Scenekunstmelding for Oppland

Scenekunstmelding for Oppland Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn og formål 2 2. Mandat 2 3. Begreper, definisjoner, avgrensninger 2 4. Hovedtrekk i det nasjonale scenekunstfeltet og enkelte internasjonale trender 4 5. Offentlige finansieringsordninger for scenekunst 6 6. Scenekunstfeltet i Oppland 6 7. Scenekunstens forankring i Kulturpolitikk for Oppland 11 8. Amatører og profesjonelle ikke enten eller, men både og 12 9. Mulige ambisjoner for scenekunstfeltet i Oppland 13 10. Hovedprinsipper og strategier for Oppland fylkeskommunes scenekunstpolitikk 18 side 1

1. Bakgrunn og formål Felles fylkesting for Hedmark og Oppland behandlet i møte 18.03.09 saken Teater Innlandet Utvalgsinnstilling en innstilling fra et utvalg satt sammen av medlemmer fra Hedmark og Oppland fylkesting og med oppgave å legge frem: forslag til etablering av en teatermodell for Teater Innlandet. Fylkestingene vedtok blant annet at det: ---- utvikles en scenekunstmelding som ivaretar helheten i scenekunsten (pkt 3 i vedtaket). I innstillingen fra den politiske gruppen som ble behandlet av fylkestingene 18.03.09 der forslaget om scenekunstmelding kom frem, heter det om scenekunstmelding: Som grunnlag for utvalgets arbeid ville det vært ønskelig og hatt en vedtatt politikk for hele scenekunstfeltet i Innlandet. Utvalget anbefaler at det utarbeides en scenekunstmelding med dette som formål. Her vil en kunne se amatørteaterlivet, spel, det frie scenekunstfeltet og Teater Innlandet i en total sammenheng, og langsiktige scenekunstpolitiske linjer kan trekkes. Ikke minst vil en scenekunstmelding gi muligheter for å tilrettelegge for et konstruktivt samspill mellom de ulike delene av scenekunstfeltet. Utvalget har gjennom sitt arbeid sett viktigheten av at det blir satt i gang arbeid med en scenekunstmelding for Innlandet. Resultatet av denne vil også kunne få betydning for videreutvikling av Teater Innlandet, kunstnerisk og organisatorisk. Formålet med en scenekunstmelding vil være å stake ut en politikk for scenekunstfeltet i de to fylkeskommunene gjennom mål, strategier og prioriterte tiltak for feltet. 2. Mandat På grunnlag av fylkestingenes vedtak 18.03.09 vedtok Oppland fylkesutvalg i møte 09.06. følgende mandat for scenekunstmeldingen for Opplands del: Scenekunstmeldingen skal gi en samlet og helhetlig gjennomgang av scenekunstfeltet samtidig som særtrekkene ved de ulike delene fra det rene amatørteatret til det profesjonelle frie og institusjonelle feltet belyses. Som et scenekunstpolitisk dokument må meldingen formulere mål og strategier for videreutvikling av feltet. Mer spesielt skal scenekunstmeldingen: 1. Gi en oversikt over scenekunsten i Hedmark og Oppland på en måte som gir et dekkende bilde 2. Gi en kortfattet oversikt over det nasjonale scenekunstlandskapet og aktuelle sentrale trender internasjonalt som setter det regionale bildet i relieff. 3. Drøfte scenekunst som aktivitet, scenekunst som kunstform likheter og ulikheter. 4. Ta for seg scenekunstens publikum Hvem er de, hva ønsker de og hva vil vi gjøre for dem Spesielle utfordringer. 5. Formulere ambisjoner, mål, utfordringer og strategier for scenekunsten i Oppland og sammenfatte oppgavene de to fylkeskommunene skal løse gjennom felles satsing. 6. Spesielt ta for seg den profesjonelle scenekunsten i Innlandet og herunder legge vekt på å sette Teater Innlandet inn i en helhetlig scenekunstpolitisk ramme. 3. Begreper, definisjoner, avgrensninger I denne meldingen brukes begreper i tilknytning til scenekunst i det alt vesentlige i samme betydning som i Lossius-utredningen. Scenekunst brukes i utgangspunktet som en fellesbetegnelse for teater, dans/ballett og opera/musikkteater. En tung trend i kunsten generelt er at grensene mellom kunstuttrykkene blir 2

mindre markant. Dette gjelder også innen scenekunsten. Det er eksempelvis en glidende overgang til performancekunst. I mange tilfeller integreres elementer av film og video på ulike måter i scenekunstoppsetninger. Teater brukes for å beskrive en spesifikk kunstnerisk uttrykksform, men en uttrykksform der det blir mer vanlig å integrere elementer fra andre uttrykksformer. Oppsetning brukes som betegnelse på et kunstnerisk scenisk verk og betegnelsen produksjon brukes i samme betydning. Forestilling brukes som betegnelse på visning av en oppsetning foran et publikum. Normalt spilles det mange forestillinger av samme oppsetning. Institusjon brukes som betegnelse på en organisasjon som består over tid uavhengig av hvilke personer som til enhver tid arbeider der. Institusjoner innen scenekunstfeltet har normalt hovedfinansieringen fra det offentlige gjennom forutsigbare finansieringsordninger. Frie grupper/kompanier eller frie sceniske grupper brukes som betegnelse på en uavhengig scenekunstgruppe/- kompani som er etablert av utøverne selv og som normalt ikke mottar forutsigbar offentlig støtte. Den offentlige støtten er gjerne knyttet til enkeltprosjekter. I denne meldingen er betegnelsen reservert for profesjonelle grupper/kompanier eller grupper/kompanier på profesjonelt nivå. Det frie feltet eller det frie sceniske feltet benyttes om den delen av scenekunsten som utgjøres av de frie (sceniske) gruppene. Frivillige brukes som betegnelse på personer som ikke er profesjonelle scenekunstnere, men som engasjerer seg i scenekunst på hobbybasis og tidvis deltar i sceniske produksjoner. Amatør profesjonell Når en på kulturområdet bruker betegnelsen amatør, tenker en på personer som har kulturaktivitet som hobby, det vil si som en ulønnet aktivitet. Drivkraften er gjerne et ønske eller behov for å ha en meningsfull fritidsaktivitet mer enn å oppnå et kunstnerisk resultat. En profesjonell er en som har kunstutøvelse som yrke, helt eller delvis. Normalt vil personen ha kunstutdannelse og har en drivkraft i mål om å nå kunstneriske resultater. I amatøroppsetninger innen scenekunst står aktiviteten sentralt. I fullprofesjonelle oppsetninger er det det kunstneriske resultatet som teller. Men det er glidende overganger mellom amatøroppsetninger og profesjonelle oppsetninger. Vi ser mange eksempler på amatørlag som løfter sitt ambisjonsnivå ved å leie inn profesjonelle krefter i nøkkelfunksjoner. Slike oppsetninger får gjerne flere av den profesjonelle oppsetningens trekk. De betegnes ofte som semiprofesjonelle. I enkelte tilfeller kan oppsetningene fylle de kvalitetskrav en stiller til profesjonelle oppsetninger. Særlig i større profesjonelle oppsetninger der det også er småroller, er det ikke uvanlig å bruke amatører i slike. I noen sammenhenger brukes amatører bevisst som et kunstnerisk virkemiddel. 3

