Årbok 2009 15 år med EØS Av Morten Harper Med årskavalkade av Dag Seierstad
Forord Det er ei spesiell årbok du nå sitter med i hånda. 15 år med EØS tar utgangspunkt i at EØS-avtalen trådte i kraft 1.januar 1994. Avtalen var nok av mange ment som en kortvarig tilstand. Fra ja-sida var den åpenbart ment som en midlertidig løsning fram til fullt medlemskap var et faktum. Og det skulle jo skje raskt, etter deres beregninger. Når vi derfor markerer 15 år med EØS-avtalen på denne måten, er det uttrykk for både et gledelig og en mindre gledelig faktum: Det er gledelig at Norge fremdeles ikke er innlemmet i Den europeiske union, 15 år etter folkeavstemminga i 1994. Det er mindre gledelig, sett fra Nei til EUs ståsted, at EØS-avtalen fremdeles lever. Vi mener Norge kan klare seg med en annen ordning som kan regulere handelen mellom Norge og våre viktige samarbeidspartnere i Europa. Vi mener EØS-avtalen har en del alvorlige konsekvenser for Norge. Avtalen er veldig spesiell, med sin dynamikk og ensidighet, noe som ble til fulle demonstrert da hjemfallsordningen ble dømt i EFTA-domstolen på bakgrunn av ESAs motstand mot den norske ordningen. Det var et av de største angrepene på norsk folkestyre siden krigen. Vi har nok enda ikke fått full oversikt over hvilken rolle Hydro og Eivind Reiten spilte i det spillet som foregikk i den saken. Eller i det spesielle at en av dommerne i EFTA-domstolen var samme mann som var juridisk ekspert for Gro Harlem Brundtland da hun i 1992 garanterte for Stortinget at hjemfall og eiendomsrett over norsk vannkraft ikke kom inn under EØS-avtalen. I det hele tatt ligger det mange hunder begravd i denne avtalen, verdt flere bøker og noen hovedoppgaver. Vi har tatt mål av oss til å gjennomgå noen sider ved avtalen, herunder beskrive de mest alvorlige utslagene av dem, samt å få fram partienes syn på avtalen. Det er altså ikke den fulle og hele gjennomgang av EØS du får her. Men en nyttebok til både forståelse og argumentasjon i forhold til EØS-avtalen. Vi ser gjerne at den blir aktivt brukt i tida framover, for å underbygge Nei til EUs krav om en fullstendig gjennomgang av EØS en NOU om EØS. Vi ønsker at alle sider ved EØS skal evalueres av et bredt sammensatt offentlig utvalg, som også tar opp og vurderer reservasjonsretten og mulige alternativer til EØS-avtalen. NOU-en må sjølsagt føre fram til ei stortingsmelding. Det vil kunne åpne opp samfunnsdebatten om denne mest inngripende og omfattende avtalen Norge noen gang har inngått og også den mest tabubelagte. Et av Nei til EUs hovedkrav til partiene, stortingskandidatene og ei ny regjering ved stortingsvalget 2009 er en «NOU om EØS». Denne boka kan leses som et argument for dette kravet. Den kan også leses rett og slett som ei lærebok i hvordan EØS-avtalen gir seg utslag i det norske samfunn. God lesing! Heming Olaussen Leder i Nei til EU Nei til EU 3
Vil du lese mer? Denne boken kan være et godt utgangspunkt for å lage studiesirkel. Ta kontakt med Nei til EU for å få tilsendt studieplan og for å vite hvordan man får støtte. Telefon: 22 17 90 20 E-post: neitileu@neitileu.no 2008 Nei til EU Nei til EU Storgata 32 0184 Oslo www.neitileu.no Formgivning: Eivind Formoe Forsidefoto: Eivind Formoe Baksidefoto: Sigrid Z. Heiberg, EU og Johannes Jansson/norden.org Trykk: Nr 1 Arktrykk A/S Printed in Norway ISSN: 1504-517X ISBN: 978-82-91-02635-0 Opplag: 2 000 Forfatterne står selv ansvarlige for innholdet i artiklene. 4 Årbok 2009
