Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 10.05.2011 2011/2490-2 620 Deres dato Deres ref. Kommunene i Troms v/barneverntjenestene Sysselmannen på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Veiledningsskriv 1/2011 problemstillinger knyttet til barnevernloven Fylkesmannen i Troms har det siste året blitt forelagt ulike problemstillinger knyttet til barnvernloven som har vært av vesentlig betydning for barneverntjenestens arbeid. Fylkesmannen antar at problemstillingene er aktuelle for flere av kommunene, og har derfor valgt å informere om den juridiske situasjon omkring noen av de problemstillingene som har vært forelagt oss i et felles veiledningsskriv. Innhenting av opplysninger etter lov om barneverntjenester 6-4 Fylkesmannen mottar jevnlig henvendelser fra barneverntjenestene, og fra de som mottar henvendelser fra barneverntjenestene med pålegg om utlevering av opplysninger, om den rettslige regulering omkring dette spørsmål. Vi vil i det følgende gjennomgå hovedtrekkene i barneverntjenestens adgang til å innhente opplysninger fra andre. Lov om barneverntjenester 6-4 regulerer den kommunale barneverntjenestens adgang til å innhente opplysninger om et barn. Utgangspunktet er at opplysninger skal innhentes i samråd med den saken gjelder eller slik at vedkommende har kjennskap til innhentingen, jf. bestemmelsens første ledd. Dette er likevel ikke alltid mulig eller hensiktsmessig. Bestemmelsens annet ledd gir barneverntjenesten hjemmel til å innhente opplysninger fra offentlige myndigheter og en rekke profesjonsutøvere uten samtykke fra den saken gjelder, og om nødvendig uten at den saken gjelder kjenner til innhentingen, jf. bestemmelsens annet ledd. Det er viktig å merke seg at likt med offentlig myndighet regnes organisasjoner og private, som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Det er også viktig å kjenne til hvilke andre profesjonsutøvere barneverntjenesten kan innhente opplysninger fra. Etter bestemmelsens tredje ledd, kan barneverntjenesten gi pålegg om utlevering av opplysninger til yrkesutøvere i medhold av helsepersonelloven, og flere andre lover, jf. den oppregning som fremgår av bestemmelsens tredje ledd. Hvilke yrkesutøvere som går inn under helsepersonelloven fremgår av helsepersonelloven 3. Vi vil særlig understreke at personell på apotek omfattes av bestemmelsen, og de kan sitte med svært relevant informasjon til saken. Fylkeshuset, Strandvegen 13 Telefon: 77 64 20 00 Avdeling postmottak@fmtr.no Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefaks: 77 64 21 39 Justis- og www.fylkesmannen.no/troms sosialavdelingen
Side 2 av 5 Det er viktig for å unngå misforståelser og unødvendige henvendelser både til barneverntjenesten og Fylkesmannen - at barneverntjenenesten, ved henvendelse til de nevnte personer eller instanser, opplyser om henvendelsen baseres på et samtykke eller er et pålegg etter lovens 6-4. Et pålegg utløser en plikt for yrkesutøveren eller instansen til å utlevere opplysninger. Det kan også være greit å opplyse om at de opplysninger som er pålagt utlevert, skjer uten hinder av taushetsplikten. Det kan være greit å utarbeide standard brev som barneverntjenesten sender/overleverer den man krever opplysninger fra. I alle fall bør det også opplyses om klageadgangen for den som blir pålagt å utlevere opplysninger. Hjemmelen for å klage er forvaltningsloven 14. Det bør opplyses om at klagefristen er svært kort etter denne bestemmelsen, og at man umiddelbart bør ta kontakt med Fylkesmannen dersom man ønsker å klage. Det bør også opplyses at riktig klageinstans er Fylkesmannen v/justis og sosialavdelingen. Årsaken er at det i enkelte tilfeller kan være nødvendig å få avgjort spørsmål om utlevering meget raskt. Ved å allerede gi slike opplysninger i pålegget, går det lite tid til spille. Barneverntjenesten må til en viss grad spesifisere hva som ønskes av opplysninger. Vi gjengir hva departementet har uttalt om dette i rundskriv IS-17/2006 s.10 om tolkning av 6-4: Ved pålegg fra barneverntjenesten om utlevering av opplysninger, er