Tina Østberg. Utdanningsambisjoner og utferdstrang Ungdommens utdannings- og yrkesvalg sett fra verkstedindustrien i Harstad-regionen

Tina Østberg Utdanningsambisjoner og utferdstrang Ungdommens utdannings- og yrkesvalg sett fra verkstedindustrien i Harstad-regionen

Tina Østberg Utdanningsambisjoner og utferdstrang Ungdommens utdannings- og yrkesvalg sett fra verkstedindustrien i Harstad-regionen Fafo-rapport 265

Forskningsstiftelsen Fafo 1999 ISBN 82-7422-239-3 Omslagsfoto: Lisbet Berg Omslag: Premraj Sivasamy Trykk: Centraltrykkeriet A/S 2

Innhold Forord... 5 1 Innledning... 7 Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland... 7 Kort om Harstad-regionen... 9 Problemstillinger... 10 Prosjektdesign... 13 Forventet nytte og relevans... 15 2 Metode... 17 Utvalg... 17 Spørreskjemaer... 18 Datatilsynet... 18 Datainnhenting... 18 Svarprosent... 19 Representativitet og generaliserbarhet... 21 Feilmarginer og usikkerhet... 23 Et anvendt forskningsdesign... 23 Figurer som analyseverktøy... 24 3 Det gode arbeid... 25 Hvor mange ønsker å bli fagarbeider i verkstedindustrien?... 26 Hvilke krav stiller ungdommen til Det gode arbeid?... 27 Har jenter og gutter ulike forventninger til Det gode arbeid?... 29 Hvordan vurderer ungdommen en jobb i verkstedindustrien?... 30 Finnes Det gode arbeid i verkstedindustrien?... 34 Empiriske funn... 36 4 Det gode liv... 37 Hva er viktig for Det gode liv?... 38 Hvordan vurderer de voksne i regionen Det gode liv?... 39 3

Hvordan er det å leve og bo i Harstad-regionen?... 41 Empiriske funn... 43 5 Bosted... 45 Hvor ønsker ungdommen å bo i fremtiden?... 45 Hvem vil bo i Harstad-regionen?... 47 Har preferanser om bosted sammenheng med forventninger til Det gode liv?... 48 Empiriske funn... 50 6 Utdanning... 51 Valg av linje i videregående skole... 51 Påvirkningsagenter ved linjevalg... 57 Empiriske funn... 64 7 Utdanningsambisjoner... 67 Har utdanningsambisjoner sammenheng med karakterer fra avgangsklassen i grunnskolen?... 68 Har utdanningsambisjoner sammenheng med mors og fars utdanning?. 69 8 Sammenhenger mellom utdanningsambisjoner, Det gode arbeid og Det gode liv... 71 Ulike karriereplaner og vurdering av Det gode arbeid... 71 Ulike karriereplaner og vurdering av Det gode liv... 72 Empiriske funn... 74 9 Oppsummering... 75 Utdanningssug og utferdstrang... 75 Ungdommen prioriterer tradisjonelle sosiale verdier... 77 Arbeid i verkstedindustrien versus Det gode arbeid... 79 For mange muligheter? For ung til å velge?... 80 Utdanning, bosted, arbeid og Det gode liv... 81 Litteratur... 85 Vedlegg 1... 86 Vedlegg 2... 87 Vedlegg 3... 90 4

Forord Denne rapporten inngår i et større prosjekt om langsiktig rekrutteringsarbeid innen skips- og verkstedindustrien. Rekrutteringsproblematikken ses i sammenheng med ungdommens valg av utdanning og deres vurdering av Det gode arbeid og Det gode liv. Rapporten tar utgangspunkt i verkstedindustrien i Harstad-regionen, og er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom «Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland» (OMPROV) og Fafo. Første rapport fra prosjektet, Utdanningssuget Ungdoms utdannings- og yrkesvalg sett fra skipsindustrien i Ulsteinvik forfattet av Lisbet Berg ved Fafo, omhandler skipsindustrien i regionen Ytre Søre Sunnmøre. Rapporten fra Harstadregionen bygger i stor grad på Bergs analysemal. For teoretisk bakgrunn for det analytiske perspektivet i denne rapporten viser jeg til Bergs rapport. Våre kontaktpersoner i Omstillingsprogrammet har vært Øystein Nermo og Svein Haukebøe. Nermo, Harstad Utviklingsselskap (HUAS), var programdirektør for Omstillingsprogrammet frem til 30. september 1998 da Haukebøe, ECON konsult, ble konstituert. De har begge deltatt i referansegruppens arbeid. Referansegruppens øvrige medlemmer har vært: Oscar Gilje, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Oslo Kjell Joachimsen, ECON Konsult i Harstad, styreleder i Programstyret Oddvar Larsen, rektor ved Harstadbotn videregående skole Sonja Luther, skolesjef i Harstad Berit Nergård Nyre, Opus Sør-Troms Oddvar Nilsen, opplæringsleder ved Kaarbøverkstedet AS Arne Qvam, OMPROV Vi takker referansegruppen for nyttige innspill i første del av analysearbeidet, og kommentarer underveis. En spesiell takk til alle som har deltatt i undersøkelsen! Eivind Falkum har vært prosjektleder, og har sammen med Thore K. Karlsen utarbeidet prosjektskissen. En stor takk til Eivind, Thore og Lisbet for faglig bistand og opplæring og godt samarbeid! Februar 1999 Tina Østberg 5

6

1 Innledning Denne rapporten er en del av et større prosjekt om ungdoms utdannings- og yrkesvalg. Første rapport omhandler regionen Ytre Søre Sunnmøre og skipsindustriens rekrutteringsvilkår. Denne rapporten omhandler Harstad-regionen og verkstedindustriens rekrutteringsvilkår, og er et samarbeidsprosjekt mellom «Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland» og Fafo. Målsettingen med studien har vært å belyse sammenhengen mellom ungdommens valg av utdanning og yrke, og deres forventninger til Det gode arbeid og Det gode liv. Verkstedindustrien i Harstad-regionen har, som skipsindustrien i regionen Ytre Søre Sunnmøre, hatt problemer med å rekruttere tilstrekkelig med fagarbeidere de siste årene. Rekrutteringsproblemene kan ses i sammenheng med ungdommens utdanningsvalg. Om ungdommene ikke gjenkjenner sine verdier, holdninger og forventninger til Det gode liv i sine forestillinger om hva industriarbeid innebærer, kan dette bidra til at flere av ungdommene vil velge bort utdanning rettet mot de tradisjonelle industriarbeidsplassene. Dermed vil den regionale industrien risikere at rekrutteringsproblemene forverres på lengre sikt. Industriens rekrutteringsproblemer kan også koples opp til fraflyttingsproblematikken. En stor del av norsk industri er beliggende i utkantstrøk og i små tettsteder, mens ungdommen strømmer til de større sentrene både for jobb og utdanning (Berg 1998). Ønsker ungdommene bevisst å utdanne seg ut av regionen, eller innebærer utdanningsvalgene at ungdommen tilegner seg typer kompetanse som regionen ikke kan nytte seg av, slik at ungdommen «tvinges» ut av regionen? Fraflytting og manglende arbeidskraft oppleves som et problem for lokalsamfunnet og industrien i Harstad-regionen. Regionen inngår i et omstillingsprogram der nettopp å løse rekrutteringsproblemene i verkstedindustrien er en av målsettingene. Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland Omstillingsprogrammet for verkstedindustrien i Sør-Troms og nordre Nordland innbefatter to fylkeskommuner: Troms og Nordland, og åtte kommuner: Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Ibestad, Skånland, Evenes, Tjeldsund og Lødingen. Programmet 7