Innhold Forord Del I - Ny debatt om EØS? Olav Akselsen: Flere utredninger trengs ikke Dagfinn Høybråten: Vi gjør vedtak som ville vært umulig som EU-medlem Morten Høglund: Ja til EØS-utredning Anne Margrethe Larsen: Valget er EØS-avtale eller EU-medlemskap Liv Signe Navarsete: EØS bør erstattes med en handelsavtale Erna Solberg: Ikke tid til norske Sveits-avtaler Ågot Valle: EØS-utlufting bra for demokratiet Del II - Folkestyret og EØS Koster mer enn kontingenten Myten om EUs friløpere Del III - 15 nye år utenfor EU Del IV: De verste EØS-tilpasningene Press på Olje-Norge Veterinæravtale uten grenser Flere farger og søtere smak Patent på liv Kamp om likestilling Feilslått kjemikaliereform Vinmonopolet sprakk Anbud sikrer ikke godt tilbud Distriktspolitikk på nåde Tjenester, post og datalagring Del V - ESA-svarteboken Del VI - Reservasjonsretten Del VII - Alternativer til EØS Del VIII - Årskavalkaden Utviklingen i EU fra august 2007 til august 2008 Norge og EU fra august 2007 til august 2008 3 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 32 38 46 48 50 53 55 57 59 61 63 65 68 75 84 104 126 128 144 Nei til EU 5
Del VIII Årskavalkaden Grunnleggende: Stortinget behandler et hundretalls EØS-saker hvert år, men den grunnleggende debatten om avtalens virkninger mangler. (Foto: Nei til EUs arkiv.) 6 Årbok 2009
Del I Dag Seierstad Ny debatt om EØS? Etter 15 år med EØS-avtalen er tiden overmoden for en grundig gjennomgang og vurdering av avtalen. Har den fungert som forutsatt? Hva har vi vunnet og hva har vi tapt? Hvordan kan den forbedres? Hvilke alternativer har vi? Dette er bare noen av mange spørsmål som trenger en bred offentlig utredning. Vi har invitert alle de syv stortingspartiene til å gjøre opp en kort status for erfaringene med EØS, og bedt dem svare på følgende spørsmål: Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØSavtalen for Norge? Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØSavtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Nei til EU 7
Del I Ny debatt om EØS? Flere utredninger trengs ikke Med EØS-avtalen får næringslivet i Norge samme vilkår som næringslivet i resten av Europa, sier OLAV AKSELSEN, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og leder for utenrikskomiteen. 8 Årbok 2009
Olav Akselsen Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? At næringslivet i Norge får samme vilkår som næringslivet i resten av Europa. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Beslutninger som angår oss blir tatt i fora hvor Norge ikke deltar. Noen områder legger om sin politikk som for eksempel industrikraft. Gassmarkedsdirektiv. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Norsk landbrukspolitikk ville måtte vært tilpasset EUs felles landbrukspolitikk om vi var blitt medlem, og det ville vært nødvendig med noen endringer innen fiskeripolitikken. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? På prinsipielle saker av nasjonal karakter som for eksempel hjemfall Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Ikke ut over de gjennomganger som er gjort i tidligere Stortingsmeldinger, kfr Stortingsmelding nr 27 (2001-2002) og stortingsmeldingen om en aktiv europapolitikk. Nei til EU 9
Del I Ny debatt om EØS? Vi gjør vedtak som ville vært umulig som EU-medlem I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-avtalen gir, sier DAGFINN HØYBRÅTEN, leder for Kristelig Folkeparti. Foto: CF Wesenberg/KrF. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? EØS-avtalen gir Norge tilgang til det indre marked. Det indre marked har bygd ned handelsbarrierer i Europa og har gitt folk flere, bedre og rimeligere varer og tjenester når det gjelder alt fra flyreiser til mobilregninger. De reduserte prisene er særlig viktig for folk med lave inntekter. Det indre marked innebærer en felles konkurransepolitikk, som overfører makt fra store multinasjonale selskaper til vanlige forbrukere og mindre bedrifter ved at de store selskapene ikke får utnytte sin dominerende posisjon til å sette priser og volum som de måtte ønske. Det indre marked har også forbedret arbeidstakerrettigheter og miljøstandarder i en rekke EU-land, særlig i Sør- og Øst-Europa. Det indre marked er EUs viktigste bidrag til økonomisk og sosial utjevning i Europa. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? De fleste EØS-saker innebærer en åpning av handelen i EU/EØSområdet på en måte som stort sett er til felles beste for landene som er 10 Årbok 2009
