Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året

Like dokumenter
Årsplan Matematikk trinn

Årsplan matematikk 3. trinn

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Emnebytteplan matematikk trinn

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

KOMPETANSEMÅL I MATEMATIKK 1. KLASSE.

Årsplan i matematikk 3.trinn

Årsplan «Matematikk» Årstrinn: 4. årstrinn. Lærere: Cordula Norheim, Kjetil Kolvik, Åshild Ruud. Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Årsplan i matematikk 4. klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Årsplan i matte for 4. trinn 2015/2016

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime

Årsplan i matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

ÅRSPLAN. Skoleåret: 2015/16 Trinn: 4.trinn Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Espen. Karl Johans Minne skole

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Lokal læreplan «Matematikk»

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

Årsplan «Matematikk» Kompetansemål. Tema Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Hele året

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Halvårsplan høsten 2015

Årsplan i matematikk, 4.trinn, , Eidsvåg skole

Læringsmål: Eg skal kunne..

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Navn Jeg kan regne - 4 MÅL læreplanen MAT 1-4 Modul 1: Brøk Å dele i like deler bruke enkle brøkar i praktiske samanhengar 1.01.

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

Læreplan i matematikk fellesfag kompetansemål Kompetansemål etter 4. årstrinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

Matematikk, barnetrinn 1-2

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Lokal læreplan 4.trinn

Årsplaner Kaldfjord skole

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

4. TRINN matematikk HØST 2014

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

Årsplan MATTE 4.klasse 2016/2017 VEKE KOMPETANSEMÅL DELMÅL VURDERING ARBEIDSMÅTAR

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan bruke tellestreker ved opptelling av større mengder.

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan: Matematikk 4.trinn

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Årsplan matematikk 4.trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

Fag matematikk Trinn 3.klasse

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

Fag matematikk Trinn 3.klasse

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Prøve Kap. 2 Mer enn 1000 og mindre enn 0

TEMA: 3. trinn Uker 4. trinn Uker GEOMETRI, SYMMETRI OG MØNSTER Geometri 3a. 3 3 TID Tid 3a 2 Tid, klokka 4a 2

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Data og statistikk 35

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:

Årsplan: Uke Tema

Årsplan i matematikk 4. klasse,

lærebøker, lokalt lærestoff Matematikk.org Gruble.net Diktat.no Multi.no Tusen millioner.no Tusen Millioner s.4-27 Oppgavebok 4-13

EMNEPLAN. Årsplan: Matematikk 3.kl Skuleåret: 2016/17 Faglærar: Stine Pedersen. Emne: Addisjon og subtraksjon 3. klasse

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN

Årsplan i matematikk 4. klasse,

INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med

ÅRSPLAN I MATEMATIKK, 3. KLASSE,

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Årsplan Matematikk 3.trinn

Årsplan i matematikk for 2. trinn

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

Kompetansemål etter 2. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN HØSTEN 2013 Læreverk: Multi Faglærer: Astrid Løland Fløgstad MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING Data og statistikk

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Forstå samanhengen mellom brøk, prosent og desimaltal. - Lesa av tabell og søylediagram - Laga tabell og søylediagram. - Ha ei spørjeundersøking.

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

timene og hjemme 36 både med og uten digitale verktøy fortløpende Kapittelprøve Arbeidsinnsats i 38 de hele tallene, bruke positive og mindre enn 0

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

Årsplan Matematikk Årstrinn: 2.trinn

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Fag : MATEMATIKK Trinn 7. klasse Tidsperiode: Uke 1-2 Tema: Måleenheter og måleusikkerhet

Transkript:

