Forslag til samlet forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Høringsnotat 15. november 2001 Forslag til samlet forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Innhold 1 SAMMENDRAG... 4 2 BAKGRUNN OG RAMME FOR FORSLAGET... 7 3 OVERSIKT OVER GJELDENDE RETT... 9 3.1 GENERELL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD I JORDBRUKET... 9 3.2 DE ULIKE TYPER PRODUKSJONSTILSKUDD... 10 4 DEPARTEMENTETS VURDERING AV HOVEDSPØRSMÅL I FORSLAGET. 12 4.1 INNLEDNING... 12 4.2 FORMÅL OG VIRKEOMRÅDE... 12 4.2.1 Formål... 12 4.2.2 Produksjonstilskuddsbegrepet... 13 4.3 VILKÅR FOR PRODUKSJONSTILSKUDD... 14 4.3.1 Grunnvilkår etter gjeldende forskrift... 14 4.3.2 Forslag til endring i grunnvilkårene... 16 4.3.3 Forholdet mellom vilkår og reaksjonsformer... 18 4.4 SELSKAPS- OG SAMARBEIDSFORMER... 19 4.4.1 Innledning... 19 4.4.2 Aksjeselskap som eiere av foretak... 20 4.4.3 Foretak eiet av andre som søker om produksjonstilskudd... 21 4.4.4 Flere foretak med samme eier... 22 4.4.5 Uformelle samarbeid... 23 4.4.6 Lov om ervervsmessig husdyrhold... 24 4.4.7 Oppretting av avslått søknad... 24 4.4.8 Noen eksempler... 25 4.5 AREAL- OG KULTURLANDSKAPSTILSKUDD... 28 4.5.1 Innledning... 28 4.5.2 Kulturlandskapskravene... 29 4.5.3 Arealgrunnlag og svak drift... 30 4.5.4 Tilskudd til dyrking av fôr i fjellet... 32 4.5.5 Driftsvansketilskudd for brattlendte bruk... 32 4.5.6 Tilskudd til økologisk dyrking... 32 4.6 HUSDYRTILSKUDD... 33 4.6.1 Innledning... 33 4.6.2 Tilskudd til husdyr... 34 4.6.3 Tilskudd til dyr på utmarksbeite... 38 4.6.4 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser... 38 4.6.5 Tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon... 38 4.6.6 Driftstilskudd til melkeproduksjon... 38 4.6.7 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon... 39 2

4.7 AVKORTING AV TILSKUDD... 39 4.7.1 Innledning... 39 4.7.2 Avkorting ved regelverksbrudd... 39 4.7.3 Avkorting ved feilopplysninger... 42 4.7.4 Krav om tilbakebetaling... 44 4.7.5 Motregning... 45 4.7.6 Morarenter... 46 4.8 DISPENSASJON... 47 5 ADMINISTRASJON AV ORDNINGENE... 48 5.1 INNLEDNING... 48 5.1.1 Generelle ordninger... 48 5.1.2 Særskilte tiltak... 48 5.2 FORVALTNING AV GJELDENDE ORDNING... 48 5.2.1 Veiledning, vedtak og kontroll... 48 5.2.2 Arbeids- og ansvarsfordeling mellom de ulike forvaltningsnivåer... 50 5.3 VURDERINGER OM DEN FREMTIDIGE FORVALTNING AV PRODUKSJONSTILSKUDDENE 50 5.3.1 Innledning... 50 5.3.2 Vedtak på kommunenivået... 51 5.3.3 Vedtak på fylkesnivået... 52 5.3.4 Vedtaksmyndigheten og administrative konsekvenser... 53 5.3.5 Øvrige administrative bestemmelser... 54 5.3.6 Landbruksregisteret... 55 6 UTKAST TIL FORSKRIFT OM PRODUKSJONSTILSKUDD... 56 3

1 SAMMENDRAG Utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket er en sammenslåing av flere eksisterende forskrifter for de ordninger som er definert som produksjonstilskudd. Bakgrunnen for dette er et ønske om å oppdatere regelverket i samsvar med den utvikling som har funnet sted innenfor jordbruket, bl.a. en økende interesse for samarbeid og selskapsdannelser innenfor jordbruksdrift. Utkastet bygger slikt sett også på de landbrukspolitiske retningslinjene som er nedfelt i St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og St. prp. nr. 92 (2000-2001) Om jordbruksoppgjøret 2001. Det foreligger også et behov for å foreta en juridisk/teknisk revisjon av regelverket, herunder å styrke de rettssikkerhetsmessige aspektene. De enkelte forskrifter inneholder pr. i dag mye av den samme informasjon, blant annet administrative regler og regler om utmåling av tilskudd m.v. Sammenslåingen av forskriftene medfører en rasjonalisering, fordi slike bestemmelser foreslås samlet i felles regler for alle ordningene. Arbeidet med forskriftsrevisjonen har vært en del av regjeringens prosjekt for Et enklere Norge. Mye av den informasjon som er å finne i dagens forskrifter er av typisk veiledningskarakter eller er en gjentakelse av vedtak gjort i jordbruksoppgjøret. Denne type informasjon er unødvendig å forskriftsfeste. Det er også gjort en språklig oppdatering og rasjonalisering av de resterende deler av forskriftene, der det er satt fokus på å rendyrke bestemmelsene som rettsregler. Begrepet produksjonstilskudd omfatter både utmålingsregler, ( føresegner om fordeling ) og vilkår for utbetaling av tilskudd etter jordbruksavtalen, jf. jordloven 18. Forslaget representerer en rendyrking av dette prisnippet. Selve forskriftsutkastet omhandler således bare vilkårsreglene og sentrale administrative bestemmelser for utbetaling av tilskudd. Slike regler vil i mindre grad være gjenstand for endringer enn utmålingsreglene (dvs. regler om hvor mye tilskudd den enkelte kan ytes) som normalt justeres årlig i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Eventuell utfylling og tolkning av forskriften om produksjonstilskudd, kan f.eks. gjøres i form av rundskriv fra departementet eller Statens landbruksforvaltning. Som utmålingsregler regner departementet i hovedsak tilskuddssatsene, men også definisjoner av f.eks. vekstgrupper og husdyrgrupper, samt avgrensning av soner. I dag er definisjoner og sonegrenser plassert i de ulike forskriftene om produksjonstilskudd, men slike bestemmelser er ene og alene ment å definere hvilken type produksjon og geografisk lokalisering som gir rett til en bestemt tilskuddssats. Reglene foreslås derfor flyttet sammen med øvrige utmålingsregler. Det legges fortsatt opp til at orientering om satser m.v. tas inn i veiledningen til brukerne. Av de mest sentrale punktene i høringsutkastet kan nevnes: Endret begrepsbruk: Begrepet bruker foreslås erstattet med foretak, noe som vil bringe tilskuddsregelverket i samsvar med annet lovgivning og regelverk som regulerer næringsvirksomhet i jordbruket, f.eks. skattelovgivningen og merverdiavgiftsregelverket. Begrepet vanlig jordbruksproduksjon finnes også i gjeldende generell forskrift om produksjonstilskudd ( 3 nr. 1 vanlig jordbruk ), men foreslås rendyrket som norm for 4