det ikke helsepersonellet, men barneverntjenesten som skal vurdere om vilkårene for opplysningsplikt foreligger. Det er også barneverntjenesten som vurderer hvilke opplysninger som er relevante. Barneverntjenesten må imidlertid til en viss grad spesifisere hvilke opplysninger som skal gis. Det kan for eksempel ikke kreves utlevert en fullstendig pasientjournal, siden barneverntjenesten ikke på forhånd kan vurdere om alle opplysninger i journalen er av betydning for saken. Det er helsepersonellet som med bakgrunn fra barneverntjenesten som tar stilling til hvilke opplysninger som må anses relevante og da skal utleveres. Det man kan utlede av dette er at man ikke kan være for generell i sin henvendelse, men at det man ønsker opplysninger om til en viss grad må spesifiseres og gjerne med grunnlag i den konkrete mistanken mot barnets foreldre. Likevel slik at man må være nøye med at man ikke forteller mer enn det som er absolutt nødvendig om barnet/foreldrene. Fylkesmannen har denne høsten ved flere anledninger, blitt kjent med at enkelte barneverntjenester mistenker helsepersonell for ikke å utføre sin plikt om å gi opplysninger til barneverntjenesten når vilkårene for det foreligger etter bestemmelsen. Fylkesmannen vil understreke at Statens helsetilsyn uttrykte bekymring i sin Tilsynsmelding i 2009 omkring dette spørsmål. Det ble tatt opp som en alvorlig bekymring at helsetilsynet er kjent med at det i Norge hvert år sannsynligvis dør flere barn under tre år som følge av mishandling eller omsorgssvikt fra sine nærmeste. Helsetilsynet avdekket i 2009 flere forhold der helsepersonell hadde vært for tilbakeholdne med å melde fra, og har erfart at helsepersonell er redde for å melde fra også i de tilfellene der de har plikt til dette. Fylkesmannen ser svært alvorlig på at det gjennom 2010 og så langt i 2011 er rapportert om flere tilfeller der barneverntjenester opplever at offentlige myndigheter eller andre yrkesutøvere som har meldeplikt etter 6-4, ikke melder på tross av at vilkårene etter bestemmelsen er oppfylt. Fylkesmannen vil minne om at man da ved slik mistanke bør
Side 3 av 5 melde fra om dette til riktig instans, som da vil undersøke saken. For helsepersonell vil det være Statens helsetilsyn i Troms. Flyttevedtak Fylkesmannen har den senere tid oppfattet at det treffes vedtak om flytting av barn, der det er oppgitt feil lovbestemmelse som grunnlag for flyttingen. Fylkesmannen finner det derfor påkrevd med en kort klargjøring av bestemmelsene som regulerer flytting. Innledningsvis må bemerkes at hjemmelen for å flytte barnet etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse etter lov om barneverntjenester 4-12, ikke er den samme bestemmelsen ( 4-12). Etter at det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse, kan det være aktuelt å plassere barnet et annet sted en forutsatt i nemndsvedtaket. Årsaken kan være uventede problemer med det plasseringsalternativ som nemnda fattet vedtak om. Det kan også oppstå problemer etter at barnet er plassert i henhold til nemndas vedtak, og at barnet må flyttes. 4-15 regulerer spørsmålet om hvordan barneverntjenesten skal forholde seg dersom barneverntjenesten ikke kan plassere barnet i samsvar med fylkesnemndas vedtak. Det vil si at bestemmelsen bare kan brukes før barnet er plassert første gang. Dette spørsmålet skal forelegges fylkesnemnda før barneverntjenesten foretar en plassering som ikke er i samsvar med nemndsvedtaket. 4-17 regulerer spørsmålet om flytting av barnet etter at barnet har blitt plassert i henhold til fylkesnemndas vedtak. Etter denne bestemmelsen trenger ikke barneverntjenesten forelegge spørsmålet for fylkesnemnda før flytting. Imidlertid kan flyttevedtaket påklages til fylkesnemnda, dersom noen av de som er part i saken skulle være uenige i flyttingen. Barneverntjenesten kan i henhold til denne bestemmelsen både flytte barnet innenfor samme plasseringsalternativ (det vil si fra ett fosterhjem til et annet), og flytte barnet fra ett plasseringsalternativ til et annet (for eksempel fra fosterhjem til institusjon) uten