Juridiske og kliniske retningsliner knytt til diagnostikk og pasientoppfølging via videokonferanse

Juridiske og kliniske retningsliner knytt til diagnostikk og pasientoppfølging via videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane, 2014 Utarbeidd av Tromsø Telemedicine Consult (TTC) Steinar Pedersen, Tromsø Telemedicine Consult Gunn-Hilde Rotvold, Tromsø Telemedicine Consult Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult For prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane Anne Margrethe Øvsthus, prosjektleiar Elin Brekke Grinde Konsulent for arbeidet: Bård Eikeset, føretaksjurist

Innhald Oppsummering... 2 Innleiing... 4 Definisjon av telemedisin... 5 Bruk av video/telemedisin i diagnostikk og pasientoppfølging... 6 Pasientkonsultasjonar... 6 Tverrfagleg pasientoppfølging... 6 Heimebasert pasientoppfølging... 7 Retningsliner for administrativ standard... 8 Planlegging... 8 Infrastruktur... 8 Administrative prosedyrar... 8 Retningsliner for ansvarstilhøve... 9 Forsvarleg verksemd... 10 Journalføring... 10 Teieplikt... 11 Opptak der pasient er tilstade... 11 Når pasienten ikkje ynskjer at opplysningar skal delast eller at video/telemedisin skal nyttast.... 12 Systemansvar... 12 Tiltak for å ivareta personvern og informasjonssikring... 13 Norsk Helsenett... 13 Norm for informasjonssikring... 14 Risikovurdering... 15 VEDLEGG... 16 Vedlegg 1 Opptak... 16 Vedlegg 2 Eksempel på samtykkeskjema... 17 1

Oppsummering Retningsliner for ansvarstilhøve, personvern og informasjonssikring knytt til generell bruk, diagnostikk og pasientoppfølging via videokonferanse er skildra i dette dokumentet og i Risikoog sikkerheitanalyse utført i Helse Førde HF (2013). Oppsummering - hovudpunkt: 1. Bruk av telemedisinske verkemiddel endrar ikkje ordinære ansvarstilhøve. 2. Om informasjon kjem til legen i form av at pasienten møter sjølv, møter via videokonferanse eller om bilde og lyd blir sendt til legen sin PC, er irrelevant. Helsepersonell er ansvarlig for at behandling er basert på den informasjonen som er motteke. Det er informasjon som grunnlag for behandling som er det avgjerande, ikkje korleis informasjonen er motteken. 3. Det er vanleg at primærhelsetenesta skaffar seg rådgjeving frå spesialistar i sjukehus. I slike tilfelle er det framleis primærlegen som diagnostiserer og startar behandling i høve til pasienten, og har såleis ansvar for at behandlinga er faglig forsvarleg. 4. Konsultasjon via videokonferanse må journalførast i høve til same regelverk og prinsipp som gjeld for konsultasjon der pasient og behandlar er på same stad. 5. Pasientar har ein generell rett til å motsetje seg at opplysningar dei gjev til helsepersonell delast med anna personell i høve til Helsepersonellova 25 og 45. I den grad pasienten motset seg at opplysningar delast med andre, spelar det ingen rolle om delinga skjer via telefon, videokonferanse eller andlet-til-andlet: Opplysningane skal ikkje delast. 6. Ved bruk av videokonferanse gjeld helsepersonell si teieplikt. Utanforståande må ikkje sjå eller høyre konsultasjonen som går føre seg via videokonferanse. Pasienten skal til ei kvar tid være fullt ut orientert om kven som deltek i videokonferanse. 7. Utveksling av all pasientinformasjon via video i Sogn og Fjordane og Helse Førde HF skal skje via Norsk helsenett. 8. Norm for informasjonssikring er bindande for alle brukarar av helsenettet. 2

9. Mogelegheiter for videokonferanse direkte frå pasienten sin heim (eller vedkommande møter ved nærliggande helseinstitusjon) til legevakt i høve til akutt sjukdom er mogeleg. Med ei slik ordning er det viktig at videokonferansen kan skje kryptert via Norsk helsenett. 3