Dagfinn Høybråten med. I noen saker har tilpasning til felles regler eller standarder medført at en ikke har fått optimale løsninger sett fra KrFs synspunkt. Det er likevel et spørsmål om stortingsflertallet uansett ville vektlagt hensyn til harmonisering med EU så sterkt at utfallet ville blitt omlag det samme. I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-saken gir. KrF markerte for eksempel sin uenighet i deler av patentdirektivet ved å dissentere i regjering og stemme mot i Stortinget. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Ja, det skjer regelmessig. La meg kort nevne noen eksempler: EU-medlemskap ville gjort det umulig å opprettholde dagens norske støtteordninger til landbruket. Norsk landbruk ville blitt kraftig nedbygd. Norsk fiskeripolitikk, som i dag er en av verdens mest bærekraftige, ville ha blitt underlagt EUs felles kvoter og reguleringer, som er en av verdens minst bærekraftige. EU-fiskere som ser etter nye farvann på grunn av overfiske i EU ville fått tilgang til norske farvann. Det ville ha vært skadelig for miljøet i havet og for grunnlaget for arbeidsplassene langs kysten. Norge ville måtte heve tollsatsene overfor resten av verden på industrivarer som klær og tekstiler, og ville ikke kunne gi tollfrihet eller tollettelser for import fra fattige land. Norge ville ikke kunne formulere egne synspunkter under møter i FNs Sikkerhetsråd i perioden vi var medlem der. Norges rolle som fredsnasjon ville blitt svekket. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? I noen saker bør man kunne bruke reservasjonsretten som EØS-avtalen gir. KrF markerte for eksempel sin uenighet i deler av patentdirektivet ved å dissentere i regjering og stemme mot i Stortinget. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Det er flere ganger utarbeidet stortingsmeldinger om EØS-samarbeidet og de muligheter, utfordringer og erfaringer Norge har fra dette samarbeidet. Det finner jeg nyttig og formålstjenlig også i framtiden. Det har også blitt gjennomført mer uavhengige utredninger, blant annet ved NUPI, hvor en prøvde å skissere og vurdere konsekvensene av EØSavtalen og alternativer til denne, det vil si EU-medlemskap og en tredje, hypotetisk løsning mer på linje med den sveitsiske tilknytningsform. Slike utredninger har en viss verdi ved å bidra til å holde debatten levende, men hva man kan oppnå og tape ved å forsøke på eventuelle nye løsninger vil neppe kunne avklares fullt ut i slike utredninger, siden bare faktiske forhandlinger kan gi svar på det. Nei til EU 11
Del I Ny debatt om EØS? Ja til EØS-utredning EØS-avtalen har gitt forutsigbarhet for norsk næringsliv, mener MORTEN HØGLUND, utenrikspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet. Foto: FrP. 12 Årbok 2009
Morten Høglund Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Avtalen har gitt forutsigbarhet for norsk næringsliv samt i hovedsak gitt Norge markedsadgang (med unntak av fisk, jordbruk). Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Norge oppnår ikke innflytelse i EUs sentrale prosesser, men dette var kjent ved inngåelse av avtalen. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Nei. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Må vurderes fra sak til sak. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Ja. Nei til EU 13