4. Hovedtrekk i det nasjonale scenekunstfeltet og enkelte internasjonale trender I stortingsmeldingen om scenekunst St.meld nr 32 (2007 2008): Bak kulissene varslet Stortinget om en bred nasjonal satsing på scenekunstfeltet generelt og profesjonelle aktører spesielt. Det fremheves i meldingen blant annet at: Hovedmålet for scenekunstfeltet er å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven. I meldingen tegnes i statistikk et bilde av norsk scenekunst anno 2006. Etter dette er det ikke samlet så omfattende statistikk fra teaterområdet. Tilbudet av offentlig støttet profesjonell scenekunst i Norge omfattet i 2006 totalt 1 293 oppsetninger formidlet gjennom 14 970 forestillinger og med samlet publikumsbesøk 2 237 732 i følge tilgjengelig statistikk. Av dette utgjorde scenekunsttilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken 170 oppsetninger med i alt 5 076 forestillinger som ble vist for 492 849 elever. Tilbudet fra frie grupper som ikke er medlem av Danse- og teatersentrum er ikke tatt med i disse tallene. Det er heller ikke de private teatrene. Det samlede publikumstallet for de private teatrene i 2006 er anslått til 803 000. Publikum på offentlig støttede og private scenekunstoppsetninger utgjorde dermed i 2006 mer enn 3 millioner. Dette forteller om en stor interesse for scenekunst i Norge. Til sammenligning hadde Tippeligaen i fotball samme år et samlet tilskuertall på drøyt 1.6 millioner. Ser vi på 2006-tall fra Innlandet, ble det i Oppland vist i alt 28 produksjoner med 331 forestillinger som oppnådde et publikumstall på 40 190. Tilsvarende tall for Hedmark var henholdsvis 50, 509 og 48 978. Publikumstallene for Den kulturelle skolesekken inngår i disse og var for Oppland og Hedmark henholdsvis 25 419 og 19 033. For 2008 var tilsvarende tall 24918 og 22993. Fra 2006 til 2008 har det ikke skjedd store endringer i Oppland. I Hedmark har det vært en økning, mao en utjevning mellom de to fylkene. Selv om bildet ikke er entydig, er det en tendens til at det frie sceniske miljøet står sterkere gjennom flere grupper og flere oppsetninger i fylker som har institusjonsteater. Ikke overraskende ser frie sceniske grupper/kompanier først og fremst ut til å være et byfenomen. Noen utviklingstrekk synes klare. Skillet mellom det institusjonelle feltet og det frie feltet er i ferd med å bli mindre markant. Mange av de frie gruppene/kompaniene er bygget opp om en kunstnerisk idè. Sett sammen med institusjonsteatrene spiller de frie gruppene/kompaniene en viktig rolle i å tilby publikum et bredt scenekunsttilbud. Riksteatret og flere av institusjonsteatrene samarbeider stadig oftere med det frie feltet og/eller kjøper av oppsetninger fra det frie feltet. Det må være riktig å hevde at det norske scenekunstlandskapet i dag er preget av stort kunstnerisk mangfold, mange profesjonelle scenekunstprodusenter, høyt produksjonsnivå, mange visningssteder og et stort betalende publikum i forhold til befolkningsgrunnlaget. Norsk scenekunst er også i økende grad internasjonalt orientert gjennom ulike nettverk og samarbeidsprosjekter. 4

Det norske profesjonelle scenekunstfeltet består av en rekke institusjoner, frie kompanier og enkelttiltak som har målsettinger om produksjon og presentasjon av teater, dans og opera. Vi har fire egenproduserende, nasjonale scenekunsthus med ren statlig finansiering. Et stort antall regionale scenekunstinstitusjoner skal ivareta produksjon og formidling av profesjonell scenekunst primært innenfor et nærmere angitt geografisk område av landet. Gjennom et nettverk av regionteatre og regionoperaer skal hele den norske befolkningen tilbys variert profesjonell scenekunst i sitt nærområde. Regioninstitusjonene har i tillegg gjerne en målsetting om å utvikle mer lokal forankret scenekunst, samt om å samarbeide med lokale scenekunstaktører om fellesprosjekter. Det er også en økende tendens til at institusjoner med regionstatus samarbeider seg i mellom om produksjon, gjestespill og turnévirksomhet. En festival med knutepunktstatus, Per Gynt-stemnet har også et spesielt ansvar for å presentere scenekunst. Regionale scenekunstinstitusjoner henter sin offentlige støtte gjennom statlige, fylkeskommunale og kommunale bevilgninger. Bevilgningene er rimelig forutsigbare fra et år til neste og kommer i form av generell driftstøtte som er uavhengig av det konkrete repertoar den enkelte virksomhet har planlagt. Det store flertall av de frie kompaniene arbeider under svært trange økonomiske kår. De færreste har flerårige tilsagn om finansiering fra det offentlige, men må klare seg med tilskudd fra produksjon til produksjon. For mange har salg av oppsetninger til Den kulturelle skolesekken blitt en vesentlig inntektskilde. De siste årene er det mer vanlig at kompanier har en del av sitt finansieringsgrunnlag gjennom salg av tjenester til næringslivet. Rene sponsoravtaler med bedrifter er nok en mulighet for svært få. Vi har med andre ord den situasjonen at selv om frie sceniske kompanier har stor betydning både for å bidra til at publikum og særlig barn og unge gis et scenekunsttilbud med mangfold og for å sikre nyskaping i scenekunsten, så arbeider de fleste av dem under svært trange økonomiske vilkår. I tillegg til de egenproduserende scenekunstinstitusjonene har vi i dag fire større programmerende scener. Disse teaterhusene presenterer primært oppsetninger som andre norske og utenlandske frie kompanier og institusjoner har produsert. De inngår fra tid til annen produksjonssamarbeid med slike aktører. Det samlede norske scenekunsttilbudet til publikum er også preget av et stort antall festivaler, historiske spel og andre former for teatervirksomhet. Slike arrangementer finner som oftest sted i sommerhalvåret og gjerne utendørs. De har gjerne stor lokal oppslutning. Fra kommuner og fylkeskommuner blir de ofte vurdert som viktige lokale og regionale utviklingstiltak. Europeiske land har som oss vanligvis en infrastruktur på scenekunstfeltet som består av både offentlig støttete institusjoner, programmerende scener, privatteatre og en rekke profesjonelle frie grupper. Autonome programmerende teatre og frie kompanier er likevel langt mer toneangivende i europeisk scenekunstlandskap enn tilfellet er i Norge. Det internasjonale festivalmarkedet for formidling og kjøp/salg av oppsetninger er stort og innflytelsesrikt, og egne nettverk av programmerende og produserende enheter utgjør et viktig grunnlag fra hva som produseres og vises internasjonalt. Dette er et attraktivt marked å komme 5

