Stategiar og satsingar på landbruksområdet Kjell Bruvoll, sektoransvarleg landbruk Innovasjon Norge
Tema Rollane til Innovasjon Norge Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Landbrukstenester 2014 Policy 2014 Innspel Jordbruksforhandlingane 2014 «Landbruksrapportar» 2
Innovasjon Norge Starta opp 1. januar 2004 Overtok verksemd og verkemidlar frå SND, Norges Turistråd, Norges Eksportråd og Statens veiledningskontor for oppfinnere Hovedkontor i Oslo Kontor i alle fylke 40 kontorer i 34 land 700 tilsette Styreleiar Reidar Sandal Konst.adm. Dir. Finn Kr Aamodt Einar Enger Jørand Ødegård Lunde Reidar Bye Jan Løkling 3
Rollane til Innovasjon Norge 1. Som utførar av oppdrag - For LMD - For FM Styringsdokument Ta landet i bruk Oppdragsbrev LMD BU-forskrift BU-rundskriv Programnotat og handlingsplanar Fylkesvise strategiar Oppdragsbrev FM Policy IN (generell + landbruk) m.fl. 2. Som rådgjevar/premissleverandør for oppdragsgjevar Innspel Jordbruksforhandlingar, statsbudsjett, meldingsarbeidet, plan- og strategiarbeid sentralt og regionalt, SKOG 22, utgreiingar/rapportar m.v. 5
Ambisjonsnivå, styring og prioriteringar Velkommen til bords - nasjonalt ambisjonsnivå Regionale næringsprogram - RNP - regionalt ambisjonsnivå, næringa med - påverk og ta eigarskap til desse -> utgangspunkt oppdragsbrev frå FM til IN Mange dillemmaer balansekunst -----------> - produksjon, geografi/distrikt, kjønn, alder,.. - nasjonale føringar - kor detaljert nasjonal landbrukspolitikk? - regionalt handlingsrom - konfeksjon eller skreddarsaum? - nye næringar andre målgrupper konkurranseforhold/-vridning? - produksjonar med overproduksjon - bu-midlar - generasjonsutjamnande løft eller løpande vedlikehald? 6
Landbrukstenester 2014 Ordning/program mill kr Fylkesvise BU-midlar 513 Rentestøtte - utlånsramme 970 Lokalmat og grønt reiseliv 63 Bioenergiprogrammet 25 Sentrale BU-midlar 8 Skog, klima og energitiltak (flisordninga) 6 Trebasert innovasjonsprogram 20 Tiltak for industriell bruk av tre 6 Landbrukslån (tilsagn 2013) 900 Risikolån landbruk (tilsagn 2013) 20 Reinprogrammet 8 7
Policy - korleis handtere ulike føringar I hht regionale føringar men innan ramma av sentrale føringar Regionale føringar Sentrale føringar Policy IN
Prognosar 2014 viktig premiss Noko forverring gris og egg sidan januar 2014 Forbetring sidan januar 2013 pga marknadsreguleringstiltak 9
Landbrukspolicy 2014 I hovedsak som 2013 Egg og bacon videreføres inntil videre i prinsippet stopp for å innvilge lån eller tilskudd til alle prosjekter som gjelder nyetablering eller utvidelse av svineproduksjon eller konsumeggproduksjon Lågrisikolån landbruk - mål om større spreiing på bransjar på låneporteføljen - evaluering låneordningane - Menonrapporten - krav til næringsverksemd av viss betydning - famileoverdragelse tona ned - + 0,25 % nye lån (ny: 3,9%/flyt, 3,5%/3 år, 3,8%/5 år) 10
Innspel jordbruksforhandlingane Politisk plattform regjeringa: Tydeligare skilje mellom landbrukspolitikk og distriktspolitikk Hovedformål landbrukspolitikk = kostnadseffektiv matproduksjon Innovasjon Norge behov for heilheitleg politikk: Primær-/råvareproduksjon nødvendig basis for lokalmatsatsinga Levande lokalsamfunn konkurransefortrinn reiseliv Verkemidlane tilpassa ulike geografiske og topografiske forhold og kombinasjonar Forenkling (bioenergi) Regional utforming verkemidlar (t.d. sats investeringsstøtte) Lokalmat og grønt reiseliv auke viktigast
Innspel jordbruksforhandlingane 2014 Ordning/program Ramme 2014 Forslag 2015 Fylkesvise bu-midlar, tilskott 1) 528 mill 550 mill Fylkesvise bu-midlar, låneramme rentestøtte 2) 1 000 mill 1 200 mill Sentrale bu-midlar 8 mill 10 mill Utviklingsprogram lokalmat og grønt reiseliv 3) 66 mill 80 mill Bioenergiprogram 4) 25 mill 70 mill 1. Bedriftsretta midlar, inkl. til gjennomføring og administrasjon IN og midlar til Valdres og Nord-Gudbrandsdal 2. Inkl. Valdres og Nord-Gudbrandsdal 3. 2014: Totalramme 66,0 mill, INs del 62,0 mill 4. 2014: I tillegg 6 mill over statsbudsjettet 2015: Foreslår tilbakeføring av 35 mill frå fylkesvise bu-midlar. 2015: Samla for jordbruksavtalen og statsbudsjettet
Rapportar de bør kjenne til 13
Innovasjon og produktivitet i landbruket Bakgrunn «Ingen innovasjon i landbruket» «Landbruk passar ikkje i Innovasjon Norge» Rapporten Landbrukets innovasjonssystem Produktivitetsutvikling Samspel i verdikjeda - FoU/genetikk/avl/teknologi - Kvar blir innovasjonen «tatt ut» - «den norske modellen» Konklusjon: Masse innovasjon i verdikjeda sågar verdsleiande Landbruk ikkje så spesielt i forhold til andre næringar «Ingen» slår landbruk på produktivitetsvekst 14
Årleg produktivitetsvekst ulike næringar 15
17
Oppsummering Framtidstro og felles interesse Innovasjon Norge har et betydelig engasjement på landbruksområdet, og registrerer stor entusiasme og framtidstro for så vel tradisjonelt landbruk som alternativ næringsvirksomhet. By og bygd har felles interesse i å bevare levende lokalsamfunn. Bygdene blir heller ikke det samme for byfolk og turister dersom det ikke bor folk der. Vestlandets fjorder ble nylig kåret som ett av verdens beste reiselivsmål. Hadde de også vært det om de var uten bosetting og det velpleide kulturlandskapet vi i dag har? (desember 2004 gjeld fortsatt) 18