hvilke krav som kan stilles til virksomheten ved foretaket for at den skal kunne gi rett til statlig støtte. En rekke krav til virksomheten slik disse fremgår av de ulike forskriftene for produksjonstilskudd i dag innbefattes i begrepet, samtidig som det åpnes for en mer dynamisk fortolkning i forhold til f.eks. endringer i produksjonsforhold og -metoder. Forslaget antas derfor også å legge bedre til rette for bruk av landbruksfaglig skjønn. Tilrettelegging for økt samarbeid og muligheter for selskapsdannelser: I prinsippet innebærer forslaget at alle typer foretak som driver landbruksproduksjon kan ytes tilskudd. For å forhindre at selskapsdannelser ene og alene skjer for å utnytte den økonomiske strukturprofilen og toppavgrensningen i tilskuddssystemet, er det likevel foreslått at det ikke kan gis tilskudd til foretak som har andre foretak som selv søker tilskudd representert på eiersiden. Heller ikke aksjeselskap er foreslått tillatt på eiersiden da det i realiteten er svært vanskelig å kontrollere om andre tilskuddsmottakere er aksjonærer i dette selskapet. Strukturen i de ulike tilskuddsordningene kan også gjøre det fordelaktig å kamuflere et reelt samarbeid. Her foreslår departementet at det skal kreves at driftsfellesskapet må søke tilskudd som ett foretak. Dette er videreføring av gjeldende regler, men i en noe endret form. På dette punktet vil utkastet medføre større grad av forvaltningsmessig skjønnsutøvelse. Forenkling og samling av vilkårene for arealtilskudd: En del av kravene og beregningsprinsippene i gjeldende forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd (f.eks. krav om grovfôrregnskap og beregning av reduksjon ved svak drift) foreslås erstattet med krav om vanlig jordbruksproduksjon (jf. ovenfor). For grovfôrarealer vil dette f.eks. innebære at det bare stilles krav om at arealene pleies og høstes/beites på en måte som viser at det er en reell og forsvarlig produksjon der. Det forutsettes også at gjeldende krav til bevaring av kulturlandskapet opprettholdes, men at disse klargjøres ytterligere i egen forskrift. Vilkårene i dagens forskrifter om tilskudd til dyrking av fôr i fjellet og til brattlendte bruk foreslås innarbeidet i den generelle bestemmelsen om arealtilskudd. Det samme gjelder vilkårene for økologisk arealtilskudd. Forenkling og samling av vilkårene for husdyrtilskudd: En del av bestemmelsene i gjeldende forskrift om tilskudd til husdyr er knyttet til administrative krav om hvordan tilskuddsberettiget dyretall skal regnes ut. Regler på et slikt omfattende detaljeringsnivå foreslås i stedet fastsatt av Statens landbruksforvaltning, og inntas i nødvendig utstrekning i det veiledningsmateriellet som foretaket mottar i forbindelse med søknad om tilskudd. Ut over vilkår for tilskudd til ordinær husdyrproduksjon, er det i høringsutkastet innarbeidet vilkår innenfor øvrige produksjonstilskuddsordninger som gjelder husdyrhold. Gradering av sanksjonsnivået i forhold til alvorligheten i regelbruddet: Det er lite rimelig at et foretak skal kunne bryte bestemmelser som regulerer jordbruksdriften uten at dette får konsekvenser for tilskuddsutbetalingen. Ut fra rettssikkerhetshensyn ser departementet det imidlertid som viktig at reaksjonen står i forhold til regelbruddet, og foreslår derfor en gradering bygget på utvist aktsomhet hos foretaket. Dette innebærer en mer skjønnsmessig ordning, men departementet legger likevel til grunn at reaksjonsnivået i mange typetilfeller vil fremstå som forholdsvis standardisert (f.eks. der foretaket har gitt feil opplysninger). Den foreslåtte regelen er heller ikke til hinder for at man, der dette er forsvarlig, beholder mer sjablonmessige måter å foreta trekk i tilskuddet. Dersom andre myndigheter enn tilskuddsforvalter har krav som utspringer av foretakets manglende opp- 5

fyllelse av regelverk for jordbruksdrift, åpner forslaget også for at dette kravet kan motregnes i foretakets tilskuddsutbetaling. Plassering av vedtaksmyndigheten: Etter gjeldende forskrift er det kommunen behandler og avgjør søknadene. Den videre behandlingen er i stor grad maskinell, og er i liten grad knyttet til skjønnsutøvelse. Det er pekt på klare fordeler ved at vedtaksmyndigheten og dispensasjonsadgangen samles i en instans. Færre forvaltningsenheter forventes å skape større grad av likebehandling av tilskuddsmottakerne. Dette gjelder særlig i forhold til spørsmål om uformelle samarbeid og trekk i tilskudd som følge av brudd på annet regelverk. På bakgrunn av at det fortsatt er knyttet usikkerhet til overføringen av oppgaver mellom fylkesmannen og fylkeskommunen, og at det i løpet av noen måneder vil bli mulig å gjøre en mer helhetlig vurdering også i forhold til prosjektet for kommunerettet satsing på landbruksområdet, er det er ikke tatt endelig stilling til hvor vedtaksmyndigheten skal ligge. Departementet vil også senere, når øvrige forhold er avklart ta stilling til hvor ansvaret for klagebehandling skal ligge. Høringsinstansene inviteres likevel til å gi innspill også vedrørende disse spørsmålene. Departementet vurderer for øvrig å erstatte begrepet produksjonstilskudd med direktetilskudd. Det vises til at ordningene i realiteten ikke er direkte knyttet til produksjonsmengde. Departementet mener at begrepet direktetilskudd kan være mer dekkende for ordningene som helhet, og at dette også er mer i samsvar med nasjonal og internasjonal terminologi på området. I tillegg er begrepet benyttet i St.prp. nr. 1 som fellesnevner for de budsjettposter som produksjonstilskuddsordningene hører inn under (statsbudsjettet kap. 1150 post 74). 6

