DRIFTSPLAN Vw* 'ff"ç j_í.iífíif%~ í " Lfffíflffi ~ ~ «mmu 5 :z 12015 l %\*%?! ; f> å FOR NUTEN HIORTEVALD 2015-2017 HATTEBERG JAKTFELT DEN WEIS-ROSENKRONSKE STIFTELSE (DWRS) BARONIET MALMANGER/SKEIE/SEGLEM JAKTFELT GUDDAL JAKTFELT Side lav ll
O Innhald 1 INNLEIING..... 3 1.1 Bakgrunn for driftsplan..... 3 1.2 Generelle målsetjingar for hjortevaldet..... 3 l.3 Driftsplanområdet..... 3 1.4 Rettstilhøve og organisering.....4 1.5 Planperiode..... 4 1.6 Driftsplanen sin status og oppfølging..... 4 2 BIOLOGISKE TILHØVE..... 4 2.1 Planføresetnader og bestandsdata..... 4 2.2 Bestandsplan..... 10 3 HANDLINGSPLAN..... 10 4 TILHØVE KNYTT TIL JAKT..... 11 Tabelliste Tabell 1 Tildeling og felling 1995-2004..... 5 Tabell 2 Tildeling og felling 2005-2009..... 5 Tabell 3 Tildeling og felling 2010-2014..... 6 Tabell 4 Prosentvis fordeling av felte dyr 2005-2009..... 6 Tabell 5 Prosentvis fordeling av felte dyr 2010-2014..... 6' Tabell 6 Sett hjort registrering..... 7 Tabell 7 Gjennomsnittleg årsmedelvekter 1995-2004 Nuten..... 7 Tabell 8 Gjennomsnittleg årsmedelvekter 2005-2009 Nuten..... 8 Tabell 9 Gjennomsnittleg årsmedelvekter 2010-2014 Nuten..... 8 Tabell 10 Avskytingsplan..... 10 Side2 av 11
1 INNLEIING 1.1 Bakgrunn for driftsplan Nuten Jaktvald består av 4 jaktfelt som ynskjer å samarbeide om ei felles forvalting av hjortestamma i planområdet som vist i denne driftsplanen. Føremålet med driftsplanen er å styrkja samarbeidet mellom grunneigarar/jegerar og fremja ei forsvarleg hjorteforvalting i valdet. Driftsplanen skal vera eit levande verktøy for drift og utvikling av valdet. 1.2 Generelle ma Isetj'ingar for hjortevaldet Føremålet med valdet er å samla grunneigarane til ei felles forvaltning av hjorteviltet som ein integrert del av ressursgrunnlaget for landbruket. Valdet skal arbeida for: - Ei langsiktig forvalting med best mogeleg produksjon og avkasting i høve til naturgrunnlaget. - At skadar på jordbruk, skogbruk og hage skal vera på eit akseptabelt nivå. - Ei human, rasjonell, effektiv og lønsam hjortejakt. - Vem om ei høveleg hjortestamme med rett alders- og kjønnssamansetj ing. - Samarbeid med nabovald om god forvalting av hjortestamma. - Fremja grunneigarane sine interesser i utmarka. Styret for valdet er ansvarlig for oppfølging av innhaldet i driftsplanen i samarbeid med den lokale viltforvaltninga. I avtaleperioden skal hjortestamma i valdet tilpassast eit forsvarleg nivå ut frå dokumenterte dyreteljingar, beiteforhold, sett hjort registrering, slaktevekter og liknande. 1.3 Driftsplanomrádet Driftsplanområdet omfattar: - Hatteberg jaktfelt, 5530 daa - DWRS (Baroniet) jaktfelt, 2570 daa - Malmanger/Skeie/Seglem jaktfelt (MSS jaktfelt), 2100 daa - Guddal jaktfelt (Guddal Viltlag), 5000daa Planområdet er noko lite til å utgjere ei fullstendig planeining og ein del av dyra vil nok vere felles med nabovalda. Av denne grunn bør ein ha ein dialog med følgjande nabovald: 0 Hjortefot Hjortevald i sør 0 Mehl/Skåla Hjortevald i nord Det er utarbeidd eigne vedtekter for valdet som gjev avgrensingar og retningslinjer for jakta i valdet og innanfor jaktfelta. Side 3 av ll