Del I Ny debatt om EØS? Valget er EØS-avtale eller EU-medlemskap EØS-avtalen har vært avgjørende for den velstandsveksten vi har hatt siden avtalen ble inngått, mener ANNE MARGRETHE LARSEN, Venstres medlem i Stortingets utenrikskomité. Foto: Venstre. 14 Årbok 2009
Anne Margrethe Larsen Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? At norsk næringsliv og norske forbrukere har kunnet nyte fordelene av det indre markedet. Det har vært avgjørende viktig for den velstandsvekst vi har hatt siden avtalen ble inngått. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Ingen av stor betydning. Vi må tilpasse oss vedtak som vi ikke er med på å utforme, men det er et resultat av demokratisk bestemt nei til medlemskap. Venstre har gått sterkt inn for å komme tidligere inn i prosessene, for økt åpenhet og tilgjengelighet i behandlingen av EØSsakene, og har fått gjennomslag for det. Noen få direktiver har vært problematiske, særlig datalagringsdirektivet nå. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Generelt sett kan man si at alle vedtak innenfor områdene som ikke er en del av EØS-avtalen, bl.a. landbruks- og fiskeripolitikken, ville kunne være vanskelige som EU-medlem. Men det blir hypotetisk å peke på enkeltvedtak som ville vært umulig. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Bruk av reservasjonsretten bør sitte langt inne, fordi vi kan risikere mottiltak og i verste fall sette hele avtalen i fare. Venstre har sagt vi bør bruke den mot datalagringsdirektivet, dersom dette ikke trekkes tilbake. Venstre har tidligere (2003) som kjent tatt dissens i regjering på patentdirektivet. Det er mye mer alvorlig å bruke den mot tjenestedirektivet, som handler om en mer grunnleggende del av samarbeidet. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Jeg har ikke noe imot et samlet vurdering av avtalens betydning. Etter Venstres skjønn står Norges valg mellom fortsatt EØS-avtale eller medlemskap. Jeg ser ikke poenget med å utrede alternativer som skal føre til økt isolasjon for Norge. Det må de stå for som eventuelt ønsker en slik politikk. Nei til EU 15
Del I Ny debatt om EØS? EØS bør erstattes med en handelsavtale Det er gode grunner for å iverksette en bred evaluering av EØS-avtalen og vurdere alternative samarbeidsformer med EU, sier LIV SIGNE NAVARSETE, leder av Senterpartiet. Foto: Senterpartiet. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Norge fikk reduserte tollsatser for eksport av noen fiskeprodukter, som isolert sett kan ha hatt en positiv effekt. Utover dette var vi godt dekket av den tidligere frihandelsavtalen vi hadde med EU en avtale som vil trå i kraft igjen dersom EØS-avtalen skulle bli sagt opp. Frihandelsavtalen sikret tollfri adgang til EU-markedet for alle industrivarer. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Senterpartiet ønsker et velfungerende og desentralisert folkestyre i Norge. Vi vil at beslutninger skal fattes på lavest mulig nivå. EØSavtalen bryter med viktige forutsetninger for en folkestyrt utvikling i Norge, ved å sentralisere makt til overnasjonale organer. EØS-avtalen har vist seg å være langt mer omfattende og å gripe inn i langt flere 16 Årbok 2008 2009
Liv Signe Navarsete nasjonale politikkområder enn både tilhengere og motstandere trodde i 1993. Samtidig har vi et handlingsrom innenfor EØS-avtalen, som flere regjeringer etter 1994 ikke har utnyttet fullt ut. Den sittende rød-grønne regjeringens aktive europapolitikk har vist at det er mulig å oppnå løsninger som er bedre for Norge ved å jobbe systematisk og offensivt for norske interesser opp mot EU-systemet. Ved å utfordre EU-systemet i Brussel har den rød-grønne regjeringen sørget for at fellesskapets eierskap til vannkrafta gjennom hjemfallsretten opprettholdes. Regjeringen sikret også den differensierte arbeidsgiveravgifta gjennom et aktivt arbeid opp mot EU. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Norge har på en rekke områder hatt mulighet til å føre en annen politikk enn EU de siste 15 årene. Hadde vi vært medlem av EU kunne vi ikke ført en selvstendig pengepolitikk, landbruks- og fiskeripolitikk og talt med en selvstendig stemme i en rekke internasjonale fora. Norge har blant annet i løpet av disse årene endret valutaforskriften (som fastlegger hvilke mål sentralbanken skal styres etter). Norge har fremmet forslag i internasjonale fora, eksempelvis i Johannesburg i 2002, som vi ville vært forhindret fra å gjøre som EU-medlem. Vi har også latt være å tilslutte oss EUs terrorliste. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Da Norge innførte EØS-avtalen la daværende statsminister Gro Harlem Brundtland stor vekt på at reservasjonsretten var framforhandlet for å kunne brukes. Senterpartiet mener at reservasjonsretten, eller vetoretten, skal brukes når et politisk flertall i Norge mener det er nødvendig for å ivareta viktige nasjonale eller internasjonale interesser. Det er vanskelig å spå om framtida og når reservasjonsretten bør brukes, men Senterpartiet har varslet at det er sannsynlig at vi vil bruke den mot tjenestedirektivet. Da veterinæravtalen ble innført i sin tid, tok flere av Senterpartiets statsråder i Sentrumsregjeringen dissens. Det var et uttrykk for at partiet mente at Norge burde ha lagt ned veto mot denne avtalen, men vi fikk ikke tilslutning fra et flertall i regjeringen. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Senterpartiet ønsker å erstatte EØS-avtalen med en handelsavtale og supplerende samarbeidsavtaler mellom Norge og EU. Det er gode grunner for å iverksette en bred evaluering av EØS-avtalen og vurdere alternative samarbeidsformer med EU. Nei til EU 17
Del I Ny debatt om EØS? Ikke tid til norske Sveits-avtaler Det er et problem at en så viktig sektor som fiskeri ikke er inkludert i EØS-avtalen, sier erna solberg, leder av Høyre. Foto: tomas@icu.no. 18 Årbok 2009
Erna Solberg Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? Høyre mener at EØS-avtalen er svært viktig for norsk næringsliv fordi den sikrer likeverdig adgang til EU-markedet. Den har også vært viktig for nordmenn som ønsker å handle, bo, jobbe eller studere i EU. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? Det største problemet med EØS-avtalen er at Norge blir en passiv regelverksmottager uten innflytelse på utviklingen i Europa. Vi har mye å bidra med på den politiske arenaen i EU, og har interesse av at også norske interesser er representert rundt bordet når EUs regelverk bestemmes. Det er også et problem at en så viktig sektor som fiskeri ikke er inkludert i EØS-avtalen. Det er ille at det er flere som jobber med å foredle norsk fisk i Danmark enn i Norge. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Dette er et hypotetisk spørsmål som er umulig å ta stilling til. Som medlem ville norske interesser ligge til grunn for regelverksutviklingen og skape større handlingsrom enn det vi har i dag med et svært restriktivt ESA. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Høyre mener at norske politikere må unngå å gjøre noe som sår tvil om EØS-avtalen. Det er derfor vanskelig å se situasjoner hvor det ville være aktuelt å ta i bruk reservasjonsretten. Omfanget av mulige straffereaksjoner fra EU-siden må være et svært viktig hensyn når reservasjonsretten drøftes. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger og en bred offentlig utredning av alternativene? Jeg viser til Finn Martin Vallersnes innlegg i debatten om utenriksministerens europapolitiske redegjørelse i april 2008: «Nei til EU har krevd en utredning om EØS-avtalen tjener oss vel, noe som også Aftenposten tok opp på lederplass i går, den 23. april. Nei til EU ønsker en utredning med den forutsetning at medlemskap ikke er aktuelt. For Høyre er det liten grunn til å bruke tid på å utrede norske Sveits-avtaler og bilaterale handelsavtaler. Derimot kan vi se behov for å få en mer systematisk og objektiv gjennomgang av hvilke konsekvenser EØS-avtalen har for våre muligheter til å fremme våre interesser, og hvordan vi best skal ivareta våre interesser i fremtiden.» Nei til EU 19