2 BAKGRUNN OG RAMME FOR FORSLAGET Revisjonen av regelverket for produksjonstilskudd er et resultat av et behov for en oppdatering av forskriftene i samsvar med den utvikling som har funnet sted innenfor jordbruket, bl.a. en økende interesse for samarbeid og selskapsdannelser innenfor jordbruksdrift. Utkastet bygger slikt sett også på de landbrukspolitiske retningslinjene som er nedfelt i St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og St. prp. nr. 92 (2000-2001) Om jordbruksoppgjøret 2001. I tillegg har det ligget et stort forenklings- og forbedringspotensiale på det tekniske og juridiske plan. Man ønsket et mer helhetlig og brukervennlig regelverk ved blant annet å samle regler som naturlig hører sammen, unngå dobbeltbehandling, etablere et entydig begrepsapparat og rendyrke de juridiske framstillingene. Revisjonen har vært en del av regjeringens prosjekt for Et enklere Norge, som administreres av Statskonsult. Arbeidet har for øvrig gått parallelt med departementets prosjekt for forenkling av virkemiddelbruken i landbruket. I skissene til miljøprogram for jordbruket er det bl.a. fokusert på ulike eksisterende tilskuddsordninger hvis formål er å nå ulike miljørelaterte mål. Prosjektet har hatt en kontaktflate mot det pågående miljøplanarbeidet for å sikre at revisjon av forskrifter om produksjonstilskudd og forslaget om å samle mange eksisterende forskrifter i én ny, ikke kommer i konflikt med miljøplanarbeidet. Departementet vil likevel presisere at de generelle regler som vil etableres når det gjelder trekk/motregning også vil gjelde ved brudd på regelverket for miljøplan. Forholdet til Kvalitetsystemet i landbruket (KSL) og KSL-revisjon er ikke spesielt utredet i dette notatet. Forenklingsarbeidet har omfattet forskrifter om tilskudd til husdyr areal og kulturlandskap seterdrift med melkeproduksjon dyrking av fôr i fjellet dyr på utmarksbeite bevaringsverdige storferaser samdrifter (ordningen ble opphevet ved jordbruksoppgjøret 2001) unge bønder (ordningen ble opphevet ved jordbruksoppgjøret 2001) økologisk landbruk, samt driftstilskudd til melkeproduksjon og driftsvansketilskudd for brattlendte bruk. Prosjektet har ikke i denne omgang omfattet forskrift om tilskudd til endret jordarbeiding m.m., men departementet vil vurdere å legge også denne ordningen inn under den samlede forskriften. Utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket vil medføre et behov for å oppdatere øvrig regelverk som bygger på gjeldende generell forskrift om produksjonstilskudd i 7

jordbruket. Dette arbeidet er iverksatt og utkast til nytt regelverk på dette området forventes å foreligge i løpet av høringsperioden. Arbeidet med revisjon av forskriftsregelverket for produksjonstilskuddene startet høsten 2000 og har vært organisert som et samarbeidsprosjekt mellom Landbruksdepartementet og Statens landbruksforvaltning. Dette har vært organisert gjennom en styrings- og en prosjektgruppe. Syv referansepersoner fra fylkesmannsembetene i hhv. Vestfold, Rogaland, Nordland og Møre og Romsdal, samt kommunene Lier, Bardu og Ringsaker har vært knyttet til prosjektets innledende fase. 8

3 OVERSIKT OVER GJELDENDE RETT 3.1 Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket inneholder grunnvilkårene som må være oppfylt før søknad om ulike typer produksjonstilskudd kan innvilges. Tilskudd kan for det første kun tildeles personer som oppfyller vilkårene til å være bruker. Alle eiere av landbrukseiendommer regnes som brukere, og er altså tilskuddsberettiget. Dette gjelder uavhengig av organisasjonsform og både enkeltmannsforetak, ansvarlige selskaper og aksjeselskaper er tilskuddsberettiget dersom de eier landbrukseiendom. Ansvarlige selskaper som ikke eier landbrukseiendom og forpaktere kan også innvilges produksjonstilskudd dersom de oppfyller nærmere angitte vilkår. I tillegg til dette er samdrifter i melkeproduksjon tilskuddsberettiget uavhengig av organisasjonsform. Dette er den eneste formen for formalisert samarbeid mellom to eller flere brukere som er tilskuddsberettiget etter dagens regelverk. For øvrig er aksjeselskaper som ikke eier landbrukseiendom ikke tilskuddsberettiget. Brukeren må eie eller forpakte en landbrukseiendom for å være tilskuddsberettiget. Den tilskuddsberettigede enhet er brukerens driftsenhet. En driftsenhet i jordbruket er en virksomhet med jordbruksdrift. Det kan gis produksjonstilskudd til brukere som driver vanlig jordbruk med plante- og eventuelt husdyrhold og -produksjon på en landbrukseiendom. Landbrukseiendommen skal være på minst 10 dekar jordbruksareal og ha våningshus og nødvendige driftsbygninger. Brukeren må ha produksjonsinntekter av driftsenheten. Videre skal produksjonen stå i et rimelig forhold til hva som må anses som normalt etter jordbruksareal og produksjonsforhold på driftsenheten. Det kan gis produksjonstilskudd bare til én bruker pr. driftsenhet. To eller flere landbrukseiendommer som drives av forskjellige eiere eller leiere som bor på samme landbrukseiendom, regnes som én driftsenhet, selv om brukerne seg i mellom har en annen avtale eller lignes hver for seg. All produksjon og omsetning av jordbruksprodukter fra driftsenheten skal være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter for jordbruksdrift og alt tilskudd kan trekkes eller kreves tilbakebetalt dersom dette vilkåret er brutt. Feilutbetalinger skal rettes ved tilbakebetaling/trekk i senere utbetalinger av produksjonstilskudd/andre tilskudd. Dersom bruker har gitt feil opplysninger i søknaden, skal det samlede produksjonstilskuddet brukeren har krav på avkortes med et beløp tilsvarende merutbetalingen brukeren ville ha oppnådd ved å gi feil opplysninger. Disse reglene gjelder også dersom brukeren har vært i god tro. Fylkesmannen kan i "særlige tilfeller" innvilge dispensasjon til brukere som ikke oppfyller ett eller flere av vilkårene for å motta produksjonstilskudd. Dispensasjoner skal være tidsbegrenset og kan i utgangspunktet bare gis for inntil 3 år. 9