å forelegge spørsmålet for fylkesnemnda først. Det understrekes likevel at flytting bare kan vedtas på nærmere bestemte vilkår. Fylkesmannen ber barneverntjenestene om å være nøye med hvilken hjemmel man bruker, slik at fremgangsmåten blir riktig, og at partene som følge av det får de rettigheter de skal ha til riktig tid i prosessen. Det er også grunn til å bemerke at flytting av barnet, for eksempel hjem til biologiske foreldre eller flytting av barnet fordi fosterhjemmet sier opp fosterhjemsavtalen er flyttinger som ikke omfattes av 4-17. Klagemuligheten etter denne bestemmelsen gjelder derfor heller ikke for slike flyttinger. Det er også grunn til å nevne at en tilbakeføring av omsorgen etter 4-21 til biologiske foreldre på barneverntjenestens initiativ, skal behandles av fylkesnemnda, dog som oftest ved forenklet behandling. Samværsrett for andre enn foreldre Fylkesmannen har hatt flere henvendelser om forståelsen av lov om barneverntjenester 4-19 om samvær for andre enn foreldrene, og saksbehandlingen i slike saker. Barnevernloven 4-19 fjerde ledd regulerer samværsrett for andre enn biologiske foreldre og denne bestemmelsen lyder slik:
Side 4 av 5 Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset. Denne bestemmelsen legger opp til at det er fylkesnemnda som kan fastsette samvær for andre enn foreldrene. Ordlyden i barnevernloven 4-19 fjerde ledd tilsier også at fylkesnemnda kan overprøve barneverntjenestens vurderinger omkring hvem som kan få prøvd samværssaker for nemnda, det vil si hvem som anses som barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, jf. ordlyden i fjerde ledd. Dersom barneverntjenesten er av den oppfatning at de som har kontaktet barneverntjenesten for å få samvær med barnet ikke har slik tilknytning som påkrevd etter ordlyden, må spørsmålet forelegges fylkesnemnda. Det er fylkesnemnda som skal avvise saken dersom vilkåret om slektskap eller nær tilknytning ikke er oppfylt. Det har vært reist spørsmål om strofen har en nær tilknytning til, bare relaterer seg til andre som barnet har en nær tilknytning til eller om det også er slik at samværsrett med barnet for barnets slektninger, også er betinget av en nær tilknytning mellom dem. Ut i fra det foreliggende rettskildematerialet kan det legges til grunn at tilknytningskravet også gjelder for barnets slektninger, selv om ordlyden i seg selv kan oppfattes annerledes. Det kan tenkes tilfeller der en slik tolkning, kan medføre urimelige resultat for barnet det gjelder. Barneverntjenesten vil imidlertid i slike tilfeller ha anledning til å praktisere samvær selv om vilkåret i bestemmelsen ikke er oppfylt. Når det gjelder forberedelse av sak for fylkesnemnda i saker etter 4-19, følger vanlig fremgangsmåte som for andre saker for nemnda. Informasjon til foreldre ved utvidelse av tremånedersfristen etter barnevernloven 6-9 Fylkesmannen har mottatt flere henvendelser fra foreldre som opplever å bli undersøkt av barneverntjenesten over lang tid (ut over tre måneder) uten at de mottar informasjon om fremdriften i undersøkelsen. Fylkesmannen mottar skriftlige beslutninger om utvidelse av tremånedersfristen fra barneverntjenestene i forbindelse med kvartalsrapporteringen. Enkelte tjenester sender disse beslutningene rutinemessig til foreldrene/familien. Fylkesmannen hadde sett det som en fordel om alle tjenester gjorde dette, og at praksisen blir lik ved tjenestene rundt i fylket. Slik ivaretar man foreldrenes informasjonsbehov og behov for forutsigbarhet i en særdeles belastende tid. Endringer i barnevernloven 6-10 Politiattest Det gjøres oppmerksom på at det er foretatt en endring i barnevernloven 6-10 om politiattest og at personer som har anmerkninger knyttet til enkelte av bestemmelsene i straffeloven, ikke skal få adgang til å ha oppgaver overfor mindreårige. Fylkesmannen oppfordrer den enkelte kommune til å sette seg grundig inn i de nye endringene, som trer i kraft 01.09.2011.
Side 5 av 5 Dette til orientering. Med hilsen Jan-Peder Andreassen (e.f.) avdelingsdirektør Katrine Storeheier fagansvarlig