1.4 Rettstilhøve og organisering Sjå separate vedtekter for hjortevaldet. 1.5 Planperiode Driftsplanen gjeld for 3 år frå og med sesongen 2015 til og med sesongen 2017. Dersom det viser seg naudsynt å endre forvaltinga undervegs skal planen reviderast. 1.6 Driftsplanen sin status og oppfølging a) Styret skal ha utarbeidd årleg driftsplanrapport for årsmøtet. b) Styret skal ha utarbeidd årleg arbeidsplan for valdet i samsvar med innhaldet i driftsplanen. Denne planen kan vera ein del av årsmeldinga/årsrapporten. Denne skal gjerast kjend for alle grunneigarar i valdet og viltforvaltinga i Kvinnherad kommune. c) Kommunen skal innarbeida planen til planverk innafor areal og næring. d) Planen er underordna offentlege rammer. e) Driftsplanen er bindande for medlemene. 2 BIOLQGISKE TILHØVE 2. 1 Planføresetnader og bestandsdata Kunnskapen om storleiken og samansetjinga av hjortestamma er mangelfull i driftsplanområdet totalt sett. Dyretalet har vore aukande dei siste ti-åra, men det er teikn på utviklinga har gått frå vekst til reduksjon i dyretalet i førre planperiode (2010-2014). Jaktutbyttet i 2014 vart derfor monaleg mindre enn plan og avskytting for nokre år sida. lnnafor planområdet har hjorten gode kår med gode gøymeplassar i granplantefelt med tilgang til rydda beita og innmark. Milde vintrar med lite snø fører til liten naturleg avgang i bestanden, men tøffe vintrar for nokre år sidan braut med dette og har nok påverka bestanden ganske mykje. Det bør og nemnast at deler av hjortestamma (om lag 40~60 dyr) tidlegare vart vinterfora av ein grunneigar (Anfmn Bondhus) like utanfor planområdet. Denne foringa var med på å redusere den naturlege avgangen i vinterbestanden. Foringa er no avslutta. Dette vil nok påverke bestanden. Det er registrert omfattande skader på skog og innmark i valdet på grunn av hjortebeiting. Helsetilstanden til hjortedyra er uviss, men det er registert minkande slaktevekter. Det er også registrert store mengder flått på enkeltdyr. Helsetilstanden bør nok undersøkjast nærare i samarbeid mellom valdet og veterinær. Risikoen for utvikling av sjukdomar på grunn av stor tettleik på dyra bør også vurderast. I perioden 2010-2014 hadde Valdet løyve til å fella 60 dyr per år, totalt 300 dyr. Det vart felt 242 dyr, noko som gjev ein fellingsprosent på ca. 81%. Fellingsprosenten for perioden 2005-2009 var til samanlikning over 99%, perioden 1995-2004 var fellingsprosenten 93,8 %. Side4av ll
Det bør leggjast til at fellingsprosenten i 2014 Var ca. 37% og at bestanden synest å vera sterkt minkande. Basert på dette kan ein konkludere med at uttaket bør reduserast i neste planperiode. Tabell l, Tabell 2 og Tabell 3 nedanfor syner tildeling og felling for Nutenjaktvald i perioden 1995-2014: Tabell 1 Tildeling og felling 1995-2004 Tillatt felt Feite d r r TEO TEh Tkl Tfr Tto Han 1 /2O Okl Hun 1 /2K Hkl Tot 1995 'l1 0 8 11 30 10 6 2 3 5 1 27 1996 11 0 8 11 30 8 5 O 6 3 2 24 1997 11 0 7 12 30 8 8 2 5 3 1 27 1998 10 0 7 13 30 12 0 3 7 5 2 29 1999 12 O 7 17 36 8 9 5 10 2 2 36 2000 13 0 8 17 38 9 5 6 12 3 3 38 2001 13 8 17 38 8 8 3 13 1 5 38 2002 17 14 8 39 12 4 3 11 3 3 36 2003 18 14 10 42 14 3 5 9 5 5 41 2004 18 14 10 42 6 7 6 11 4 3 37 Sum 134 42 81 98 355 95 55 35 87 34 27 333 Kodar: TEo = Tildelt Eldre hann Han = Felt hann >2 /2a?1r TEh i Tildelt Eldre hunn 1 /20 I Felt 1 /2hann Tkl = Tildelt kalv Okl = Felt hannkalv Tfr : Tildelt frie Hun = Felt hunn >2 /22"1r 1 /2K = Felt 1 /2hunn Tto I Tillatt i alt Hkl : Felt hokalv Tabell 2 Tildeling og felling 2005-2009 ÅR Tillatt felt Feite dyr Eldre hann Eldre ho y. ho Y_hann Kalv Sum Eldre hann Eldre ho Y. ho Y. hann Kalv Sum 2005 11 13 6 7 8 45 11 9 8 8 8 44 2006 11 13 6 7 8 45 9 8 6 5 8 36 2007 11 13 6 7 8 45 12 13 9 7 12 53 2008 11 13 6 7 8 45 9 8 8 7 13 45 2009 11 13 6 7 8 45 6 12 8 8 10 44 Sum 55 65 30 35 40 225 47 50 39 35 51 222 Side 5 av ll