initiert av daværende Kommunal- og Arbeidsdepartementet i 1997 er rettet mot regionens verksted/mekaniske miljø og skal gå over fire til seks år, med årlig budsjett på åtte tolv millioner kroner. «Omstilling» vil si en samling om å øke kompetansen og utviklingsevnen i verkstedindustrien, og et av strategiområdene er rekruttering og opplæring. Prosjektet har følgende formelle struktur: PR Programrådet PS Programstyret PD Programdirektør HUAS I programrådet sitter ordførerne fra de åtte kommunene, representanter fra de to fylkeskommunene og fra Kommunal- og regionaldepartementet. Statens næringsog distriktsutviklingsfond (SND) kvalitetssikrer og har observatørstatus i programstyret. Programstyret består av seks faste representanter og to observatører. I tillegg til SNDs representant er fagbevegelsen representert som observatør. 1 Den opprinnelige handlingsplanen, vedtatt mai 1997, som ble utarbeidet av ASPLAN, ble i juni 1998 erstattet av en ny strategiplan med følgende fem strategier i prioritert rekkefølge: 1. Rekruttering til verkstedindustrien. Alle nivåer, fra fagarbeidere til direktører. 2. Å bedre samhandlingen innenfor industrien. For eksempel felles IT-plattform, hjelpe hverandre i prosjekteringsfasen. 3. Å utvikle en solid tilretteleggingsplattform. For eksempel faglig støtte, rådgivning og/eller fødselshjelp til nye og til eksisterende bedrifter. Prosjekteksempel: «Videreføring av HUAS». 4. Å bedre/styrke den strategiske ledelsen i bedriften. Administrativ ledelse såvel som styret. Langsiktig og strategisk planlegging. 5. Styrke tilgang på risikovillig kapital. 1 Ved Omstillingsprogrammets oppstart var prosjektdirektøren siste ledd, og han rapporterte direkte til programstyret. For å sikre at erfaringene fra prosjektet ble tilført flere enn kun én person, kom det etter hvert krav fra departementet om at prosjektdirektøren skulle være tilknyttet en bedrift. Dermed ble stillingen tilknyttet Harstad Utviklingsselskap AS (HUAS). HUAS er et privat og offentlig eid selskap opprettet i 1995. Det har vært vektlagt å benytte lokale konsulenter som kan følge delprosjektene systematisk. EØS-reglementets restriksjoner med hensyn til subsidiering gjennom offentlige tilskudd, har medført at Omstillingsprogrammet ble annerledes enn opprinnelig planlagt. Prosjektet har balansert mellom store forventninger fra enkelte i miljøet og offentlige krav. 8

Kort om Harstad-regionen Undersøkelsen er begrenset til tre av de åtte kommunene som deltar i Omstillingsprogrammet: kommunene Kvæfjord, Skånland og Harstad, som vi i det følgende omtaler som Harstad-regionen. Fra 1986 til 1994 sank antallet sysselsatte i verkstedindustrien i Harstadregionen med mellom 500 og 550. I Harstad kommune sank det fra 800 til 380. (Omstillingsplanen inneholder ingen tall for sysselsettingsvirkningene blant underleverandører og innen service.) Én av hjørnesteinsbedriftene i Harstad Harstadverkstedene as gikk konkurs i 1988, og slutten av 1980-tallet var preget av en generell nedgang i verkstedindustrien, spesielt i skipsindustrien. Mange i regionen hadde hatt optimistisk tro på Harstad som det nye Stavanger, og erkjennelsen om at «oljetreet ikke vokser inn i himmelen» førte til lokal depresjon. På 1990-tallet har det vært økonomisk vekst i bedrifter med virksomhet innen vedlikehold og reparasjon av skip, mens bedrifter som satser på nybygg av skip sliter. Nye produkter kan bidra til et sikrere arbeidsmarked, men om kontraktene kommer i havn, vil bedriften(e) ha vansker med rekruttering av både ingeniører og fagarbeidere. Verkstedindustrien sysselsetter i dag mellom 550 og 650 personer, om lag ti prosent av den totale sysselsettingen i Harstad-regionen. For eksempel sysselsetter Kaarbøverkstedet om lag 150 personer innen vedlikehold. Mens Harstadverftet, som ble skilt ut som eget selskap fra Kaarbøverkstedet i 1997, bygger nytt. Verftet sysselsetter om lag 100 personer, derav tre kvinner. Tradisjonelt har kjernevirksomheten i regionens verkstedindustri bestått i vedlikehold, reparasjon og ombygging av fiskebåter, ferger, militære fartøyer og andre båter knyttet til kystflåten. Det har vært lite nybygging og lite egenutvikling. Verdiskapingen har vært sterkt knyttet til selve produksjonen, og produksjonskompetansen har vært langt mer utviklet enn administrativ og merkantil kompetanse. Industrien har konkurrert med anbud på oppgaver som var klart definert av oppdragsgiver, det vil si det ble konkurrert hovedsakelig på prisen for teknisk identiske løsninger. Etter åpningen av Øst-Europa har industrien i regionen merket en tiltakende konkurranse fra Polen og Baltikum, hvor lønnsnivået er betydelig lavere enn i Norge. For å overleve vil industrien bli nødt til å omstille seg. Skal den komme ut av situasjonen med priskonkurranse, må den satse på å utvikle og ta i bruk kompetanse for å levere godt tilpassede kundeløsninger, leveringsdyktighet, kvalitet og oppfølging av kunder. Den vil ikke komme utenom å utvikle og produsere egne produkter. Derfor er også skipsbygging, offshore og miljøteknologi påtenkt som mulige vekstmarkeder. 9