Innleiing Det er eit mål for Samhandlingsreforma at helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk teknologi for å fremje nye måtar å levere helse- og omsorgstenester på. Telemedisinske tenester kan legge til rette for at helse- og omsorgstenester i større grad ytast lokalt, nærare der folk bur. Helse Vest RHF sin strategi og handlingsplan «Helse 2020» støttar innføring og bruk av telemedisin. Alle 26 kommunane i Sogn og Fjordane deltek i eit telemedisinprosjekt som støttar opp under denne målsetjinga. Prosjektet skal kartlegge føresetnader for, og legge til rette for innføring av telemedisinske løysingar for diagnostikk og pasientoppfølging Dette dokumentet omhandlar følgjande: 1. Beskrive retningsliner for ansvarstilhøve knytt til diagnostikk og pasientoppfølging ved bruk av videokonferanse. 2. Dokumentert og beskrive naudsynte tiltak for å ta i vare personvern og informasjonssikring ved bruk av videokonferanse i pasientkonsultasjonar 4

Definisjon av telemedisin Den vanligaste definisjonen er vedteken av EU-kommisjonen i 1990 og seier at telemedisin er: "Undersøkelse, overvåking og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter og personal ved hjelp av systemer som gir tilgang på ekspertise og pasientinformasjon, uavhengig av hvor pasient og kompetanse er geografisk lokalisert". Telemedisin er ein metode for å tilby helsetenester over avstand, der ein flyttar informasjon om pasienten i staden for pasienten. Dette medfører at avstanden mellom pasient og den medisinske kompetanse er av mindre betydning. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST) skriv på sine websider: Telemedisin er bruk av IKT til samhandling om helseformål. Det handlar her om å forflytte eller utveksle pasientinformasjon istedenfor pasienten. Telemedisin er kommunikasjonstenester som gjer det mogeleg å utnytte medisinske ressursar på nye og betre måtar. Dette gjev også pasientane høve til å ha direkte kontakt med helsepersonell frå eigen heim, enten via PC, mobiltelefon eller video (NST, 2011). 5

Bruk av video/telemedisin i diagnostikk og pasientoppfølging I denne utgreiinga delar ein diagnostikk og pasientoppfølging i 3 kategoriar: 1. pasientkonsultasjonar mellom lege/sjukepleiar/anna helsepersonell og pasient 2. tverrfagleg pasientoppfølging med NAV, mellom sjukehus, mellom sjukehus og kommunen og internt i kommunen. Konsultasjonen kan skje med eller utan pasient tilstade. 3. heimebasert pasientoppfølging (omsorgsteknologi/pasientretta tenester i heimen) Pasientkonsultasjonar Pasientkonsultasjonar via telemedisin kan skje på fleire måtar. Desse er: Pasienten møter på fastlegen sitt kontor i kommunen. Saman med lege eller sjukepleiar vert det lagt til rette for ein poliklinisk konsultasjon via telemedisin/video til spesialist. Pasient kontaktar legevakt og får beskjed om å stille på næraste sjukeheim eller helsesenter for konsultasjon saman med personell på staden. Legevaktslege deltek via video frå legesenter/legevakt ein annan stad i regionen. Heimesjukepleiar/vakthavande lege reiser heim til pasienten med mobilt video utstyr 1 og gjennomfører ein konsultasjon til legesenter, lokalmedisinsk senter (LMS), sjukehus, heimetenestesentral eller andre helsetenesteleverandørar. Pasienten kontaktar sjølv helsepersonell via video frå heimen. Desentralisert vaktsamarbeid innan somatikk og psykiatri kan gjennomføre konsultasjonar mellom sjukehus, kommune, DPS eller LMS. Tverrfagleg pasientoppfølging Helseinstitusjonar som vert omfatta av Spesialisthelsetenestelova, skal syte for overføring av informasjon ved utskriving av pasientar. Dette kan skje som eit tverrfagleg møte mellom helsepersonell. For pasient i sjukeheim eller i institusjon med varig opphald, bør det også gjennomførast tverrfagleg møte i samband med utskriving/innskriving eller poliklinisk konsultasjon mellom sjukeheim og sjukehus. Slike tverrfaglege møter kan gjennomførast via video/telemedisin. 1 Til dømes Cisco Jabber Video eller nettbrett 6