Kommunen behandler og avgjør søknader om produksjonstilskudd. Alle søknader om produksjonstilskudd gjennomgår omfattende kontroller, herunder både maskinelle og fysiske kontroller. Fylkesmannen er klageinstans for vedtak fattet av kommunen. Statens landbruksforvaltning er klageinstans for vedtak fattet av fylkesmannen. 3.2 De ulike typer produksjonstilskudd Etter forskrift om tilskudd til husdyr kan det innvilges tilskudd til ulike dyreslag basert på antall dyr søker disponerer på registreringstidspunktet. Hvilke dyreslag som til enhver tid er tilskuddsberettiget følger av jordbruksoppgjøret. Dyrene skal være plassert på den landbrukseiendommen (driftsenheten) som gir grunnlag for tildeling av tilskuddet. Fylkesmannen kan gi dispensasjon fra kravet om plassering i nærmere angitte tilfeller. Ved enten tvungen nedslakting pålagt av veterinær myndighet med hjemmel i husdyrloven eller frivillig nedslakting etter husdyrloven, kan tilskudd utbetales på grunnlag av dyretallet ved siste registreringstidspunkt før nedslakting i en viss periode. Etter forskrift om areal- og kulturlandskapstilskudd kan det utbetales tilskudd til jordbruksareal. Tilskuddet blir fastsatt på grunnlag av et normert areal og etter satser som varierer etter areal, vekster og soner. Alt areal søker disponerer i vekstsesongen skal oppgis for beregning av tilskudd. Areal- og kulturlandskapstilskudd kan ikke innvilges dersom det er foretatt større endringer eller inngrep i kulturlandskapet. Det finnes særskilte regler for tilskudd til grovfôr. Tilskuddet reduseres blant annet ved svak drift. Videre kan det kun gis tilskudd for innmarksbeite til landbrukseiendommer med grovfôrbasert husdyrhold. Alt salg av grovfôr skal også dokumenteres og salget skal skje til en regningssvarende pris. Etter forskrift om driftstilskudd til melkeproduksjon kan det gis et særskilt tilskudd til landbrukseiendommer som har kvote jf. forskrift om kvoteordningen for melk 2 bokstav a, produksjonsrettigheter til lokal foredling av geitemelk eller er gitt fritak for overproduksjonsavgift og som tilfredsstiller kravene i kvoteordningen for melk 6. Gjennomsnittlig melkeleveranse må være minst 3 000 liter pr. ku pr. år og 300 liter pr. geit pr. år. Det kan gis et særskilt tilskudd til areal som er større enn 5 dekar og ligger over verneskogsgrensen og den faste bosetningen i området jf. forskrift om tilskudd til dyrking av fôr i fjellet. Videre kan det gis driftsvansketilskudd for areal som er større enn 5 dekar og som har en helning på 1:5 eller brattere, dersom minst 50 % av arealet er 1:5 eller brattere, jf. forskrift om driftsvansketilskudd for brattlendte bruk. Etter forskrift om tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon kan det innvilges tilskudd til seterdrift dersom hoveddelen av melkeproduksjonen foregår på seter i minst 4 uker i sommerhalvåret. Det kan gis tilskudd til dyr som beiter minst 8 uker i utmark, der slik utnyttelse av utmarksbeitene går inn som en naturlig del av driftsopplegget, jf. forskrift om tilskudd til dyr på utmarksbeite. Tilskudd kan utbetales på historisk grunnlag, dersom dyrene er slaktet enten etter pålegg eller etter avtale med veterinærmyndighetene med hjemmel i husdyrloven. 10

Det gis et særskilt tilskudd til storferaser som defineres som bevaringsverdige, jf. forskrift om tilskudd til bevaringsverdige storferaser. Tilskuddet kan gis dersom dyret er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank Husdyr. Kyr må ha kalvet minst en gang for å være tilskuddsberettiget etter denne forskriften. Okser må være 12 måneder eller eldre på registreringstidspunktet. Det gis ikke tilskudd til mer enn to okser av samme rase på samme landbrukseiendom. 11

4 DEPARTEMENTETS VURDERING AV HOVEDSPØRSMÅL I FORSLAGET 4.1 Innledning Etter jordloven 18 kan departementet: "Etter retningslinjer fastsett av Stortinget [ ] fastsetja føresegner om fordeling og vilkår for utbetaling av tilskot etter jordbruksavtalen eller liknande tilskot." Utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket inneholder "vilkår for utbetaling av tilskott". Verken jordbruksavtalen, Stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjøret eller Stortingets vedtak inneholder vanligvis detaljerte bestemmelser om dette, og det er derfor overlatt til departementet å fastsette de nærmere vilkår for rett til produksjonstilskudd. Utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd inneholder ingen bestemmelser om utmåling av tilskudd, selv om departementet gjennom jordloven 18 er gitt fullmakt til å fastsette nærmere bestemmelser om "fordeling av tilskot". Dette er av praktiske hensyn. Avtalepartene fastsetter foreløpige satser for produksjonstilskudd i jordbruksavtalen. Disse foreløpige satser danner også grunnlag for Stortingets bevilgningsvedtak. Stortingets bevilgning til produksjonstilskuddene er en overførbar bevilgning. Det vil si at ubenyttet beløp innenfor visse grenser kan overføres til neste år samtidig som bevilgningen er begrensende for hvor mye tilskudd som kan utbetales. Det foreligger derfor et behov for eventuelt å justere tilskuddssatsene ned dersom søknadsmassen er større enn først antatt. Denne justeringen kan først gjøres etter at søknadsmassen er klarlagt ved hver enkelt søknadsomgang, og det er derfor upraktisk å ta bestemmelser om utmåling av tilskudd inn i forskriften om produksjonstilskudd i jordbruket. Ved å holde utmålingsreglene adskilt fra reglene om vilkår, reduserer man også behovet for å måtte foreta endringer i sistnevnte regelsett, dvs. de bestemmelsene som omfattes av denne forskriftsrevisjonen. Tilskuddsforvalter vil for øvrig orientere om vedtak gjort i eller i medhold av jordbruksoppgjøret i veiledningsmateriell. Heller ikke gjeldende forskrifter om produksjonstilskudd i jordbruket inneholder regler om utmåling av tilskudd. I stedet er det innarbeidet en henvisning om at de foreløpige satser fastsettes i jordbruksoppgjøret, og at Landbruksdepartementet kan justere satsene innenfor bevilgningen (for eksempel forskrift om tilskudd til husdyr 4). Denne henvisningen er utelatt i utkast til ny forskrift, da den bare gjengir det som allerede følger av jordloven 18 og Stortingets vedtak om jordbruksoppgjøret. 4.2 Formål og virkeområde 4.2.1 Formål Formål og virkeområde for produksjonstilskuddene er utformet i tråd med hovedprinsippene for landbrukspolitikken, jf. blant annet St.meld. nr. 19 (1999-2000). Endringer og tilpasninger kan skje som en del av jordbruksforhandlingene eller gjennom Stortingets behandling av stortingsmeldinger og årlige budsjettproposisjoner (St.prp. nr. 1 og St. prp. om jordbruksoppgjøret). Det ligger utenfor mandatet for denne forskriftsrevisjonen å foreslå reelle endringer i formål og virkeområde. 12

