Kulturminnedokumentasjon Kirkebirkeland
1.Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 4 3. Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen... 5 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen... 5 4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø... 6 4.1 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing... 6 4.2 Kulturmiljø...7 4.2.1 Kulturlandskap... 7 4.2.2 Kulturminner i planområdet... 9 4.2.3 Ferdselsårer... 13 5. Konsekvenser for kulturmiljø... 14 5.1 Forslag til reguleringsplan for Birk barnehage... 14 6. Konklusjon... 16 7. Kilder... 17 2
1.Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med forslag til reguleringsplan for Birk barnehage. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for etablering av barnehage i nærområdet til boligområder ved Kirkebirkeland på Nesttun. Skildring av kulturminner og kulturmiljø er et utredingstema i reguleringsplanen. Selve utbyggingstomten er del av et nedlagt gårdsbruk med et eldre gårdshus, og består i hovedsak av gamle innmarksområder, andre deler er knausete med berg opp i dagen. Planområdet i sin helhet inkluderer 4 boligeiendommer og en kirketomt med ruin etter en middelalderkirke. 3
2. Bakgrunn I forbindelse med forslag til reguleringsplan for Birk barnehage på Kirkebirkeland har en vurdert det som nødvendig å utarbeide et kulturminnegrunnlag som vedlegg til reguleringsplanen. Kirkeruinen til middelsalderkirken på Kirkebirkeland lokalisert i planområdet, og har status som automatisk fredet kulturminne. Tomten som er planlagt utbygd grenser opp mot den sørlige avgrensingen av kirkestedet. Videre står det i dag en lemstove trolig fra tidlig 1900 tall på selve utbyggingstomten. Det er foretatt en befaring av planområdet av antikvariske myndigheter, hvorpå området ble vurdert til å ha potensial for forhistoriske funn. Det er i den sammenheng avklart at det vil utføres arkeologiske registreringer på tomten. Figur 1 Planområdet markert med sirkel 4
3. Mål, metoder 3.1 Mål for dokumentasjonen Kulturminnerapporten skal dokumentere kulturminner i planområdet, samt vurdere hvilke konsekvenser planlagt utbygging kan få for disse. 3.2 Metoder benyttet under dokumentasjonen Kulturminnedokumentasjonen er utarbeidet i forhold til Bergen kommune sine retningslinjer for grunnlagsmateriell for utarbeidelse av planforslag. Det har vært foretatt befaring i området, med formål å påvise/dokumentere synlige kulturminner i planområdet. Videre bygger kulturminnedokumentasjonen på gjennomgang av litteratur og kartmateriale og søk i Askeladden (Riksantikvarens fornminnedatabase). Eksisterende bebyggelse i og rundt planområdet er beskrevet og dokumentert. 5
4. Dokumentasjon av kulturminnemiljø Begrepene kulturminne og kulturmiljø er definert i kulturminneloven 2. Med kulturminne menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. 4.1 Områdebeskrivelse og områdeavgrensing Planområdet består hovedsakelig av eldre innmark. Selve utbyggingstomten er relativt flat med en liten forhøyning i nordvest. Planområdet ellers skrår mot sørvest og sørøst og består henholdsvis av fire eneboliger, samt en kirketomt med en middelalderruin, dette er et automatisk fredet kulturminne. Figur 2 viser eksakt avgrensing av planområdet. Figur 2 Planområdets plassering og avgrensing (varslingskart) 6
4.2 Kulturmiljø Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. I sammenheng med utarbeiding av reguleringsplan for Birk barnehage må en ta hensyn til middelalderkirkegården som representerer et automatisk fredet kulturminne, i tillegg er dette et område med spor etter jordbruksdrift og bosetting over et langt tidsrom. Det er i denne sammenheng at våningshuset på eiendommen 50/342 har kulturhistorisk verdi. Dette er et kulturminne som i seg selv ikke er unikt men gis en høyere verdi når det sees i sammenheng med det omkringliggende landskapet. 4.2.1 Kulturlandskap Kulturlandskap kan defineres som menneskepåvirket landskap og brukes ofte i sammenheng med det tradisjonelle jordbrukslandskapet. Planområdet ligger i et område med lange historiske tradisjoner, og som har opp til senere tid vært benyttet til jordbruksland. Illustrasjonen under (figur 3) viser situasjonen i planområdet på 1930 tallet. Middelalderkirkegården sentralt i bildet er plantet med tett granskog. Selve utbyggingstomten (50/343), med våningshus og løe kan skimtes i bakgrunnen. Figur 3 Kirkebirkeland på 1930 tallet. Kilde: Fana og Ytrebygda. I Ord og Bilete. 7