Når pasientoppfølging vert gjennomført via video, kan dette gjerast som: Planlegging av innlegging og utskrivingsmøter (tverrfagleg personell i institusjon saman med helse- og sosialpersonell frå kommunehelsetenesta 2 ) Oppfølging av tidleg utskrivne pasientar til lokalmedisinske senter 3 Rettleiingsmøter mellom partane mellom innleggingar eller etter innlegging (til dømes oppfølging etter 3-6 mnd eller rettleiing ved behov) Treningsrettleiing etter utskriving gjennom avtalt periode (t.d. 3-6 mnd) mellom institusjon/helseføretak og kommunehelseteneste/sjukeheim (slagtrening av pasientar kan være eit eksempel 4 ) Heimebasert pasientoppfølging Teknologirådet føreslo i 2010 å innføre ein «Tryggleikspakke» til alle omsorgsmottakarar som bur heime. Denne bør innehalde teknologi som til dømes fallsensor, medisineringsautomat, dørkontroll, GPS, kroppssensorar og røyk- og vassvarsling. Ein slik «Tryggleikspakke» kan og innehalde videoutstyr (t.d. nettbrett), slik at heimebuande kan ha lyd- og biletkommunikasjon med Tryggleikssentral, heimeteneste, helseføretak/institusjon eller familie og vener 5. Videokonferanse i heimen kan og utførast uavhengig av ein slik tryggleikspakke, men det er viktig å sjå all velferdsteknologi samla. 2 Vanlegast brukt i Sunnaasmodellen ved Sunnaas sykehus HF 3 Dagleg i bruk i samhandling mellom St. Olavs og Fosen DMS 4 Sunnaasmodellen 5 http://www.telenor.no/images/rapport%20%20assisted%20living_tcm52-217553.pdf 7

Retningsliner for administrativ standard Telemedisinske konsultasjonar må som andre konsultasjonar og tilvisingar fylgje den fastlagde prosedyrar og retningsliner for klinisk verksemd. Planlegging Generelt Videokonsultasjon er likestilt med ordinær konsultasjon. Som ved ordinær konsultasjon må difor en videokonsultasjon gå føre seg i omgjevnader der uvedkommande ikkje har tilgang eller innsyn. Infrastruktur Videokonsultasjonen må kun gå føre seg på utstyr og nett godkjent og levert av Norsk helsenett. Administrative prosedyrar Det er tilvisande lege sitt ansvar å sende tilvising med naudsynt medisinsk dokumentasjon til spesialist/spesialavdeling. Det er mottakande lege/spesialavdeling sitt ansvar, basert på tilsendt og tilgjengelig medisinsk informasjon, å avgjere kva pasientar som eignar seg for konsultasjon via video. Partane må saman utarbeide faste tider for videokonsultasjonar. For desse tidene er begge instansar forplikta til å møte. Det er tilvisande lege sitt ansvar å syte for at pasienten får innkalling til slik konsultasjon. I dag skjer dette via skriftleg brev i posten. Ny ordning med digital postkasse kan endre dette i framtida. Konsultasjonen hos spesialist vil vere oppført i sjukehuset sine pasientlister og den vil også finnast på Vestlandspasienten.no. Det er førebels avgjort at pasientar som har annan oppmøtestad enn på sjukehuset/hos spesialist, ikkje får varsling via SMS fordi denne har fast tekst om oppmøte hos spesialist. Dette kan endre seg seinare. Tilvisande lege og spesialist/spesialeining dokumenterer konsultasjonen i pasienten sin journal på respektive stader, spesialist sender epikrise/notat til tilvisande lege. Tilvisande lege og spesialist/spesialeining må avtale kven som skal ha oppfølgingsansvar for pasienten. Dette dokumenterast i pasienten sin journal. Det må avtalast om andre helseinstansar skal ha tilsendt pasientrelatert informasjon frå konsultasjonen. Det må avtalast kven som har ansvar for å sende denne informasjonen. 8

