Mellom lek, omsorg, dannelse og skoleforberedelse - didaktikk i barnehagens pedagogiske virksomhet Thomas Moser Høgskolen i Vestfold Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Barnehagesenteret Institutt for praktiske og estetiske fag 1
OVERSIKT OVER PRESENTASJONEN Noen begreper terminologiens iboende kraft NOU 2010:8 - Med forskerdrang og lekelyst -Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn Didaktikk i barnehagen gammelt nytt, skolifisering eller nye muligheter for et systematisk pedagogiske tilbud i barnehagen?
DANNELSE LEK UFORMELL LÆRING PROSESSMÅL PEDAGOGIKK BARNEHAGENS TERMINOLOGIER RÅDENDE BEGREP OMSORG MEDVIRKNING MENING OPPDRAGELSE 3
KARTLEGGING TESTING SPESIALPEDAGOGIKK UTVIKLINGSPSYKOLOGI INDIVIDUELLE KOMPETANSER FERDIGHETER BARNEHAGENS TERMINOLOGIER NOEN FY-ORD SKOLEFORBEREDELSE UTDANNING PROGRAMMER SYSTEMATISKE OPPLEGG CHILDREN AS BECOMINGS FORMELL LÆRING RESULTATMÅL 4
5
DANNING Bostad utvalg, NoU 2007:6, Formål for framtida, s. 28 Når begrepet «danning» er brukt i konsensusforslaget, er det fordi det etter utvalgets oppfatning er et videre begrep enn oppdragelse. Danning gir assosiasjoner både til det som skjer i barnets samspill med omgivelsene, og til den oppdragelsen som skjer i barnehagen. Danning er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. 6
DANNING Bostad utvalg, NoU 2007:6, Formål for framtida, s. 33 I motsetning til utdanning, er ikke danning noe man har. Danning handler om hvordan man er, det er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon. Det handler om å få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og om å reflektere over det en gjør. Danning skjer i samspill med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Å få utfordringer i trygge omgivelser er en forutsetning for utvikling av kunnskaper og ferdigheter, og samtidig en viktig del av elevenes danningsprosess. 7
PEDAGOGIKK OG DIDAKTIKK (Imsen, 1999, s. 30) Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner, gjennom media. Didaktikk handler om den opplæring, oppdragelse og sosialisering som skjer i skolen og i utdanningsinstitusjoner med nærmere bestemt pedagogisk mandat.
PEDAGOGIKK DIDAKTIKK TEORI - FORSKNING - PRAKSIS PEDAGOGIKK PEDAGOGISK FORSKNING UTDANNINGSVITENSKAP PEDAGOGISK PRAKSIS TEORI teoretisk orientert ped. forskning PRAKSIS praksisrettet ped. forskning ANTROPOLOGISKE, FILOSOFISKE, ETISKE OG SOSIO-KULTURELLE FORUTSETNINGER OG BETINGELSER JURIDISKE FORHOLD HISTORIE VITENSKAPSTEORI OG METODE Humanistisk Ped. (Humaniora) Empirisk-analytisk Pedagogikk Kritisk Pedagogikk poststrukturell Deskriptiv-normativ DIDAKTIKK Teori/lære om formidling, læring undervisning, vurdering Pedagogisk dokumentasjon STREK-PEDAGOGIKKENE Spesial-pedagogikk; Småbarnspedagogikk; Migrasjons-pedagogikk; Barnehage-pedagogikk; FAGDIDAKTIKK Fysisk fostring, Språk og Kommunikasjon Antall, rom, form
DIDAKTIKK Didáskein (gr.) = Lære; å lære bort; undervisningslære Lære, teori og vitenskap om undervisning og (senere) læring (Mathetik) Sentrale momenter er: undervisningens og læringens retning og begrunnelse (mål) innhold (stoff) gjennomføring «Metodikk» (metode, arbeidsmåter) evaluering, rammebetingelser for læring og undervisning (lærer, barn, elev, rom, utstyr, ) evaluering og vurdering sammenhengen mellom disse momentene.