seg inn i, både fordi det genererer inntekter i form av solgte turnéforestillinger og avtaler om coproduksjon, og fordi det gir stor kunstnerisk prestisje. Norske profesjonelle scenekunstaktører er foreløpig i liten grad representert i dette markedet, men det er klar tendens til økende deltakelse. Norsk profesjonell scenekunst anses å holde høy internasjonal standard og kvalitet både hjemme og ute. 5. Offentlige finansieringsordninger for scenekunst For de fire nasjonale scenekunstinstitusjonene kommer hele det offentlige driftstilskuddet fra staten. Det utgjør fra 65 til 85% av institusjonenes totale inntekter. Egeninntekter i form av billettsalg m.m. ligger i gjennomsnitt på ca 18%. Resten av inntektene skaffes til veie ved sponsorinntekter, gaver m.m.. For region-/og landsdelsinstitusjonene deles de offentlige inntektene mellom staten og regionen etter fordelingsnøkkelen 70/30. I gjennomsnitt utgjør dette ca 75% av de totale inntektene. Egeninntekter i form av billettsalg m.m. ligger også for disse institusjonene på ca 18%. Hedmark Teater er en regioninstitusjon. Som for de nasjonale institusjonene skaffes resten til veie ved sponsorinntekter, gaver m.m. For region- og distriktsoperatiltakene er de ulike offentlige finansieringsordninger. Noen relativt få frie kompanier har flerårige forutsigbare driftstilskudd fra staten. Disse suppleres normalt med regionale driftstilskudd. I tillegg kommer ofte prosjekttilskudd. Egeninntektene viser stor variasjon. I innlandet er det ingen scenekunsttiltak i denne gruppen. De fleste frie sceniske gruppene/kompaniene får hele sin offentlige finansiering gjennom forskjellige tilskuddsordninger Norsk kulturråd forvalter. Geografisk er det en sterk skjevfordeling. Tar vi for oss tre av de største tilskudddsordningene, fikk i alt ca 125 søkere tilskudd i 2009. Av disse hadde omtrent halvparten adresse Oslo. Verken Hedmark eller Oppland fylkeskommune har tilskuddsordninger rettet spesielt mot frie sceniske grupper. Norsk teaterråd forvalter en ordning for statstilskudd til historiske spill/friluftsspill. Nåløyet man må gjennom for å få tilskudd er forholdsvis trangt. Per Gynt-stemnet er en festival som har knutepunktstatus og et spesielt ansvar for scenekunst. Som knutepunktfestival får festivalen offentlige tilskudd etter fordelingsnøkkelen 60% på staten og 40% på regionen. I statsbudsjettet for 2010 er Per Gynt-stemnet ført opp med en bevilgning på 3.5 mill kroner. 6. Scenekunstfeltet i Oppland 6.1 Amatørteaterlivet I Oppland har amatørteaterbevegelsen lang tradisjon. Amatørteaterlivet blomstrer. Både i distriktene og i byene finner vi en rekke teaterlag som mer eller mindre regelmessig har oppsetninger. Dette gjelder både lag som rekrutterer voksne og lag som er et tilbud for barn og unge. I mange bygdelag har den lokale revyen lang tradisjon og står fortsatt sterkt. Det vanligste er at revylag setter opp en revy i året gjerne på samme tidspunkt av året hver gang. De mobiliserer et stort lokalt publikum og spilles gjerne flere ganger. I alt er det kartlagt ca 100 amatørteatergrupper i fylket. Dette utgjør en betydelig frivillig virksomhet og innsats. Også de mer profesjonelt orienterte oppsetningene som 6

Bronsebukkene på Hadeland og Sol av Isfolket i Valdres engasjerer mange amatører, både barn, unge og voksne i mindre roller og som statister. Det gjør også oppsetningen av Peer Gynt ved Gålå-vatnet. Det er grunn til å peke på at det ofte er amatøroppsetninger og samproduksjoner som trekker flest publikum. Interessen for kunst og kultur blir i stor grad etablert nettopp innenfor amatørbevegelsen og et frivillig engasjement. I den rene amatørteaterbevegelsen er ofte aktiviteten i seg selv en viktigere drivkraft enn å gjøre en kunstnerisk prestasjon. I sin kulturpolitikk har fylkeskommunen lagt til grunn at det er den enkelte kommune som må ta ansvar for det lokale aktivitetsbaserte kulturlivet. I den utstrekning amatørteaterlagene har fått offentlige tilskudd har de derfor kommet fra kommunene. Oppland fylkeskommune tok for tjue år siden initiativ til å få opprettet Oppland Teaterverksted med formål å yte amatørteaterlagene faglig bistand. Teaterverkstedets virksomhet har i det alt vesentlige vært finansiert av Oppland fylkeskommune. Oppland Teaterverksted kan derfor ikke sies å være en frivillig organisasjon i egentlig forstand, men en offentlig finansiert støttefunksjon for amatørteaterlivet. Uten at det er gjennomført en systematisk evaluering, må en kunne hevde at Oppland Teaterverksted ikke har innfridd intensjonene som lå til grunn for opprettelsen. Hovedårsaken har vært ressursmangel. Teaterverkstedet har måttet måtte konsentrere bistanden overfor brukerne til et faglig begrenset tilbud. De meldinger fagenhet for kultur og idrett gjennom mange år har mottatt, peker klart i retning av at organisasjonen ikke på noen måte har nådd ut til hele fylket. Oppland teaterverksted hadde i mange år også en betydelig rolle i planlegging og gjennomføring av Ungdommens kulturmønstring. I 2006 skiftet Oppland Teaterverksted navn til Oppland Scene. Oppland Scene satte i en periode opp egne produksjoner og var co-produsent for produksjoner. Organisasjonen har også hatt en funksjon som scenepolitisk aktør. I de to siste to årene har Oppland Scene vært en drivkraft i få etablert en paraplyorganisasjon for frivillig kultur og scenekunst i regionen. Den er blitt etablert i 2010 under navnet Cultima. Norsk Amatørteaterforbund (NATF) er en nasjonal organisasjon for amatørteaterlag med administrasjon på Lillehammer. På landsbasis har NATF 114 grupper med ca 4 900 medlemmer fordelt på 16 fylker som medlemmer. Organisasjonen har omtrent 20% av amatørteaterlagene i Oppland som medlemmer og har en årrekke arrangert Norges største amatørteaterfestival NM i teatersport på Lillehammer. NATFs nærvær har en utvilsom betydning for amatørteateraktiviteten i fylket. 6.2 Barn og unge i scenekunsten I fylket er det mange teatergrupper for barn og unge. I alle regionene har barn og unge tilbud til egenutfoldelse gjennom egne grupper/lag. Oppland fylkeskommune har i noen tilfeller gitt tilskudd til teatersatsinger for disse målgruppene. I de fleste kommunene er teater og dans tilbud til barn og unge gjennom kulturskolene og danseskoler. Hvert annet år har Oppland teaterverksted i samarbeid med et lokalt teaterlag stått som arrangør av en teaterfestival for barn og unge i fylket. Oppslutningen har gjennomgående vært god. Utgiftene har i det alt vesentlige vært dekket ved tilskudd fra Oppland fylkeskommune. De store scenekunstproduksjonene i fylket er store og viktige arenaer for barn og unge. Dette gjelder eksempelvis Bronsebukkene, Sol av Isfolket, Peer Gynt ved Gålå og TidarÅ. I disse oppsetningene har barn og unge funksjoner både som skuespillere, musikere, dansere og i det 7