Rekruttering av personer med den nødvendige kompetansen er et sentralt element i omstillingen. I omstillingsplanen nevnes de følgende kompetansetyper: ingeniørkompetanse, prosjektstyringskompetanse og fagarbeiderkompetanse. Når det gjelder fagarbeiderkompetanse, etterlyses kompetanse på nye materialtyper, nye sveiseteknikker og overflatebehandling. Videre er mange av dagens fagarbeidere nær pensjonsalderen, slik at det vil bli et betydelig rekrutteringsbehov de kommende årene, selv om det bare skulle lykkes å opprettholde dagens aktivitetsnivå. Verkstedindustrien har tradisjonelt vært en mannsdominert bransje, og kvinnene i regionen er hovedsakelig sysselsatt innenfor det offentlige: i helse- og omsorgssektoren og i service- og tjenesteytende sektor. Harstad-regionen har syv videregående skoler. Harstad by har tre videregående skoler: Heggen videregående skole har kun allmennfaglige studieretninger (allmenne og økonomiske/administrative fag, og musikk, dans, drama). Stangnes videregående skole har både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger (allmenne og økonomiske/administrative fag, byggfag, elektrofag, formgivingsfag og tekniske byggfag). Harstadbotn videregående skole har kun yrkesfaglige linjer (helse- og sosialfag, mekaniske fag og forkurs for ingeniørhøgskole). Det er denne skolen som utdanner fagarbeidere til industrien, og mekaniske fag er skolens hovedlinje. Skolen har 110 elever (av 130 elevplasser) fordelt på ti klasser på tre yrkesfaglige linjer: 53 av elevene går på grunnkurs (GK). Lærere og elever ved skolen formidler at skolen, og fagene, har lav status i lokalmiljøet. Utdanningsmulighetene i regionen utover videregående skoler er befalsskolen i Nord-Norge, voksenopplæring og Høgskolen i Harstad. Blant Høgskolens linjevalg er vernepleie, sykepleie, barnevernpedagogikk, økonomi og administrasjon, bedriftsøkonomi, varehandel og distribusjon, revisjon og reiseliv og turisme. Mange av linjene fører som vi ser til tradisjonelle kvinneyrker. Med hensyn til geografisk mobilitet, deler Harstad skjebne med Tromsø i den betydning at ungdommen flytter ut. Problemstillinger «Rekruttering» er høyest prioritert på Omstillingsprogrammets nåværende strategiplan. Et underprosjekt i den opprinnelige handlingsplanen skulle «avklare om det er tilstrekkelig utdanningskapasitet i regionen for å sikre den langsiktige rekruttering av fagarbeidere» (omstillingsplan, 1997:43). Prosjektmålet var i første fase å kartlegge det aktuelle behovet for fagarbeidere og fagkategorier i bedriftene. I andre fase var målet å relatere dette til utdanningskapasiteten i regionen. Den tredje fasen var satt av til å utvikle forslag til tiltak for å sikre dekningen. Prosjektsamarbeidet 10

med Fafo har inkludert en fjerde målsetting: Å kartlegge hvilken utdanning ungdommen velger og hvorfor. Det er en sterk trend blant ungdom i Norge og Vest-Europa at de velger bort industriarbeid som yrke, og en utgangshypotese er at ungdommen ikke gjenkjenner sine verdier, holdninger og forventninger til Det gode liv i sine forestillinger om hva industriarbeid innebærer. Også lokale og regionale forhold kan påvirke ungdommens yrkesvalg: Når verkstedindustrien i Harstad-regionen i flere år har redusert antallet ansatte, permittert, gått med underskudd og opplevd flere konkurser, har den samtidig sendt ut signaler til både voksne og ungdom om ikke å satse på industrien som arbeidsplass. Til nå har påstanden om at «ungdommen velger feil fag!» preget mye av debatten. Blant annet har Statistisk Sentralbyrå hevdet at det er altfor få ungdommer som velger teknisk faglig utdanning, og altfor mange som velger pedagogisk eller omsorgs- og behandlingsfaglig utdanning. Utsagnet bygger på prognoser som sier at arbeidskraft- og kompetansebehovet i morgen ikke kan dekkes når ungdommen velger som den gjør i dag. Det er få av ungdommene i Norge som i dag utdanner seg til arbeidsledighet. De utdanner seg blant annet til den voksende helsesektoren og de ekspanderende servicenæringene i hele landet. De høyt utdannede er mobile og flytter til, og blir værende i, byregionene, der etterspørselen etter akademisk kompetanse er størst. Dette skaper et sett av problemer som har sine respektive eiere. Ungdommens problem er primært å velge en utdanning som kan innfri deres forventninger til det de selv oppfatter som «det gode liv», og derav «det gode arbeid». Hva skaper forventningene, hvilke verdier og holdninger ligger til grunn for ungdommenes oppfatninger både av hva som er «det gode liv» og hva den regionale industrien representerer? Industriens problem er å få dekket behovet for kvalifisert arbeidskraft. Hvis dette ikke kan løses, blir problemet å omstille virksomheten på en eller annen måte, enten ved å flytte hele eller deler av produksjonen til steder med god tilgang til kvalifisert arbeidskraft, eller å legge om til en produksjon som er tilpasset kompetansetilgangen i regionen. Denne problemstillingen er aktuell på bransjenivå. Utdanningsinstitusjonenes problem er å levere et kompetansetilbud som oppfattes som interessant av ungdommen, samtidig som det kan dekke behov i samfunnet, både regionalt og nasjonalt. Lokalsamfunnets (representert ved de voksne) problem er vedlikehold og utvikling av sosiale strukturer, kulturelle tradisjoner og et økonomisk fundament for begge deler. 11

Perspektivet i prosjektet er å finne løsninger på spørsmålet om hvordan industrien kan imøtekomme de unges mål med arbeid. Fosso (1992 og 1997) snakker i sine studier av unge i Årdal om den «usikre, men strategiske ungdomsgenerasjonen på 90-tallet». Denne ungdomsgenerasjonen er opptatt av at arbeidet sammen med bostedet, familien, fritiden er en måte å realisere sitt identitetsprosjekt på. Friheten til å velge står helt sentralt. I dette ligger også motstand mot å velge noe bort. I tillegg til valgfriheten er det å ha utviklingsmuligheter i jobb og fritid en sentral del av identitetsprosjektet slik Fosso beskriver det. Dersom dette stemmer kan vi utlede følgende hypotese om forholdet mellom industrien og ungdommen i valgsituasjonen: De unge har en forventning om kontinuerlig egenutvikling gjennom arbeidslivet. Ungdommens bilde av skipsindustrien er at den gir svært begrensede utviklingsmuligheter. Derfor blir ikke industrien sett på som en mulighet for å realisere den enkeltes identitetsprosjekt. Figur 1.1 under illustrerer antagelsen om at det er et gap mellom ungdommens forventninger til Det gode liv og oppfatningene av mulighetene til å realisere dem i industrien. Figur 1.1 Hypotese om at ungdommens forventninger til Det gode liv ikke samsvarer med ungdommens forestillinger om muligheter innen industrien Nivå/status Ungdommens forventninger til egen utvikling Ungdommens bilde av industriens muligheter Tid 12