De tilskuddsordningene som omfattes av denne revisjonen er hjemlet i en forskrift pr. ordning med hver sin formålsparagraf. Summen av de gjeldende formålsformuleringene reflekterer målene for landbrukspolitikken. Produksjonstilskudd representerer mer enn halvparten av rammen for jordbruksoppgjøret og skal bidra til å nå målene for norsk landbrukspolitikk. I følge gjeldende prinsipper for landbrukspolitikken skal de overordnede målene bl.a.: sikre forbrukerne trygge matvarer av riktig kvalitet bidra til et bærekraftig landbruk som gir grunnlag for verdiskaping og sysselsetting i alle deler av landet, både i primærproduksjonen og foredlingsindustrien sikre at arealressursene forvaltes slik at de gir grunnlag for varig landbruksproduksjon Statlige tilskuddsordninger og forvaltningen av disse mål følge de krav Stortinget legger til grunn i økonomiregelverket. En hovedregel er at mål for statlige tilskudd skal formuleres slik at de er konkrete og etterprøvbare. Jordbruksavtalen omfattes av kap. 1150 på statsbudsjettet og blir årlig forhandlet med jordbruksorganisasjonene. Dette gjelder både utforming og fordeling. Produksjonstilskuddene som utbetales direkte til produsentene skal dekke flere av målene i politikken samtidig, både bidra til kollektive goder og inntektsstøtte og inntektsutjevning. Dette blir forhandlet og utformet som et helhetlig system, og det er ikke hensiktsmessig med en egen resultatkontroll på hver enkelt ordning. Budsjettnemnda for jordbruket utarbeider hvert år en resultatkontroll for gjennomføring av landbrukspolitikken og den samlede tilpasningen i næringen med utgangspunkt i de retningslinjer Stortinget har fastsatt. Resultatkontrollen ivaretar det konkrete og etterprøvbare og gir nødvendig tilbakemelding til politikerne om effekten av ulike tiltak som iverksettes. For landbruket som en langsiktig næring med høye kapitalkostnader, vil også resultatene av virkemiddelbruken først kunne registreres etter noen år. Landbruksdepartementet har orientert Stortinget særskilt om de enkelte avvik i forhold til økonomiregelverket i St. prp. nr. 67 (1997-98), og orienterer ellers Stortinget hvert år i budsjettproposisjonene om hvordan resultatkontrollen og rapporteringen blir gjort i forhold til produksjonstilskuddsordningene. Stortinget har heller ikke hatt innsigelser mot dette. Departementet vurderer det derfor som uproblematisk at målsettingene for produksjonstilskuddene samles i en felles formulering og paragraf. De enkelte ordninger vil imidlertid ikke nødvendigvis dekke alle målformuleringene i denne paragrafen, men alle ordningene som en helhet skal gjøre det. Formålene med de ulike tilskuddsordningene er formulert slik at tilskuddsordningene bidrar til at en når målene for norsk landbrukspolitikk. Ved omlegging til én felles forskrift foreslås formålet omformulert slik at det tekstmessig er nær målformuleringene i gjeldende premisser for landbrukspolitikken gitt bl.a. i St. meld. nr.19 (1999-2000) og i St. prp. nr. 1 (2000-2001). Forslaget til 1 endrer ikke det reelle innholdet for formål for produksjonstilskudd. 4.2.2 Produksjonstilskuddsbegrepet I gjeldende generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, er det i 2 nr. 6 definert hvilke tilskuddsordninger som er produksjonstilskudd: areal- og kulturlandskapstilskudd tilskudd til husdyr 13

driftsvansketilskudd for brattlendte bruk tilskudd til seterdrift med melkeproduksjon tilskudd til dyrking av fôr i fjellet tilskudd til dyr på utmarksbeite arealtilskudd til økologisk landbruk omleggingstilskudd til økologisk landbruk tilskudd til økologisk husdyrproduksjon tilskudd til bevaringsverdige storferaser tilskudd til samdrifter (ordningen ble opphevet ved jordbruksoppgjøret 2001) driftstilskudd til melkeproduksjon Felles for tilskuddsordningene er videre at de utmåles pr. dyr, dekar eller søker. Departementets utkast til 2 representerer ingen reell endring fra virkeområdet i gjeldende forskrifter. Det foreslåtte er formulert mer generelt enn i gjeldende forskrifter, men likevel slik at bestemmelsen henviser til de ulike kriteriene for beregning av tilskudd. Som nevnt innledningsvis under kap. 4.1, omfatter forskriftsutkastet regler om bl.a. vilkår for produksjonstilskudd, men ikke regler om utmålingen av disse. Utkastet til 2 viser derfor til satser, soner og definisjoner m.m. fastsatt i eller i medhold av jordbruksoppgjøret. Dette innebærer at f.eks. soneangivelser og definisjoner (f.eks. av vekstgrupper og husdyrslag) som tidligere har stått i de ulike forskriftene rent teknisk er foreslått flyttet sammen med satsene for de ulike tilskuddene. Forslaget representerer imidlertid ingen realitetsendringer i forhold til dagens system. Departementet legger fortsatt til grunn at eventuelle endringer i disse parameterne foretas i forbindelse med jordbruksoppgjøret, og at forvaltningen av dette etterpå blir en praktisk oppfølging av det partene blir enige om. Gjeldende forskrifts 5 inneholder bestemmelser om bunnfradrag og pensjonistavgrensning. Departementet anser dette som rene utmålingsregler, og foreslår at også disse flyttes sammen tilskuddssatsene, jf. ovenfor. 4.3 Vilkår for produksjonstilskudd 4.3.1 Grunnvilkår etter gjeldende forskrift Produksjonstilskudd kan i dag tildeles personer som oppfyller vilkårene til å være bruker. Bruker er definert i generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 2 nr. 3. Eiere av landbrukseiendommer regnes som brukere, og er altså tilskuddsberettiget. Dette gjelder uavhengig av organisasjonsform og både enkeltmannsforetak, ansvarlige selskaper og aksjeselskaper er tilskuddsberettiget dersom de eier landbrukseiendom. De fleste søkere om produksjonstilskudd er enkeltmannsforetak. Kun et fåtall aksjeselskaper er eiere av landbrukseiendommer og slike selskaper får sjelden konsesjon til slikt erverv. Konsesjon gis normalt heller ikke til ansvarlige selskaper. Flere personer kan imidlertid få konsesjon til erverv av en landbrukseiendom i sameie. Når et sameie utøver økonomisk virksomhet gjøres dette gjennom et selskap, for eksempel ansvarlig selskap. Selv om ansvarlige selskaper vanligvis ikke eier landbrukseiendommer, kan de likevel innvilges produksjonstilskudd dersom de oppfyller nærmere angitte vilkår i 2 nr. 3. Ansvarlige selskaper regnes som bruker dersom minst en av deltakerne i selskapet er eier av landbruksei- 14