frivillige apparatet ellers. Gjennom denne deltakelsen stimuleres barn og unge til kunst og kulturaktiviteter på et høyt nivå, samtidig som dette gir realkompetanse og er praksisarenaer for ungdom som ønsker utdanning innen scenekunst og musikk. De ulike festivalene har også samarbeid med musikk- og danselinja på Vinstra og Gjøvik videregående skoler. Tradisjonelt har teateraktiviteter blant barn og unge skjedd i frivillige organisasjoners regi. Etter at musikkskolene ble utvidet til å bli kulturskoler har mer av aktivitetene skjedd her. Sett i lys av Kulturløftet 2s satsing på kulturskolene og kombinasjonen med SFO, er det grunn til å tro at disse to institusjonene vil bli stadig viktigere som tilbud om scenekunstaktiviteter særlig for barn. Ansvaret for kulturskolene og SFO ligger hos kommunene. Over hele landet har det vært en sterk økning i interessen for dans. Det gjelder også Oppland. En viktig bidragsyter til denne utviklingen er det som nå heter Lillehammer og Gjøvik Dansesenter som for nær 20 år siden startet som en ballettskole på Lillehammer. I dag har senteret omtrent 850 elever i alderen fra fem år og oppover. De kommer fra hele Lillehammer- og Gjøvik-regionen. Senteret drives med profesjonelle dansepedagoger uten ordinære tilskudd fra det offentlige. Det betyr mye både som aktivitetstilbud/opplæringstilbud i dans og for rekruttering av profesjonelle dansere. Også de videregående skolene som har linje for musikk, dans og drama betyr mye for interessen for dans som kunstform. Både lærere og elever rekrutteres dels fra Lillehammer og Gjøvik Dansesenter. Elever og lærere ved videregående skoler med danselinje og elever fra dansesenteret rekrutterer i betydelig grad til semiprofesjonelle utendørsoppsetninger. I flere av regionene settes opp musikaler med ungdom. Valdres og Nord-Gudbrandsdal har i mange år hatt slike tilbud og har nådd et høyt nivå på produksjonene. Oppland fylkeskommune har direkte eller indirekte gitt tilskudd. For ungdom som deltar og for publikum, er dette svært verdifulle tilbud. 6.3 Friluftsteater, spel og festivaler Oppland har flere festivaler og kulturarrangementer av stor regional betydning. Noen har også nasjonale interesse. Dette er tiltak som gjerne har hatt sin start i enkeltpersoners eller gruppers initiativ og innsats. De har fått stor oppslutning i lokalmiljøene. Etter å ha vist livskraft får de støtte både på lokalt og regionalt politisk hold. I flere av regionene får slike tiltak en viktig rolle i profileringsarbeidet. Publikum kan komme fra et stort område. Flere av kulturarrangementene har scenekunstoppsetninger i friluft som kjernepunkt. At scenekunstoppsetningene holder høy kvalitet, er ofte avgjørende for arrangementets tiltrekningskraft. I flere regioner er det rene friluftsoppsetninger og spel som står på egne ben uten å være knyttet til andre arrangementer. Eksempler er Bronsebukkene på Hadeland og Sol av Isfolket i Valdres. Karakteristisk for de store oppsetningene er at de bruker profesjonelle krefter i sentrale funksjoner som eksempelvis instruksjon, koreografi og hovedroller. Til hovedrollene leies det gjerne inn nasjonalt kjente skuespillere/dansere, mens statisteriet rekrutteres fra det lokale/regionale amatørmiljøet. For lokale/regionale profesjonelle skuespillere har derfor disse oppsetningene mindre betydning. For lokale amatører er imidlertid slike oppsetninger viktige kilder til kunnskap og motivasjon som de tar med seg tilbake til de gruppene de springer ut fra. 8

Friluftsteater og spel helt avhengig av å ha god lokal forankring gjennom sitt frivilligapparat i kombinasjon med et profesjonelt produksjonsapparat, et apparat som i stor grad ivaretas av lokale profesjonelle scenekunstaktører. Med et profesjonelt produksjonsapparat menes det kompetanse på alle felter i en scenekunstproduksjon, både idèutvikling, gjennomføring og markedsføring. I det øyeblikk det blir engasjert profesjonelle krefter som skal lønnes, stiger produksjonsutgiftene sterkt. Billettinntektene utgjør en vesentlig del av finansieringsgrunnlaget. Det er en av årsakene til at arrangørene ser det som viktig å engasjere nasjonalt kjente hovedrolleinnehavere. Selv med tilskudd fra både region og fylkeskommune har arrangørene store økonomiske utfordringer. Der fylkeskommunen gir tilskudd, utgjør dette normalt en liten andel av bruttobudsjettet. 6.4 Det profesjonelle scenekunstfeltet Et karakteristisk trekk ved det profesjonelle scenekunstbildet i Oppland har vært fraværet av et institusjonsteater i betydningen et teater med faste årlige bevilgninger fra stat og region og som produserer på helårsbasis. Oppland fylkeskommune har heller ikke hatt tilskuddsordninger som har kunnet ivareta det frie scenekunstfeltet på en systematisk, langsiktig og planmessig måte. Likevel har Oppland etter forholdene hatt et mangfoldig profesjonelt scenekunstmiljø. Kulturfestivalen Per Gynt-stemnet i Midt-Gudbrandsdal har status som nasjonal knutepunktsfestival med et særlig ansvar for å vise scenekunst. I mange år har stemnet vist en egenprodusert fullprofesjonell friluftsoppsetning av Ibsens Peer Gynt ved Gålå-vatnet. Her vises 8 10 forestillinger i månedsskiftet august september. I de siste årene er det også blitt produsert en danseoppsetning i friluft. I 2009 ble det produsert en helt ny danseoppsetning, TidarÅ. Denne oppsetningen ble vist fire ganger. Alle forestillingene var utsolgt. Den blir en fast oppsetning de nærmeste årene. Peer Gynt og TidarÅ samler publikum fra hele østlandsområdet, og er også blitt et kjært tilbud for mange som ellers sjelden søker teateropplevelser. Under Per Gynt-stemnet vises også annen scenekunst. I sum hadde scenekunstarrangementene under Per Gynt-stemnet i 2009 en publikumsoppslutning på 21 597 personer, med andre ord et publikumstall på linje med et regionteater. I Peer Gynt-organisasjonens regi har det også vært produsert profesjonelle vinteroppsetninger. Organisasjonen har ambisjon om i større grad å produsere og vise scenekunst gjennom hele året. De siste årene har det også vært gjort flere internasjonale satsinger. Organisasjonen har utviklet høy kompetanse på produksjon av profesjonelle oppsetninger i friluft - sommer som vinter. Peer Gynt- stemnet har i dag en betydelig statlig og regional delfinansiering og bærer mange av kunstinstitusjonens særtrekk. Den står helt sentralt i Opplands profesjonelle scenekunsttilbud og har en plass i det nasjonale scenekunstlandskapet. Frie sceniske kompanier med tilhold i fylket har en viktig rolle. De bidrar ikke minst til mangfold i scenekunsttilbudet, men er ikke så synlige for det brede publikum. Mye tyder på at markedet for frie sceniske grupper i Oppland er magert. Det finnes kompanier i fylket som har praktisk talt hele markedet sitt utenfor fylket og opererer over hele landet. Fra kompaniene blir det anført at det er vanskelig å få oppdrag i fylket uten å ha kjente navn, og betalingsviljen er liten. Det synes som om mange, både blant publikum og arrangører ser på frie kompanier på samme måte som på amatørgrupper. Den kulturelle skolesekken kan være med på å endre dette bildet. Slik situasjonen er i dag må kunstnere i frie kompanier som ønsker å ha teaterarbeid som fulltidsbeskjeftigelse, basere seg på å ha hele landet og kanskje utlandet med som marked. Uansett må de fleste spe på med inntekter fra annet arbeid. Enkelte kompanier tilbyr sin 9