Problemstillingen som søkes besvart i denne rapporten er: Hvilke verdier, holdninger og forventninger ligger til grunn for ungdommen i regionens valg av utdanning og yrkesmuligheter? Hvilke forventninger har ungdommen til egenutvikling, og hvilke oppfatninger har ungdommen om den lokale verkstedindustrien? Med verkstedindustrien forstår vi her de relevante bedriftene i regionen. Problemstillingen er imidlertid flerdelt, og kunnskap om ovennevnte problemstilling må ses i sammenheng med kunnskap om følgende problemstillinger: Hvordan kan verkstedindustrien i regionen møte ungdommens forestillinger om «det gode arbeidsliv» for å forbedre rekrutteringen til næringen? Hvordan definerer bedriftene i regionen sine behov for forskjellige kategorier fagarbeidere i de kommende år, og hvordan har de hittil lykkes med sine rekrutteringsstrategier? Hvordan har ungdommens etterspørsel etter fagutdanning som er ønsket av skipsindustrien utviklet seg de senere år, og hvor stor er utdanningskapasiteten for de relevante fagene i regionens skoler per i dag? De siste problemstillingene kan belyses gjennom en kombinasjon spørreskjemaer til og intervjuer med nøkkelpersoner i regionens skoler og bedrifter. Prosjektdesign De to første problemstillingene er rettet mot å undersøke relasjonen mellom utdanningsvalg og rekrutteringsproblemer. Formålet er å avdekke det verdigrunnlaget som ligger til grunn for ungdommens utdanningsvalg, og samsvaret mellom dette verdigrunnlaget og de verdier og preferanser lokalsamfunnet for øvrig knytter til «det gode arbeidsliv». Undersøkelsene skal gjøre det mulig å knytte verdiindikatorene til andre forhold som forventes å påvirke utdanningsvalg: sosial bakgrunn, oppfatninger om teoretiske evner og praktiske ferdigheter og andre variabler som vi kan karakterisere som en type «rammebetingelser» for den enkeltes valg. 13

Denne undersøkelsen er først og fremst innrettet på å komme frem til tiltak som kan bidra til å løse problemstillingen på regionalt nivå. Allmenngyldigheten i analysene og konklusjonene fra dette prosjektet er tenkt testet ut i en bredt anlagt undersøkelse i et senere prosjekt. Som en del av forundersøkelsen for prosjektet har vi blant annet gjennomført følgende: Gjennomgang og oppsummering av forskningsarbeid om ungdoms utdanningsvalg, verdier og fremtidsønsker 2 Gjennomgang av noen dokumenter som beskriver problemer og forslag til løsninger på rekrutteringsproblemene i verkstedindustrien i regionen Disse undersøkelsene har ligget til grunn for utviklingen av et design som omfatter en tredelt spørreskjemaundersøkelse i regionen. En spørreskjemaundersøkelse i et utvalg av avgangsklasser fra ungdomsskolen i regionen En spørreskjemaundersøkelse blant et utvalg av elever på VK I-trinnet i videregående skole En spørreskjemaundersøkelse blant et utvalg av regionens voksne og yrkesaktive befolkning Figur 1.2 Utdannings- og yrkesvalg. En modningsprosess med ulike faser. «Utreder» sine muligheter Treffer valg? Utsetter valg? Iverksetter og vurderer egne valg Ungdomsskoleelever Elever i videregående Skoleansatte Andre voksne 2 For teoretisk gjennomgang, se rapporten fra undersøkelsen i Ytre Søre Sunnmøre: Utdanningssuget Ungdoms utdannings- og yrkesvalg sett fra skipsindustrien i Ulsteinvik (Berg 1998). 14

Analysene av spørreskjemaundersøkelsene blant elevene og de voksne bygger på en antakelse om at ungdommens valg av utdanning og yrke ikke er statisk, men tvert imot må betraktes som en modningsprosess som vist i figur 1.2: Ungdomskoleelevene er i en innledende fase i valgprosessen, der de utreder egne muligheter, ønsker og forventninger. Elevene i videregående er i selve valgfasen, og ved avgang forventes valgene mer eller mindre å være truffet. Det gjelder imidlertid ikke alle. En del utsetter det endelige yrkesvalget ved å gå inn i utdanninger som har flest mulig åpninger mot arbeidslivet. I dette valget forventer vi at sosialiseringskomponenten har betydning; foreldre, venner og søsken er viktige. Prosjektet må fange opp ungdommens oppfatninger om hva nærmiljøet mener de bør gjøre. De voksne vil være i en «etterfase» der de prøver å realisere og evaluere de valgene de selv gjorde, og denne evalueringen forventes å påvirke deres forventninger til ungdommens valg av utdanning og yrke. Ved å velge ut disse gruppene som befinner seg i ulike faser av en uviklingsprosess, ønsker vi å oppnå en mer helhetlig forståelse av hele denne prosessen og hvordan de voksne påvirker ungdommens valg, og i hvilken retning. Det kan reises innvendinger om at analyser på tvers av aldersgruppene medfører feilslutninger fordi gruppene ikke har vært utsatt for den samme påvirkningen, ettersom de har truffet valgene på ulike tidspunkt. Designet kan vanskelig kontrollere for den kulturelle og sosiale utviklingen fra en generasjon til en annen. Ettersom vi forsøker å kartlegge verdier, holdninger, oppfatninger og forventninger til dagens utdanning og arbeid, tror vi likevel at dette designet er holdbart og vil ha stor forklaringskraft. Undersøkelsen er gjennomført slik at vi kan sammenligne verdier, holdninger, oppfatninger og forventninger til ungdoms valg av utdanning og arbeid i alle de nevnte gruppene. På den måten kan vi fange opp graden av samsvar på tvers av gruppene som mulige forklaringer på skipsindustriens rekrutteringsproblemer. Undersøkelsen er designet slik at variablene som måles i hver av gruppene kan sammenlignes og analyseres i samme statistikk. Forventet nytte og relevans Resultatene vil være nyttige for skipsindustrien i regionen og danne et godt grunnlag for utviklingen av tiltak Ungdom, foreldre, skoleverk, arbeidsmarkedsetat og offentlige myndigheter kan lære av undersøkelsene med nytte både for utvikling av konkrete tiltak og politikkutforming Annen industri vil trolig kunne overføre en del av funnene til sine bransjer 15

Denne rapporten dokumenterer prosjektet. Det er senere aktuelt å sammenligne resultatene fra Harstad-regionen med resultatene fra et lignende prosjekt på Nordvestlandet. 16