Flyfoto viser situasjonen fra 1951 (figur 4) og dagens situasjon (figur 5). På 1950 tallet var området i sin helhet preget av gårdsdrift, med innmark/utmarksområder. Dagens situasjon viser at områdene nord for Osveien nå er etablerte boligområder, mens området sør for Osveien fortsatt ligger som jordbruksland. Figur 4 Ortofoto 1951 Illustrasjonene viser betydelig mer vegetasjon i dagens situasjon, dette har trolig har sammenheng med en reduksjon i antall aktive gårdsbruk. Områder som ikke beites vil gro igjen over tid. Figur 5 Ortofoto 2005 8
4.2.2 Kulturminner i planområdet Våningshus Bolighuset er trolig oppført på eiendommen i forbindelse med utskiftningen i 1893, og er en tradisjonell lemstove. Byantikvaren peker i sin merknad til planstart på at huset i seg selv ikke er unikt men sett i sammenheng med det omkringliggende landskapet har huset en verneverdi. Illustrasjonen under viser huset i dag. Figur 6 Våningshus (50/343) Huset fremstår i dag i delvis dårlig forfatning. 9
Figur 7 Interiør Våningshus (50/343) 10
Kirkeruin Birkeland kirke er nevnt i historiske kilder allerede i 1329, og var den gang trolig en stavkirke. Denne kirken ble revet i første halvdel av 1600 tallet og ble erstattet av en tømret langkirke. Vedlikeholdsproblemer og befolkningsvekst medførte at det ble bygget ny kirke på Midttun, da denne stod ferdig ble den gamle kirken revet i 1878. Kirken på Kirkebirkeland var i motsetning til Fana kirke en typisk bygdekirke oppført i tre som var datidens mest vanlige byggemateriale. En sammenlikning av jordegodset som viser at presten på Birkeland fikk langt mindre i landskyld, bygger opp under dette (Larsen 1980). Figur 8 Kirken på Kirkebirkeland kilde: Fana Bygdebok Larsen 1980 Kirkegården eksisterer fremdeles. Den er ca 30-35 meter bred og 45 meter lang og er inngjerdet av en steinmur. I nordøstre hjørne er en kirkegårdsport av smijern fortsatt bevart. Etter at kirkegården ble nedlagt ble det plantet en del gran- og furutrær på den. Alle gravmonumenter er nå forsvunnet. Kirketomten slik den fremstår i dag er vist på illustrasjonene (figur 9 og 10) under. 11
Figur 9 Kirkegården sett fra nord, med steingjerde i forkant Figur 10 Kirkegården sett fra øst 12
4.2.3 Ferdselsårer Kirkekveg fra Kirkebirkeland til Fana kirke Veien fra kirken på Kirkebirkeland gikk opprinnelig fra kirken forbi smøråsgårdene, under Sandgotnaberget og videre gjennom Nøttveit og Titlestad mot Fana kirke. Veien fra Smørås til Kirkebirkland som var bare farbar til fots og med kløvhest, tjente som byvei til langt opp på 1800 tallet. I kulturminnegrunnlag utarbeidet i forbindelse med forvaltningsplan for byfjellene Sør, peker byantikvaren på at traseen for den gamle kirkeveien og byveien som er synlig flere steder i terrenget er synlige minner om infrastruktur og kommunikasjonshistorie, og er et viktig bidrag til områdets historie. Det er ikke kjent om denne traseen kan spores i gjeldende planområde. Postvegen til Stavanger En liten del av E- 39 er innlemmet i planområdet. Denne veistrekningen mellom Os og Bergen ble utarbeidet som Postveg mellom Bergen og Stavanger, og er en av de første veiene i Hordaland som ble klassifisert som hovedveg, de andre var postvegene til Trondheim og Kristiania. 13
5. Konsekvenser for kulturmiljø I gjeldene planforslag har en vurdert kulturminnene i og rundt planområdet. Området er i sin helhet preget av tekniske inngrep i form av utbygd veisystem (riksveg) og en blanding av eneboliger fra ulike tidsepoker, samt nyere rekkehusbebyggelse. Planområdet ligger nord for Osveien, i et område som i kommuneplanen er satt av til byggeområde. Ruinen etter kirken ved Kirkebirkeland er et automatisk fredet kulturminne og har høy verneverdi, og har følgelig stått sentralt i planprosessen. I tillegg har byantikvaren i sin merknad til oppstart vurdert våningshuset (lemstove) på gnr. 50, bnr. 343, som verdifullt når det sees i sammenheng med det omkringliggende kulturlandskapet. Tilslutt har fylkeskommunen vurdert planområdet til å ha potensial for funn av kulturminner under markoverflaten, og vil derfor foreta registrering av området i løpet av sommeren (2009). Som vist er det i og rundt planområdet kulturminneverdier av interesse, og en har i planarbeidet lagt vekt på å tilpasse tiltaket slik at grunnlaget for konflikt blir minst mulig. Det ble i første omgang utarbeidet et forslag til plassering av barnehage som ble forkastet da det blant annet kunne virke visuelt skjemmende på ruinen. Mulighetene til å bevare våningshuset på utbyggingstomten ansees som svært vanskelige. Ved etablering av barnehager er det mange hensyn å ta, og både indre og ytre kvaliteter skal ivaretas. 