kompetanse til næringslivet og har en biintekt på denne måten. Det er vanskelig for frie sceniske kompanier å produsere på helårsbasis. De trange økonomiske rammene kan også gjøre det vanskelig å produsere på fullprofesjonelt nivå selv om ambisjonene ligger der. I fylket er det også noen enkeltskuespillere/-instruktører som opererer som frilansere. De kan ha hele landet som operasjonsområde. Dels kan de ha egne prosjekter, dels engasjementer ved institusjonsteatre og frie kompanier og dels kan de ha oppdrag innen tilgrensende kunstfelt. Vilkårene for å arbeide med kunstproduksjon generelt og senekunst spesielt er i dag ikke gode. Dette blir særlig synlig ved at andelen av unge kunstnere i fylket er lav. Få unge kunstnere flytter til fylket eller tilbake til fylket. Det er prosentvis flere kunstnere som flytter ut for aldri å komme tilbake enn i andre utdanningsgrupper. Kunstnernes levekår er vanskelig i Norge generelt. I et grisgrendt fylke med få virkemiddelordninger blir ikke situasjonen bedre. De fleste friteatre i Innlandet blir drevet av scenekunstnerne selv. Deres muligheter til offentlige tilskudd ligger stort sett i Norsk kulturråds ordninger. Nåløyet her er trangt. En gjennomgang av tildelinger i 2009 viser at frie kompanier fra Innlandet henter ut lite. Dette gir sterke begrensninger for vekst i det frie scenekunstfeltet i Oppland, både i omfang og kunstnerisk utvikling. Utover tilbudet fra Per Gynt-stemnet og frie sceniske kompanier i fylket er det først og fremst Riksteatret som har gitt publikum i Oppland tilbud om profesjonelt teater. Men Riksteatret har for tiden bare fire spillesteder i fylket. Publikumsoppslutningen er varierende. Hedmark Teater har, særlig etter at spørsmålet om Teater Innlandet har kommet opp, valgt å la enkelte av sine oppsetninger også turnere i Oppland. Mange teaterinteresserte i Oppland søker til storbyene, særlig Oslo for scenekunstopplevelser. Nå er det på Lillehammer etablert det en må betegne som et programmerende teater, Teaterforum Lillehammer. Dette er i dag et tilbud for Lillehammer-regionen, men kan tenkes å dekke et større område dersom vilkårene blir lagt til rette for det. Tradisjonelt har teateret hatt en sterk stilling innen scenekunsten i Norge. Slik er det fortsatt, men særlig har det vært en sterkt økende interesse for dans de siste årene. Opprettelsen av Dansens hus i Oslo er et bevis på det. Tilbudet om dans er det særlig frie sceniske kompanier som har stått for med eller uten offentlige tilskudd. I Oppland har også interessen vært klart stigende. Peer Gynt har tatt et ansvar og har flere år vist en friluftsoppsetning fra og med i fjor TidarÅ. I friluftsoppsetninger som Sol av Isfolket er det elementer av dans. Men frie sceniske kompanier har ikke hatt økonomiske rammevilkår for å kunne satse på dans. Situasjonen nå er at en av de kunstnerisk mest spennende dansekompaniene nasjonalt, FRIKAR med valdrisen Hallgrim Hansegård som leder, har et sterkt ønske om å etablere seg i Valdres. Han ønsker også å etablere et danseakademi. Forutsetningen synes å være egnede produksjonslokaler. Opera og musikkteater var lenge i all hovedsak et Oslo-fenomen. Her har det også skjedd en endring. Eksempelvis er Ringsakeroperaen etablert i Hedmark som et fast tiltak med statstilskudd. Gjennom riksoperasamarbeidet, et samarbeid mellom Den norske opera og en lokal organisasjon, blir det flere steder i landet vist årlige annet hvert årlige operatilbud. I Lillehammer har Opera Lillehammer ansvaret for et slikt samarbeid. Her kommer profesjonelle utøvere fra Den norske opera og kobles med profesjonelle krefter og amatører fra regionen. For bredden i scenekunsttilbudet i fylket og operainteressen i regionen er dette et betydningsfullt tiltak. 10

6.5 Kulturmenyen i Oppland Den kulturelle skolesekken Gjennom Kulturmenyen i Oppland, Oppland fylkeskommunes egen ordning for kulturformidling (som omfatter musikk, scenekunst, visuell kunst, film, litteratur og kulturarv) får alle elever i grunnskolen og videregående skole hvert år oppleve profesjonell scenekunst. For barnehagene er det et frivilllig tilbud. Det er stort mangfold i tilbudet. I 2006 var publikumstallet over 42 000. Langt de fleste forestillingene gis i skoletiden. Den kulturelle skolesekken inngår i kulturmenyen. En viktig samarbeidspartner er Norsk Scenekunstbruk som er en landsdekkende statlig finansiert formidler av scenekunst. En stor del av oppsetningene Opplands elever møter gjennom kulturmenyen tas fra Norsk Scenekunstbruk. Scenekunstbrukets tilbud består av kvalitetssikrede oppsetninger valgt fra hele landet. Enkelte oppsetninger tas fra utlandet. I fylkeskommunens kulturmenyprogram er også oppsetninger produsert av frie sceniske kompanier med tilhold i Oppland. Tilbudet om scenekunst som barn og unge i Oppland får er fullt på høyde med tilbudet i fylker med institusjonsteatre. Oppland fylkeskommune er ved Fagenhet for kultur og idrett den største formidleren av scenekunst i Oppland. 7. Scenekunstens forankring i Kulturpolitikk for Oppland Oppland fylkesting vedtok under sak 18/09 Kulturpolitikk for Oppland Kulturpolitiske satsingsområder frem mot år 2014. Scenekunstmeldingen som nå legges frem, bygger på en forutsetning om at scenekunstpolitikken for Oppland skal utformes innenfor rammene av den vedtatte kulturpolitikken. Kulturpolitikk for Oppland har en visjon om at Oppland fylkeskommune skal være en viktig utviklingsaktør for et allsidig, mangfoldig og skapende kunst- og kulturliv i fylket og: Kunst- og kulturlivet i Oppland skal være et bærende element i arbeidet med bolyst og utvikling i lokalsamfunnene og bidra til livskvalitet og vekst for det enkelte mennesket. Visjonen skal nås ved at fylkeskommunen legger til rette for tiltak som utvikler fylkets samlede ressurser blant annet innen kunst. Fylkeskommunen skal bidra til å skape et aktivt, dynamisk, nyskapende og mangfoldig kunst- og kulturliv som egenverdi og som grunnlag for kulturnæringer. Det gåes en grenseoppgang mellom det som skal være fylkeskommunens ansvar og det som kommunene må ta ansvar for på kulturområdet. Her heter det blant annet at: den enkelte kommune må ta ansvaret for det løpende amatørlivet på lokalt nivå, men fylkeskommunen: kan gi tilskudd til drift/aktivitet til fylkesomfattende paraplyorganisasjoner på kulturområdet. Likeledes kan fylkeskommunen gi tilskudd til prosjekter på nærmere angitte betingelser. Med tanke på det profesjonelle scenekunstfeltet er det grunn til å merke seg at: Oppland fylkeskommune tar et ansvar for kunstnere i fylket gjennom stimuleringsordninger, ved å gi kunstnere oppdrag, ved å gi tilskudd til organisasjoner, institusjoner, festivaler og enkeltarrangementer der det benyttes profesjonelle krefter og arrangementet har interesse utover den enkelte kommune. Målet er at: Oppland fylke skal ha et rikt kunstliv av høy kvalitet. En av strategiene som utmeisles er å: Styrke eksisterende stimuleringsordninger for kunstnere og videreutvikle stipendordninger, prosjektavtaler og produksjonsstøtte til å omfatte skapende og utøvende kunstnere innen alle kunstuttrykkene. På denne måten kan Oppland fylkeskommune: Legge til rette for at profesjonelle kunstnere kan bo og virke i fylket og stimulere til økt bredde og mangfold i fylkets kunst- og kulturliv. Fylkeskommunen skal også: Bidra til gode visningssteder, arenaer og møteplasser. 11

