Min datter er blitt voldtatt - En sterk historie fra en mor. Category : Artikler Published by Admin on 2014/8/17 Dette er historien om alle foreldres verste mareritt. Vi mã ter 46 à r gamle Berit, som i 2006 opplevde at hennes datter Louise, ble gruppevoldtatt av muslimske innvandrere til Norge. Hun var da bare 14 à r. Det var Desember, og Louise, var sammen med venninnen Kathrine, reist til byens kjã pesenter for à handle julegaver. Etter en stund mã tte Louise pã toalettet, og Kathrine fulgte med, som venninner ofte gjã r. Da de kom til kjã pesenterets toalett, ble de oppmerksomme pã at fire menn sto utenfor og snakket, men fortsatte uanfektet mot dã ra. Det er som vanlig mye folk pã et kjã pesenter i julestria og de tok ikke mye notis av de fire mennene. De à pnet dã ra, og plutselig ble de brutalt skjã vet inn. Louise ble sã revet klã rne av og gruppevoldtatt pã golvet, mens Katrine ble tvunget til à se pã. Tre av dem voldtok henne, mens den ene holdt vakt ved dã ra, sã nn at ingen skulle komme inn. Louise var jomfru, og i sjokktilstand, livredd og med store smerter, mistet hun mã ydommen den fã rjulsdagen. Etter voldtekten forsvant de fire overgriperene, og Louise og Kathrine ble overlatt til seg selv. Unge, uerfarne, og med bã de fysiske og psykiske skader, varslet de ikke noen pã kjã pesenteret, men kom seg hjem. Der fortalte de hva som hadde skjedd til foreldrene, og mens Louises mor Berit, i sjokk og fortvilelse, tross alt klarte à sikre bevis, la Louises truse, full av spor av sã d, i en pose, for deretter à reise rett pã politistasjonen, valgte Katrines mor à ikke anmelde forholdet. Politiet tok saken veldig alvorlig, men da dette skjedde i en by med veldig mange innvandrere, og selv om DNA spor var sikret, klarte de aldri à finne gjerningsmennene. De er fortsatt pã frifot og ustraffet. Louise ble tydelig merket, men klarte à fungere noenlunde sosialt. Hun ble 15, det var i Desember à ret etter, og hun var sammen med venninnen Kari, pã fest hos en kamerat av venninnens kjã reste, Hassan. Hun kjente jevngamle Hassan godt, og han hadde ogsã vã rt invitert hjem pã pizza ved en anledning, der han traff moren Berit. Pà festen var det flere muslimske menn, og bã de Hassans kamerat Musa, og mannen som eide som eide leiligheten, Yasir, var i godt humã r. Louise ble sjenket alkohol, men hun var blandt venner, og bã de Hassan, Musa og Kari var tilstede. Folk hun stolte pã. Med ett fã lte hun seg usedvanlig trã tt, og spurte om en plass page 1 / 5
à hvile. Hun ble henvist til Musa's seng, der hun la seg ned og sovnet. Sà skjedde det igjen. Det fã lgende er mora Berits egne ord, intervjuet av NDL. - Kan du forklare hva som skjedde pã festen, som din datter har fortalt deg. - Venninnen Kari satt i stua med de andre gutta eller menn. Louise hadde lagt seg. Hun kjenner etterhvert at de tar av henne tã yet. Her har hun ikke forklart alt, selvsagt, men hun hã rer alt de sier. Hun ber til gud om ikke à dã. De har samleie med henne, og bruker gjenstander pã henne. Det er uhyre smertefullt, og det varer lenge. Plutselig hã rer hun en stemme rope. Stemmen tilhã rer Musa. Han roper "hva faen er det dere gjã r?" Men Musa's sã d blir pã Ahus funnet i henne, sã ropet mã ha vã rt et skuespill. Han som eide leiligheten, Yasir, pã sto i retten at han sov. Han var 35, samt en annen. Han er livsfarlig. Louise har mã tt ham etterpã i byen. Han truet henne. Sorry. Alt kommer i bruddstykker. Han kom ikke i fengsel. Vi forsto aldri hvorfor. Louise mente pã en tid at Musa umulig kunne ha vã rt med pã dette. Hun likte ham en gang. Hun trodde Musa hadde tatt straffen for han svã re skumle fyren, men de fant som sagt Musas sã d, og da mistet hun vel all tro pã folk. Faen, jeg vil ikke tenke pã det mer! Men jeg mã. Jeg vil at folk skal vite. Jeg blã ser i mine tã rer og gjã r det for