Med forskertrang og lekelyst Systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn NOU 2010:8
Bakgrunn St.meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen Fordelingsutvalget NOU 2009:10 Foreslo blant annet gratis kjernetid i barnehage og obligatorisk førskole på sikt Sikre alle barn like gode muligheter og et godt utgangspunkt for å klare seg i skolen og samfunnet ellers Best mulig utvikling i tiden før skolestart: alle, uavhengig av funksjonsnivå og sosial bakgrunn, får et likeverdig pedagogisk tilbud som de har et best mulig utbytte av.
Mandat (utdrag) Gjøre greie for, vurdere og analysere hvordan det organiserte tilbudet før skolestart er i dag, basert på forskning om barn i førskolealder Vurdere ulike ordninger for et pedagogisk tilbud som kan tilbys alle barn i målgruppen, og peke på fordeler og ulemper ved ulike løsninger Dersom utvalget, på bakgrunn av analyser og vurderinger, vurderer det som formålstjenlig å legge fram et forslag til et pedagogisk tilbud før skolestart, skal det gjøres nærmere rede for innholdet i, rammene for og organiseringen av tilbudet.
Utvalgets sammensetning Loveleen Rihel Brenna, leder av FUG (leder) Ingrid Hernes, utdanningsdirektør i Troms Thomas Moser, professor, Høgskolen i Vestfold Stig Brostrøm, lektor ved Danmark Pædagogiske Universitetsskole Eli Rygg, forfatter og frilanser Magne Mogstad, forsker, SSB og UiO Bente Fagerli, kommunaldirektør, Oslo kommune Magne Raundalen, psykolog, Senter for krisepsykologi Bjørg Tørresdal, fagansvarlig for grunnskolen i Levanger Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet Øyvind Hornslien, styrer i Betha Thorsen Kanvas-barnehage Terje Ogden, forskningsdirektør ved Atferdssenteret, UiO
Prinsipper og verdier Utvalget har lagt til grunn et helhetssyn på barnet hvor alle utviklingsområder er like viktig Sosial, språklig, motorisk, emosjonell, kognitiv og kreativt utvikling Denne utredningen favner alle barn, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger Dette omfatter også minoritetsspråklige /flerspråklige, samiske, barn med lærevansker, barn med nedsatt funksjonsevne samt barn med sosiale og emosjonelle vansker Utredningen fastsetter at et godt pedagogisk tilbud er viktig for barna både i et her-og-nå-perspektiv og i et fremtidsperspektiv
Hva er et systematisk pedagogisk tilbud? 16
Et systematisk pedagogisk tilbud innebærer det finnes et samfunnsoppdrag med tilhørende intensjoner og føringer det pedagogiske tilbudet er basert på grunnleggende verdier og mål målene for institusjonens pedagogiske tilbud er klare og konkrete og i tråd med samfunnsoppdraget institusjonen har definert og konkretisert innhold for det pedagogiske tilbudet
Barnehageloven - 1 Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. 18
Barnehageloven - 1 Formål Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger møtes med tillit og respekt, og BH skal anerkjenne barndommens egenverdi bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering 19
Et systematisk pedagogisk tilbud innebærer videre at institusjonen gjør rede for hvordan det skal arbeides med innholdet for å oppnå målene, og hvordan tilbudet er planlagt det finnes en progresjon i det pedagogiske tilbudet når det gjelder tid, innhold, arbeidsmåter, barnegruppe og det enkelte barn institusjonen har klare retningslinjer for kvalitetssikring, vurdering og utvikling av det pedagogiske tilbudet med tanke på institusjonen som organisasjon og barnet/barna