In Tabell 3 Tildeling og felling 2010-2014 Tlllatt felt Felte dyr Eldre han Eldre ho y. ho Y.hann Kalv Sum Eldre hann Eldre ho Y. ho Y. hann Kalv Sum 2010 14 14 9 9 14 60 13 10 6 11 12 52 2011 14 14 9 9 14 60 13 16 7 17 61 2012 14 14 9 9 14 60 13 16 9 8 16 62 2013 14 14 9 9 14 60 12 9 5 8 11 45 2014 14 14 9 9 14 60 12 2 2 3 3 22 Sum 70 70 45 45 70 300 63 53 29 38 59 242 Av Tabell 3 ser vi at det er felt vesentleg færre eldre dyr i siste planperiode enndet som er tildelt. Dette gjeld spesielt for hodyr. Ársaka til dette er truleg atjegerane har merka seg ei negativ bestandsutvikling og bevist spart på hodyra. Dette har medført ei noko skeiv avskyting. Tabell 4 Prosentvis fordeling av felte dyr 2005-2009 Type Felt Antall % Eldre hann 47 21.2 Eldre ho 50 22.5 Y.ho 39 17.6 Y.hann 35 15.8 Kalv 51 23.0 Sum 222 100.0 Tabell 5 Prosentvis fordeling av felte dyr 2010-2014 Type Felt Antall % Eldre hann 63 26.0 Eldre ho 53 21.9 Y.ho 29 12.0 Y.hann 38 15.7 Kalv 59 24.4 Sum 242 100.0 Tabellane ovanfor viser fordelinga av dei ulike kategoriane av dyr for den faktiske fellinga for dei to siste planperiodane. Vi ser ei utvikling frå ei balansert avskyting mellom kjønna i perioden 2005-2009 til eit større uttak av hanndyr i perioden 2010-2014. Elles merkar vi oss uttaket i førre planperiode samla sett var større enn i planperioden 2005-2009, sjølv om fellinga i 2014 var svært liten. Sideóav ll
Tabell 6 Sett hjort registrering JaktfeltHatteberg JaktfeltDWRSMSSJaktfeltGuddal Jmdfik 2001-109 63 2002 116 _ 88 2003 _ 88 34 2004-144 70 2005 140 136 72 2006 136 38 120 2007 231 101 95 2003 136 124 94 2009 217 104 194 2010 126 92 170 132 2011 155 54 236 128 2012 154 91 197 137 2013 102 63 54 106 2014 51 19 66 108 Merk: DWRS gjekk i 2010 ut av Hattebergjaktfelt og vart eit sjølvstendig felt. Sett hjort registreringa har truleg vore ulikt praktisert i dei tre jaktfelta og det er fleire feilkjelder som kan gje ei feil framstilling av bestanden. Frå Tabell 6 ser ein det er registrert færre dyr dei siste to åra. Tabell 7 Gjennomsnittleg årsmedelvekter 1995-2004 Nuten Eldre Un dyr Kalv Bukk Kolle Bukk Kolle Bukk Kolle 74.8 56.9 48.7 41.8 22.6 22.5 Side7 av ll
Tabell 8 Gjennomsuittleg årsmedelvekter 2005-2009 Nuten Eldre Un dyr Kalv E. Bukk E. Ho Y. Bukk Y. Ho Bukkekalv Hokalv 78.5 55.1 45.9 39.7 22.5 22.3 Tabell 9 Gjennomsnittleg årsmedelvekter 2010-2014 Nuten Eldre Un dyr Kalv E. Bukk E. Ho Y. Bukk Y. Ho Bukkekalv Hokalv 75. 7 53. 8 44.1 40. 3 23.9 23.6 Tabellane ovanfor syner årsmedelvektene for tre periodar mellom 1995 til 2014. Dette er også illustrert i grafen nedanfor. På grafen er det også lagt inn trendliner som indikerer gjennomsnittleg utvikling. Frå desse trendkurvene ser ein ei utvikling mot lågare slaktevekter for alle kategoriar dyr. Om dette skuldast dårlegare mattilfang, sj ukdom eller andre veksthemmande effektar er uklart. Å forklara den negative vektutviklinga med at ein har prioritert ta ut «skrapdyr» er nok ikkje riktig. Den langsiktige utviklinga over 20 år er udiskutabelt negativ og vinsten av å ta ut skrapdyr burde etter kvart visa seg i betre slaktevekter. Side 8 av 11
