Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Like dokumenter
Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Reduserte lystgassutslipp ved økologisk landbruk? - Muligheter og utfordringer. Sissel Hansen og Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Agronomi-lystgass-kretsløp

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal

Landbrukets bidrag i klimasammenheng

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Framtidig klimautvikling

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Klimatiltak i landbruket

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Effekter og praktiske erfaringer ved bruk av mer miljøvennlige spredemetoder for husdyrgjødsel. Anne Falk Øgaard Bioforsk Jord og miljø

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Jordbrukets klimagassutslipp

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Hva kan økologisk drift bidra med for å kutte klimagassutslipp?

Utslepp av klimagassar frå husdyrgjødsel

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan økologisk landbruk bidra til å møte klimautfordringa?

Våre arealressurser. Omfang og hvordan kan de bidra til en forbedret matproduksjon? Arnold Arnoldussen, Hamar,

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

Norsk planteproduksjon og produksjonssystemer under varierende rammevilkår: Politiske, økologiske og klimatiske

Rapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

NITROGENGJØDSLINGSFORSØK I HØSTHVETE. KORN2019 Annbjørg Øverli Kristoffersen Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Hvor kommer klimagassene fra?

Klimakur jordbruk Lillian Øygarden Bioforsk. Etatsgruppen KLIMAKUR 2020

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Klima og avling Strategier for vinn-vinn. Kornkonferansen, Bernt Hoel, Yara Norge

God agronomi er godt klimatiltak

Avd. Sunndalsøra Avd Elnesvågen Avd. Valldal Avd. Volda. Hovsvegen 25 Felleskjøpet Boks 123 Boks 340

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Hamar 20/ Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

God agronomi er godt klimatiltak

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

God agronomi er godt klimatiltak

Nitrogen balanser og effektivitet Energibruk. Matthias Koesling

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

CropSAT og presisjonsjordbruk

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

Klimagasser fra norsk landbruk

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

PRESENTASJON, seksjon korn, olje- og proteinvekster. Kursuke, Norsk Landbruksrådgiving Tirsdag 10. november 2009 Bernt Hoel, Bioforsk Øst

Effekter av jordbrukstiltak på avrenning av næringsstoffer

Avrenning av næringsstoff frå landbruket

Helhetlig jordarbeiding

P-indekskalkulatoren. Professor Tore Krogstad, UMB

GRØNN SKATTEKOMMISJON OG JORDBRUKET

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31, ,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

Landbrukspolitikk og regional fordeling av produksjonen: Årsaker og Konsekvenser

NY GJØDSELBRUKSFORSKRIFT FORSLAG TIL FORSKRIFT UT FRA HENSYN TIL VANNMILJØ OG RESSURSUTNYTTELSE

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Klimatiltak i jordbruket Klimaplan for Hordaland Øyvind Vatshelle, Fylkesmannens landbruksavdeling

Gjødsling til korn. 29. mars 2017 Bernt Hoel, Yara Norge

FarmTest: NLR -Kretsløpstolken. for betre N og P-utnytting på gardsnivå 14.november 2017

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hva begrenser kornavlingene i praksis?

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Avlingspotensialet i bygg

Kartlegging av N-mineralisering. Prosjektrapport for 2013

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Balansert gjødsling. Anders Rognlien, Yara

Transkript:

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Disposisjon Hva er lystgass (N 2 O) og hvor dannes den? N-effektivitet en nøkkel til reduserte utslipp N-regnskap Norsk jordbruk Noen mulige tiltak for å redusere N-tap /N 2 O- utslipp Forskingsbehov for å kunne gi gode estimat på N 2 O- utslipp fra Norsk Jordbruk Prosjekter hvor det måles utslipp av N 2 O

Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O N 2 O Denitrifikasjon hovedkilden i landbruket Nitrat (NO 3 ) reduseres N 2 O N 2

Kilder for lystgass (N 2 O) i jordbruket N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

Nitrogentilførsel i jordbruket N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Biologisk nitrogenfiksering Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

Nitrogentilførsel i jordbruket Innkjøpt fôr N-nedfall N 2 O NH 3 NH 3 N 2 O Biologisk nitrogenfiksering NH NO 3 Annet Vraket fôr Utvasking Erosjon Overflateavrenning

Global økning av biologisk aktivt nitrogen i Mt N per år 20 10 Kunstgjødsel 0 80 Biologisk N-fixering landbruk Forbrenning fossilt drivstoff Forvrenning biomasse Rockström, J. et al 2009: Planetary Boundaries: Exploring the safe operating space for humanity. Ecology and Society, In press Sept 2009.