Del I Ny debatt om EØS? EØS-utlufting bra for demokratiet Omdanning av saker fra politikk til jus er noe av det verste ved EØS-avtalen og ESA, avtalens vokter, sier ÅGOT VALLE, medlem av Stortingets utenrikskomité for SV. Foto: Knut Åserud / SV. Hva har vært de viktigste positive virkningene av EØS-avtalen for Norge? For SV, som et EØS-kritisk parti, er det sjølsagt mye enklere å se de negative enn de positive sidene av denne avtalen. Skulle jeg framholde noe, måtte det bli at deler av norsk næringsliv kan ha kommet lettere til et større marked, og at EU i noen sammenhenger har ført en politikk mot de internasjonale (amerikanske) storselskapenes interesser, som Microsoft for eksempel. Rimeligere mobiltelefoni i utlandet er et eksempel på et gode for «folk flest» gjennom EØS. Det har dessuten vist seg at det til en viss grad er mulig å få gjennomslag for norske synspunkter (gradert arbeidsgiveravgift) og å vinne over ESA i EFTA-domstolen, kfr. spillemonopolsaken (Norsk Tippings spillemonopol i Norge). Men det blir nesten til tross for, og ikke på grunn av, EØS-avtalen. Hvilke negative konsekvenser har EØS-avtalen særlig hatt? EØS-avtalen er dynamisk, dvs. foranderlig og det ensidig på EUs premisser. Det betyr et demokratisk underskudd for Norge, i motsetning til hva en ordinær handelsavtale ville ha betydd. Svært mye av indre marked-lovgivinga i EU baserer seg på en markedsliberalistisk tankegang, og utfordrer dermed den norske og nordiske modellen, slik for eksempel tjenestedirektivet gjør. Fra tidligere kjenner vi matsminkedirektivet, patent på liv-direktivet og mange andre enkeltlovverk, som vi har gått 20 Årbok 2009
Ågot Valle i mot i Stortinget. Underveis har vi nå både datalagringsdirektivet og postdirektivet som SV er skeptisk til. Riktig ille er det dessuten at områder vi ble garantert ikke hadde med EU å gjøre, som heimfall og alkoholpolitikken, likevel viste seg å ha det når saken ble tatt for retten. I det hele tatt er omdanning av saker fra politikk til jus noe av det verste ved EØS-avtalen og ESA, avtalens vokter. Dessuten er det ille at vi må gå til Brussel for å få lov til å sette i gang CO 2 -rensing av Mongstad. Etter iherdig arbeid har Regjeringa fått gjennomslag for denne viktige saken. Har regjeringen eller Stortinget de siste 15 årene gjort vedtak som du mener ville vært vanskelig eller umulig som EU-medlem? Ja. Regjeringas beslutning om å godkjenne den palestinske samlingsregjeringa mellom Fatah og Hamas er et godt eksempel. Ellers tror jeg både håndtering av finanskrise, en del utenrikspolitiske initiativ, fredsinitiativ som internasjonalt forbud mot klasebomber og landminer i hvert fall ville hatt en mye lenger vei å gå hvis vi først skulle forhandlet fram en enstemmig EU-posisjon. Det ville ikke vært mulig som EU-medlem å trekke alle WTO-krav i tjenesteforhandlingene mot de fattigste landa. Heller ikke kravene til en rekke utviklingsland om liberalisering av undervisning, vann- og elektrisitetsforsyning. Norges foregangsstemme i arbeidet med et verdensomspennende forbud mot kvikksølv ville kanskje vært umulig EU har jo ikke støttet oss, spesielt pga. de øst-europeiske landene. Alt som har vært gjort for å styrke fiskeriforvaltninga ville vært mye tyngre med et baktungt EU på fiskerispørsmål, og svært mye god distriktspolitikk ville ha blitt hindret noe det også til dels blir i dag pga. EØS. Først og