er deprimert, og om muligheten for at nære forhold mellom søsken kan ha en forebyggende effekt i disse familiene. Å forebygge depresjoner hos unge. Gitt at sterke, varme og omsorgsfulle forhold mellom søsken kan skjerme barn fra de negative effektene uro innad i familien kan ha, er det også sannsynlig at det å forbedre relasjonen mellom søsken i familier med en deprimert forelder kan bidra til å beskytte dem mot effektene av foreldre «Å hjelpe foreldre med å fremme sterke relasjoner mellom sine barn kan ha en forebyggende funksjon, og kan til syvende og sist bidra til at barn holder seg friske» 21
fag artikkel depresjon. Slik minsker faren for at barna selv vil utvikle depresjoner, eller at det over tid får andre negative utslag. I dag tar de fleste tiltak for å forebygge depresjon hos unge utgangspunkt i tilnærming på individu ell basis, eller i grupper, heller enn en familiebasert tilnærming. Dette til tross for at ulike forhold innad i familien kan bidra til at depresjon videreføres. I tillegg skaper et belastende familiemiljø svært høy risiko for at ungdom utvikler depresjoner. Når familie basert tilnærming benyttes, foku seres det vanligvis på foreldre/foreldre relasjoner, eller foreldre/ barn-relasjoner. Det å fokusere på forbedring av f orholdet mellom søsken i denne type familier kan være av stor nytte når det gjelder tiltak for å forebygge ungdomsdepresjoner. Å hjelpe foreldre med å fremme sterke relasjoner mellom sine barn kan ha en forebyggende funksjon, og kan til syvende og sist bidra til at barn holder seg friske. l «Faktisk er det også slik at barn som har problematiske søskenforhold, har større sannsynlighet for å opptre aggressivt overfor jevnaldrende» Råd til foreldre: Hva kan foreldre bidra med? Hvordan kan du som forelder bidra til at barna dine får et godt forhold til hverandre? Under følger et knippe anbefalinger basert på det som er gjennomgått over. 1. Vær oppmerksom på hvordan barna dine oppfører seg overfor hverandre. Oppmuntre dem til å bruke viktige sosiale ferdigheter med sine søsken ikke bare overfor venner. Når barna dine møtes etter en skoledag, opp muntre dem til å hilse på hverandre. Oppfordre også barna dine til å gratulere hverandre når de lykkes med noe, og til å uttrykke positive følelser overfor hverandre. 2. Hjelp barna dine med å finne felles interesser eller aktiviteter som alle liker, og hjelp dem med å delta i disse aktivitetene sammen. Dette kan for eksempel være å finne en bok de kan lese sammen, eller et spill som alle liker å spille. Ta deg tid til å sitte sammen med barna, og hjelp dem til å omgås hverandre på en positiv måte. 3. Hjelp barna dine med å løse konflikter som oppstår dem imellom. Vær et godt forbilde når det kommer til konfliktløsning og kommunikasjonsferdigheter i dine egne relasjoner, både når det gjelder partneren din og barna dine. 4. Vær oppmerksom på hvordan du behandler hvert enkelt barn i forhold til de andre barna i familien. Husk at barn er veldig bevisste på hvem som får mest oppmerksomhet, og hvem som får best tilgang til familiens ressurser. Siden alle barn har unike behov, er det også viktig at du knytter deg til samtlige av barna dine, og at du klarer å få et spesielt forhold til hvert enkelt av dem. 5. Barn trenger struktur innad i familien, og de er avhengige av foreldre som observerer atferden deres og gir dem tilbake melding. Finn ut hva barna dine gjør, både hjemme og sammen med venner, og vis dem at du er interessert og involvert. 6. Gi barna dine en klem! Vis dem at du er glad i dem. Vær en varm, omsorgsfull og oppmerksom forelder. 22