Retningsliner for ansvarstilhøve Spørsmålet om forsvarleg helseteneste ved bruk av telemedisin dreiar seg særleg om det vert rekna som forsvarleg å undersøkje og/eller behandle ein pasient som legen eller anna helsepersonell ikkje har fysisk til stade hjå seg. I rundskriv I-12/2001 Telemedisin og ansvarsforhold 6 skriv Helse og omsorgsdepartmentet at dersom legen får tilstrekkeleg informasjon om pasienten og vedkomande sin tilstand gjennom ein videokonsultasjon og forholda elles vert vurdert som forsvarlege, er ein slik måte å gjennomføre ein konsultasjon på å sjå på som forsvarleg. Departementet påpeikar at poenget er at helsepersonellet får tilstrekkeleg og god nok informasjon, ikkje korleis informasjonen er motteken. Vidare seier rundskrivet at: «Det er vanlig at primærhelsetjenesten innhenter råd fra spesialister i sykehus. I slike situasjoner vil det fremdeles være primærlegen som diagnostiserer og iverksetter behandling i forhold til den enkelte pasient, og som har ansvar for at den er faglig forsvarlig». Sentrale vurderingar i rundskrivet: Bruk av telemedisin/video endrar ikkje ordinære ansvarstilhøve. Alt helsepersonell har ansvar for at vurderingar ein gjer er forsvarlege. For at ei vurdering skal være forsvarleg, må den byggje på relevant og naudsynt informasjon. Den einskilde må difor gjennomføre ei sjølvstendig vurdering av om den informasjonen vedkommande har motteke er god nok - kvalitativt og kvantitativt. Dersom informasjonen ikkje er relevant og naudsynt, er det helsepersonellet som skal gjere ei slik vurdering og som må syte for å skaffe meir informasjon, eventuelt kalle inn pasienten til personleg frammøte. Dette er moment som må takast med når video til diagnostikk og pasientoppfølging vert brukt. Særleg viktig er det å sikre at det på førehand er diskutert kva føresetnader som er lagt til grunn for samarbeidet/tenesta. Herunder høyrer vurderinga av kven som har behandlingsansvaret for pasienten. (sjå over). Prosjektet har definert slik ansvarforhold gjennom retningsliner som er utarbeidd. 6 http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/rundskriv/2001/i-122001.html?id=108946 9

Forsvarleg verksemd Alt helsepersonell er underlagt plikt til forsvarleg verksemd i alt som vert gjort i høve eiga yrkesutøving, anten det er definert som helsehjelp eller rådgjeving/second opinion. Plikta er heimla i Helsepersonellova 4 7 4. Forsvarlighet «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner». Kravet til forsvarleg verksemd er ein såkalla rettsleg standard og det nærare innhaldet vil variere ut frå personellet sin kompetanse, mynde og situasjonen elles. I siste instans vil det være tilsynsmyndigheiter og/eller domstolane som ved usemje/tvist må vurdere om ei konkret behandling er utført på ein forsvarleg måte. Journalføring Konsultasjonar via video vert journalført i høve til journalforskrifta på same måte og etter dei same grunnleggande prinsipp som gjeld for andlet-til-andlet-konsultasjonar 8. Ved bruk av telemedisin må det avklarast kven av partane som skal føre journal. Normalt fylgjer ansvaret for journalføring behandlingsansvaret. I retningsliner utarbeidd i samband med prosjektet Telemedisin Sogn og Fjordane er det i rutinar beskrive kven som har ansvar for journalføring. Ved alle konsultasjonar hos spesialist i sjukehus, skal denne dokumentere i DIPS og sende epikrise/notat til fastlegen, jf. rutinar. 7 Helsepersonelloven: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html 8 Pasientjournalforskriften: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20001221-1385.html 10