Arsmedelvekter 1995-2014 Nuten 1oo.o- ~~~.» ~»~- ~ ~~-» w -A»z -. L v~ ~» j 90.0 80.0 A «i N._/L\v,: 1 71 \\/4 E. B kk 700 'i \y/\ \v \ : E.L+l-Io -\ A \ -5- Y. Bukk 60.0 :vil :- x Qultikoekalv 4 1* j /A _.- Hokalv / \ w Trend 4o_0 A/Z. Trend E.Ho E.Bukk ' -Trend YBukk 300 Trend Y.Ho 20.0 X _` --Trend Bukkekalv 10.0 0.0. w f. 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Å) Figur 1 Årsmedelvekter for kvart av åra 1995-2009 Arstal í Side9av ll
i 2.2 Bestandsplan Basert på diskusjonen i avsnitt 2.1 har vi følgjande målsetjingar for planperioden: 0 Bestanden skal ikkje lenger ned. Ein må derfor redusere kvoten i høve til førre planpeiode der ein starta med ein større bestand og eit høgt uttak med målsetjing om å redusera bestanden noko. o Bestanden skal inkludere skikkeleg store bukkar for å oppnå høgare vekter og tidleg brunst på kollene. 0 Framleis høg avskytinga på ungdyr. For å ny dette målet ynskjer vi å redusere uttaket til 58% av dei 60 løyvene vi hadde i førre planperiode. Fellingsløyva i komande planperiode er difor føreslege til 35 dyr årleg. Ein legg frameis opp til ei avskyting som ligg nær opp til den naturlege strukturen/ samansetjinga i hjortebestanden. For forrige planperiode hadde eitt fellingsløyve pr 250 daa i snitt. For komande planperioden blir det tilsvarande 434 daa per dyr. Av felte dyr ynskjer ein for heile planperioden følgjande fordeling på kjønn og alder: Tabell 10 Avskytingsplan Felt 95-04 05-09 10-14 15-17 Kaåegori' F my Pl3 Felt Plan Felt Plan D F(i) It YT e 0 % Dyr % % Dyr/ % % Dyr/ar /år år Kalv 18,6 17,8 8 23 23,3 14 24,4 22.8 8 Ungdyrl /2 26.7 28,9 13 33,4 30,0 18 27,4 31,4 11 år Ham 16,5 15,6 7 15,8 15,0 9 15,7 17,1 HQ 10,2 13,3 6 17,6 15,0 9 12 14,3 5 Vaksen ho 26,1 28,9 13 22,5 23,3 14 21,9 22,9 8 Vaksen 28,5 24,4 11 21,2 23.3 14 26 22,9 8 hann Sum 100 100 45 100 100 60 100 100 35 Kalve- og ungdyr- prosenten bør sjåast under eitt der kalv kan skytast som ungdyr. Dette kan gjere det enklare underjakting av eldre hodyr der kalv bør skytast før kolle. Avskytinga kvart år skal så langt som råd samsvare med avskytingsplanen. 3 HANDLINGSPLAN For å nå dei målsetjingane om bestandskontroll som er sett for driftsplanperioden skal følgjande utførast: a) Registrering av sett hjort etter fastsett metode. b) Registrering av slaktevektene som fortel ein del om kondisjonen til dyra i stamma. Side 10 av ll
Vidare skal følgjande aktivitetar vurderast: l 0 Kartleggja skadeomfang på skog og innmark i samarbeid med grunneigarar, landbrukskontor, rettleiingstenesta i landbruket og kommunal viltforvalting. 0 Samarbeid med nabovald for å hjelpa til med organisering av jakt og driftsplanlegging for området. ø Arbeida for betre kontakt med lokale veterinærar og viltforskinga for å kartleggj a helsetilstand og moglege trugsmål for hjortestamma i området. For komande planperiode er det planlagt eit lågare uttak enn i forrige planperiode. Utviklinga i bestanden må difor følgjast nøye og uttaket regulerast om ein ser store uventa endringar. Styret i valdet skal arbeida aktivt med å skaffa økonomiske ressursar til arbeidet. Dette skal fmansierast frå støtteordningar i landbruket/viltforvaltinga og eventuelt ved inntekter frå drifta i valdet. Styret er ansvarlig for å gjennomføra punkta i driftsplanperioden. 4 TILHØVE KNYTT TIL JAKT Næringsdrift som utleige og sal av fellingsløyve skjer innafor kvart einskilt jaktfelt. Sjå vedtektene for andre tilhøve knytt til jakt. For Nuten jaktvald Leiar å? VEDLEGG; - vedtekter for Nuten jaktvald Sidellavll