2 Metode Det spesielle ved undersøkelsesdesignet som er utarbeidet for undersøkelsene i Ytre Søre Sunnmøre (Berg 1998) og i Harstad-regionen, er at ungdommens utdanningsog yrkesvalg studeres fra flere ståsteder. Vi har benyttet både spørreskjemaer og telefonintervju, avhengig av utvalg. De ulike utvalgene besvarer mange av de samme spørsmålene, men spørsmålene er tilpasset deres egen situasjon. Mens elevene for eksempel besvarer spørsmål knyttet til hva de har lagt vekt på når de valgte linje i videregående skole, besvarer voksengenerasjonen sammenlignbare spørsmål om hva de ville lagt vekt på dersom de skulle gi råd om utdanning og yrke til egne barn. Bakgrunnen for undersøkelsen er rekrutteringsproblematikk innen verkstedindustrien, og alle utvalgene besvarer spørsmål knyttet til hva de forbinder med jobb innen denne næringen. Samlet kan vi dermed få et bilde av hva voksne i de unges nærmiljø formidler av holdninger og verdier knyttet til valg av utdanning og yrke generelt og rettet mot verkstedindustrien spesielt. Valg av yrke og utdanning kan også legge føringer på fremtidig bosted. Alle utvalgene får spørsmål knyttet til hvordan de mener det er å bo i Harstad-regionen. Og alle utvalgene får spørsmål knyttet til hva de mener er viktig for å realisere Det gode liv. Utvalg Utvalget av respondenter er hentet fra Harstad-regionens kommuner Kvæfjord, Skånland og Harstad. Undersøkelsen omfatter fem ulike utvalg: Elever i ungdomsskolens 10. klasse. Undersøkelsen ble foretatt kort tid etter at disse elevene hadde valgt linje i videregående skole, og de kan dermed formidle hva som var viktig for dette valget. Elever på videregående skoles yrkesfaglige linjer 2. klasse. Disse elevene kan i ettertid vurdere om eget valg av yrkesfaglig linje var et godt valg. Elever på videregående skoles allmennfaglige linjer 3. klasse, som kan vurdere sitt valg av allmennfaglig linje i ettertid. 17

Et tilfeldig utvalg av lærere på ungdomsskole og videregående skole, som er sentrale voksenpersoner når valg av linje og videre utdanning skal tas. Et tilfeldig utvalg av voksne i aldersgruppen 35 til 65 år som i kraft av å tilhøre foreldregenerasjonen er sentrale voksenpersoner når utdannings- og yrkesvalg tas. Designet tar sikte på å se hvordan ulike grupper forholder seg til valg av utdanning og yrke generelt, og til valg av en jobb som faglært i verkstedindustrien spesielt. Vi kan avdekke eventuelle generasjonsforskjeller i holdninger og verdier knyttet til valg av utdanning og yrke. Spørreskjemaer Kvalitative informantintervjuer med representanter fra de ulike utvalgene ble foretatt før spørreskjemaene ble utformet. Disse samtalene har sammen med tidligere studier og teorier lagt føringer på hvilke spørsmål som stilles i spørreskjemaene. Utvalgene stilles som nevnt mange av de samme spørsmålene. Et hovedskille går mellom elev- og voksenskjemaene. I hovedtrekk er elevskjemaene like. Datatilsynet I spørreskjemaundersøkelser som krever opprettelse av personregistre, skal det gis tillatelse fra Datatilsynet representert ved Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD). Selv om det ikke opprettes personregistre, bør likevel NSD godkjenne opplegget når utvalget omfatter mindreårige, det vil si personer under 16 år. Det er ikke opprettet personregister for utvalgene av elever, men opplegg og spørreskjema til ungdomsskoleelevene ble forelagt NSD, som godkjente dette (Berg 1998). Opinion har egne konsesjonsavtaler for telefonintervjuere. Datafilene basert på telefonintervjuene er naturligvis anonymisert når vi mottar dem. Datainnhenting Det ble benyttet ulike fremgangsmåter når vi samlet inn dataene: Elevene har fylt ut skjemaene i skoletiden. Undersøkelsen ble administrert av lærerne i den enkelte klasse ut fra en introduksjon som var vedlagt skjemaene 18

sammen med svarkonvolutt til den enkelte elev. Lærerne samlet inn skjemaene og returnerte disse til Opinion. Elevundersøkelsene ble gjennomført i mai 1998, mot slutten av skoleåret 97/98. Tiendeklassingene hadde da valgt linje i videregående skole, yrkesfagelevene hadde valgt praksisplass og allmennfagelevene hadde hatt valget mellom å søke jobb eller å søke videre utdanning. Lærerne og andre voksne har svart på spørsmålene gjennom telefonintervjuer utført av Opinion as. Det innebærer at vi på forhånd kan bestemme det responderende utvalgets størrelse for disse gruppene helt nøyaktig. Intervjuene ble gjennomført 24. august til 4. september 1998. Alle telefonnummer ble forsøkt oppringt inntil seks ganger i løpet av intervjuperioden. Intervjuingen ble gjennomført fra Opinions intervjulokaler i tidsrommet mellom kl. 16.30 og kl. 21.30 ved hjelp av et databasert telefonintervjuprogram (CATI). Gjennomføring og responsrate ble løpende sjekket av intervjuleder. Alle respondenter har fått stilt spørsmålene på samme måte. Før oppstart av undersøkelsen fikk alle intervjuerne en grundig gjennomgang av spørreskjema for at alle skulle forstå meningen med spørsmålene på samme måte. Intervjuleder sjekket fortløpende at spørreskjemaet fungerte etter hensikten. Alle Opinions intervjuere har gjennomgått et opplæringsprogram samt avgitt taushetserklæring. Svarprosent Elevundersøkelsene ble gjennomført i mai, og poststreik, russefeiring og eksamensavvikling bidro på ulike måter til at bruttoutvalget i den videregående skole ble langt mindre enn planlagt. Kun 77 elever i den videregående skole i Harstad-regionen besvarte skjemaet. Bruttoutvalget av avgangselever i grunnskolen bestod av 343 elever. Med 308 besvarte skjemaer fra denne gruppen har vi en brutto svarprosent på 90. Vi har imidlertid ikke informasjon om nettoutvalgets størrelse, og kan derfor ikke si noe om netto svarprosent blant tiendeklassingene i regionen. Nettoutvalget tilsvarer det antall elever som var til stede i timen da spørreskjemaet skulle besvares. Netto svarprosent vil si den andelen av de tilstedeværende elevene som besvarte spørreskjemaet. Lærerne skulle fylle ut og returnere et logistikkskjema for antall elever i klassen, antall elever til stede ved undersøkelsen og antall besvarte skjemaer. Vi mottok imidlertid ikke logistisk informasjon for alle klasser. Vi mottok informasjon fra lærerene for til sammen 262 elever, mens det er 308 elever fra grunnskolen som har fylt ut skjemaet. Telefonintervjuene blant voksengenerasjonen tok utgangspunkt i et tilfeldig utvalg av telefonnummer fra Telenors register over private abonnenter i kommunene 19