endommen og alle deltakerne i selskapet bor på og driver eiendommen. Formålet med denne regelen er at samboende par, søsken og andre som bor sammen, skal kunne søke produksjonstilskudd gjennom et felles selskap dersom de driver felles jordbruksproduksjon. I tillegg til slike ansvarlige selskaper er samdrifter i melkeproduksjon tilskuddsberettiget. Samdrift i melkeproduksjon er den eneste formen for samarbeid mellom to eller flere brukere som er tilskuddsberettiget. Aksjeselskaper som ikke er eier av landbrukseiendom er ikke tilskuddsberettiget etter dagens regelverk. Forpaktere av landbrukseiendommer kan innvilges tilskudd dersom de har godkjent forpaktningskontrakt etter lov av 25. juni 1964 (forpaktningsloven) og er bosatt på og driver den forpaktede landbrukseiendom. Ansvarlige selskaper med godkjent forpaktningskontrakt regnes også som bruker, og kan innvilges produksjonstilskudd dersom alle deltakerne i selskaper bor på og driver den forpaktede eiendom. Aksjeselskaper som forpakter landbrukseiendommer er ikke tilskuddsberettiget. Brukeren må disponere en landbrukseiendom for å være tilskuddsberettiget. Begrepet landbrukseiendom er definert i generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 2 nr. 1: En landbrukseiendom er en enhet som er nytta eller som kan nyttes til jord- og/eller skogbruk. Alt areal som ligger i samme kommune og som eies av samme person, hører til samme landbrukseiendom uten hensyn til om den omfatter flere matrikkelnr. Denne definisjonen er sammenfallende med den forståelse av begrepet som er lagt til grunn i jordloven 12, med unntak av kommuneavgrensningen som kun gjelder i produksjonstilskuddssammenheng. Også begrepet driftsenhet er benyttet i gjeldende forskrift. En driftsenhet i jordbruket er en virksomhet med jordbruksdrift. Hver driftsenhet skal ha en identifikasjonsmessig tilknytning til en bestemt landbrukseiendom, men driftsenheten skal omfatte alt som drives av samme bruker, medregnet leid areal og uansett om arealet ligger i en eller flere kommuner. Driftsenheten vil etter dette være den landbrukseiendom brukeren disponerer, samt eid areal i andre kommuner, leid areal, fratrukket bortleid areal. Etter generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 3 nr. 1, kan det gis produksjonstilskudd til brukere som driver vanlig jordbruk med plante- og eventuelt husdyrhold og -produksjon på en landbrukseiendom. Dette kravet indikerer at det skal foretas en skjønnsmessig vurdering av om det drives vanlig jordbruk, men bestemmelsen er lite brukt. Etter 3 nr. 1 kreves det også at landbrukseiendommen skal være på minst 10 dekar jordbruksareal og ha våningshus og nødvendige driftsbygninger. Videre heter det at brukeren mister retten til produksjonstilskudd dersom landbrukseiendommens jordbruksareal etter bortleie kommer under 10 dekar. Etter 3 nr. 3 må brukeren ha produksjonsinntekter av driftsenheten. Videre skal produksjonen stå i et rimelig forhold til hva som må anses som normalt etter jordbruksareal og produksjonsforhold på driftsenheten. Minst 10 dekar jordbruksareal skal være i drift. Søknad om produksjonstilskudd kan avslås dersom det er svak utnyttelse av jordbruksarealet. Denne bestemmelsen søker å avgrense mot søknader fra brukere som driver en svært liten landbrukseiendom eller som driver svært ekstensivt. Regelen åpner for en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Bestemmelsen er lite brukt. 15

4.3.2 Forslag til endring i grunnvilkårene I jordbruksoppgjøret i 2001, jf. St. prp. 92 (2000-2001) kapittel 7.2.4 er det vist til revisjonen av forskriftene om produksjonstilskudd og her heter det blant annet at: Partene er enige om at regelverket for produksjonstilskuddene endres slik at det åpnes for å kunne gi produksjonstilskudd til alle samdrifter/formelle samarbeid organisert i ulike selskapsformer. Nærmere detaljer fastsettes ved justeringen av gjeldende forskrift etter samråd med jordbruksorganisasjonene. I St. prp. nr. 92 (2000-2001) sies det også: Det er i dag allerede en betydelig grad av både formelle og uformelle samarbeid i norsk jordbruk. I den grad den strukturmessige differensieringen av tilskuddene er ment å kompensere for faktiske kostnader, treffer tilskuddene bare i begrenset grad. Den vanskelige grensegangen mellom en eller flere driftsenheter gjør også at forvaltningens kontroll med at tilskuddene utbetales i samsvar med formålene er begrenset (felles bosted er eneste praktiske kriterium). Det er i dag mange bønder som ønsker å etablere samarbeid/samdrift for å oppnå reduserte kostnader, en mer spennende arbeidsplass, økt velferd og sosiale goder gjennom mer omfattende og formalisert samarbeid (driftsselskap). Dette åpner også for at mange bønder kan få ryddigere samarbeid både seg imellom og i forhold til tilskuddsregelverket. Dette gir bønder på de mindre brukene en ny mulighet for å kunne redusere sine kostnader og forbli aktive i næringen. Det er et stort behov for dette også i andre produksjoner enn melk. Justeringen av regelverket vil i hovedsak være et tiltak for å tilpasse det til dagens virkelighet, gjøre det enklere og mer forståelig, og gi større grad av likebehandling og fleksibilitet. Det legges til grunn at bønder som velger å tilpasse seg gjennom samarbeid/selskap skal motiveres av reelle økonomiske og velferdsmessige fordeler, og ikke av tilskuddstilpasning. Dersom samarbeidet gir reduserte strukturkostnader skal man heller ikke opprettholde strukturprofilen i tilskuddene. Det understrekes at dette dreier seg om å gi tilskudd til jordbrukere som frivillig ønsker å gå inn i driftssamarbeid. Det innebærer ikke at selskaper i større grad enn i dag skal kunne få eiendomsrett til landbrukseiendommer. Som oppfølgning av Stortingets behandling av St. prp. nr. 92 (2000-2001) må det eksisterende innholdet i begrepene bruker og driftsenhet endres. Departementet foreslår å erstatte disse med begrepet foretak. Foretak omfatter både enkeltmannsforetak og alle former for juridiske personer, herunder ansvarlig selskap og aksjeselskaper. Dette medfører at en fysisk person kan drive tilskuddsberettiget jordbruksvirksomhet gjennom et aksjeselskap. To eller flere personer kan likeledes drive samdrifter i ulike typer produksjoner, for eksempel korn eller sau. Slike samdrifter kan organiseres som både ansvarlige selskaper og aksjeselskaper. Produksjonstilskudd er blant annet et inntektsvirkemiddel knyttet opp mot driften av landbrukseiendommer. De eksisterende kravene til brukere knyttet til eierforhold, bosetning og eventuelle forpaktningskontrakter er derfor ikke av interesse for spørsmålet om hvem som skal være berettiget tilskudd, og disse er derfor utelatt i utkast til nytt regelverk. Det interes- 16