Systematisk pedagogisk tilbud i barnehagen Betyr ikke nødvendigvis at det finnes resultatmål på individplan at det eneste mål er skoleforberedelse at det må brukes instruksjonsprogrammer at innhold og arbeidsmåter standardiseres at det brukes testpakker og individuell kartlegging at barn instrueres Er et tilbud som bygger på norsk/nordisk barnehagepedagogikkens tradisjon som er helhetlig orientert (omsorg, lek, oppdragelse, læring, dannelse) som setter barnet/barna i sentrum som har stor metodefrihet med en personalgruppe med høy didaktisk kompetanse og læreplankompetanse for å følge opp de åpne føringene i rammeplanen
22
Brennautvalgets anbefalinger NOUens kapittel 12 Vurdering av ulike ordninger anbefalinger Barnehagens innhold og oppgaver Personalet i barnehagen Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Samarbeid med foreldre Samarbeid med andre instanser Styring av sektoren og foreldrebetaling Kunnskap om barnehagens betydning 23
Utvalgets anbefalinger Det bør ikke opprettes et eget tilbud til barn i førskolealder utover det ordinære barnehagetilbudet Barnehagetilbudet må fortsatt være frivillig 20 timer gratis barnehagen i uken for alle barn i alderen 3-5 år
Barnehagens innhold og oppgaver Utvalget vurderer at dagens barnehagetilbud ikke har den grad av systematikk som skal til for å sikre at alle barn får et godt systematisk pedagogisk tilbud Målformuleringer i rammeplanen Utvalget foreslår at det i rammeplanen i tillegg til mål knyttet fagområdene også settes mål for barnehagens arbeid med lek, omsorg og sosial kompetanse Utvalget foreslår at det i rammeplanen settes mål for hva det enkelte barn skal utvikle av basiskompetanse Utvalget foreslår at det i rammeplanen legges føringer for at barnet selv også får sette mål for sin egen læring og utvikling
Fra plan til praksis Utvalget foreslår at det i rammeplanen må stilles tydeligere krav til årsplansarbeidet i barnehagen Utvalget foreslår at rammeplanen må bli tydeligere på kravet om progresjon i barns læring og utvikling Utvalget foreslår at det i rammeplanen må stilles krav om likt fokus på formelle og uformelle læringssituasjoner i barnehagen Skoleforberedende aktiviteter Utvalget foreslår at de skoleforberedende aktivitetene legger hovedvekt på utviklingen av barns sosiale kompetanse, språk og andre former for kommunikasjon Utvalget foreslår at det i rammeplanen må tydeliggjøres hva innholdet i de skoleforberedende aktiviteten skal være
Tilpasset tilbud og identifisering av barn med særlige behov Utvalget er opptatt av å sette inn hjelp og støtte til barn så tidlig som mulig for å sikre at alle barn skal få de samme mulighetene til læring og utvikling Rammeplanen må i større grad legge vekt på tilpasset og strukturert innsats for at alle barn, også barn med særlige behov, skal lære seg grunnleggende sosiale, språklige og motoriske ferdigheter Utvalget foreslår at alle barnehager må ta i bruk en tretrinnsmodell for mer systematisk identifisering og oppfølging av barn med særlige behov Utvalget foreslår at det utarbeides en veileder for barnehagene om arbeidet med barn med traumer
Personalet i barnehagen Utvalget foreslår at det innføres et varig system for etter- og videreutdanning for ansatte i barnehagesektoren Utvalget foreslår at minst 50 prosent av de ansatte må ha førskolelærerutdanning eller annen tilsvarende utdanning Utvalget foreslår at muligheten for dispensasjon fra utdanningskravet innskrenkes Utvalget anbefaler at det vurderes å innføre et minimumskrav til formelle kvalifikasjoner hos assistenter i barnehagen Utvalget foreslår at det igangsettes en egen kampanje for rekruttering til førskolelærerutdanningen
Utvalget foreslår at det igangsettes varig systematisk lederopplæring av styrere i barnehagene Utvalget foreslår at førskolelærerutdanningen blir 4-årig Utvalget anbefaler et betydelig lønnsløft til førskolelærere for å sikre kvalifisert personell i barnehagen og rekruttering til førskolelærerutdanningen Utvalget foreslår at det lovfestes et krav om barnehagefaglig kompetanse i kommuneadministrasjonen
Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole Utvalget foreslår at det innføres en plikt til samarbeid mellom barnehage og skole i regelverk og planverk for både barnehagen og grunnopplæringen Utvalget foreslår at deler av innholdet i veilederen Fra eldst til yngst tas inn i forskriftene for både barnehageloven og opplæringsloven Utvalget foreslår at kommunene pålegges å lage en overordnet plan for hvordan sammenheng mellom barnehage og skole skal sikres og overgangen skal bli best mulig for barna
Utvalget foreslår at det i grunnskolelærerutdanningen for 1.-5. trinn innføres en obligatorisk praksisperiode i barnehage Utvalget anbefaler at det gis tilbud om hospitering i hverandres virksomheter for ansatte i barnehage og skole Utvalget anbefaler at det gis tilbud om kompetanseutvikling til førskolelærere og grunnskolelærere vedrørende samarbeid mellom barnehage og skole
Didaktikk i barnehagen Gammelt nytt, skolifisering eller nye muligheter for et systematisk pedagogiske tilbud i barnehagen? 32
Barnehagedidaktikk (Brostrøm & Veljeskov, 2009, s. 69ff) Didaktikk handler om å stille (og svare på) følgende spørsmål: Hva kan være viktig å bringe inn i barns liv? Hvordan kan disse valgene begrunnes? Hvordan kan man planlegge akiviteter slik at man fange det som har betydning, det som skal brukes tid på i samværet, undervisningen, oppdragelsen? 33
Didaktiske spørsmål som grunnlag for et systematisk pedagogisk tilbud 34
Påstand 1 Barnehagen er p.t. et pedagogisk tilbud. Hva ellers skulle den være? Rammeplanen 1996: Barnehagen er en pedagogisk tilrettelagt virksomhet Rammeplanen 2006: Barnehagen er en pedagogisk virksomhet
EN DIDAKTISK RELASJONSMODELL KULTURELLE R A M M E F A K T O R E R S O S I A L E INNHOLD LÆRESTOFF HVA? DOKUMENTASJON EVALUERING INTENSJONER MÅL, INTENSJONER HENSIKT MÅL, VERDIER HENSIKT HVORFOR? VERDIER HVORFOR? ARBEIDSMÅTER METODER HVORDAN? F Y S I S K E PERSONFORUTSETNINGER BARN(A) OG (FØRSKOLE-)LÆRER(E) FORELDRE POLITISKE: BARNEHAGELOVEN & RAMMEPLAN ØKONOMISKE OG ORGANISATORISKE
Er det noe nytt for barnehagen? Muligens muligens ikke Mer didaktikk en tydeligere, helhetligere, mer eksplisitt og sammenhengende didaktikk mht Rammebetingelser Mål Innhold Metode Personforutsetninger Dokumentasjon og Evaluering
Påstand 2 Barnehagen er p.t. en pedagogisk virksomhet der det skal tenkes, planlegges og evalueres didaktisk Hva ellers skulle barnehagen være? Den er en pedagogisk virksomhet med stor metodefrihet med varierende grad av føringer når det gjelder de andre didaktiske elementer med en personalgruppe som ikke har tilstrekkelig med læreplankompetanse, og kanskje heller ikke didaktisk kompetanse (for eksempel planlegging; dokumentasjon)
Spørsmålet er Skal barnehagen være et systematisk pedagogisk tilbud Med konkrete resultatmål som bør oppnås av barn til et bestemt tidspunkt Med mer instruksjon, formidling og bunnet tid (formelle situasjoner) Med rutinemessig testing og kartlegging av enkeltbarn Med hovedmål skoleforberedelse og sosial utjevning (rettferdig fordeling av livssjanser)? Mitt svar: Nei absolutt ikke! I så fall må barnehageloven og rammeplanen (og sannsynligvis det rådende barnesyn) endres
Påstand 3 Barnehagen er p.t. et systematisk pedagogisk tilbud Kvaliteten av det systematiske pedagogiske tilbud vil naturlig nok variere Det finnes spesifikke verdier og normer for barnehagen, barnehagesektorens identitet og selvforståelse (for eksempel barnesyn) Et bestemt norm- og verdiperspektiv (eller flere) påvirker den didaktiske tenkingen For eksempel: Hvor er barnet i didaktiske relasjonsmodeller? Hvor er læringsaktøren?