Harstad, Kvæfjord og Skånland. Kriteriene for å kunne delta i undersøkelsen var at respondentene skulle være mellom 35 og 65 år. Vi hadde på forhånd bestemt det responderende utvalget til 350 personer. Av det totalte utvalget, 1040 telefonnummer, falt 375 utenfor målgruppen. Bruttoutvalget blir således 665. Av bruttoutvalget var det ikke svar i 116 tilfeller. Blant dem som tok telefonen nettoutvalget var det 198 som ikke ønsket å være med i undersøkelsen. De beregnede svarprosentene i denne gruppen er sannsynligvis underestimerte, fordi det blant dem som ikke tok telefonen, samt de som ikke ville svare, kan være personer som ikke tilhører målgruppen det vil si yngre enn 35 år eller eldre enn 65 år. Netto svarprosent ligger på minst 75 prosent. Siden Harstad er en stor kommune sammenlignet med Skånland og Kvæfjord, og gitt en utvalgsstørrelse på 350, var det nødvendig å operere med kvoterte utvalg. Målet var å intervjue 100 personer i henholdsvis Skånland og Kvæfjord, og 150 i Harstad. Vi oppnådde 84 intervju i Skånland, 104 intervju i Kvæfjord, og 180 intervju i Harstad. Utvalget av lærere i ungdomsskolen og i den videregående skole i de tre kommunene ble trukket fra lister tilsendt Opinion fra skolene i kommunene. Det responderende utvalget ble satt til 50 lærere 25 fra ungdomsskolen og 25 fra videregående skole. Bruttoutvalget av lærere bestod av 77 personer. Av bruttoutvalget var det ikke svar i 14 tilfeller. Av nettoutvalget, 63 personer, var det svarnekt i syv tilfeller. Antall valide svar blant lærere er således 56. Det bør bemerkes at antall lærere i undersøkelsen totalt er større enn 50, siden vi også traff på lærere i det vanlige befolkningsutvalget. Det totale utvalget «voksne» er på 407 personer, derav 98 personer ansatt i skolen. 3 Tabell 2.1 Telefonintervju blant voksengenerasjonen og lærere i Harstad-regionen. Utvalg og svarprosent. Utvalg Til stede Besvart Brutto svarprosent Netto svarprosent Lærere 77 63 56 730 89 Foreldregenerasjon 665 467 351 53* 75 * Påvirkes negativt av at oppringte ikke nødvendigvis skal med i utvalget. 3 Spørreskjemaet til de voksne ble besvart av totalt 407 respondenter fordelt på to utvalg, et lærerutvalg på 56 og et utvalg på 351 «andre voksne» i aldersgruppen 35 til 65 år. Blant sistnevnte utvalg var det 42 skoleansatte, og vi refererer derfor til totalt 98 skoleansatte og 309 «andre voksne». 20

Representativitet og generaliserbarhet Bruttoutvalget av elever fra tiendeklasse omfatter alle elevene på dette trinnet i regionen. Med en brutto svarprosent på 90, kan vi anta at svarene er representative for ungdom i Harstad-regionen. Men vi kan neppe generalisere funnene til å gjelde ungdom i andre regioner, eller all ungdom i Norge. Undersøkelsen i Harstadregionen er et tvillingprosjekt til undersøkelsen i Ytre Søre Sunnmøre (Berg 1998). 4 De to regionene er lokalsamfunn med hver sine helt spesielle kjennetegn, der blant annet rammebetingelsene knyttet til arbeidsmarkedet er svært forskjellige. 5 Selv om vi ikke kan generalisere funnene til å gjelde resten av landet, vil undersøkelsen i Harstad-regionen kunne bidra til å belyse hvilke mekanismer som er virksomme når ungdom velger utdanning og yrke. Utvalget av lærere og foreldregenerasjonen ble oppringt fra Opinion, ut fra tilfeldig utvelging. Netto svarprosent er høy for begge utvalgene. Blant lærerne er netto svarprosent på 89 prosent og for voksengenerasjonen ligger den på minst 75 prosent. Vi kan dermed anta at svarene er representative, men som for ungdomskoleutvalget, er det tvilsomt om vi kan generalisere funnene til å gjelde resten av landet. Bruttoutvalget av elever i videregående skole ble som sagt langt mindre enn planlagt. Undersøkelsen blant elevene ble gjennomført i mai måned. Grunnet poststreik måtte spørreskjemaene sendes med bil fra Opinion i Bergen til Harstadregionen. Poststreiken medførte forsinkelser. Da spørreskjemaene ankom skolene, var elevene på yrkesfaglige linjer, VK1 og avgangselevene på allmennfaglige linjer i videregående skole opptatt med eksamener, samt at sistnevnte gruppe nå var i den mest intense russefeiringen. Datamaterialet fra den videregående skole består av besvarelser kun fra 77 elever. Utvalget er ikke representativt i forhold til normalfordelingen i Troms fylke verken med hensyn til andelen gutter og jenter i videregående skole, eller fordelingen av gutter og jenter på henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige linjer. Femtisyv av elevene i utvalget er gutter, og jentene er således sterkt underrepresentert i utvalget. Videre går hele 46 av guttene på yrkesfaglige linjer, og gruppen elever på yrkesfag er således overrepresentert i utvalget. Problemet med under- og overrepresentasjon kan løses ved å veie, eller vekte, utvalget. En forutsetning for å kunne vekte er at vi kjenner den riktige fordelingen for populasjonen (Hellevik 1991). «Hvis vi kjenner fordelingen i universet for en variabel, for eksempel 4 Se vedlegg 1 for oversikt over utvalgene i de to regionene. 5 Denne rapporten omhandler primært resultater fra Harstad-regionen. I forlengelsen av prosjektet er det planlagt en sammenlignende analyse av de to regionene. Én av problemstillingene vil være i hvilken grad ungdommens utdannings- og yrkesvalg påvirkes av ulike rammebetingelser og arbeidsmarkedskonjunkturer. 21

andelen kvinner og menn, og vi ser at utvalget vårt har fått en sammensetning som avviker fra universets, samtidig som det er en sammenheng mellom denne variabelen og en annen vi ønsker å generalisere om, kan vi redusere feilmarginene ved å ta hensyn til skjevheten i utvalget» (Hellevik 1991:331). Vi vektet utvalget med utgangspunkt i skolestatistikk for hele fylket. Statistikken gir informasjon om andel jenter versus gutter i videregående skole, og hvordan jenter og gutter fordelte seg på allmennfaglige og yrkesfaglige linjer i skoleårene 1995 96, 1996 97 og 1997 98 i Troms fylke. 6 Vekten tok utgangspunkt i antall gutter på yrksfaglig studieretning (46), og denne gruppen fikk verdien 1. Dermed fikk vi følgende vekt: Tabell 2.2 Vekt for vårt elevutvalg i videregående skole. Jenter og gutter i henholdsvis allmennfaglige og yrkesfaglige linjer. Jenter Gutter AF 6, 4 3, 7 YF 3, 8 1 Tabell 2.3 Antall jenter og gutter i allmennfaglige (AF) og yrkesfaglige (YF) linjer i videregående skole som deltar i undersøkelsen. Den forventede fordeling av andelen jenter og gutter i allmennfaglige og yrkesfaglige linjer ut fra elevstatistikk for skoleårene 95/96, 96/97 og 97/98. Antall elever i undersøkelsen Jenter Gutter Total Vektet - Forventet antall elever elevstatistikk siste 3 år Jenter Gutter ut fra Total AF 8 11 19 51 41 92 YF 9 46 55 34 46 80 Totalt 17 57 74 85 87 172 Men vi støtte på nye problemer. Vekten løser problemet med over- og underrepresentasjon, men ikke mangel på representasjon. Eksempel: Med kun 17 jenter i utvalget reduseres sannsynligheten for at jentene er representert ved alle svaralternativer. Vi ser for eksempel at på spørsmålet «Har du allerede bestemt deg for å ta mer utdanning etter videregående skole?» er det ingen av de 17 jentene som har svart «Nei, vil ikke ta mer utdanning etter videregående skole». Hadde imidlertid én av de 17 jentene krysset av for dette svaralternativet, ville det vektede funnet vært at fem jenter svarte at de ikke vil ta høyere utdanning. Til tross for at utvalget ble vektet, kan vi ikke anta at svarene er representative for elever i videregående skole i Harstad-regionen. Utvalget er derfor ikke med i analysen. Når vi senere i rapporten bruker benevnelsen «ungdom», viser det kun til utvalget av grunnskoleelever. 6 Se for øvrig vedlegg 2. 22