Fastlegen eller den som representerer legesenter/sjukeheim, skal dokumentere sin del av konsultasjonen og har ansvar for oppfølging av pasienten med mindre anna er bestemt av dei som deltek i konsultasjonen. Teieplikt Utgangspunktet er det same som ved tradisjonelle helsetenester. Alle helseopplysningar relatert til ein bestemt person er sensitiv informasjon (jf. Personopplysingslova 2 pkt. 8c). Ingen andre enn dei som har behandlingsansvar for denne personen skal ha tilgang til helseinformasjonen. Uvedkomande er i utgangspunktet alle som ikkje er i ei behandlarrolle ovanfor denne konkrete pasienten, også helsepersonell som ikkje behandlar pasienten 9. Helsepersonell si taushetsplikt er regulert av Helsepersonellova 21: 21 Hovudregel om teieplikt: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.» I ein videokonsultasjon er det viktig å forsikre seg om at utanforståande ikkje kan sjå eller høyre konsultasjonen som pågår. Pasienten skal til ei kvar tid være fullt ut orientert om kven som deltek i konsultasjonen. Teieplikta er eit personlig ansvar for det einskilde helsepersonell. Tekniske løysingar skal brukast på ein slik måte at opplysningar som kjem inn under regel om teieplikt ikkje kjem på avvegar. Dersom det skulle skje, kan det verte vurdert som brot på teieplikta. Opptak der pasient er tilstade Det er per i dag ikkje høve til å gjere filmopptak av videokonsultasjonar med pasientar til stades, eller der det vert utveksla pasientopplysningar. Dette av di ein ikkje får overført og arkivert opptaka på forsvarleg vis i pasientjournal. Ynskjer ein å gjere filmopptak for anna formål enn dokumentasjon, t.d. undervisning, må dette avtalast med aktuell pasient før opptak (vedlegg 1) og pasienten må gje sitt samtykke (Vedlegg 2) 9 Personopplysningsloven: http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html 11

Gjeldande lovverk i denne samanheng: Lov om helsepersonell kap. 8 10 Lov om pasientrettar kap. 3, kap. 5 og kapittel 3-4 11 Lov om spesialisthelsetenester kapittel 3, 3-2 12 Lov om personopplysningar kapittel II 13 Når pasienten ikkje ynskjer at opplysningar skal delast eller at video/telemedisin skal nyttast. Pasientar har rett til å motsette seg at opplysningar dei gjev til helsepersonell delast med anna personell høve til Helsepersonellova 25 og 45. I den grad pasienten motset seg at opplysningar delast med andre, spelar det ingen rolle om ei slik deling skjer via telefon, video/telemedisin eller andlet til andlet.: Opplysningane skal ikkje delast. Det er også mogeleg å tenkje seg at pasienten motset seg at opplysningar skal delast via video/telemedisin. Med andre ord: Det er ikkje det at opplysningane delast som er eit problem, men at det skjer via video; dvs. det er måten det gjerast på, som er eit problem. I begge situasjonane er det opp til helsepersonellet å finne arbeidsmetodar som gjer at pasienten sin rett til å motsette seg at deling av opplysningar om dei vert respektert og ivareteke. Pasienten må i så fall verte informert om at dette kan føre til at det tilbodet som vert gjeve, ikkje vert så godt som det kunne ha vore. I dei tilfella det ikkje vert vurdert som forsvarleg å basere vidare arbeid på at pasienten er villig til å dele opplysningar, må vidare arbeid vere basert på dei reglar som gjeld for slik tilnærming. Systemansvar I tillegg til det personlege ansvar det einskilde helsepersonell har, har også verksemdene ansvar for å sikre helsetenester av høg kvalitet. Systemansvaret ligg hos arbeidsgjevar som har ansvar for å legge til rette for ei organisering av verksemda som sikrar at helsepersonell kan utføre arbeidet sitt på forsvarleg vis. I dette ligg også det å ha på plass rutinar, system og teknologi som ivaretek informasjonssikring og teieplikt. Vedlikehald og oppdatering av telemedisinsk utstyr er også eit systemansvar. 10 Helsepersonellova: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-064.html 11 Lov om pasientrettar: http://www.lovdata.no/all/nl-19990702-063.html 12 Lov om spesialisthelsetenester: http://www.lovdata.no/all/hl-19990702-061.html 13 Lov og personopplysningar: http://www.lovdata.no/all/nl-20000414-031.html 12

Tiltak for å ivareta personvern og informasjonssikring Norsk Helsenett For å nytte videotenester i helsevesenet må Norsk Helsenett nyttast. Kommunikasjon internt i og mellom kommunane skjer i Sogn og Fjordane via felles knutepunkt til Norsk helsenett. Studio som er knytt til helsenettet får tilgang til ei elektronisk telefonbok med oversikt over alle einingar ein kan kommunisere med i helsenettet. Dei kan også utan ekstra kostnad ringe opp studio ein kjenner adressa til utanfor helsenettet, anten desse er tilgjengeleg på telefonline (ISDN) eller via internett. Den som kjøper ustyr til bruk for video/telemedisin i helsetenesta i Sogn og Fjordane, pliktar å sikre seg at utstyret kan nyttast i Norsk helsenett. Det er kun gjennom Norsk helsenett sitt krypterte system ein kan gjennomføre video/telemedisin der pasient og/eller pasientopplysingar er ein del av samtalen/overføringa. 13