Barn som læringsaktør HVA LIKER BARN? Være sammen med venner Finne på ting selv Leke, spenning, utfordring Opplevelse og mestring Ha det moro og trygt Utforskning, og meningsskapelse gjennom handling Være med på å bestemme mål, innhold, metode, fysiske rammebetingelser BARN SOM LÆRINGSAKTØR Kontroll over læringsbetingelsene Igangsette læringsprosesser selv Pådriver av egen læring Egen lærelyst, lyst å forstå er styrende OBS! Ved siden av, i tillegg til, i samarbeid med personalets planer, strategier, læringsmål
BARNEHAGEPERSPEKTIV OG SKOLEPERSPEKTIV To forskjellige verdener eller to sider av samme sak? BARN METODE LÆRINGSMÅL BARNEHAGNES DOMINERENDE LÆRINGSRASJONALE SKOLENS DOMINERENDE LÆRINGSRASJONALE
Beyond Klafki Fra didaktisk trekant til didaktisk firekant (Brostrøm & Veljeskov, 2009, s. 69ff) INNHOLD INNHOLD BARN PEDAGOG BARN PEDAGOG BARN 43
Faktorer som påvirker barns trivsel, utvikling, læring og dannelse (Brostrøm & Veljeskov, 2009, s. 52) Interaksjon mellom barn og pedagog Omsorg, oppdragelse og undervisning - innkulturering Interaksjon mellom barnet og andre barn Trivsel Læring Utvikling Dannelse Barnets egen virksomhet Lek, praktisk-musisk aktivitet, historiefortelling osv. Pedagogen skaper et aktivt hverdagsliv til støtte for barnets trivsel, læring, utviking og dannelse 44
Hva kan/bør gjøres i et didaktisk perspektiv for å få til et (enda) bedre systematisk pedagogisk tilbud? Mer og bedre forståelse for rammeplanens verdier og intensjoner (læreplankompetanse; konkretisering av sentrale begrep som for eksempel medvirkning og forankring i helheten) Kunnskapsbasert styrking av personalets bevissthet på og kompetanse for å analysere, vurdere, evaluere, dokumentere og reflektere i tråd med rammeplan (ut over testing/kartlegging) individuelt, gruppeorientert, institusjonsorientert Styrke personalets kompetanse for planlegging (årsplan; progresjon; barns alder; organisering av rom og tid; ledelse)
Hva kan/bør gjøres i et didaktisk perspektiv for å få til et (enda) bedre systematisk pedagogisk tilbud? Styrke personalets faglig kompetanse (rammeplanens fagområde; psykologi og læring; «sosial-/familiepedagogikk»; spesialpedagogikk; nevrovitenskap) Større bevissthet om og satsning på ALLE barn; kvalitetsindikatorer for å få alle med (differensiering; reflektert tilrettelegging; individualisering i fellesskap). Dokumentere og bevisstgjøre ulempene med for tidlig skolsk arbeid og fordelene med en barnehage pedagogisk (-didaktisk) tilnærming Satse på førskolelærerutdanning og etter- og videreutdanning (innhold; lengde; faglige krav)
47