Anvender vi disse allmenne kulturpolitiske prinsippene for fylkeskommunens ansvar på scenekunstfeltet kan vi trekke ut følgende hovedpunkter: Ansvaret for det løpende amatørteaterlivet må ligge hos kommunene, men med unntak av at fylkeskommunen kan gi tilskudd til drift av/aktiviteter i fylkesomfattende organisasjoner og til prosjekter på nærmere angitte betingelser. Fylkeskommunen tar et ansvar for profesjonelle scenekunstnere gjennom stimuleringsordninger, ved å gi oppdrag og ved å gi tilskudd til engasjement av profesjonelle scenekunstnere i tiltak som har interesse utover den enkelte kommune. Fylkeskommunen vil bidra til at det er et rikt og variert tilbud av scenekunstopplevelser i Oppland Fylkeskommunen vil bidra til at det finnes gode øve- og spillelokaler for scenekunst i Oppland I Kulturpolitikk for Oppland behandles ikke den enkelte kunstart særskilt. Det foretas ingen innbyrdes prioritering mellom kunstartene. Og det heter at: Når det gjelder scenekunst er det videre arbeidet allerede definert gjennom vedtak om Teater Innlandet og utarbeidelse av scenekunstmelding i felles fylkestingssak 05/09 for Hedmark og Oppland fylkeskommuner den 18. april 2009. 8. Amatører og profesjonelle ikke enten eller, men både og Fundamentet for all kultur og kunst er menneskets iboende behov for å uttrykke seg og få utløp for kreativitet og skaperevne uavhengig av form og kvalitet og om utøvelsen skjer på amatørnivå eller på profesjonelt nivå. Amatørbevegelsen verken skal eller kan ha det kvalitetsnivået som profesjonelle utøvere står for. Det er stor forskjell på å ha kultur og kunst som interesse og som yrke. Men i overordnet samfunnsperspektiv gjør ikke dette det ene mer betydningsfullt enn det andre. Det avgjørende er selve behovet for å skape og uttrykke egen kreativitet. Kulturloven slår fast en slik forståelse. Amatørbevegelsen er rekrutteringsgrunnlag for et profesjonelt kulturliv. Alle som har gjort kunst til sitt yrke, har en gang vært amatører. De profesjonelle på sin side inspirerer og motiverer amatørene. For mange profesjonelle utøvere er i tillegg instruktørvirksomhet og roller i samproduksjon med amatøroppsetninger en nødvendig inntektskilde. Dette gjelder ikke minst frilansere og frie gruppene. Scenekunst på amatørnivå og profesjonell scenekunst er gjensidig avhengig av hverandre. Samarbeidet mellom amatører og profesjonelle skaper eierskap og engasjement som gjør det mulig å gjennomføre og finansiere kulturelle aktiviteter gjennom frivillig innsats og dugnad. Det er i samfunnets interesse at vilkårene for å delta i kultur- og kunstlivet er gode. Dette skjer ved at det offentlige engasjerer seg. Spørsmålet blir derfor ikke om det offentlige skal engasjere seg, men på hvilket nivå det skal skje og hvilke virkemidler det offentlige skal bruke. Et rikt scenekunstfelt i Oppland er avhengig av engasjement fra det offentlige. Det gjelder både amatørfeltet, det semiprofesjonelle og det fullprofesjonelle feltet. Spørsmålet blir om engasjementet skal kanaliseres gjennom kommunen, fylkeskommunen eller staten. Hvem skal ta 12