Norm for informasjonssikring Norm for informasjonssikring er eit sett med krav på dette området som er felles for alle aktørar i helsesektoren. Norma har spesiell fokus på elektronisk behandling av helse- og personopplysningar og er juridisk bindande for alle brukarar av Norsk Helsenett. Aktørane i helsesektoren pliktar å setje seg inn i norma. Norma er utarbeidd for å sikre tiltru til at alle sider ved informasjonssikring i helsesektoren vert tilfredsstillande ivareteke. Norma skal også bidra til å etablere mekanismar der verksemdene kan ha gjensidig tiltru til at øvrige verksemder si behandling av helse- og personopplysningar gjennomførast på eit forsvarlig sikkerheitsnivå. Norma vart sist revidert i 2010 og kan i si heilheit lesast på helsedirektoratet sine sider: http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/norm-forinformasjonssikkerhet/publikasjoner/norm-for-informasjossikkerhet.pdf Norma omtalar fylgjande punkt: Oversikt: ansvar, oversikt og dokumentasjon. Styring og organisering av arbeidet: styringssystem, sikringsmål, risikovurderingar. Gjennomførande del: teieplikt, tilgangsstyring, Behandling av helse- og personopplysningar, sikring av område og utstyr, etablering og drift av informasjonssystemet, opplæring, datakommunikasjon, avtaler. Kontrollerande del: sikringsrevisjon, risikovurdering, avvikshandtering, leiinga sin gjennomgang, kontroll av tilgangar. Bruk av telemedisin endrar ikkje gjeldande system. System og organisering er nedfelt i kvalitetssikringssystem. 14

Risikovurdering Når nye løysningar vert utvikla og skal settast i verk er det viktig å få ei oversikt over risikoar og behov for tiltak. I slike situasjonar bør ein gjennomføre ei risikoanalyse (ROS analyse). ROS - analyse er ein prosess for å klarlegge sannsyn for og konsekvensar av uønskte hendingar. Organisasjonen er gjennom Norm for informasjonssikkerhet i helsesektoren (sjå Normen, punkt 4.6) forplikta til å gjennomføre jamlege risikovurderingar. Risikovurdering skal gjennomførast før behandling av helse- og personopplysningar startar, og ved endringar av behandlingar som kan påverke sikkerheita. Mal for gjennomføring av risikovurdering finnast her: http://www.nhn.no/informasjonssikkerhet/risikovurdering Helse Førde HF har gjennomført ei ROS analyse relatert til bruk av videokonferanse i 2013. 15

VEDLEGG Vedlegg 1 Opptak Dersom ein skal filme noko pasientrelatert (eks pasientmøte, treningsopplegg, opplæringsvideo): Før filming: Pasient eller pårørande skal informerast munnleg og skriftlig om filming og gje skriftleg samtykke til filming. Samtykkeskjema og skriftleg informasjon finnast i vedlegg 2. Sett deg godt inn i reglene for lyd- og bildeopptak av pasientar. Avgjer om dette er ein video kun knytt til denne eine pasienten eller om det er ein generell opplæringsvideo til bruk i fleire samanhengar. Dersom filminga kun gjeld denne eine pasienten, gjeld vanlege reglar for pasientjournal 14. Hovudansvarleg for forsvarleg handtering av filma materiale fram til lagring i arkiv er ansvarleg fagperson på avdelinga i tett samarbeid med telemedisinkoordinator. Namnet på ansvarleg fagperson for filming førast inn i samtykkeskjemaet under punktet "Kven har bestemt opptaket". Signert samtykke skal skannast og journalførast. Etter filming: Opptak oppbevarast og behandlast etter gjeldande reglar for pasientopplysningar i XXXX Når video redigerast på PC, skal materialet ligge på ein ekstern disk som kan låsast inn til materialet er ferdig. Deretter slettast frå maskina. Det lagast to utgåver av DVD-ar. Redigert utgåve (Mastertape - med ferdig redigert materiale) og en DVD lagrast fysisk i kommunen sitt arkiv, medan ein DVD går til mottakar i kommune/bydel eller liknande, på same måte som anna skriftleg materiale. Materialet merkast med namn, personnummer, dato for filming og dato for arkivering. Ansvarleg fagperson sender mastertape + DVD til arkivet. Det må oppgjævast i registeret/arkivet at det er gjeve kopi til namngitt person (eks kontaktperson i kommune). Ansvarleg fagperson skal journalføre at det er føreteke filming og vise til kvar det er arkivert (skriv inn: "DVD-ane er arkivert som eigen arkivserie i pasientarkivet" ) Arkivet legg inn opplysningar i register over filmar, samt lagrar mastertape + dvd. Opptak som ikkje blir brukt, skal slettast. Gjeldande lovverk i denne samanheng: Lov om helsepersonell kap. 8 Lov om pasientrettigheter kap. 3, kap. 5 Lov om spesialisthelsetjenester kap.3, 3-2 Forskrift om pasientjournal (2000) Lov om behandling av personopplysninger 14 Pasientjournalforskrifta: http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20001221-1385.html 16