fremst ville Norges sjølstendige stemme i verden ha blitt svakere. Bør reservasjonsretten i EØS tas i bruk og i så fall mot hvilke saker? Jeg har jo allerede nevnt matsminke- og patent på liv-direktivene, der vi gikk for reservasjon. Vi er åpne for å bruke reservasjonsretten mot tjenestedirektivet, og må også vurdere postdirektivet når det kommer. Datalagringsdirektivet er foreløpig inne i en uviss behandling i EU, men direktivet bør stoppes. Det er det også spennende bred enighet om, ser det ut til. Ser du noe behov for en samlet gjennomgang av EØS-avtalens virkninger etter 15 år og en bred offentlig utredning av alternativer? Ja der støtter jeg Nei til EU fullt ut. Det norske demokratiet hadde hatt svært godt av en slik utlufting, og EØS-debatten ville kunnet bli mye mer realistisk med utredning av realistiske alternativer. Nei til EU 21
Del II Folkestyret og EØS Griper inn: EØS er mer avgrenset enn EU, men griper kraftig inn i landenes politiske handlefrihet. (Foto: EU.) 22 Årbok 2009
Del II Morten Harper Folkestyret og EØS EU er både et indre marked og en politisk og økonomisk union. EØS-avtalen knytter Norge til det indre markedet, mens vi beholder uavhengigheten fra det meste av unionen. I perioden 1998-2007 vedtok EU mer enn ti ganger så mange lover som det EFTA-landene tok inn i EØS-avtalen. EØS er likevel et demokratisk problem, selv om avtalen er atskillig mer avgrenset enn et EU-medlemskap. EØS utvides stadig med nytt regelverk, og avtalen er ubalansert fordi alle lovene som innføres kommer ensidig fra EU. Vi ser nærmere på hva EØS-avtalen er og ikke er. Nei til EU 23
Del II Folkestyret og EØS Koster mer enn kontingenten EØS er en både dyr og udemokratisk avtale. Den viktigste forskjellen på EØS-avtalen og den tidligere frihandelsavtalen er de kraftige inngrepene som EØS gjør i handlefriheten til folkevalgte organ på alle nivå. Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), som trådte i kraft 1. januar 1994, gjelder mellom EU og de tre EFTAlandene Norge, Island og Liechtenstein. EFTA-landet Sveits vedtok i folkeavstemning å si nei til EØS (i Norge ble avtalen godkjent av Stortinget), og har i stedet inngått mer avgrensede handels- og samarbeidsavtaler med EU. EØS-avtalens hovedtrekk EU er både et indre marked og en politisk og økonomisk union. EØS knytter Norge til det indre markedet, mens vi beholder uavhengigheten fra det meste av unionen. EØS bygger på de samme markedsprinsippene som EU: Den frie flyten av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft. EUs regelverk for det indre markedet omfatter bl.a. konkurransepolitikken og reglene for offentlig støtte. EØS legger EUs regler til grunn på alle områder som omfattes av avtalen. Lovbestemmelser som er innført for å oppfylle EØS-forpliktelsene skal ved motstrid gå foran andre norske regler. EØS omfatter også mindre inngripende samarbeid på andre områder knyttet til utviklingen av det indre marked, herunder forskning, utdanning, miljø, kultur, likestilling og turisme. EØS-avtalen gir Norge representasjon i EUs ekspertkomiteer som forbereder nytt regelverk. Nytt regelverk kan bare tas inn i EØS etter at det er godkjent av EU og EFTA-landene i EØS-komiteen. Alle de tre EFTA-landene må være enig. Det betyr at Norge kan reservere seg mot nye EU-regler (vetoretten). EUs medlemsland har ingen slik reservasjonsrett. Beslutningene i EØS-komiteen får ikke virkning i Norge før regelverket er innført som lov eller forskrift her hjemme. Forordninger, som i EU får direkte virkning i medlemslandene, må innføres ordrett. Direktiver er noe mer romslige i gjennomføringsmåten, her er det målsetningene som er bindende. EU-kommisjonens anbefalinger og uttalelser er ikke bindende, men norske myndigheter kan i enkelte 24 Årbok 2009