ansvaret og hvordan skal eventuelt de ulike nivåene samvirke? Hvilke virkemidler er best tjenlige for de ulike feltene? Det kan være tale om ulike former for finansiering, å tilrettelegge for gode møteplasser eller bidra til øve- og spillelokaler. Valg av virkemidler må gjøres ut fra en forståelse for sammenhengen mellom amatørfeltet og det profesjonelle feltet og dynamikken mellom feltene. 9. Mulige ambisjoner for scenekunstfeltet i Oppland 9.1 Amatører og det semiprofesjonelle feltet Et rikt amatørteaterliv har både stor egenverdi og er en forutsetning for et profesjonelt scenekunstliv. Legger vi rammene som er trukket opp i Kulturpolitikk for Oppland til grunn, forutsettes ansvaret for amatørteaterlivet i fylket å ligge hos kommunene. Skal dette hovedprinsippet fravikes, bør være spesielle grunner til det. Det er vanskelig å se at slike grunner foreligger. Dessuten er det grunn til å understreke at det har en verdi i seg selv at ansvaret for kulturaktiviteter på lokalplanet ligger på det lokale politiske nivået. Imidlertid er amatørteaterlivet og profesjonelt orientert virksomhet i fylket gjensidig avhengig av hverandre og amatørteateret er en nødvendig forutsetning for rekruttering til det profesjonelle feltet. Derfor er Oppland fylkeskommune opptatt av å ha et godt samarbeid med kommuner og regioner på hele scenekunstfeltet. Det inkluderer også amatørteater. I Kulturpolitikk for Oppland åpnes det for at fylkeskommunen kan gi tilskudd til drift/aktivitet til fylkesomfattende paraplyorganisasjoner på kulturområdet. Oppland Teaterverksted/Oppland Scene er en slik organisasjon. Organisasjonen er nærmere omtalt i kapittel 6.1. Der gis det uttrykk for at organisasjonen ikke har fungert i samsvar med de opprinnelige intensjonene. Om fylkeskommunen som element i sin scenekunspolitikk, helt eller delvis fortsatt skal finansiere en fylkesomfattende støtte-/servicefunksjon for amatørteaterlivet bør vurderes nærmere. I en slik vurdering vil det være naturlig å analysere både hvor stor økonomisk innsats det vil kreve å bygge opp en funksjon med tilstrekkelig bredde som når hele fylket, hvordan denne i så fall bør organiseres og om midlene det vil kreve kunne få en alternativ bruk som tjener kulturlivet i fylket bedre. Ved opprettelsen av Cultima er det uklart om Oppland Scene fortsatt er tenkt som en selvstendig organisasjon eller om den tenkes innlemmet i Cultima. Forholdet til Cultima bør derfor avklares som en del av vurderingen. Vurderingene bør gjøres i samråd med representanter for Oppland Scene eventuelt også Cultima. Som tidligere anført betyr semiprofesjonelle og profesjonelle friluftsspill i fylket mye som arenaer for teateramatører og for utvikling av unge talenter. Gjennom et økonomisk engasjement i slike oppsetninger bidrar Oppland fylkeskommune i vesentlig grad indirekte til amatørteaterlivet. For vurderingen av om fylkeskommunen skal støtte semiprofesjonelle friluftsspill bør imidlertid andre momenter veie tungt. Ett er at friluftsspill engasjerer svært mange personer i lokalmiljøene og i regionene i ulike funksjoner og som sådan bidrar til fellesskapsfølelse og styrker tilhørighet. De er viktige publikumstilbud med betydelige næringsmessige ringvirkninger. Slike arrangementer kan og blir også brukt i regional profilering og i reiselivssammenheng. Det anbefales at fylkeskommunen som regional utviklingsaktør støtter friluftsspill som nytter profesjonelle krefter og som kan sannsynliggjøre at de samler publikum på regionalt nivå og helst fra større deler av østlandsområdet. 9.2 Profesjonell scenekunst Hva som er et godt tilbud om scenekunst på profesjonelt nivå, kan en nærme seg fra ulike synsvinkler. Kunstneren legger gjerne stor vekt på å få realisert egne kunstneriske ambisjoner innenfor akseptable økonomiske rammer. Da vil ofte stikkord som kunstnerisk egenutvikling og nyskaping være sentrale. Velger en publikums synsvinkel, må en for det første slå fast at 13

publikum ikke er en ensartet gruppe. Interessespektret er stort. Ser vi på kunstfeltet generelt, er forholdet mellom tilbyder og publikum heller ikke statisk. Innhold, variasjon og omfang i tilbudet er viktig. Men også mange andre forhold spiller inn. Hvilke forhold dette er blir ikke tatt opp i meldingen. Men det kan slås fast at også innen scenekunsten er det en krevende oppgave å bygge en bred og stabil publikumsinteresse. Vi må anta at en stor del av scenekunstens publikum søker det de opplever som god underholdning og fine opplevelser. Ofte vil dette være det lett tilgjengelige. Andre er opptatt av det som krever mer, eller de er nysgjerrige og søker mot nye uttrykk. Noen vil også være interessert i orientere seg innen nye trender i scenekunsten, for eksempel når det gjelder sjangerovergripende uttrykk. Til grunn for denne meldingen ligger ingen publikumsundersøkelse. Men den bygger på en oppfatning av at det i fylket er et publikum og ikke minst at det kan bygges et publikum som vil være opptatt av et rikt og variert scenekunsttilbud. Dette scenekunsttilbudet må holde en høy kunstnerisk kvalitet. Den tid da publikum lojalt sluttet om kulturinstitusjonene i sin region er forbi. De scenekunstinteresserte er i stor grad en flyktig gruppe som søker dit de finner det de opplever som det beste tilbudet. Tilbudet må ikke nødvendigvis produseres i Innlandet. En betydelig del av publikum søker også til andre deler av landet eller til utlandet. Livskraftig scenekunst i Innlandet betinger at det produseres scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet med mangfold i innhold og form. Det betinger både et stort scenekunstinteressert publikum og scenekunstnere som ser muligheten for å få realisert sine kunstneriske ambisjoner i Innlandet. En scenekunstpolitikk må søke å imøtekomme både publikums interesser og kunstnernes ambisjoner. En hjørnestein i en livskraftig region er et vitalt kunst- og kulturliv. For regional utvikling er det avgjørende at det skapes kunst av høy kvalitet i Innlandet. Denne oppfatningen gjennomsyrer En kulturpolitikk for Oppland. Da må det bo og virke kunstnere i denne regionen. Innenfor kunstfeltet generelt er det en utfordring at så få unge kunstnere velger å bo og virke i Oppland. Bildet er det samme innen scenekunstfeltet. Det kan ikke sies si at Oppland har et sterkt profesjonelt scenekunstmiljø. Den scenekunstpolitikk fylkeskommunen vedtar, vil påvirke utviklingen av scenekunstmiljøet. Fylkestingene i Hedmark og Oppland vedtok i februar 2010 etablering av Teater Innlandet, et institusjonsteater i Innlandet, fra 1. april 2010. Teater Innlandet vil bli en helt sentral aktør for produksjon og formidling av profesjonell scenekunst i Innlandet. Vedtakene i de to fylkestingene bygger på Innstilling om etablering av Teater Innlandet AS fra interimsstyret for Teater Innlandet. I innstillingen er nedfelt noen grunnprinsipper for hva Teater Innlandet skal være. Disse må forstås som overordnete føringer for rollen Teater Innlandet skal spille som scenekunstpolitisk institusjon. Viktig for interimsstyret var det å plassere Teater Innlandet inn i en helhetlig politikk for profesjonell scenekunst i Innlandet. Med dette utgangspunktet foreslo interimsstyret følgende grunnprinsipper: 1. Befolkningen i Innlandet skal ha et tilbud om profesjonell scenekunst på høyt kunstnerisk nivå, et tilbud som skal favne vidt både i innhold og form. 2. Tilbudet fra Teater Innlandet skal stå sentralt, men det forutsettes at også frie sceniske kompanier er viktige leverandører av profesjonell scenekunst både på selvstendig grunnlag og i samarbeid med Teater Innlandet slik at Innlandets befolkning sikres et rikt og variert scenekunsttilbud. 3. Teater Innlandet skal produsere og formidle scenekunst og beslektede uttrykk av høy kunstnerisk kvalitet og herunder: 14