Vedlegg 2 Eksempel på samtykkeskjema Til deg som er pasient i (kommune/lokalmedisinsk senter) FØRESPURNAD OM TILLATELSE TIL Å TA LYD-, BILETE ELLER VIDEOOPPTAK XXXXX har til tider behov for å lage filmar eller illustrasjonar til bruk i undersøking, behandling og/eller opplæring og undervisning av helsepersonell og andre tilsette. I den høvet kan det være aktuelt å ta bilde av eller filme einskilde pasientar. Føremål med opptaket kan være: A. Undersøking/behandling, opplæring av helsepersonell og eventuelt andre tilsette som vert ansvarlig for å følgje opp di behandling etter utskriving. Handtering av opptak følgjer same reglar som for journalopplysningar og er skildra i lovverket (teieplikt, oppbevaring, overføring av informasjon m.m.) Du kan når som helst trekkje samtykket tilbake når det gjeld overføring av opptaket til helsepersonell som skal følgje opp vidare. Dersom du ynskjer at opptaket skal slettast i frå journal, må dette godkjennast av journalansvarlig lege (Forskrift om pasientjournal 6,13) B. Undervisning og kunnskapsformidling til: (yrkesgruppe) (kommune-/ institusjonsnamn/kurs/år) Undervisninga gjerast av fagpersonell ved XXXXX. Fagpersonellet har ansvar for at opptaket kun visast til oppgjeve personell og at opptaket ikkje vert utlevert eller vidareformidla. Du kan når som helst trekke samtykket tilbake. For å kunne ta bilete eller filme pasientar, treng vi skriftleg samtykke frå deg. Deltaking i filming/foto/lyd er helt frivillig. Om du ikkje ynskjer å delta, vil det ikkje påverke den behandling og oppfølging du får ved XXXXX. Du kan be om å få sjå/høyre dei opptaka som er gjort av deg og be om at det slettast. Videoopptak som ikkje nyttast, vil verte sletta. Har du spørsmål knytt til dette, kan du spørje kontaktperson XXXXXX. Med helsing SAMTYKKESKJEMA LYD-, BILDE- OG VIDEOOPPTAK 17

FULLMAKT TIL JOURNAL SKJEMA BILETOPPTAK AV PASIENTAR Pasienten sitt namn: Medverknad på bilete av tilsett/ tilsette sitt namn: Kven har teke opptaket: Kven har bestemt opptaket: Tid for opptak: Formålet med opptaket: (Sett X) A. Undersøking/behandling av pasienten, opplæring av helsepersonell som er ansvarleg for oppfølging av behandlinga til pasienten. B. Undervisning og kunnskapsformidling til : (yrkesgruppe/anna) (kommune-/institusjonsnamn/kurs/år) Kan pasienten kjennast att i opptaket: JA / NEI Eg er orientert om formålet med ovannemnde opptak og samtykkjer til at det vert nytta til dette formålet. Dato Pasienten sitt namn (eventuelt næraste pårørande/verje) 18