Louise. Og for min andre datter, lille Sandra pã 8 à r. Og for alle jenter. Nà r vi anmeldte, prã vde de à fã tak i henne. Vi sã dem ofte. Livet var à delagt. Hun kunne ikke vã re i byen mer. Sà strene til Hassan sa de skulle ta henne. Hun gjorde da ikke noe galt? Fremmede utlendinger spurte henne om hun syntes det var gã y à ha gruppesex! Unnskyld, jeg mã ta en pause. Hjertet hamrer her. Roer meg litt og fortsetter etterpã... De hadde planlagt overgrepet. Politiet fant sprit, dop og kondomer der. De brukte jo ikke kondom da. De sã pã Louise som en pike de kunne bruke. En norsk jente de kunne dope og gjã re grusomme ting med, og det gjorde de. - Hva var reaksjonen din fã rste gang hun fortalte om voldtekt, og hva var reaksjonen da du fant ut at det hadde skjedd for andre gang, med bare et à rs mellomrom? - Fà rste gang var det sjokk, sinne, redsel, hat, og empati med min elskede datter. Ringe politiet. Putte klã r i pose sikre bevis. Redselen over at hun aldri ville bli trygg noen gang. Hevn. Iskald ond hevn. Da det skjedde igjen; vantro. Dette 2 ganger? Jeg sã for meg at hun ikke ville bli trodd. Redsel for at de skulle spã rre: hva hadde du pã deg, etc. Sa du nei, osv. Hun fã lte at det var hennes skyld en periode. Jeg var rasende. Og handlingsklar, men visste ikke hvordan jeg skulle fã tatt de. Louise ville ikke at noen skulle ta dem, for da ville de ta henne igjen. Jeg ville drept om jeg fant dem. De har et godt liv nã. Det har ikke Louise. Jeg husker bare sinne. Omsorg for Louise. Ond hevn. Oppgitthet. Om noen kunne hjelpe. Jeg bad til gud om det. Sà ble det et à r med mã ter hos advokat. Louise mã tte fortelle om og om igjen. - Hun mã tte gjenoppleve det mange ganger? page 2 / 5
- Veldig mange ganger. Det ble for mye à fortelle dette, la oss si minst 15 ganger, i detaljer. Louise var à delagt. Helt. Om jeg tok henne pã skulderen, skek hun: Ikke ta pã meg! La aldri noen ta pã meg! Jeg sluttet aldri à stryke henne over hã ret. Hun godtok det. Hun sa hun forsto at jeg anmeldte av kjã rlighet til henne, men hun sluttet à sove om natta. Hun snek seg til à drikke og à rã yke hasj. Jeg lã ste henne inne, sã hun sluttet med det. Hun er glad for det i dag. Hun tok pã en maske. Som at alt skulle vã re ok. Mye sminke, dyre klã r, og det ytre var plutselig alt. Det gikk aldri over. Hun er sã sart og spinkel. Sorry..tur pã badet for à tã rke snã rr og tã rer, snart tilbake... Hun er fremdeles à delagt, og det vil hun alltid vã re. Hun trodde Hassan og Musa var venner. Jeg likte dem aldri. Tenk at jeg engang serverte Hassan pizza. Etter det bad jeg ham gã. Louise kalte meg rasist. Men jeg brydde meg ikke. Jeg frã s nã r han gikk forbi. Som jeg fã lte at vi skulle mã tes igjen, og ikke pã en ok mã te. Av og til nã r hun er med sin forlovede, sin kjã re Morten, forandrer ansiktet hans seg til Hassans ansikt. I hennes psyke blir det slik. Louise opplever det pã nytt flere ganger i uken. - Hva mener du om politiets innsats ved de to tilfellene. Hva var bra og hva var ikke bra? - Nà r de kom hjem etter hendelsen var de helt fantastiske. Sà gav de litt blaffen syntes jeg. - Sà etterforskningen gikk for sakte? - Ja, det gikk altfor sakte. Halvannet à r. De ville ikke godta straffeskyld, og mente de var uskyldige, selv med bevis pã sã d. Noe sviktet veldig. Jeg fã lte ikke jeg nã dde gjennom. Utsettelse pã utsettelse. Min far truet med à anmelde politimesteren. Da ble det fortgang. - Etter anmeldelsen, ble de varetektsfengslet? Hvor lenge? - Nei, de ble ikke varetektsfengslet. - Hva er opprinnelseslandet til voldtektsforbryterene? - De er irakere. De pã kjã pesenteret ble aldri tatt, sã der vet jeg ikke, men de var fra midt-ã sten og snakket ikke norsk. - I den pã fã lgende rettsaken, hva ble dommene? - De fikk 2 à r, men var ute etter 1. Tre ble tiltalt. Det var godt à prate ut i retten. De satt ved min hã yre side nã r jeg stod i vitneboksen, men jeg pratet uanfektet. Vi prã vde à oppfã re oss. Det gjorde ikke de. Hassans familie kom med mor, to sã stre og en ny norsk jente han var blitt kjã reste med. De viste forakt for retten og satt og smilte og lo. Musa's familie kom ikke. Musa ble utestengt fra sin familie. page 3 / 5