sante i tilskuddssammenheng er hvem som driver virksomheten som utøves på eiendommen, og det er den aktive utøver som bør motta tilskuddet. Etter forskriftsutkastet 1 bokstav a), er formålet med produksjonstilskudd i jordbruket å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk som gir grunnlag for verdiskapning, langsiktig matforsyning, produksjon av fellesgoder samt bosetting og sysselsetting i alle deler av landet. I forslagets 1 bokstav b) framgår det videre at formålet innbefatter styrking av inntektsgrunnlaget i konvensjonelt og økologisk jordbruk og utjevning av inntektene mellom ulike produksjoner, produksjonsomfang og distrikter. Departementet mener at innføringen av begrepet foretak og en større frihet for utøver av jordbruksvirksomhet til å organisere sin virksomhet etter eget ønske, herunder inngå forpliktende samarbeid med andre, vil bidra til å sikre en større grad av måloppnåelse, fordi de nye mulighetene gir utøvere av jordbruksvirksomhet bedre muligheter til selv å skape et aktivt og bærekraftig jordbruk, samt styrke eget inntektsgrunnlag. Med dette understrekes at næringsutøvere innen jordbruket er selvstendige næringsdrivende på lik linje med utøvere av annen næringsvirksomhet. Et statlig tilskuddssystem bør uansett ikke sette begrensninger mht. hvordan den økonomiske virksomhet best kan organiseres, ut over det som er nødvendig grunnet tilskuddssystemets strukturelle oppbygning, se nærmere om dette nedenfor under kap. 4.4. I utkast til ny forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, er reglene i generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 3 nr. 1 erstattet av regelen om at produksjonstilskudd kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på en landbrukseiendom, jf. utkastet til 3. Vilkåret om at det skal drives vanlig jordbruksproduksjon på en landbrukseiendom henspiller på en skjønnsmessig vurdering av den virksomhet som utøves. Vurderingen av hva som til enhver tid er vanlig jordbruksproduksjon vil bygge på et landbruksfaglig skjønn. Begrepet vanlig jordbruksproduksjon er også dynamisk og vil kunne fange opp samfunnsendringer over tid. Den helhetlige landbruksfaglige vurdering vil erstatte dagens statiske vilkår som er bygd på observasjon av rent objektive forhold, som for eksempel bygningsmasse og oppmålt areal jf. generell forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket 3 nr. 1. Vurderingen av hva som er vanlig jordbruksproduksjon vil knytte seg opp mot produksjonsomfang og metode innenfor hver enkelt type produksjon. Et sentralt element vil da kunne være vurderinger knyttet til begrepet god agronomisk drift. Begrepet er imidlertid ikke tenkt benyttet til å avgjøre hvilke typer produksjoner som til enhver tid er tilskuddsberettiget, da dette følger av jordbruksoppgjøret. Selv om bestemmelsene i gjeldende 3 nr. 1 er utelatt i utkast til ny forskrift, kan de likevel inngå som momenter i vurderingen av om det drives vanlig jordbruksproduksjon på en landbrukseiendom. Det forhold at produksjon foregår på en landbrukseiendom med våningshus og driftsbygninger, vil for eksempel indikere at det foreligger vanlig jordbruksproduksjon. Mangelen på slike bygninger vil imidlertid ikke i alle tilfeller medføre avslag på søknad om tilskudd, da dette kun vil være momenter i en skjønnsmessig vurdering. Kravene i dagens 3 nr. 3 vil også kunne inngå som momenter i vurderingen av om det foreligger vanlig jordbruksproduksjon, selv om disse er utelatt som selvstendige regler i utkast til ny forskrift. Drift av mindre enn 10 dekar og svak utnyttelse av jordbruksarealet vil for eksempel kunne indikere at det ikke drives vanlig jordbruksproduksjon. 17

Vilkåret om at det må drives vanlig jordbruksproduksjon kan også tenkes brukt til å avgrense oppad mot industrialisert drift, slik at virksomheter som driver i et slikt omfang ikke vil være tilskuddsberettiget. Det vil gis en beskrivelse av disse momentene i veiledningen til forskriften. Når det gjelder begrepet landbrukseiendom, viser departementet til at dette er definert i jordloven (se jordloven 12). Fordi også utkastet til forskrift har sin hjemmel i denne loven, antar departementet at det ikke er nødvendig å presisere nærmere hva som ligger i begrepet i relasjon til denne forskriften. Det legges således til grunn at begrepet skal fortolkes på samme måte i begge sammenhenger. I utkast til ny forskrift 3, kreves det også at foretaket skal være registrert som merverdiavgiftspliktig etter lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift 28 og leverer årsoppgave som landbruksforetak etter samme lovs 31. Formålet med denne bestemmelsen er at tilskuddsberettigede foretak skal drive jordbruk i næringsøyemed, dvs. av et visst omfang og en viss varighet. Videre ønsker man å avgrense mot drift av hobbymessig karakter. Virksomheten bør også være egnet til å gi overskudd for å være tilskuddsberettiget. Departementet antar at krav om merverdiavgiftsregistrering ikke innebærer noen begrensning av betydning i forhold til gjeldende regelverk. Det vises i den forbindelse til at man også i dag setter minimumskrav til både landbrukseiendom og virksomheten som drives der. I tillegg opererer man med et bunnfradrag som i realiteten ivaretar avgrensningen mot drift av mer hobbymessig karakter. 4.3.3 Forholdet mellom vilkår og reaksjonsformer Et av de generelle vilkårene er i dagens 3 nr. 2 at all produksjon og omsetning av jordbruksprodukter må være i samsvar med gjeldende lover og forskrifter for jordbruksdrift, jf. 9. Etter 9 annet ledd kan alt produksjonstilskudd trekkes eller kreves tilbakebetalt dersom landbrukseiendommen har vært drevet i strid med gjeldende lover og forskrifter som regulerer husdyrhold og planteproduksjon. Produksjonstilskudd kan også trekkes dersom det fra eiendommen er omsatt jordbruksprodukter som det ikke er svart omsetningsavgift for. Samtidig som overholdelse av visse typer regler er et vilkår for tilskudd, er manglende oppfyllelse av vilkåret grunnlag for trekk etter 9. Disse bestemmelsene er formelt sett vanskelige å kombinere: Dersom en ikke oppfyller vilkårene i 3, har man ikke krav på tilskudd. Et tilskudd man ikke får, kan vanskelig reduseres. I praksis brukes ikke manglende oppfyllelse av dette vilkåret som avslagsgrunn, men utbetalingsbeløpet vurderes redusert eller bortfalt etter reglene om trekk som er beskrevet under kap. 4.7. Under henvisning til det som er skrevet under kap. 4.7 om reduksjon av tilskudd, foreslår departementet at vilkåret om overholdelse av regelverk fjernes, slik at systematikken blir bedre. Brudd på regelverk vil da, slik generell forskrift praktiseres i dag, kunne være grunn til å redusere tilskuddet. Dette reguleres i forskriftsforslagets 10. 18