Feilmarginer og usikkerhet I enhver utvalgsundersøkelse vil det være feilmarginer. Jo større utvalget er, dess mindre vil feilmarginene være. Utvalget som representerer foreldregenerasjonen er på 350, og vil med et konfidensintervall på 95 prosent ha en feilmargin som varierer fra 3,3 prosentpoeng ved 10/90 prosent svarfordeling, til 5,4 prosentpoeng ved en 50/50 prosent svarfordeling. Det vil for eksempel si at vi med 95 prosent sikkerhet kan si at et resultat på ti prosent ligger mellom 6,7 prosent og 13,3 prosent (10 ± 3,3) dersom vi hadde undersøkt hele populasjonen (bosatte i Harstad-regionen mellom 35 og 65 år). I en sammenligning av tiendeklassinger (N=308) og foreldregenerasjonen (N=350) må det være en prosentdifferanse fra omtrent seks til tolv prosentpoeng for at resultatet skal være signifikant. Det vil si at forskjellen i svarprosenten mellom de to utvalgene er reelle og ikke tilfeldige. For lærerutvalget er feilmarginen større. Normalt ved et utvalg på 50, vil feilmarginen variere mellom 8,5 prosentpoeng ved 10/90 prosent svarfordeling, og 14,1 prosentpoeng ved en 50/50 fordeling. Når feilmarginene overlapper hverandre, kan vi ikke med 95 prosent sikkerhet si at den ene gruppen oftere enn den andre for eksempel trives i Harstadregionen. Reelt sett kan det være motsatt, men det er også mulig at forskjellene er større enn estimatene gir uttrykk for. Vi kan heller ikke med 95 prosent sikkerhet hevde at to like prosentandeler er uttrykk for lik tilslutning. Flere har imidlertid påpekt at et signifikanskrav på fem prosent nivå (fem prosent mulighet for feil) er for strengt. Ved små utvalg som i denne undersøkelsen må prosentandeler uansett behandles som omtrentlige størrelser. Vi vil også understreke at feilmarginer også er relative; jo mindre overlapp, jo større sannsynlighet er det for at forskjellene er reelle (Berg 1998). Et anvendt forskningsdesign Et av hovedmålene for undersøkelsen var å få frem kunnskap som kan danne grunnlag for diskusjoner og handling både internt i verkstedindustrien og i lokalmiljøet. I forskningsprosessen har vi vektlagt at dette skal være anvendt forskning. Det vil si at resultatene i stor grad skal møte oppdragsgivers og respondentenes kunnskapsbehov. Tidligere studier viser at respondenter som deltar aktivt i undersøkelsesprosessen i større grad blir medeiere til undersøkelsen og dens resultater (Falkum 1992). Antall respondenter i undersøkelsen i Harstad-regionen har vært for høyt til at vi har kunne gi direkte tilbakemelding og komme i dialog med hele utvalget. Vi har derfor arrangert møter med representanter for elever og lærere ved en videregående skole, og lærlinger og ansatte i verkstedindustrien. 23

Prosjektet avsluttes med en work-shop i Harstad i mars 1999. Foruten referansegruppen, vil representanter fra elevene i ungdomsskole og videregående skole, lærere, ansatte i verkstedindustrien og kommunepolitikere bli invitert til å delta. Her presenteres resultatene fra spørreundersøkelsene i en enkel og forståelig form. Hensikten med seminaret er å gi lokalmiljøet et kunnskapsgrunnlag til å drøfte utfordringer for regionen og mulige strategier for skoleetaten, industrien og lokalmiljøet i sin helhet. Siktemålet er at representanter for utvalget skal delta i analysene av de resultatene som presenteres og utlede tiltak med bakgrunn i dem. På denne måten forventer vi å oppnå flere ting: For det første at regionen og lokalsamfunnene får et eierskap til resultatene og de tiltakene som utledes av dem, for det andre at seminaret kan bidra til utvikling av et felles forståelsesgrunnlag på tvers av gruppene, og for det tredje at lokale forklaringsmodeller styrker forskernes analyser. Figurer som analyseverktøy Resultatene i denne rapporten er hovedsakelig fremstilt i figurer. For at vi ved en senere anledning skal kunne sammenligne resultatene fra undersøkelsen i Harstadregionen med resultatene fra Ytre Søre Sunnmøre, har vi i hovedsak fremstilt like figurer som ble benyttet i analysen av materialet fra Ytre Søre Sunnmøre. Berg utdyper hvordan figurer er blitt benyttet som analyseverktøy: «I og med at vi skulle presentere resultater fra analysen raskest mulig (to tre uker etter at vi mottok filene fra Opinion), måtte vi tenke presentasjon allerede i de innledende analysene. Enkel statistikk (programpakken SPSS) ble derfor med en gang overført til figurer (grafikkprogram i Excel), der selve figuren inngikk som analyseverktøy. Både når vi har sett på hvordan ulike grupper beskriver Det gode liv, Det gode arbeid, arbeidsforholdene i skipsindustrien og hva som påvirker valg av utdanning, har vi benyttet store spørsmålsbatterier på rundt 20 spørsmål. Det er langt lettere å se mønstre i materialet gjennom å overføre resultatene fra spørsmålsbatteriene til figurer, enn å studere store mengder tall i tabeller. Mye av materialet er analysert gjennom det vi kan kalle visuell teknikk, der figuren danner grunnlaget for tolkningen av resultatet» (Berg 1998:23). I den følgende tolkningen av resultatene har vi kommentert de viktigste tendensene. Figurer gir imidlertid svært mye informasjon, og det er fritt opp til den enkelte leser å tolke videre på den informasjonen som fremkommer i figurene. 24