5.1 Forslag til reguleringsplan for Birk barnehage I gjeldende planforslag er det foreslått en barnehage på to etasjer plassert i den sørlige delen av utbyggingstomten, med parkeringsarealer mellom barnehagen og Osveien. Illustrasjonene under viser plassering av planlagt barnehage, hvite bygninger representerer eksisterende bolighus. Høydedraget mot kirketomten (Kyrkjehaugen) er ivaretatt, middelalderkirketomten er markert med blå sirkel. Figur 11 Illustrasjon av planlagt barnehage sett fra nordvest 14
Figur 11 Illustrasjon av planlagt barnehage sett fra øst-sørøst Etablering av planlagt barnehage vil komme i konflikt med våningshuset på utbyggingstomten, som formodentlig må rives. Etter en helhetlig vurdering av kulturminneverdiene i og rundt planområdet har en likevel kommet frem til at er dette den mest hensiktsmessige løsningen. Plassering av barnehagen på den sørlige delen av tomten har fordeler på flere måter: Plasseringen bidrar til å minimalisere konfliktpotensiale i forhold til middelalderkirkegården. Som snitt Cc (vedlegg 1) viser, vil denne plasseringen ikke virke skjemmende for kirkegården. Med en naturlig høydeforskjell på 6 meter sammen med høye trær og annen vegetasjon, vil svært lite, om noe, av barnehagen være synlig fra kirketomten. Videre har det vært et mål å minimere terrenginngrep og ta vare på den naturlige terrengformasjonen i området. Plasseringen av barnehagen vil slik sett ikke komme i konflikt med den såkalte Kyrkjehaugen. Bygging av barnehager setter strenge krav både til areal både ute og inne. Forslaget til plassering av barnehagen er på denne siden optimal i forhold til å minimere trafikkøkning inn i nærområdet, da en planlegger tilkomst like ved avkjørsel til Osveien. Videre vil selve bygningskroppen fungere som en støyskjerming mot trafikkstøy fra Osveien. Som vist vil gjeldende planforslag komme i konflikt med våningshuset (lemstoven) på eiendommen. Men som vist over har en vurdert hensynet til kirketomten som tyngstveiende. Verdien av lemstoven må som byantikvaren peker på sees i sammenheng med det omkringliggende landskapet. Planområdet ligger i et område som i kommuneplanen er satt av til byggeområde. Som vist i pkt. 4.3.1 er dette et område som tradisjonelt sett kan knyttes til jordbruksdrift. Området er imidlertid allerede i stor grad bygget ut med boligområder. Som flyfoto på figur 5 viser fungerer Osveien som et klart skille mellom byggeområder og LNF/grønne områder. 15
Illustrasjonen under (figur 12) viser et gårdsbruk som ligger på sørsiden av Osveien, bare om lag 100 meter fra utbyggingstomten. Dette er et gårdsbruk som i motsetning til våningshuset i planområdet ikke er omsluttet av nyere boligområder, men som ligger omgitt av eldre innmark/utmark, og hvor hovedhus og driftsbygning er vedlikeholdt. Dette er et bruk som i langt større grad har beholdt sin autensitet, og etter vår oppfatning har større kulturhistorisk verdi enn våningshuset på utbyggingstomten. Figur 12 Gårdsbruk sør for planområdet 6. Konklusjon Det er påvist kjente og verdifulle kulturminner i planområdet, henholdsvis en kirketomt som er automatisk fredet og en lemstove. Nærhet til denne kirkeruinen på kirkebirkeland har vært et sentralt tema i planarbeidet, og planforslaget er blitt justert for å minimere konsekvensene for kirketomten. 16
7. Kilder Byantikvaren 2006. Kulturminnegrunnlag for forvaltningsplan for forvaltningsplan for Byfjellene Sør, Smøråsfjellet, Stendafjellet og Fanafjellet.. Bergen kommune. Johansen, K.E 1993: Fana Bygdebok 3. Fanabu og bymann 1870-1972. Fana Bygdeboknemnd. Bergen 1993. Larsen J. 1980: Fana Bygdebok 1. Fra de eldste tider til 1665. Fana Bygdeboknemnd. Bergen 1980. Olsen K.L, Flesland V. & Kronheim P. 2002: Fana og Ytrebygda i ord og bilete. Liland ungdomslag. Internett: http://niku.pdc.no/index.php?m=1&seks_id=54664 17
Hoh. 155 150 Snitt Cc 145 140 135 130 125 120 Osvegen 115 110 105 100 0 20 40 60 80 100 120 140 160