4.4 Selskaps- og samarbeidsformer 4.4.1 Innledning Et viktig formål med revideringen av gjeldende forskrift har vært at det skal bli mulig for de som driver landbrukseiendommer i dag å slå sammen hele eller deler av sin produksjon i egne foretak uten å miste retten til tilskudd. Det er registrert interesse for å etablere og formalisere samarbeidsforetak også i andre produksjoner enn melk, der det alt er åpnet for tilskudd til slike foretak. Forslagene til nye forskrifter forsøker å følge opp dette, samtidig som det avgrenses i forhold til målene for tilskuddene, særlig når det gjelder strukturdifferensiering. Det er også behov for å justere gjeldende forskrifter i forhold til hvordan man skal behandle uformelle samarbeid. Kap. 4.3 omtaler grunnvilkårene, gjeldende rett og det politiske grunnlag for endringsforlagene i regelverket. Det vises særlig til St. prp. nr. 92 (2000-2001) "Om jordbruksoppgjøret 2001 m.m."., som forutsetter at regelverket for produksjonstilskuddene skal åpne for å kunne gi tilskudd til flere former for formelle økonomiske samarbeid enn samdrift i melkeproduksjon. Som omtalt i kap. 4.3, innebærer forslaget om at tilskuddsenhetene blir definert som foretak, at alle organisasjonsformer som driver vanlig jordbruksproduksjon i utgangspunktet kan ha krav på produksjonstilskudd. En hovedbegrunnelse for dette, er at bønder skal få en større frihet til å organisere driften av sine bruk gjennom organiserte samarbeid (foretak), enten det er aksjeselskap eller ansvarlige selskap. Hittil har det vært gjort tilpasninger i regelverket som har gitt samdrifter i melk rett til tilskudd. Nå åpnes det også for at det kan etableres foretak, enten som samarbeid mellom flere hele driftsenheter, eller på grunnlag av delproduksjoner, på én eller flere driftsenheter. I St. prp. nr 92 (2000-2001) heter det at etablering av samarbeid som gir reduserte strukturkostnader heller ikke skal ha krav på å opprettholde strukturtillegg i tilskuddene. Det er en forutsetning at strukturtilleggene i tilskuddssatsene så langt mulig kun skal oppnås for foretak som har reelt høyere strukturkostnader. Når det etableres samarbeid ut over dagens struktur, og enhetskostnadene reduseres, skal dette også få betydning for strukturdifferensieringen i tilskuddene. Formelle eller uformelle samarbeid ut over et visst omfang, skal gi grunnlag for at det kreves felles søknad om produksjonstilskudd, og retten på tilskudd vil da også gjelde samarbeidet som en enhet. Den økte fleksibiliteten i retten til å få produksjonstilskudd skal heller ikke åpne for at det etableres samarbeid/egne foretak der rett til høyere tilskudd er en selvstendig drivkraft. Formålet er at foretak/samarbeid skal ha rett til tilskudd i samsvar med den faktiske situasjon. Ut over dette bør ikke retten til tilskudd være en faktor som påvirker tilpasningen, for eksempel i tilfeller hvor samarbeid eller utskilling av delproduksjoner gjennom egne foretak er en hensiktsmessig organisasjonsform for utøverne. Strukturavkorting pr. enhet, både i tilskudd til dyr og i areal- og kulturlandskapstilskuddet for de fleste planteproduksjoner og toppavgrensingen i tilskudd til husdyr (kr 125.000 pr driftsenhet i dag), gjør at det er nødvendig å ha begrensninger i retten på tilskudd ut over grunnvilkårene i 3. Forslaget til ny forskrift følger opp dette i 4. I gjeldende rett er hovedprinsippet ett tilskudd pr. driftsenhet (kap.3.4). Det samme vil i prinsippet være 19

gjeldende i forslaget til ny forskrift. Dette er fulgt opp gjennom forslag til ny forskrift 4 første ledd bokstavene a), b) og c), samt i 4 annet ledd. For tilskudd til areal i planteproduksjon er det strukturavkorting med økende størrelse på de enkelte vektsgrupper. Det vil si at strukturtilleggene i en vekstgruppe (for eksempel grovfôr) ikke påvirkes av hvor stort areal det samme foretaket har av en annen vekstgruppe (for eksempel korn). Dette gjør at det kan åpnes for at foretak (bruk) kan samarbeide (gjennom egne foretak) om enkelte planteproduksjoner og drive andre i egen regi eller i andre samarbeid uten at dette påvirker total tilskuddsutbetaling. Også strukturavkortingen i tilskudd til husdyr følger samme prinsipp. Samme foretak får høyeste sats for de første dyr i hver dyregruppe uavhengig av hvor mange dyr det har i andre grupper. Dvs. at antall kyr på ett foretak ikke påvirker retten på tilskudd til sau for samme foretak. Dette er parallelt med tilskudd til areal. I tilskudd til husdyr er det imidlertid en ytterligere overgripende strukturavkorting ved at tilskudd til husdyr samlet ikke kan overstige et visst beløp (125.000 for enkeltbruk og 190.000 for samdrifter). Dette gjør at det ikke kan åpnes for å lage samarbeid om de enkelte husdyrproduksjoner som i planteproduksjon uten at dette uthuler poenget med toppavgrensningen. Derfor må alle husdyr telles inn i samarbeidsforetaket, selv om enkeltforetakene driver denne produksjonen helt i egen regi. Dette er allerede gjennomført i eksisterende regelverk for samdrifter, og oppleves antakelig som unødvendig byråkratisk for de som rammes. Det vil trolig også virke begrensende fremover i forhold til mulighetene for å starte nye samarbeidsprosjekter i husdyrproduksjon. Med dagens struktur og avkortingsregler, innebærer maksimalbeløp for tilskudd husdyr en total avkorting på ca 30 mill. kroner. Uten denne ville det vært mulig å lage et tilsvarende fleksibelt regelverk som for tilskudd til areal. 4.4.2 Aksjeselskap som eiere av foretak 4 bokstav a) avgrenser retten til produksjonstilskudd for foretak eiet av aksjeselskap. Søker om produksjonstilskudd kan selv være organisert som aksjeselskaper, men kan ikke helt eller delvis være eiet av et annet aksjeselskap. Dette har også sammenheng med avgrensingene i 4 bokstavene b) og c). For å kunne følge opp forutsetningen om at det ikke skal være mulig å etablere foretak for å oppnå økte tilskuddsutbetalinger, vil det være nødvendig for tilskuddsforvalter å kreve opplysninger om hvem som er eier av foretak som søker om tilskudd. Dersom foretak har aksjeselskap som eiere, vil det ikke være mulig, eller forbundet med svært store kostnader, å identifisere hvem som er de bakenforliggende eiere. I de fleste aksjeselskap er aksjene fritt omsettelige til enhver tid, og oftest er det heller ingen begrensninger i forhold til å ha aksjeselskap som aksjonærer. Forslaget til nye forskrifter innebærer at foretak organisert som aksjeselskap selv kan har rett til produksjonstilskudd uten at det er eier av landbrukseiendom. Dette er nytt i forhold til gjeldende rett. Ny forskrifts 4 bokstav a) innebærer i praksis at aksjeselskap må ha vedtektsbestemt begrensning i at aksjer kun kan eies av fysiske personer, og retten til tilskudd vil være knyttet til at foretaket oppgir navn på alle aksjonærer til tilskuddsforvalter. For foretak som omfattes av lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper, vil ikke dette være mulig. Det vil si at allmennaksjeselskap normalt ikke vil ha rett til produksjonstilskudd, med mindre de kan dokumentere at det ikke har aksjeselskap som aksjonærer. 4 bokstav a) avgrenser ikke retten til tilskudd for foretak eiet av ansvarlige selskap. For å unngå tilfeller som skissert for aksjeselskaper, krever dette dog at ikke bare navnet på det 20