N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa 0 30 20 IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn 0-10 -20 12 11 8 9 5 7 5 Ut Ekstra -30 23 17 Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa 0 30 20 IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn 0-10 -20 12 11 8 9 5 7 5 Ut Ekstra -30 23 17 Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogen tilført for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa 0 30 20 IRENA (Indicator reporting on the integration of environmental concerns into agricultural policy) 2006 Biologisk nitrogenfiksering Husdyrgjødsel Kunstgjødsel 10 Inn 0-10 -20 12 11 8 9 5 7 5 Ut Ekstra -30 23 17 Norge -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

N som gjødsel (+) og i avlingen (-) i kg/daa Nitrogenregnskap for EU-15 og Norge. Landsgjennomsnitt i 2000 i kg N/daa 0 30 20 10 Inn 0 Ut -10-20 12 11 8 9 5 7 5 Ekstra -30 23 17 N i salgsavling -0 Norge -50 NL BE LU DE DK IE NO UK FR EU-15 GR SE (bare åker) IT AT FI PT ES Balanse/overskudd N i høstet fôr N i salgsavling N-fiksering, atmosf. N i husdrygjødsel Mineralgjødsel-N

Handelsbalanser oppgitt i kg N per daa på gårdsnivå (N innkjøpt N solgt i produkt) ved melkeproduksjon i grovfôrdistrikt Østl. Jæren Vestl. Trøndel. Nord-N. Nitrogen solgt Melk 2 3 2 2 Kjøtt 1 1,5 1 1 1 Korn 0,2 0,1 0,2 0,5 0 Nitrogen Kjøpt Kraftfôr+anna fôr 7 1 10 8 8 Gjødsel 11 17 12 11 9 Handelsbalanse N u/kjøpt gjødsel 9 6 5 Handelsbalanse N m/kjøpt gjødsel 15 26 18 15 1

Intensiverering av husdyrproduksjonen ved hjelp av innkjøpt fôr gir: Større N-overskudd Lavere N-effektivitet Større fare for N-forurensning (Bleken, Steinshamn og Hansen 2005)

Gardsstudier 9 land 11 kilder Konvensjonell, økologisk og integrert drift

Ogard = Overskot, kg N ha -1 500 00 N-overskotet per arealeining auka med fôrimporten 300 200 100 0 O gard = 36 + 2.53 F kjøpt, R 2 = 0.95 0 50 100 150 200 F kjøpt, kg N ha -1 Fra Håvard Steinshamn

SO gard, kg N / kg N 7 6 N-overskotet per produsert eining N auka med innkjøp av fôr 5 3 2 1 SO gard = 2.3 +.35 (F kjøpt / F gard ), R 2 = 0,6 0 0,0 0,2 0, 0,6 0,8 1,0 F kjøpt / F gard, kg N ha -1 Fra Håvard Steinshamn

Konklusjon N-effektiviteten i planteproduksjonen minka med fôrimporten N-overskotet per produsert eining auka med fôrimporten Ekstensivering (sjølvforsyning) er mest effektivt for å minske N-tapet i mjølkeproduksjonen Fra Håvard Steinshamn

Bedret N-effektivitet en nøkkel til reduserte N 2 O-utslipp Drivhusgassutslipp fra melkeproduksjonsbruk Emissioner (t CO 2 -ækv ha -1 år -1 ) 20 15 10 5 0 a Konventionel Økologisk 0 100 200 300 Emissioner (t CO 2 -ækv MJ -1 ) 600 b 500 00 300 200 10 15 20 25 30 N overskud surplus (kg N ha -1 ) N effektivitet, output/input (%) Økende N-overskudd økte utslipp per areal. Økt effektivitet reduserte utslippene per produktenhet. Jørgen Olesen et al. (2006)

Men, det er ikke alltid mulig å dyrke korn Struktur i jordbruksproduksjonen en utfordring Fordeling mellom landsdeler og innafor bygdelag

Mulige tiltak for å redusere N- tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Bedre utnytting av tilført nitrogen og minske N-overskudd på gårdsnivå

Mulige tiltak for å redusere N- tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Jord - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Kalking? Gjødsling - God utnytting av husdyrgjødsel - Best mulig gjødslingsplanlegging - Sørge for at gjødslingsplanen følges - Presisjonsgjødsling for å optimalisere der det er store forskjeller innenfor samme skifte Avling - Redusere tap fra høsting til fôrbrett