Morten Harper tilfeller være forpliktet til å følge dem i praktiseringen av regelverket. Det indre markedet bygger ikke bare på like regler, men også mest mulig lik håndheving i hele EØS-området. Overvåkingsorganet ESA passer på hvordan regelverket gjennomføres og praktiseres i EFTA-landene. ESA kan, enten på eget initiativ eller etter klager, pålegge landene å endre sitt regelverk og/eller praksis. Hvis et land ikke retter seg etter ESAs krav, kan saken reises for EFTA-domstolen for bindende avgjørelse. Norge har for eksempel blitt dømt til å endre reglene om hjemfallsretten, mens ESA tapte saken om å oppheve det norske spillmonopolet. Nasjonale myndigheter kan dessuten anke ESAs vedtak inn for denne domstolen. Det kan også enkeltpersoner og bedrifter som berøres av vedtaket. Veterinæravtalen: EØSavtalen ble fra 1. januar 1999 utvidet til å gjelde også den veterinære kontrollen. Dermed ble grensekontrollen for mat og levende dyr fra EU-/EØS-land avviklet. (Foto: EU.) Hva EØS omfatter EØS-avtalen knytter altså Norge til EUs indre marked, og er den mest omfattende avtalen som Norge noen gang har inngått. Avtaleteksten med sine 127 artikler fastslår hovedprinsippene på samme måte som EU-traktatene. Det utdypende regelverket fins i 22 vedlegg, totalt flere tusen rettsakter. I tillegg er det 49 protokoller knyttet til avtalen. Oppsummert omfatter EØS-avtalen per i dag: Frihandel med varer (egne unntak for jordbruks- og fiskeriprodukter) og fri bevegelighet for kapital, tjenester og personer. Felles konkurranseregler (konkurranseregulerende samarbeid, statsstøtte og offentlige monopoler) og harmonisering av selskapsretten. Nei til EU 25
Del II Folkestyret og EØS Nært samarbeid om transportpolitikken. Felles veterinært regelverk (men fortsatt toll på handel med landbruksvarer). Samarbeid om miljøvern, utdanning, forskning, forbrukerspørsmål og sosiale spørsmål. Konsultasjonsordninger der EØS-landene blir rådspurt om fremtidig EU-regelverk som kan gjelde for EØS. En felles beslutningsprosess der nye EØS-regler vedtas ved enstemmighet mellom EFTA-landene og EU. Egne institusjoner (overvåkingsorgan og domstol) for EØSregelverket. En låne- og tilskuddsordning for støtte til økonomisk utjevning i EU. Norge betaler omlag 3,7 milliarder kroner i året for EØS-medlemskapet. EU ønsker å øke beløpet ytterligere. Hva EØS ikke er EØS-avtalen er vesentlig mer avgrenset enn et EU-medlemskap. EØSavtalen omfatter bl.a. ikke: EUs tollunion og handelspolitikk overfor tredjeland. I de viktige WTO-forhandlingene er det for eksempel EU-kommisjonen som snakker på vegne av medlemslandene. Den felles landbrukspolitikken. Det betyr at vi kan legge opp en landbrukspolitikk i mer økologisk retning, hvis det er politisk flertall for det. EUs fiskeriforvaltning. Vi kan opprettholde en bedre balanse mellom kyst- og havfiske, og dermed sikre høyere sysselsetting i fiskerinæringen. Pengeunionen (ØMU), med felles valuta (euro) og sentralbank. Samordning av skatte- og avgiftspolitikken. Vi har større frihet til å føre en skatte- og avgiftspolitikk som kan sikre velferdsordningene våre. Den utenriks- og sikkerhetspolitiske samordningen. EU skal snakke med én stemme i internasjonale fora. Ti ganger så mange EU-lover Det er bare en liten del av alle de lovene EU vedtar hvert år som gjelder for EØS. En gjennomgang av EFTA-sekretariatets årsrapporter og EUs lovdatabase EUR Lex 1 viser at EU i perioden 1998-2007 vedtok mer enn ti ganger så mange lover som det EFTA-landene tok inn i EØSavtalen. I denne tiårsperioden ble totalt 4004 rettsakter tatt inn i EØSavtalen. EU vedtok i samme periode 44 074 rettsakter. Forskjellen blir enda større om vi bare ser på de siste fem årene. Fra 2003-2007 ble 1677 rettsakter innlemmet i EØS, mens EU vedtok 25 101. EØS utgjorde i 26 Årbok 2009