Årsplan 2017/2018 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele året bruke matematiske symbol og uttrykksmåtar for å uttrykkje matematiske samanhengar i oppgåveløysing løyse praktiske oppgåver som gjeld kjøp og sal Jeg kan finne informasjonen jeg trenger for å løse en tekstoppgave. Jeg kan velge regneart og begrunne valget mitt. Jeg kan vurdere og presentere løsningen på en oppgave. Snakke om, og bruke de matematiske symbolene og uttrykksmåtene i hverdagen for addisjon, subtraksjon, divisjon, multiplikasjon, til sammen, brøk o.l. i undervisningnen. Gjennom arbeid med de fire regneartenen vil elevene løse mange type oppgaver med penger, kjøp og salg. finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, velje rekneart og grunngje valet, bruke tabellkunnskap og utnytte samanhengar mellom rekneartane, vurdere resultatet og presentere løysinga Gi elevene ulike tekstoppgaver og la de finne og velge en strategi for hvordan de skal løse oppgaven. - Mal for tekstoppgaver - Tegne informasjonen ut fra det de finner i tekstoppgaven. - Finne strategier i par. - Læringsvenner. Bruke tabellkunnskap og se på sammenhengene mellom regneartene - Multiplikasjon som gjentatt addisjon - multiplikasjon og divisjon som motsetninger osv og utnytte disse for å lage regnestratgier.

33 34 35 36 Multiplikasjon utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. kjenne att, eksperimentere med, beskrive og vidareføre strukturar i talmønster. Jeg kan telle med 2 og 3av gangen. Jeg kan gange med ensifrede tall Jeg kan telle med 4 og 5 av gangen. Jeg kan videreføre et tallmønster Jeg kan telle med 10 av gangen. Bruke og øve på gangetabellen i hoderegning og oppgaveløsning. Bruke og utvikle varierte regnestrategier for multiplikasjon. Eks.: leke butikk med matvarer som koster under 10 kroner og gjentatt addisjon som multiplikasjon. Bruke ulike metoder, tabellkunnskap og hjelpemidler som tegning, penger, tellestreker, figurer, tallinje, klosser eller andre tellebrikker for multiplikasjonsregning og for å se, og utnytte, sammenhenger mellom regneartene. 37 Jeg kan gange med ensifrede tall Jeg kan sette ring rundt tallene i 6- og 7-gangen. Jeg kan multiplisere et ensifret tall med et tosifret tall. Jeg kan sette ring rundt tallene i 8- og 9-gangen. Kjenne til, eksprimentere med og beskrive tallmønstre( 2 av gangen, 3 av gangen osv.) Eksempler på aktiviteter: - Bruke gangesangene - Multiplix - Daglig samtale om regnestrategier. - Gruppearbeid med hoderegning - spill og numicon - Spille gangebingo for utvikle repetoaret innenfor multiplikasjon og divisjon

Nettressurser: MK-X, Salaby, tusen millioner nettside, multiplikation.com, M+. 38 39 Divisjon utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. Jeg kan vise at deling er det motsatte av ganging. Jeg kan dele likt mellom 2 og 3. Jeg kan forklare at deletegnet er det samme som en brøkstrek Jeg kan lage en regnefortelling med deling. Tusen millioner 4A, s. 4 27 Bruke og utvikle varierte regnestrategier for divisjon, blant annet i praktiske situasjoner som for eksempel i butikk(penger). Eksempler på aktiviteter: - kort - Terninger - Perler, perlesnor, klosser osv. - Lage pannekaker/kake og vise deling - Numicon Jeg kan vise at multiplikasjon og divisjon er motsatte regnearter. 40 HØSTFERIE Nettressurs: Salaby, MK-X, nettsider til tusen millioner, M+. Tusen millioner 4A, s. 28 47 41 Divisjon 42 43

44 Tallene 0-10 000 45 46 47 beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret Jeg vet forskjell på et siffer og et tall. Jeg vet hva det vil si at et tall er skrevet på utvidet form. Jeg vet hvor mye de ulike sifrene i et tall er verdt. Jeg forstår plassverdisystemet for tall opp til 10 000. Klassesamtale med beskrivelse av plassverdisystemet for hele tall etterfulgt av oppgaver der elevene skal bruke dette. Eks: - Abakus - Tallspill der man skal lage minst og størst tall - Terningsspill hvor du skal plassere tall for å få størts/minst. - Bunte sammen pinner, perler o.l. for å lage tiere(for å få en følelse av verdiene). Klassesamtale om ulike regnemetoder for addisjon med flersifrede tall opp til 10 000 der elevene er med på å utvikle egne strategier og bruke disse i oppgaveløsning. - Terninger og kortstokker for å finne tall. Bruke ulike metoder og hjelpemidler som tegning, penger, tellestreker, figurer, tallinje, klosser eller andre tellebrikker. Nettressurs: Salaby, MK-X, nettsider til tusen millioner. Tusen millioner 4A, s. 48 67