Tap av N 2 O-N tidlig sommer i % av N tilført med NH NO 3 Ikke tatt med: 11 måneder hvor det ikke er målt, N 2 O effekt av andre N-tap % av N tilført 5,5 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Upakket jord 5,5 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 År 7 År 9 Pakket jord IPCC 1% av tilført N

Mulige tiltak for å redusere N- tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Jord - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Kalking? Gjødsling - God utnytting av husdyrgjødsel - Best mulig gjødslingsplanlegging - Sørge for at gjødslingsplanen følges - Presisjonsgjødsling for å optimalisere der det er store forskjeller innenfor samme skifte Avling - Redusere tap fra høsting til fôrbrett

God utnytting av husdyrgjødsel God fordeling Mellom jorder På jordet Gunstig spredetidspunkt I vektsesongen Gunstige værforhold Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng

Stripespreder Dyp nedfeller Grunn nedfeller DGI

God utnytting av husdyrgjødsel God fordeling Gunstig spredetidspunkt Rask nedmolding åker Gunstig spredemåte i eng Ta hensyn til N i husdyrgjødsel ved beregning av øvrig N-gjødsel

Mulige tiltak for å redusere N- tap /N 2 O-utslipp fra jordbruket Jord - Bedre drenering - Unngå jordpakking - Kalking Gjødsling - God utnytting av husdyrgjødsel - Best mulig gjødslingsplanlegging - Sørge for at gjødslingsplanen følges - Presisjonsgjødsling for å optimalisere der det er store forskjeller innenfor samme skifte Avling - Redusere tap fra høsting til fôrbrett - Øke selvforsyning av fôr

Kornavling (kg/daa) kg N/daa Faktisk og anbefalt gjødsling Resultater fra 250 kornskifter på Østlandet i årene 1990-1999 (Riley m.fl. 2002) Gjødsling ut over anbefaling Kornavling 600 500 00 300 200 100 0 1% 7% Tørkeår 18% 25% 18% 8% 6% 13% 8% 11%,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1990 1991 1992 1993 199 1995 1996 1997 1998 1999 År Fra Audun Korsæth

Effekt av ulike driftsformer 1. Konvensjonell drift som i 1985 = KON1985 1985: Nordsjøavtalen gjaldt fra 1985 til 1995: et av målene var 50% reduksjon av N til Nordsjøen Bruker datidens jordarbeiding og gjødslingsstrategi Vekstskifte: Potet, hvete, havre og bygg 2. Miljøvennlig, konvensjonell drift = KONMiljø Bruker nåtidens kunnskap for å minimere N- utvasking: redusert jordarbeiding (vårharving), fangvekst i alle kornartene, følger N-prognosene, delgjødsler hveten ut fra N-tester målinger Vekstskifte: Potet, hvete, havre og bygg Fra Audun Korsæth

Forholdstall (GJ/kg N) Matproduksjon i forhold til kilo N tap Matproduksjon/ N-tap 3 2 1 0 KON (1985) Dyrkingssystem KON (Miljø) Etter Korsæth (2008)

Effekt av økologisk landbruk? + Redusert N-intensitet og økt N-effektivitet + Utnytter biologisk nitrogenfiksering + God jordstruktur, allsidig drift - Avlingsnivå Fare- stor konsentrasjon av N etter grønngjødsel Fare- Brakking, spesielt etter grønngjødsel eller eng

Forskingsbehov for å kunne gi anbefalinger på tiltak for å redusere N 2 O-utslipp fra norsk jordbruk Målinger av N 2 O utslipp fra norsk jordbruksjord under ulike forhold helårsmålinger Redusere usikkerhet i estimering av vintertap Måle effekt av enkeltiltak: omløp, gjødsling, jordarbeiding, drenering, fangvekster, kalking Utvikle mer effektive metoder til å måle utslipp i rom og tid Analysere effekt av tiltak i jordkultur, planteproduksjon og husdyrbruk i sammenheng, både med hverandre og med utslipp av andre klimagasser Helhetlige analyser av effekt av ulike driftsformer

Prosjekter hvor det måles N 2 O utslipp nå Creating a scientific basis for an integrated evaluation of soil-borne GHG-emissions in Norwegian agriculture (NFR-Matprogrammet: 2009-2012) Fertilizer technologies for reduced N 2 O emission from food production- a collaborative project between Yara, Norway and China (NFR-BILAT: 2009-2012) Technologies for reduced N2O emission from agricultural production. A collaborative project between Yara and Norwegian University of Life Sciences (FFL/JA: 2009-2012)

Takk for oppmerksomheten