3 Det gode arbeid Ungdommens utfordring er å velge en utdanning som kan innfri deres forventninger til det de selv oppfatter som Det gode liv, og derav Det gode arbeid. Hva skaper forventningene, hvilke verdier og holdninger ligger til grunn for ungdommenes oppfatninger både av hva som er Det gode liv og hva den regionale industrien representerer? Ungdom i Norge og Vest-Europa velger bort industriarbeid som yrke, og vår utgangshypotese er at ungdommen ikke gjenkjenner sine verdier, holdninger og forventninger til Det gode liv i sine forestillinger om hva industriarbeid innebærer. Også lokale og regionale forhold kan påvirke ungdommens yrkesvalg: Når verkstedindustrien i Harstad-regionen i flere år har redusert antallet ansatte, permittert, gått med underskudd og opplevd flere konkurser, har den samtidig sendt ut signaler til både voksne og ungdom om ikke å satse på industrien som arbeidsplass. Verkstedindustrien, spesielt skipsindustrien, har siden slutten av 1980-tallet vært preget av generell nedgang. Bedrifter som primært bygger nytt, sliter fortsatt, mens bedrifter som utretter vedlikehold, går jevnt bra. Kaarbøverkstedet er i dag i full drift, og på nabotomta holder elevene som har valgt mekaniske fag på yrkesfaglig linje i videregående skole til. Vi besøkte skolen, og én av de ansatte påpekte nettopp hvilke signaler som sendes ut til ungdommen: «Verkstedindustrien preges av store svingninger, og er dermed usikker å satse på for elevene. Det går jevnt bra i regionen nå, men det trues også med permitteringer. Politisk press, men for ungdommen fremstår næringen som usikker.» Perspektivet i prosjektet er å finne løsninger på spørsmålet om hvordan industrien kan imøtekomme de unges mål med arbeid. Vi tar for oss følgende spørsmål: 25

Hvor store andeler av elevene i ungdomsskolen sier de sikter mot en utdanning rettet mot fagarbeid i industrien, og hvor store andeler har vurdert en slik utdanningsvei, men valgt den bort? Hvilke kjennetegn legger elevene vekt på når de skal beskrive Det gode arbeid? Hvordan vurderer ungdommen en jobb i verkstedindustrien? Er det store forskjeller mellom hvordan elevene beskriver skipsindustrien og hvordan de beskriver Det gode arbeid? Hvor mange ønsker å bli fagarbeider i verkstedindustrien? Elevene ble stilt direkte spørsmål om de «har vurdert å bli fagarbeider i verkstedindustrien». De kunne krysse av på tre svaralternativer: «Ja, og jeg tar utdanning rettet mot fagarbeid i verkstedindustrien», «Ja, men jeg tar ikke utdanning rettet mot fagarbeid i verkstedindustrien» og «Nei, jeg har ikke vurdert å bli fagarbeider i verkstedindustrien». Figur 3.1 «Har du vurdert å bli fagarbeider i verkstedindustrien?». Elever i 10. klasse. Prosent. (N=302). 100 90 80 70 Ja, men tar ikke slik utdanning Ja, tar slik utdanning 60 50 40 30 20 10 0 12 7 Totalt 22 10 Gutter Jenter 26

Figur 3.1 viser at 19 prosent av grunnskolekullet har vurdert en jobb som fagarbeider i verkstedindustrien, mens det er syv prosent som satser på en utdanning rettet mot fagarbeid i verkstedindustrien. Fra avgangsklassen i ungdomsskolen våren 1998 har verkstedindustrien følgende rekrutteringsgrunnlag: én av ti gutter (ti prosent) og én av 25 jenter (fire prosent) sier at de satser på å ta en utdanning rettet mot å bli fagarbeider i verkstedindustrien. Hvilke krav stiller ungdommen til Det gode arbeid? I spørreskjemaet ble elevene stilt spørsmålet: «Hva tror du blir viktig for deg når du skal velge arbeid?» De skulle vurdere en rekke utsagn, og de kunne krysse av på en skala fra at utsagnet «stemmer svært bra» til at utsagnet «ikke stemmer». I figur 3.2 skal vi vise hvordan ungdommen har vurdert de ulike utsagnene. Vi rangerer utsagnene (langs den horisontale aksen) etter hvor mange som har sagt seg enige i utsagnet. I en senere figur tar vi utgangspunkt kun i de andelene som har krysset av for at utsagnene «stemmer svært bra». Figur 3.2 er dermed en påminnelse om at man kan være mer eller mindre enig eller uenig i en påstand, og at skillet mellom de som svarer «stemmer svært bra» og de andre er et forenklet mål. 27

Figur 3.2 Grunnskoleelevers vurdering av spørsmålet: «Hva tror du blir viktig for deg når du skal velge arbeid?» Prosent. (N=302). 100 90 Stemmer ikke 80 70 60 Stemmer mindre bra Vet ikke/ubesvart 50 40 Stemmer nokså bra 30 20 10 Stemmer svært bra 0 Gode arbeidskamerater Trygg/varig arbeidsplass Ufarlige arbeidsforhold Høy lønn Gode karrieremuligheter Kombinere med familie Kvinner og menn på arbeidsplassen Utviklingsmuligheter Varierte oppgaver Mye fritid Store utfordringer Kunne jobbe internasjonalt Arbeide med mennesker Opplæringstilbud Mange jobbreiser Variert arbeidstid Mye fysisk arbeid Mye ansvar Mye arbeid med maskiner Mannfolkyrke Kvinneyrke Mye kontorarbeid Samme yrke som andre i familien Når vi slipper å prioritere, vil de fleste av oss gjerne ha både høy lønn og mye fritid. De tre utsagnene som får størst tilslutning blant ungdommene er gode arbeidskamerater, at det er en trygg og varig arbeidsplass og at det er ufarlige arbeidsforhold (helse, miljø og sikkerhet). Sosiale og trygghetsskapende faktorer ser altså ut til å ha større betydning enn karrierefaktorer som høy lønn, gode karrieremuligheter og utviklingsmuligheter. Ungdommens tilslutning til de tre sistnevnte utsagnene tilsier at de i figuren er rangert som fjerde, femte og åttende utsagn. 28

Har jenter og gutter ulike forventninger til Det gode arbeid? Vi så at interessen for å bli fagarbeider påvirkes av kjønn. Verkstedindustrien rekrutterer langt flere gutter enn jenter vi så av figur 3.1 at hele 22 prosent av guttene har vurdert å bli fagarbeider, og ti prosent planlegger å bli det. Blant jentene er det kun fire prosent som har vurdert, og fire prosent som planlegger å bli fagarbeider. Er det slik at utdannings- og yrkesvalg preges av at jenter og gutter vurderer verdiene knyttet til utsagnene i figur 3.2 forskjellig? I figur 3.3 ser vi hva henholdsvis jenter og gutter legger vekt på når de skal beskrive Det gode arbeid. Utsagnene rangeres her etter tilslutning blant jentene, og vi ser kun på andelen som har krysset av for at utsagnene «stemmer svært bra». Figur 3.3 Gutters og jenters vurdering av spørsmålet «Hva tror du blir viktig for deg når du skal velge arbeid?» Prosent. (N=142,160). Andeler «Stemmer svært bra» 100 90 80 Gutter Jenter 70 60 50 40 30 20 10 0 Gode arbeidskamerater Trygg/varig arbeidsplass Ufarlige arbeidsforhold Kombinere med familie Kvinnner og menn på arbeidsplassen Gode karrieremuligheter Varierte oppgaver Utviklingsmuligheter Høy lønn Arbeide med mennesker Store utfordringer Opplæringstilbud Kunne jobbe internasjonalt Mye fritid 29