Jeg rakk à hviske til Hassan, nã r vi gikk ut, "din skitne hund!" Han sa til dommerene at jeg sa det, men de trodde ham ikke. Den tredje, Yasir, var der ikke. Han pratet over tlf i retten, og svarte useriã st og gjorde seg dum. Han hadde flyttet til et nytt sted og slapp à mã te. Louise fikk 150.000 kr. i erstatning. Pengene sã hun pã som blodpenger, og brukte dem fort opp. Det var ekle penger à fã. Som om det var prisen som var verdt det hun var utsatt for. Hun hatet de pengene, og har kastet tingene hun brukte pengene pã. Pengene ble utbetalt av staten, men om de noen gang fã r seg jobb, skal de betale tilbake. Som om det vil skje liksom. - Har dere fã tt reaksjoner etterpã. Trusler? Fà ler dere dere beskyttet nok? Jeg fã ler ikke det nei, men jeg er for sint til à vã re redd. Louise vil aldri vã re trygg ute. Aldri. Og de vet hvem jeg er. De vet om mine to barn hjemme. Tenker og lurer om de vil ta dem for à hevne seg for at jeg fikk dem i fengsel. Tankene er der hele tiden. Noe jeg stusset veldig pã under rettsaken, var at vã re navn og adresser sto pã papirene de ogsã fikk. Hvorfor? En stund etter rettsaken begynte det à gã rykter om at noe av overgrepet ble filmet og lagt ut pã nett. Dette fant vi aldri ut om stemte, men noen ringte henne og sa at de hadde hã rt det. Mange av de hun kjente, mange norske, tok avstand fra henne. Ingen vã get à stã tte henne. Vi var gale som anmeldte, sa de visst. Alt etterpã er kjipt. Jeg fã ler jeg ser ansiktene deres overalt. For 3 uker siden ringte en venn av Hassan henne. Han sa fã lgende: Hvordan gã r det med moren din? Og dine 2 smã sã sken? Han mente det truende. Jeg poengterte i retten at Louise IKKE ville anmelde, at det var jeg som gjorde det. Vi kan ikke la vã re à anmelde nã r slikt skjer med vã re dã tre. Det er MIN datter. Min sterke, vakre, kloke datter Louise. De rev i filler hennes trygghetsfã lelse for alltid. - Hvis du skulle komme med en advarsel til andre tenã ringsjenter og deres foreldre, hva ville du si? - Jeg ville si at selv om vã re dã tre er nysgjerrig pã mennesker og livet, sett grenser. Muslimene kan virke bã de kjekke, flotte og hã flige, men sannheten er at de venter pã en mulighet til à à delegge livene deres. Men sã nn kan man vel ikke si.. Jeg burde tenke lenger pã hva jeg ville si, for det er sã viktig for meg at dette blir riktig. Sannheten er jo grei da. Muslimske gutter vil ikke trosse sine foreldre, sã de vil aldri fã lov à vã re sammen med norske kristne jenter, uten at de til slutt blir underdanige og konverterer til Islam. De gir inntrykk av at de vil, men de ser dessverre pã norske jenter som horer de kan more seg med. De vil à delegge dere for livet. Det vil dere, som foreldre, jo ikke, men tenã ringer, hã rer de pã foreldrene? Om jeg hadde visst om en nettside som var en stã tteside hvor historien som Louise sin kom fram, ville jeg bedt dem lese den grundig. Jeg ville henvist dem til meg, vet du. Jeg burde tenke pã hvordan jeg best skulle formulere dette, sã det ikke virker rasistisk. Bli aldri med dem alene. De kan drepe deg. Voldta deg. De er de farligste dyr som finnes. De leker en katt og mus lek. Sà tar de deg. Oofff.. Dette burde jeg formulere mer intelligent, men det er sã nn page 4 / 5
realitetene er. Merk, alle navn er endret, og stedsangivelser utelatt pã grunn av vedvarende trusler om hevn. Dette er Norge i dag. Artikkelen kan fritt kopieres og postes pã andre nettsteder. VÃ r Facebook side, VÃ r Facebook Gruppe page 5 / 5