48 49 50 51 Geometri og måling gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege samanlikne storleikar ved hjelp av høvelege målereiskapar og enkel berekning, presentere resultata og vurdere om dei er rimelege Jeg kan måle en bestemt lengde/vekt. Jeg kan gjøre om mellom meter og centimeter. Jeg kan gjøre om mellom desiliter og liter Jeg kan måle arealet/omkretsen av en figur. Jeg kan finne volum av figurer i kubikkcentimeter. - Mil, kilometer, meter, desimeter, centimeter og millimeter. - Desiliter og liter - Kilogram og gram Undervisning om hvordan man finner og regner ut omkrets og areal av trekanter og firkanter. Gruppeoppgave der elevene skal gjette og måle ulike gjenstander. Samtale om resultatene. Sammenligne, presentere og vurdere resultatene for andre enten i grupper eller i klasse. Nettressurs: salaby, MK-X, tusen 52 Repetisjon Tusenmillioner 4a s. 68 93 Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser 1 Repetisjon 2 Addisjon og subtraksjon med 3 veksling 4 utvikle, bruke og samtale om ulike reknemetodar for addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal både i hovudet og på papiret Jeg kan oppstilling av addisjon opp til 10 000 med tierovergang Jeg kan bruke strategier for hoderegning med tall opp til 1000. Klassen skal samtale om og utvikle ulike regnestrategier for addisjon og subtraksjon. Her kan man bruke for eksempel ved å regne hundrer-tier-ener, på fingrene og telle videre, addisjonsmetoden, figurer og veksling.

Jeg kan oppstilling av subtraksjon opp til 10 000 med tierovergang Nettressurs: salaby, MK-X, tusen Tusenmillioner 4A s. 94 113 5 Måling og geometri 6 7 gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege kjenne att, beskrive trekk ved og sortere sirklar, mangekantar, kuler, sylindrar og polyeder. teikne, byggje, utforske og beskrive geometriske figurar og modellar i praktiske samanhengar, medrekna teknologi og design Jeg kan lese av den digitale klokken med hele og halve timer/kvarter/minutter. Jeg kan kjenne igjen en sirkel, sylinder og kule. Jeg kan tegne de geometriske figurer. Jeg kan bruke speilsymmetri til å lage et mønster. Jeg kan bruke parallellforskyvining til å lage et mønster. Felles oppgaver i klassen(på smartboard o.l.) som går på å beskrive og sortere sirkler, kuler, mangekanter, sylindere og polyeder. Sitte rygg mot rygg og beskrive mønster for hverandre. Jobbe med praktiske oppgaver med klokken. Bruke de gule klokkene som konkretiseringsmateriell til å måle tid og samtale om resultatet. Utforske klasserommet/ utendørs/på skolen og finne geometriske figurer. Tegne figurene på papir eller bygge figurene med ulike matriale som modelkitt, naturmaterialer osv. kjenne att, bruke og beskrive spegelsymmetri og parallellforskyving i konkrete situasjonar Klassesamtale der en skal hjelpe elevene til å kjenne igjen og kunne beskrive speilsymmetri og paralellforskyvning. lage og utforske geometriske mønster og beskrive dei munnleg Lage ulike geometriske mønstre og utforske disse.