a. Søke en tydelig kunstnerisk profil som også gir teatret nasjonal betydning med de kunstneriske valg det krever b. Ha et repertoar som består av egenproduserte oppsetninger, samarbeidsproduksjoner og programmerte oppsetninger c. Ta ansvar for et tilbud til barn og unge d. Vurdere ulike former for samarbeid med enkeltkunstnere/kompanier i Innlandet der dette ikke går på akkord med kunstneriske krav 4. Teater Innlandet skal i hovedsak være et turnerende teater, men skal også søke å ha stedfaste oppsetninger på repertoaret a. Programmet settes sammen slik at hele innlandsbefolkningen i løpet av året har et reelt tilbud fra teatret b. Oppsetninger kan produseres med tanke på visning/turnèer/gjestespill andre steder i landet eller i utlandet 5. Teater Innlandet skal på måter som er forenlig med institusjonens øvrige virksomhet, bidra til utvikling av regionens kunst- og kulturliv. Interimsstyret la vekt på at grunnprinsippene skulle gi retning, men ikke begrense teaterstyrets handlefrihet eller gripe inn i den fremtidige teatersjefs kunstneriske frihet. De sentrale elementene i grunnprinsippene er nedfelt i vedtektenes formål for selskapet Teater Innlandet, og de lyder slik: Teater Innlandet AS har som formål å være et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland og skal formidle scenekunst av høy kvalitet. Teatret skal i egen regi og i samarbeid med andre aktuelle aktører produsere og programmere scenekunst og bidra til utviklingen av innlandets kunst- og kulturliv. Fylkestingene har gjennom etableringen av Teater Innlandet lagt grunnlaget for en profesjonell scenekunstinstitusjon som skal produsere på et så høyt kunstnerisk nivå. Institusjonen skal ha et så spennende repertoar at den gjør seg gjeldende nasjonalt og bringer noe nytt inn i det norske scenekunstlandskapet. Det ble vedtatt en grunnstruktur for organiseringen av Teater Innlandet. Grunnprinsippet i organiseringen er at teatrets egenproduksjon og samarbeidsproduksjoner med andre aktuelle aktører sidestilles. I praksis vil dette bety at samspillet mellom Teater Innlandet og frie sceniske kompanier i Innlandet blir avgjørende for totaltilbudet til publikum. Dette samspillet forutsetter at Innlandet har et fritt scenisk felt med flere kompanier som produserer på høyt kunstnerisk nivå, med andre ord at det er et livskraftig miljø for fri scenisk kunst i Innlandet. Det er i dette perspektivet fylkeskommunens politikk overfor det frie sceniske feltet bør vurderes. Ved siden av Teater Innlandet er det en festival i Innlandet som produserer scenekunst på fullprofesjonelt nivå. Det er Per Gynt-stemnet som har scenekunst i friluft som sitt spesialområde. Denne satsingen på produksjon i friluft er i landssammenheng unik. Det er blitt produsert oppsetninger både sommer og vinter, men det har ikke vært rammevilkår for kontinuerlig produksjon på helårsbasis. Nå er det blitt ansatt ny kunstnerisk leder og det er klare ambisjoner om å videreutvikle satsingen på scenekunst. Per Gynt-stemnet har knutepunktstatus og årlige tilskudd fra Oppland fylkeskommune i samsvar med dette. Selv om det har vært en markant økning av statstilskuddet de siste årene, legger økonomien klare begrensninger for videre utvikling. I fylkeskommunens scenekunstpolitikk er det en utfordring å arbeide for et større statstilskudd og som en følge av dette et større fylkeskommunalt tilskudd. For fylkeskommunen vil det være viktig å forholde seg aktivt til Peer Gynts videre satsing. Oppland kan ikke sies å ha et sterkt fritt scenisk miljø i dag. Få grupper, om noen har mulighet for å produsere helårlig på fullprofesjonelt nivå. Skal vi få et tilstrekkelig stort miljø av frie sceniske 15

kompanier som på selvstendig grunnlag er fullprofesjonelle produsenter og som vil være attraktive samarbeidspartnere for Teater Innlandet, vil det kreve en langsiktig satsing fra Oppland fylkeskommune. Det er en rekke ulike virkemidler fylkeskommunen kan benytte for å styrke det frie sceniske feltet. Noen av de viktigste å vurdere for Oppland fylkeskommune kan være rollen som: I. veileder, nettverksbygger, initiativtaker, koordinator, døråpner, markedsfører II. oppdrags-/arbeidsgiver III. finansieringskilde Til de enkelte alternativene kan bemerkes: I. Oppland fylkeskommune kan ta en mer offensiv rolle overfor frie sceniske kompanier. Det kan være som veileder, blant annet ved å ha oversikt over mulige tilskuddsmuligheter og bidra til at kompaniene bedre settes i stand til å utnytte mulighetene. Den kan være ved å koble kompanier på nettverk eller selv ta initiativ til etablering av nettverk. Fylkeskommunen kan ta initiativ av ulik art, og fylkeskommunen kan gjennom sine kanaler markedsføre kompanier både innenfor og utenfor regionen. Prisen er at en så offensiv rolle vil kreve personellressurser. II. Oppland fylkeskommune er den største arbeidsgiveren for kunstnere i fylket, først fremst gjennom Kulturmenyen/Den kulturelle skolesekken. Fylkeskommunen kan mer aktivt bidra til at kompanier fra fylket får oppdrag i denne ordningen. For å få oppdrag stilles klare krav til kunstnerisk kvalitet. Skal flere oppsetninger produsert i Oppland velges, må de være det beste valget. Da må det bli et større tilfang av kvalitetsproduksjoner fra fylket. Det krever stimuleringstiltak. III. Det mest iøynefallende er bruk av økonomiske virkemidler. Her er det flere muligheter. Den mest nærliggende muligheten er å utvide tilskuddsordninger som i dag gjelder musikk til også å omfatte scenekunst eller generelt kunstfeltet. To ordninger utpeker seg i første omgang, ordningen med produksjonstilskudd og/eller ordningen med to-årige arbeidsstipend. Produksjonstilskudd vil være tilskudd til realisering av enkeltproduksjoner. En slik ordning gir mulighet til å stille krav til kunstnerisk kvalitet i produksjonene, men stimulerer ikke uten videre til å arbeide med langsiktig kunstnerisk utvikling i kompaniene. To-årige (eventuelt utvidelse til tre-årige) arbeidsstipend som kan gis til scenekunstkompanier, gir forutsigbarhet og mulighet for mer langsiktig utviklingsarbeid. Det kan reises spørsmål ved om det er kompanier i Oppland som på kort sikt kan produsere fullprofesjonelt på helårsbasis. Uansett om vi ser på produksjonsstøtte eller flere-årige stipend, vil vi bli stilt overfor spørsmålet om å støtte kompanier som ikke er fullprofesjonelle. I praksis må det vurderes om ikke eventuelle tilskuddsordninger bør innrettes slik at tilskudd kan gis til kompanier som ennå ikke er der, men som har en plan for hvordan de skal nå et fullprofesjonelt nivå. Det er krevende å etablere nye kompanier. Det finnes også eksempler på dyktige kompanier som ønsker å flytte til fylket. Et aktuelt eksempel er dansekompaniet FRIKAR. Det bør være aktuelt å vurdere en ordning med engangstilskudd for å gjøre etableringsprosessen lettere. Alternativt kan også en ordning med flerårige samarbeidsavtaler være interessant å vurdere. Ved begge alternativer bør en samfinansiering med de aktuelle regionene vurderes. Det er mange grunner til at så mange av de frie kompaniene holder til i Oslo-området. Det er her de fleste jobbene er. Synlighet er viktig. De fleste kompaniene ser det slik de blir best synlige ved å være der jobbene finnes. For å kompensere dette kan det være aktuelt å vurdere tilskudd til markedsføring eller profilering. 16