Nettressurs: salaby, MK-X, tusen Tusenmillioner 4B s. 4-27 8 VINTERFERIE 9 Måling og geometri 10 Multiplikasjon 11 12 13 Divisjon, desimaltall 14 og brøk 15 16 utvikle og bruke varierte metodar for multiplikasjon og divisjon, bruke dei i praktiske situasjonar og bruke den vesle multiplikasjonstabellen i hovudrekning og i oppgåveløysing. beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar Jeg kan forklare reglen for hvordan man multipliserer med 10. Jeg kan dele opp i enere og tiere når jeg multipliserer. Jeg kan stille opp et multiplikasjonstykke og finne svaret.. Jeg kan stille opp et divisjonstykke og finne svaret med rest Jeg kan vise hva som er teller og nevner i en brøk. Jeg kan plassere desimaltall på en tallinje Jeg kan plassere brøk på en Felles i klassen bør dere utvikle og bruke ulike metoder for multiplikasjon, som tegning, penger, tellestreker, figurer, tallinje, klosser eller andre tellebrikker for multiplikasjonsregning. Nettressurs: salaby, MK-X, tusen Tusenmillioner 4B s. 28 49 Bruke enkel brøk i praktiske sammenhenger f.eks med pannekaker, pizza eller spill for å vise at en brøkstrek er det samme som divisjonstegn og for å uttrykke tallstørrelser på ulike måter. Lage tallinje og la elevene få gule postit lapper med desimaltall eller brøk som de plasserer på riktig sted på tallinjen. Bruke dette forå se sammenhenger mellom brøk og desimaltall som ulike

tallinje uttrykk for tallstørrelser Bruke desimaltall i praktiske sammenhenger. Eks. når vi forteller om en lengde(1, 7 mil = 17 km) eller vekt(2,3 kg = 2300 gram), og for å uttrykke tallstørrelser på ulike måter. 17 18 19 20 Måling lese av, plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy. gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege beskrive og bruke plassverdisystemet for dei heile tala, bruke positive og negative heile Jeg kan plassere huset mitt på et kart. Jeg kan lese av posisjoner i et rutenett. Jeg kan lese av posisjoner i et koordinatsystem. Jeg kan bruke positive og negative tall når jeg måler en temperatur. Nettressurs: salaby, MK-X, tusen T usen millioner 4B s. 50-69 Klasseundervisning der dere ser på forskjellige kart(google maps), og finner og beskriver posisjoner (skolen, hjem, landmerker i Kristiansand osv.) Begreper: himmelretningene, målestokk. Eksempel på aktiviteter: - Lage skattekart. Sitte rygg mot rygg og forklare/beskrive veien til skatten for medelev (eks. «to ruter mot nord»). - Enkel orientering - Lage kart/rutenett over klasserom - Måle temperaturen forskjellige steder i verden(positive og

tal, enkle brøkar og desimaltal i praktiske samanhengar og uttrykkje talstorleikar på varierte måtar negative tall) - Måle temperaturen gjennom en uke. - Måle volumet i brusflasker, melkekartonger, ulike figurer og liknende. - Måle lengde på kart og finne lengen i virkeligheten. Samtale om og vurdere om svaret er rimelig. Nettressurs: salaby, MK-X, tusen 21 Staistikk, avrunding 22 og overslag 23 samle, sortere, notere og illustrere data på formålstenlege måtar med teljestrekar, tabellar og søylediagram, med og utan digitale verktøy, og samtale om prosess og framstilling gjere overslag over og måle lengd, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinklar, samtale om resultata og vurdere om dei er rimelege Jeg kan samle og sortere data med tellestreker. Jeg kan lage et søylediagram. Jeg kan gjøre overslag når jeg regner med flersifrede tall. Tusen millioner 4B s. 70-89 Gruppearbeid der elevene skal lage enkle statistikker over hverdagslige emner(jenter/gutter, søsken, kjæledyr, yndlingsmåt/farge/hobby osv). Lærer må forklare hvordan man samler(spørreskjema), sorterer(tellestreker og tabeller), noterer og illustrerer data i et søylediagram. Klassesamtale som oppsummering av resultat. Bruk avrunding og overslag i hverdagslige sammenhenger som for eksempel i butikk.

Nettressurs: salaby, MK-X, tusen millioner nettsted, multi nettressurs 24 Repetisjon 25 Repetisjon Tusen millioner 4B s. 90-113